Dalmores dager

[ebitt]

Gratulere med 2 bebiser Dalmore. Jeg for min del tror gjerne jeg ville hatt to i en smekk med tanke på at om jeg får flere barn blir det nok bare ett svangerskap pga alder. Dette går nok veldig bra

Endret 16. november 2010 av ebitt

[Dalmore]

Tuuuuuusen takk for alle fine ord fra dere! Det varmer og hjelper, jeg trenger å høre alle solskinnshistoriene jeg kan!

Er hjemme etter overnattingsseminar med jobben. Det var godt å komme seg bort litt, få litt nye impulser og kose meg sammen med kolleger. Litt stress å passe på at ingen la merke til min manglende vin i går kveld, men tror det gikk veldig så greit. Har en innvidd kollega som hjalp meg med å drikke av begges glass, så han har en ganske tung dag i dag!

På mandag ble det jo en litt merkelig dag på jobb, synes ikke det var helt enkelt å konsentrere seg, merkelig nok. Dro rett på trening etter jobb, det var deilig å røre på seg, selv om jeg kjenner at det allerede er øvelser der jeg skal ta det litt med to. Jeg har ikke den samme energien som før, nei! Men det er ok det, så lenge jeg er med på det meste og føler at jeg har utbytte av det.

Etter trening var det rett hjem og prøve å få i seg litt middag, men den kom rett opp igjen... Mannen var seint på jobb, og akkurat da følte jeg meg bare veldig motløs og deppa. Leste litt i "På Vei"-boka, det var vel bortimot det dummeste jeg kunne ha gjort, siden hun skriver endel om komplikasjonene og alt som kan skje med tvillinger... Da Mannen endelig kom hjem fra jobb, var jeg oppløst i tårer og bare veldig, veldig redd. Stakkars mann, han kom inn med armene fulle av roser til meg (), og synes nok ikke det var så lett å plukke opp småbitene av meg og få meg til å smile igjen...

Natt til i går sov jeg skikkelig dårlig, det var fullt fokus på alt som blir vanskeligere. Mannen holder fokuset veldig positivt rettet, han snakker om hvor mye glede de får av hverandre, at besteforeldrene får hver sin, hvor fint det er at joda, vi får kanskje en intensiv småbarnsperiode, men så blir alt mye bedre, han forteller meg om alle andre vi kjenner som henter to barn i barnehagen, og at det ikke kan være SÅ mye vanskeligere med to barn bare fordi de er like gamle. Begge skjønner at det blir knalltøft hele det første året, men han er veldig fokusert på at dette klarer vi. Som sagt før så er det helt fantastisk å ha han som lagkamerat akkurat nå, siden jeg gikk så innmari i kjelleren...

Men i løpet av dagen i går følte jeg at ting forandret seg litt, det blir litt mer tid til å tenke når man sitter passiv på seminar, og nå begynner jeg å venne meg mer til tvillingtanken. Fremdeles er jeg livredd ved tanken på et dobbelsvangerskap, men jeg må jo bare fokusere på de oppgavene jeg har og ta en dag av gangen. Jeg må være enda flinkere til å be om hjelp, og enda flinkere til å lytte til min egen kropp. Kanskje er det bare en fordel å bli sykmeldt tidligere, så kan jeg konse på å spise sunt og bevege meg mye. Og vi er jo i de aller beste hender på Rikshospitalet, det kjenner jeg at hjelper endel også.

Jeg prøver å leve livet mitt etter mottoet om at man må ta i mot det livet byr på, det som kommer ramlende din vei kommer for en grunn. Denne gangen kom det et lite sjokk ramlende, men det får vi bare takle! Joda, det kommer helt sikkert til å bli negative dager og tanker etter dette også, men jeg tror jeg herved skal forsøke å gravlegge alt det vanskelige, og bare tenke positivt og praktisk. Har allerede begynt å skrive en liste over grep vi skal ta, melde oss inn i Tvillingforeldreforeningen, feks. Jeg vet om to kolleger som er tvillingforeldre, de skal jeg snakke litt med når ting blir mer offisielt. Mannen vil at vi skal melde oss på tvillingkurs i regi av TFF, og så skal vi kjøpe en tvillingbok og lese oss opp litt. I morgen er det ny time hos jordmor, da skal jeg be om at den neste timen blir en dobbelttime, sånn at vi kan få litt mer informasjon av henne. Det kjennes litt bedre når man har en praktisk strategi for hvordan vi skal takle dette!

