Dalmores dager

[VirreVapp]

Merkelig at du ikke ble fortalt synes jeg..? :klø: Håper uansett det var et engangstilfelle(alle kan ha høyt blodtrykk innimellom). Sikker på at skjønningene har det fint

[Dalmore]

En stk lettet Dalmore tilbake fra kontroll hos jordmoren på sykehuset!

... jeg sa med en gang jeg kom inn at jeg var stresset for den beskjeden jeg hadde fått i går, og hun synes det hørtes rart ut at blodtrykket skulle ha gått så mye opp siden det har vært ok hele tiden. Så småpratet vi litt, hun sjekket urinen (som var fin nok en gang!), og så målte hun blodtrykket. Må innrømme at jeg kjente meg litt stresset da også, men likevel kom hun bare ut med en måling på 140/80. Altså bittelitt høyt overtrykk, og helt fint undertrykk - sånn som det har vært de siste gangene.

Jordmoren ble ganske irritert da hun fant ut at fastlegen ikke hadde brukt en stor mansjett på meg, og mente at målinger blir riv ruskende gale hvis man bruker liten mansjett på store armer. Hun likte også særdeles dårlig at jeg ikke fikk vite hvor høyt det hadde vært, og var generelt lite fornøyd med fastlegen min.

Jeg var derimot bare lettet, og følte meg minst 20 kilo lettere enn i går kveld! Da var jeg ganske langt nede, redd for hva som kunne skje med frøknene våre, og faktisk så forberedt på at det var skyhøyt at jeg pakket en bag som Mannen kunne ha tatt med til meg hvis jeg ble lagt inn... Jadajada, det er litt hysterisk, men det fikk meg til å sove godt i natt fordi jeg ikke stresset med å tenke på det.

... og så er det livmorhalsmåling i morgen, og den kan jo fort finne på å være så kort at jeg blir lagt inn den også, det skjer jo med jevne mellomrom med tvillinggravide. Så da kan bagen med ekstra undertøy, noen bøker og en god krem bare få stå der til i morgen, tenker jeg!

Jeg var dessuten så lettet for blodtrykket og at det ikke var noe utslag i urinen at jeg tok beskjeden om mitt noe høye blodsukker på strak arm! Kjekt å få gode nyheter først! Har nå fått enda strengere beskjed om å spise masse grønt (der er jeg litt for dårlig nå) og styre unna absolutt alt sukker (der er jeg ganske flink, synes jeg). Det er helt ok, så lenge jeg slipper insulin skal jeg ikke klage! Så lenge jeg ikke får sukker i urinen blir det målt igjen i uke 28-30, det er jo enda lenge til og med mye mosjon og enda sunnere kosthold skal jeg nok klare å holde det i sjakk!

[andemor]

Du har hatt litt av et døgn du! Nå virker det jo som om alt er bra, og du har (som vanlig) god kontroll på det du kan ha kontroll på. Lykke til i morgen! Får satse på at det ikke blir noen innleggelse da heller. Det er jo ennå lenge til disse to frøknene skal ut i verden!

[Chica]

[hegejenta30]

*puh*

Puster lettet ut på dine vegne! Det var godt det gikk så bra hos jordmora i dag!

Krysser fingrene for at du ikke blir lagt inn imorgen heller - så baggen kan stå til du faktisk skal føde!

[Dalmore]

Ja, det ble litt mer "dramatisk" i går enn jeg egentlig liker. Men greit nok så lenge det viser seg at det ikke egentlig var noen grunn til bekymring!

... må innrømme at jeg ikke helt kjente meg selv igjen som ble så redd og "hysterisk", men det er vel en blanding av morsinstinkt og hormoner som gjør det, kanskje. Mannen er heldigvis alltid rolig og sier akkurat de rette tingene som roer meg ned.

