Dalmores dager

[hegejenta30]

ååå... så søt kommentar fra mannen din

Ut fra hva du forteller så kan det hende at frøknene er hos dere før du aner... Det er uansett max 5 uker igjen av svangerskapet om du går til 40 uker. Så du må nok regne med at jentene kommer innen en 14 dagers tid tror jeg. Blir kjempespennende å se hvor lenge de holder seg inne i magen!

for at den ene frøkna har snudd seg!

[Trekkoppfuglen]

Spennende! Jeg er super klar for å sladre snart altså.

[Dalmore]

Her er det ikke lenge igjen, nei!! På Riksen får man uansett ikke lov til å gå lenger enn til uke 39 med tvillinger, så det er absolutt maks 3,5 uke igjen. Men så er det jo nesten ingen som kommer seg til uke 39, da. Enten setter fødselen i gang, eller så blir man satt i gang eller forløst med keisersnitt før den tid. Vet at de har litt policy på slutten om å spørre den fødende selv om hvor mye lenger hun orker også, det er jo tunge saker det her...

Mitt hovedmål har jo hele tiden vært uke 36, den er bare noen småsmå dager unna, og jeg har tro på at vi skal komme oss dit helskinnet. Etter mandagen tror jeg vi sier at de er hjertelig velkomne når de vil, men de kan gjerne holde ut til uke 37 også. *kravstor* Ser at det er litt uenighet om når de ikke regnes som premature lenger, men det gjelder vel litt andre regler for tvillinger, som faktisk regnes for fullbårne ved 37 uker. Uansett er de så store og sterke nå at vi tåler fint om de vil ut i verden!

... men jeg synes fint de kan vente til etter onsdagen, sånn at vi får lagt en fødselsplan for dem. Da føler mammaen seg litt tryggere!

Har en ny god natts søvn bak meg, veldig deilig etter å ha sovet dårlig tidligere i uka. Skal en tur på Riksen i dag også (og i morgen, godt jeg ikke har så mye planer om dagen!), siste time hos ernæringsfysiologen. Skal en siste tur på vekta, kjenner at jeg gruer meg litt fordi jeg vet at vekta har gått opp endel de siste fire ukene. Men skitt au, SÅ mye er det ikke snakk om, og jeg tåler det også. Akkurat nå tåler jeg visst alt, så lenge jeg vet at jentene våre har det så fint!

I kveld blir det bare sofasliting for meg, håper at jeg kan hvile trykket bittelitt ned. Mannen får varte meg opp!

[hegejenta30]

Selv om det ble litt dramatikk rund innleggelsen min så syntes jeg det var godt å tenke på at nå var det snart slutt... det ble tungt selv med bare én i magen min.

Krysser fingrene for at de holder seg inne én uke til!

[jolie]

Oioioi, de er jo her snart, jo! Spennende! Og så store de er - det er jo bra. Mine to var fullbårne (og muligens litt på overtid) og var 2,8 og 2,7 (minsten hadde nok gått ned i vekt inni magen).

Hvis de er under 3 kg når de kommer, så ville jeg anbefalt å ha noen plagg i str 44 i skuffen til de første ukene. Vi hadde mest i 50 og 56 da snuppa kom, og det var knotete stort. Så et par bodyer, bukser/longser og pysjer i riktig størrelse var utrolig kjekt å ha. Joda, det er bare å brette opp og sette på sokker og sånn, men så er det sånn at babyer ikke er spesielt logiske i bevegelsene sine. Plutselig er begge beina godt oppi pysjen, ermet henger ti cm nedenfor hånda enda man bretta opp for fem minutter siden osv.

[jolie]

Det må jo sies at mine også var under 50 cm lange, da. 46 og 47. Er de lange, men tynne, er det vel ingen vits i 44-klær.

[Trekkoppfuglen]

Jeg hadde ikke kjøpt str 44 hvis jeg var deg. Mine var 45 cm, og str 50 var helt ypperlig. Jentene dine kommer til å se smashing ut i str 50.

[Dalmore]

Det ER jo tungt på slutten, hegejenta, og jeg har alltid sagt at jeg tror det er kroppens måte å gjøre en motivert for fødselssmerten på. Her blir det jo dobbelt så tungt å bære, pluss at kroppen nok bruker mye energi på å ta seg av to små bebiser inni der. Måtte le av min venninne som fødte i mars, hennes baby var 2,9 kg og hun både vagget og var veldig tung på slutten. Først nå innså hun hvor utrolig tungt det må være for meg.