... og så er det onsdag i dag, og bare to dager igjen til vi skal fortelle besteforeldrene!! Kjenner jeg gleder meg som en liten unge til julaften, selv om jeg forsøker å være forberedt på at de ikke bare jubler når de hører om den doble dosen. Blir i hvert fall veldig deilig å slippe katten ut av sekken, så har vi plutselig ganske mange flere støttespillere som kan hjelpe oss. Aller mest gleder jeg meg til å fortelle det til Mannens lillesøster, for jeg vet at hun ikke kommer til å fokusere negativt, hun kommer bare til å juble og være overlykkelig. Det blir fint!!

Puh, dette ble langt og kanskje litt negativt, men håper dere leser litt positivitet mellom linjene etterhvert her!

[hegejenta30]

Skulle akkurat innom deg for å spørre om du/dere hadde kommet over det største sjokket med at det var to stykk i magen, også har du nettopp skrevet et laaaaangt innlegg - hvor det virker som det største sjokket har lagt seg!

Ser for meg at det blir noen overraskede ansikter på besteforeldrene når de får vite om den store nyheten! Blir nok et fint øyeblikk uansett om de evt blir bekymret eller ei. De skal bli besteforeldre - en stor dag for dem å få en sånn nyhet!

Må også litt for 10 uker!

[VirreVapp]

Gratulerer så mye med 2 små Forstår sjokket, men jeg tror nok de positive sidene overgår de negative Spennende er det uansett!!!

[andemor]

Sitter nesten litt her med tårer i øya, jeg, Dalmore. Det her går så fint så. Det høres ut som du og mannen din er et veldig bra team, og er nok ganske realistiske på dette.

Fetteren min har tvillinger, og det har vært slitsomt. Samtidig er det mye kos, og veldig veldig stas. Det er noen herlige unger.

til deg!

[Dalmore]

Hvis det er noen trøst, andemor, så har jeg tårer i øynene cirka 100 ganger daglig om dagen!

Kan bli voldsomt rørt, voldsomt lei meg og voldsomt glad, og vips, så får jeg tårer i øynene. Mannen har begynt å kalle meg for frk. Gravida Hormonella, selv om han ikke har fått sett selveste Hormonmonsteret enda. Til nå er det bare tåredryppende!

I går fikk jeg for eksempel melding fra han da jeg skulle legge meg på seminaret: "Natta til dere alle tre, elsker dere!" Og vips, så rant tårene igjen. En av foredragsholderne på seminaret viste film fra en løvegjenforening, og vips, så rant tårene. Jeg tenker på at jeg kanskje blir lagt inn på sykehus kjempetidlig for å unngå for tidlig fødsel, og vips, så renner tårene.

*rister på hodet*

Kjenner at det skal bli veldig godt å få fortelle det til foreldrene våre nå, det ble plutselig en litt større hemmelighet å bære på. Gleder meg til å se ansiktsuttrykkene deres, hegejenta!

Og så en liten lettende nyhet: jeg tar jo et deltidsstudium ved siden av jobb, med eksamen en uke før termin. Det har vært litt tøft å se for seg å gå helt i mål med det, og nå som ting ble enda litt mer annerledes så har jeg grublet litt på hva jeg skal gjøre. Det er utenkelig å se for seg at jeg tar eksamen til våren, og da er det kanskje like greit å hoppe av toget nå, så slipper jeg å gå med konstant dårlig samvittighet for studier som jeg ikke har overskudd til å gjøre noe med. Det er 50% studering ved siden av 100% jobb, og med mye gruppearbeid der man møtes ofte, så det er liksom ikke snakk om å sørfe inn, og det har jeg heller ikke samvittighet til overfor resten av gruppen min.

I hvert fall har jeg grublet litt de siste dagene, for jeg vet jo at det anbefales at tvillinggravide tar ting enda litt mer med ro enn vanliggravide. Da er det jo kanskje bare tullete å dra med seg et studium ved siden av svangerskapet? Mannen mener at jeg skal forsøke å henge med så lenge jeg kan, og heller se om jeg kan få tatt eksamen litt etter de andre, men siden hovedeksamen er gruppearbeid så kan jo det bli litt vanskelig...