Min bestevenninne er fastlege og ringte i sta for å høre mer om blodtrykket, hun ble også ganske sjokkert over fastlegen som kunne finne på å sende meg hjem med beskjed om at blodtrykket var skyhøyt... Som hun sa: hvis det virkelig var så skyhøyt, burde hun jo ringt sykehuset og spurt om de ville ha deg inn med en gang, eller sendt deg i en ambulanse opp dit. Jeg kunne ikke vært mer enig!

Men nå er alt greit, og jeg er om mulig enda mer motivert til å spise sunt framover. Siden vekta har vært så stabil og fin har jeg ikke vært helt nazi på maten i det siste, og det er antagelig det jeg får igjen for på de prøvene. I kveld er det bursdagsfeiring for venninne på restaurant, jeg har allerede sjekket menyen og bestemt meg for kyllingsalat og Farris!

[Dalmore]

"Alle" rundt meg sier at de har vært mest bekymret fram til uke 12 i graviditeten, etter det har de bare kost seg og tenkt at alt går bra. Fram til uke 12 var jeg liksom så innstilt på at ting KUNNE skje, jeg, så jeg følte ikke at vi knyttet så sterke bånd til det som var inni magen. Men nå, nå er det jo helt annerledes! Jeg føler meg utrolig sterkt knyttet til dem, jeg ser dem for meg og tenker mye på hvordan det skal bli når de kommer ut. Men fremdeles er de jo så svake at de ikke ville ha klart seg utenfor magen, så jeg synes det er mye vanskeligere å tenke på at noe skulle skje nå. Må innrømme at jeg gleder meg maks til å komme gjennom de nærmeste 6-7 ukene, sånn at vi er mer trygge på at de KAN overleve utenfor magen...

Når det er sagt, så tenker jeg veldig lite på at noe skal skje, det var bare noe jeg begynte å tenke på i går da jeg satt her og grublet over dette høye blodtrykket. Generelt føler jeg meg sterk, sunn og frisk, og tenker at dette skal gå strålende bra!

[andemor]

Såklart det gjør det, Dalmore! Jeg synes i hvertfall at det hjelper veldig å tenke på at det går bra i de aller fleste tilfeller, når jeg selv henfaller til sånne tanker. Og tenk som vi kommer til å bekymre oss for disse små når de vokser seg store. Om de andre barna i barnehagen er snille med dem, om de klarer seg greit på skolen, om at de sykler forsiktig på veien, at de ikke går for nærme vannet.. Jeg tror vi bare får venne oss til å være bekymret for avkommet vårt en gang for alle, jeg.

Ha en fortsatt fin kveld!

[TuttaV]

Trodde det var fastlegen du skulle til kontroll hos i dag jeg! My bad. Godt jordmor har utstyret i orden!

Håper du har hatt en fin torsdag

PS: Synes forresten fastlegen kan ha godt av å høre at det kan være stressende å få det svaret du fikk i går (eller ikke fikk, var vel mer riktig). Du har jo full rett til å få vite verdiene dine!

Endret 27. januar 2011 av TuttaV

[hegejenta30]

Såklart det gjør det, Dalmore! Jeg synes i hvertfall at det hjelper veldig å tenke på at det går bra i de aller fleste tilfeller, når jeg selv henfaller til sånne tanker. Og tenk som vi kommer til å bekymre oss for disse små når de vokser seg store. Om de andre barna i barnehagen er snille med dem, om de klarer seg greit på skolen, om at de sykler forsiktig på veien, at de ikke går for nærme vannet.. Jeg tror vi bare får venne oss til å være bekymret for avkommet vårt en gang for alle, jeg.

Signerer denne!

Har også hørt at tida går fryktelig fort og at før man vet ordet av det så er de konfirmanter og er ute på sin første fest...

*grøsse*

Lykke til på kontroll i dag også!

[Dalmore]

Puh, denne uka forsvant visst helt i legekontroller og turer til Riksen! Dagene har bare blåst avgårde, det er jo på en måte kjekt da, man vil jo gjerne at ventetiden skal gå fort, samtidig som jeg prøver å være litt bevisst på å nyte denne tiden også.