... når det er sagt så føler jeg meg faktisk overraskende fin, det henger kanskje sammen med at kroppen min er vant til å bære så tungt som dette før? Jeg gikk jo ned 7-8 kg før vi fikk prøveklaff, så jeg er egentlig bare tilbake der jeg var noen måneder før jeg ble gravid, jeg. Men det er klart, selve magen er jo tyngre enn den var da...

Ja, snart er dem her, jolie!!!! Kjempespennende - og totalt uvirkelig. Jeg prøver å se for meg at det kommer ut to bebiser som vi skal ha med oss hjem, men synes ikke det er så enkelt. Akkurat nå som jeg begynte å venne meg til å være gravid, liksom!

Når det gjelder størrelser så blir det en mellomting av det dere sier. Har kjøpt ett "sett" til hver i str 44: 2 bodyer, 2 bukser og 2 pysjer. Det er pent vasket opp og ligger klart i bagen som vi skal ha med på sykehuset til dem, sammen med ulltepper, myke luer og hentesett. Tror ikke jeg kjøper noe mer før de kommer ut og vi ser hvor store de er, vips så går jeg noen uker til og så er de over 3 kilo hver! Men takk for tips, klesstr og hvor mye klær de trenger har vært noe av det vanskeligste, synes jeg. Men vi kjøper ikke noe mer før de kommer nå, tror vi har så vi klarer oss de første ukene, i hvert fall!

[hegejenta30]

Holder med deg i det å ikke kjøpe noe mer nå før de er ute!

Det er noe med at det er kjekt å vite hvor store de er før man evt supplerer med noe mer. Vi har brukt str 50 i tre uker nå - hadde knapt trodd at vi kom til å bruke den str i det hele tatt. Vi har jo vært ute å handlet litt mer i den str. for det er noe med å ha rett str på klærne (som det er nevnt noe over - så spreller de ukontrollert når de er så små) sånn at man slipper så mye oppbrett og frustrasjon over føtter som forsvinner i pysjen.

Kjenner jeg gleder meg på dine vegne med tanke på det å hilse på mageboerne for første gang! Selv om jeg lå bak en grønn vegg - var det helt fantastisk å høre de første skrikene til E!

[TuttaV]

Innom for å ønske deg en riktig god helg!

Du har vært en fantastisk rugekasse hittil må jeg si!

Lykke til med de siste dagene/ukene

Endret 6. mai 2011 av TuttaV

[Dalmore]

Takk, TuttaV! Må innrømme at jeg er fornøyd med jobben jeg har gjort og ikke minst at kroppen har tålt belastningen noenlunde greit så langt. Men nå er det så gøy å strutte med den store magen og den fine formen, så jeg vil jo liksom ikke helt at det skal ta slutt enda!

Torsdag var det siste time hos ernæringsfysiologen, det handlet jo mest om å gå på vekta og å oppsummere de månedene jeg har bak meg. Hadde gått opp 4,8 kilo de siste 4 ukene, totalt ender jeg på ca 6 kilo opp. Det er helt ok, jeg hadde jo ikke noe mål om å gå opp 0 kilo, og 6 kilo er egentlig ganske fantastisk lite når man tenker på at bare bebisene veier over 5 kilo. Vi brukte litt tid på å se på kroppsanalysen fra november da jeg var der for første gang, og kroppen min består altså nå av 10 kilo mindre fett enn den gjorde da! Og 11 kilo mer vann - endel av det er vel fostervann og sånn, men det er nok også betydelig mye vann som har samlet seg de siste ukene, ser det godt på ansiktet mitt, for å si det sånn. Jeg har også endel mer fettfri masse, det er jo selvfølgelig babyene, men også mer muskler, mente ernæringsdamen. Så nå blir det superspennende å se hva som skjer med kroppen når de endelig kommer ut!

På fredag var jeg inne til en ekstrasjekk av blodtrykket, det var først på det samme nivået som onsdag, altså ganske høyt. Men siden det var stabilt, var det ok, i følge jordmoren. Ble litt kluss med urinprøven (argh, det er ikke lett å treffe et smalt glass med den digre tvillingmagen i veien!), så jeg tok en ny prøve da jeg var på sykehuset, og fikk litt utslag på proteiner (+1). Det innbiller jeg meg at var "forurensning" i prøven, siden jeg ikke var nydusjet der på sykehusdoen. Jeg testet nemlig hjemme på morgenen med sånn stix, og da var det null utslag på protein, så jeg er ikke så bekymret for det.