Og så er jeg superlettet i dag: finfin kontroll av livmorhalsen! Den er 50 mm lang (blir den under 30 mm er det fare for prematur fødsel), helt lukket, reagerte ikke på "press" og var i følge legen "helt perfekt". For en fin beskjed å få på en fredag!

Legen kikket på bøllefrøknene også, de turnet rundt inni der som vanlig! Fin skillevegg, mye fostervann og alt så helt fint ut med dem også. Jentene våre! Og så ba jeg henne om å måle blodtrykket samtidig, siden jeg nå først var der, liksom. Like bra som i går, og dermed kan jeg bare gå veldig avslappet inn i helgen!

Til fredagskos i dag ble det fiskeboller med revet gulrot, jeg prøver jo å spise så sunt jeg bare kan om dagen. Og fiskeboller er min favoritt! Mannen er ikke like begeistret, så min hemmelige plan er å spise det masse nå i svangerskapet, sånn at jentene får smaken på det og forlanger at pappaen også må spise det. Hihi, noen fordeler skal man vel ha av å bære på disse små nurkene???

Mannen har reist til en kompis, jeg har ingen andre planer enn å sløve på sofaen og se på fredagsTV. Det er ganske deilig! Vi har en rolig helg foran oss, det er så godt å ha god tid til hverandre og til å ta livet med ro. Ingen planer på tapeten, så ser vi hva som skjer!

Mannen kom forresten hjem med roser til meg i går, som en trøst for at jeg hadde vært litt stressa for blodtrykket mitt. Han er en så fin mann, som vet akkurat hva han skal si og gjøre for å roe meg ned! Vi har vært sammen så lenge, og er allerede sterkt knyttet til hverandre, men jammen synes jeg dette svangerskapet har knyttet enda sterkere bånd mellom oss. Det fysiske må jeg nesten gjøre selv, og med kvalme osv så er det ikke bare-bare alltid. Men da er det i hvert fall utrolig deilig at man ikke føler seg alene på det mentale planet! Gode Mannen min!

[hegejenta30]

Så bra at alt står bra til med bøllefrøknene i magen! :rødme:

Og ikke minst godt å høre at det ikke er noe "galt" med den kommende mor!

Mannen din hører virkelig ut som Drømmemannen! Heldig er dere som har hverandre - og ikke minst er det godt at han er der når du trenger det!

Ønsker deg en rolig og avslappende helg!

[Dalmore]

Ja, det er deilig med hver eneste kontroll som er fin!

Mannen har sine feil han også, ingen er perfekte, hehe. Men jeg valgte veldig tidlig å bestemme meg for at hans "dårlige sider" var til å leve med, og siden jeg tok det valget, gidder jeg ikke å bruke mye tid på å ergre meg over dem. Nå snakker vi om detaljer og bagateller, da! Generelt er han en fin mann - helt etter MIN smak!

... og så liker jeg å tro at jeg har "oppdratt" han godt også. Man lærer seg jo hva partneren liker etter over 13 år!

Håper du også får en kjempefin helg, hegejenta!

[Trekkoppfuglen]

Herlig med fin-fin kontroll! Ha en super helg med mann og mage.

[VirreVapp]

Ah, deilig at alt stod bra til!!! Skal se at de små bøllefrøa vokser seg store og sterke

[Dalmore]

Vips, så var det blitt februar, og vips så teller vi 22 uker!

... som sagt før så synes jeg dagene går ganske fort, men det føles uendelig lenge mellom hver gang vi skifter uketall. Det er kanskje bare sånn det er å gå og vente på et tall?

Formen er fremdeles bra her, jeg merker bare at jeg trenger endel mer hvile enn vanlig. Det er utrolig uvant, for hjernen og fornuften er ikke helt med, og dermed er jeg mentalt klar for å gjøre mye mer enn jeg fysisk er klar for. Sånn føles det sikkert å være syk også?

De siste dagene har jeg "stresset" litt i hodet med alt vi egentlig burde ha gjort i leiligheten før frøknene melder sin ankomst. Vi bor jo trangt og må ta noen grep for å få plass til dem og utstyret de trenger. Det handler om noen små ting, som å rydde plass i badeskapet til vaskemidler, sånn at stelleutstyret kan få hylla over der vi skal stelle. Og så handler det om noen store ting, som å pakke ned og fjerne to bokhyller på gjesterommet sånn at vi får plass til en kommode til dem. Jeg er jo hjemme på formiddagene og nå har jeg litt energi sånn at jeg hadde orket å gjøre litt hver dag, mens vi aner jo ikke hvordan jeg er om to måneders tid. Eller jo, vi vet at jeg bare blir tyngre og mer sliten!

... men så bruker jeg litt energi på å ta unna hverdagsryddingen; henge opp klær, brette klær, ta ut av oppvaskmaskinen, handle til middag osv, og da er det ikke alltid så mye energi igjen til å begynne på de litt større tingene. Akkurat nå er gjesterommet en "war zone" med masse ting, poser og dill utover, så vi bør absolutt ta et lite grep der...

Jeg lider nemlig av den noget uheldige kombinasjonen av å ha et "hamstergen" ("åh, en halv meter silkebånd, det får jeg sikkert bruk for en vakker dag), litt for glad i å shoppe, litt dårlig impulskontroll ("åh, for en fin telysestake, den kan jeg kjøpe selv om jeg har ca 1000 andre hjemme") og at jeg ikke liker å kaste ting. Og vips, så fylles en liten leilighet opp ganske så fort!

Nå i ettermiddag har jeg i hvert fall begynt så smått med å ta ut tingene i de øverste hyllene i det store skapet, jeg prøver å kvitte meg med noe og så fant jeg en eske jeg kan pakke litt ned i til å sette på loftet. Jeg vil jo gjerne spare på noe også, det rosa stoffet fra mitt jenteprinsessevorspiel for noen år siden kan passe perfekt når det kommer noen små frøkner som vil ha prinsessebursdag om noen år, eller hva? Men masse dill&dall til å dekke fine bord kan kanskje pakkes bort nå, det er vel begrenset hvor mange fine middager til 8 pers vi kommer til å holde akkurat i denne leiligheten framover.

... og en vakker dag kjøper vi nok et hus og får plass til all bordpynten og de fine telysestakene igjen!

Har svømt 1000 m med gravidvenninne igjen i dag, etterfulgt av superkoselig gravidskravlelunsj. Ukas høydepunkt! Jeg svømte faktisk 1000 m på mandag også, så dette er en sprek uke! I kveld blir det kosekveld med Mannen, i morgen indisk middag med venninner og fredag middag hos vennepar med flere andre vennepar. Og så vips, er det helg igjen! Puh, det er et slitsomt liv å være sykemeldt...

På fredag skal jeg forresten innom på jobb for å levere en ny sykemelding, satser på å spise lunsj med noen kolleger. Det er alltid rart å være på jobb, jeg blir litt stresset av å være der og tenker mye etterpå, så jeg tror ikke jeg kommer til å løpe ned dørene der framover akkurat...

[hegejenta30]

Vil tro det er rart å være innom jobben ja når du egentlig er frisk, men likevel sykmeldt.

Men hyggelig å holde kontakten er det sikkert!

Ser for meg noen turer innom jobben med barnevogn etter fødselen for å vise fram mini rett og slett.

for 22 uker og at formen er god!

Vi har noen småprosjekter vi skulle gjort før vi ble foreldre vi også i leiligheten. Er bare litt tiltak å begynne på de...

Godt å høre at alt er bra med både deg og bøllefrøknene!

[Dalmore]

Rolig lørdag hos oss i dag, vi diskuterte en tur ut på tur, men fant ut at vi skulle ta en rolig hjemmedag i steden. Deilig med tid til å vaske badet, shine kjøkkenet og gjøre litt sånne småjobber, sånn at det er litt orden her når vi etterhvert setter oss ned med hjemmelaget pizza og TV-kos!