Så spurte jordmoren om jeg kjente bra med liv, og siden jeg synes det hadde vært litt stille på den høyre siden kvelden før, spurte jeg om hun kunne sjekke hjertelyden på dem. Det var så lite folk der at vi like gjerne kunne ta en ctg, mente hun. På venstre side fant hun lyden med en gang, mens hun brukte laaaaaang tid på å lete etter den på høyre. Man rekker å tenke mye rart på den tiden, gitt... Jeg følte på meg at alt var ok, men må innrømme at jeg tenkte på hvordan jeg skulle få fortalt til Mannen at den ene var død. Heldigvis tok jordmoren grep etterhvert og ville sende meg inn til en lege for UL. "Jeg skal bare ta blodtrykket ditt på nytt først", sa hun. Jeg holdt jo på å dette av stolen, for det føltes som om pulsen min var skyhøy! Men jammen hadde de minuttene i en lenestol gjort at trykket roet seg, så da fikk jeg plutselig en finfin måling på 149/80!

... Overlegen fant dem begge to med en gang på UL, ingenting å bekymre seg for, de så helt fine og friske ut begge to. Men jeg er glad jeg ba om en ekstrasjekk da jeg først var der, for ellers kunne helgen føltes veldig lang og bekymringsfull... Nå vet jeg hvor begge ligger og kan plassere sparkene og bevegelsene på begge to.

Så alt er fremdeles veldig bra, de beveger på seg og kribler og krasler laaangt nede i magen. Jeg føler meg fremdeles i finfin form, har spist lunsj i solen hos en venninne i dag og vært en snartur innom Ikea for å kjøpe trekk til stelleputer. Nå sitter jeg med beina høyt i sofaen, det trengs når man har vært på farten en hel dag!

Svigers var her i går med kommoden til jentene, så jeg har lagt på plass det meste av klærne dems nå. Mannen er ute på jobbfest, så jeg pusler bare rundt og koser meg veldig hjemme alene. Tenker å gjøre ferdig kommoden nå i kveld, så er liksom alt klart hvis de plutselig skulle finne på å ville ut. Ikke at jeg tror det, for her er det null tegn til fødsel. Dessuten skal jeg jo MINST gå til mandag, jeg gir meg ikke så nær "målstreken", for å si det sånn!

[Trekkoppfuglen]

36 uker!

[hegejenta30]

36 uker

Høres ut som om dere begynner å ha det meste klart til frøknene kommer nå!

Håper du får en strålende dag idag!

[Dalmore]

Ja!!! 36 uker!

... jeg vet ikke egentlig hvorfor den milepælen ble så viktig for meg, men det har den nå i hvert fall vært. Og det er SÅ herlig å komme hit! Nå kan snuppene bare komme ut, vi veeeenter på dem!

Så klart, hvis kroppen tåler det så skal jeg holde ut en uke til, 37 uker er fullgått og det hadde jo vært enda mer stas. Men jeg har en følelse av at de snart sier stopp på Riksen, gitt... Det er jo ikke bra å gå med høyt blodtrykk over lengre tid, så blir spennende å se hva som skjer på onsdag.

Da jeg la meg på lørdag var jeg litt bekymret fordi jeg synes jeg var hoven i beina, altså mer enn jeg pleier. Men tror det var mest varmen og at jeg hadde vært på farten hele dagen, for i går tok vi det rolig hele dagen og da fikk jeg tilnærmet normale føtter igjen. Siden jeg føler meg så fin i formen, tok jeg ikke noe mer grep heller, og i dag er beina også ganske normale, eller i hvert fall ikke mer hovne enn de har vært.

Og snuppene inni der har full fest, de likte nok at mammaen tok det med ro i går, for da var det sparking og bølging og masse bevegelser. Det gjør jo også sitt til at jeg er veldig lite bekymret, men samtidig at jeg lengter veeeeldig etter å møte dem.

I dag skinner solen fra knallblå himmel, så deilig! Jeg må komme meg innom på jobb enten i dag eller i morgen, siden NAV krever en oppfølgingsplan for meg som jeg må signere. Frister minimalt med en tur innom på jobb nå egentlig, jeg blir enormt sliten av alle kommentarene og alle som skal fortelle meg hvor diger jeg er. Merkelig at det bare er på jobb at jeg er så enormt stor, for alle andre sier at de ikke synes jeg er stor til å bære på to. For all del, magen er som den er den, og jeg tåler at folk synes den er stor, det er bare så uendelig slitsomt når ca 100 stk skal fortelle deg det samme og spørre om det samme hele tiden. Heldigvis kan jeg snike meg inn på personalkontoret uten å måtte innom min egen avdeling, så jeg satser på å få gjort det i løpet av dagen. Kjekt å være ferdig med det!

Ellers er det en spennende uke vi har foran oss. Jeg har nemlig en ganske sterk følelse av at kontrollen på Riksen på onsdag blir litt avgjørende: enten er blodtrykket fremdeles høyt og legene bestemmer seg for å forløse meg ganske fort, eller så er blodtrykket noenlunde stabilt og jeg får gå litt lenger, men da kommer vi uansett til å ta en fødselsavgjørelse. Siden det går mot KS, håper jeg at vi også kan få en dato for det planlagte snittet. Følelsen min tilsier at det kan bli forløsning allerede denne uka, men vi får se. Uansett er det jo ikke lenge igjen nå!

[silverdoe]

36 veker!

Du går jammen ei spennande tid i møte! Masse lykke til!

[^^Belle^^]

Åh så fantastisk med 36 uker. Tenk, kanskje har du jentene dine hos deg innen uken er over? Jeg kjenner jeg er litt (mye!) misunnelig på deg altså. Jeg vil også treffe lille krek snart!

[Dalmore]

Ja, tenk at det er så stor forskjell på følelsen av å si "35 uker og 4 dager" og "36 uker"!

... det er bare min følelse at de kan komme ut til oss denne uken her, altså. Det er jo tidlig enda, selv om det er vanligst at tvillinger kommer rundt uke 37. Jeg har veldig lite fødetegn, annet enn voldsomt nedpress noen dager og litt vondter nederst i ryggen. Men ingen kynnere (haha, fordelen med å ta det så med ro!), og ingen blødninger eller utflod eller noe annet som jeg ser at andre har. Det er jo egentlig bra, for det er jo greit at fødselen ikke setter i gang hvis vi ender opp med et planlagt snitt.

Kanskje kan det gå enda to uker også, uansett blir det en spennende uke når vi kanskje får vite litt mer!

[hegejenta30]

Onsdagen blir spennende! Når på dagen er det du skal på kontroll på Riksen?

Høyt blodtrykk er ikke å spøke med nei - men ditt er fortsatt ikke i nærheten av hva mitt var da jeg ble lagt inn!

Tenk - du kan være mamma innen ukeslutt

[andemor]

Du er her ennå, jo! Fantastisk! Synes du virkelig er et godt eksempel på hvor fint det kan gå med tvilling-graviditeter! Søskenbarnet mitt fikk sine i uke 30 tror jeg, og de skulle nok helst ha vært en stund til i magen selvom det gikk fint det også.

Du får kose deg masse den siste tiden som gravid! Får satse på at du får enda en uke!

[Dalmore]

Tror kontrollen er rundt klokka tolv, hegejenta. Det er full runde hos jordmor, endokrinolog og UL hos lege (for å sjekke leiet og legge en fødselsplan), så jeg tipper det tar hele dagen. Forrige onsdag var jeg der i fire timer!

Spennende uke, uansett hva som skjer så tror jeg vi vet litt mer når onsdagen er over, og det er jo deilig for en kontrollfrik som meg!

Ja tenk, andemor, jeg er her fremdeles! Magen strutter og er STOR nå, men ellers er formen uforskammet fin, egentlig. Å få ungene i uke 30 eller kanskje til og med tidligere enn det, var min store skrekk i starten av svangerskapet. Etterhvert ser man at det går greit det også, men jeg må jo innrømme at jeg nå er overlykkelig for at de har fått så mange uker inni der! Det gjør alt litt enklere for oss når de endelig kommer ut!

... samtidig er det jo sånn at når man tenker allerede i uke 30 at "håper de ikke kommer enda", så blir jo ukene lange fram mot termin. Skjønner at enlingegravide også er klare for å møte babyen sin i uke 36, men de er kanskje mer forberedt på å gå helt til uke 40 og enda lenger. Jeg venter VELDIG på å få ut jentene våre nå, selv om jeg samtidig ikke vil at svangerskapet skal ta slutt. Skal jeg aldri få kjenne sånne fine spark inni der mer? Skal jeg ikke få strutte stolt med magen i trange topper igjen? Jeg føler meg utrolig "kvinnelig" om dagen, og selv om jeg liker å være feminin til hverdags også, kan det ikke sammenlignes med den følelsen jeg har nå. For ikke å snakke om hvor deilig det er å kjenne Mannens hender på magen og se de blikkene han sender både meg og den.

Nei, her er det bare å nyte de siste dagene/ukene så MYE jeg kan!