Formen er fin egentlig, bortsett fra tett nese og litt sånn følelse av å være "fyllesyk". Tror det ble litt for hektisk program i går, med en lang tur innom på jobb, en bitteliten tur i noen butikker og så livlig vennemiddag på kvelden. Jeg vet jo egentlig at jeg må velge mellom formiddagsaktivitet eller kveldsaktivitet, og så hvile resten av tiden, men jeg ville forsøke i går, for å få med meg begge deler. Det gikk forsåvidt fint i går, vi var ikke hjemme før ca 2, og hadde en strålende hyggelig kveld. Men i dag er jeg temmelig utkjørt, og orker minimalt...

Det må være sånn det føles å være 85 år også!

Men jeg satser på at formen tar seg opp igjen når jeg hvilt meg litt mer i kveld, sovet godt i natt og så en ny rolig dag i morgen. Jeg må jo holde meg i form til neste ukes ruging!

Det er forresten veldig livlig i magen om dagen, og det er tydelig at det er to inni der. Jeg kjenner dem nemlig på hvert sitt sted, ikke alltid samtidig, men noen ganger kan det sparke på to steder på likt. Da blir den vordende mammaen lykkelig! Troooor det såvidt kan kjennes utenpå magen, selv om de ofte blir helt stille når jeg tar hånden bortpå. Mannen har ikke tålmodighet til å sitte med hånden på så lenge, så han har sagt at jeg får si fra når jeg er sikker på at det kan kjennes. Det er i hvert fall veldig fint å kjenne liv der inne, og ikke minst at det er såpass mye og ofte. Det er jo egentlig litt tidlig enda for å forvente å kjenne hver dag, men det gjør jeg her, og gjerne flere ganger om dagen. Oh lykke!

... og så kjenner jeg at jeg er superspent på Trekkoppfuglen, som kanskje blir tvillingmamma i løpet av kvelden! Spennende!!!

[hegejenta30]

Det er så stas når de dulter og står på!

Varmer skikkelig godt i mammahjertet!

Det høres ut som et skikkelig ryddeprosjekt du har startet med (les: gjesterommet). Har et skap vi også som vi MÅ gjøre noe med. Men det krever pågangsmot og motivasjon fra oss begge - noe som er vanskelig å samkjøre for ikke å si oppdrive...

og håper du får en fin mandag!

[Dalmore]

Ja, det er kjempestas med små dulter!!

Gjesterommet har alltid vært et sånt ekstra "roterom" hos oss, typisk et sånt rom der man setter poser og bunker og ting&tang som egentlig ikke har noen fast plass. Vi rydder det jo med jevne mellomrom, men nå trengs det litt mer grundig gjennomgang og systematisering. Alt for å gjøre hverdagen med to småttiser litt enklere og mer praktisk!

... i dag har jeg sortert noen digre bunker med papirer, og satt i riktige permer. Det tar sin tid det også, i hvert fall hvis man skal gjøre det skikkelig og legge ting nøyaktig der det hører hjemme. Men nå begynner det å bli kontroll på papirbunken, i det minste!

Mannen skal få i oppgave å bære noen esker på loftet i kveld, og så trengs det altså flere esker for å komme videre i prosjekt "bortpakking". Vi tenker å fjerne noen bokhyller (har hele den ene veggen full) for å få plass til en kommode til jentene, og da må det pakkes bort litt bøker.

I papirbunken lå det forresten også noen gamle kort og hyggelige minner, de har jeg nå limt inn i "oppmuntringspermen" min. Der har jeg samlet koselige kort, hilsener, lapper, billetter, mailer med rosende ord osv, alt er ting som jeg kan kikke på og huske på at det er mange som er glade i meg. Anbefales til alle når man trenger litt oppmuntring, og veldig fin måte å oppbevare gamle minner på!