Det største problemet er uansett at det er studering på et stipend, sånn at skoleavgiften ikke betales av meg selv. Da blir det plutselig litt mindre enkelt å bare slutte. Men nå har jeg snakket med dem jeg har fått stipendet fra, de var veldig forståelsesfulle, og mente at jeg fint kunne hoppe av nå uten å betale tilbake skolepengene. Så nå skal jeg tenke litt på det, og så sende dem en mail med det jeg bestemmer meg for. Litt nederlag å slutte også, siden jeg fryktelig gjerne skulle hatt med meg den ekstra utdannelsen, men mine to søte små som vokser i magen er jo selvfølgelig MYE viktigere enn en ekstrautdannelse!!!

Skal diskutere litt med jordmor i morgen, litt med Mannen og kanskje litt med foreldrene mine i helgen, og så kjenne litt på følelsene til uka, men akkurat nå må jeg innrømme at jeg er mest fristet til å hoppe av... På mandag er det nytt gruppemøte med start på en ny oppgave, og jeg synes det er mest fair overfor resten av gruppa å gi dem beskjed nå. Stakkars, de vet jo ikke at jeg er gravid en gang!

Mange tanker og mye praktisk som plutselig ble litt annerledes, kan du si!

[Chica]

Må alt gjøres i gruppe? Jeg har fått tilrettelagt en del siden jeg ble gravid/fikk baby midt i etterutdanningen min. Bl.a. fikk jeg utsatt en eksamen slik at jeg slapp å ta den rett etter fødselen, og selv de anbefaler å skrive i grupper skriver jeg alene. Greit å bare ha seg selv å tenke på om jeg velger å levere litt dårligere besvarelse enn jeg normalt ville gjort etc.

[Dalmore]

Godt innspill, Chica! Jeg TROR det, men har ikke sjekket det med skolen. Antagelig vil de kunne tilrettelegge litt for meg, men spørsmålet er jo om jeg i det hele tatt orker å fullføre. Leser på nett at de fleste tvillinggravide blir sykmeldt litt etter uke 20, og veldig mange får beskjed om å ta det veldig med ro. Vet ikke om studering går under å ta det "veldig med ro"...

Men som sagt, det er et godt innspill, kanskje jeg skal ringe skolen i morgen og sjekke litt med dem?

Åh, hegejenta, det var godt du minner meg på det: Hurra for 10 uker i dag! Fremdeles ingen vektoppgang, siden det er dobbel dose inni der så skal jeg vel bare ta med alle dager uten oppgang! Her tipper jeg det kommer mange kilo etterhvert! Formen er litt så som så fremdeles, den uka her har jeg kastet opp endel, og er generelt ganske sliten. Merker at jeg er veldig avhengig av å sove mye, da fungerer jeg litt bedre.

Og så ny time hos jordmor i morgen, blir litt spennende å fortelle om utviklingen. Er livredd for at hun skal bli alvorlig og skremt av dobbelrisikoen... Jeg får begynne med å si at jeg trenger oppmuntring, ikke mer info om risiko, så kanskje hun fokuserer positivt...

[hegejenta30]

Tror nok å starte samtalen hos jordmor på den måten du skisserer kan være smart. Det koster iallfall ikke noe å prøve. Ønsker deg lykke til imorgen og ser fram til oppdatering om hvordan det gikk!

[Dalmore]

Min største skrekk er jo at hun skal bli sint eller i hvert fall veldig alvorlig og "streng", men som Mannen så klokt sier: "Du har jo ikke akkurat valgt dette selv, da". Det får jeg bare fokusere på for henne også...

Har lest bloggen til en tvillingmamma som er brutalt ærlig og som setter ord på de følelsene jeg så vidt har begynt å kjenne på. Det handler om hvorfor kunne det ikke komme en av gangen? Hvor blir det av muligheten til å fokusere på en og en? Og ikke minst hvor slitsomt det første året er, der det kun handler om å overleve...

Og vips, så røyk jeg visst ned i kjelleren igjen... Godt jeg snart skal legge meg, for her er jeg visst skikkelig sliten og ikke i form til å takle noe som helst!

[hegejenta30]

Jeg har en tidligere bekjent (naboen der jeg bodde da jeg var sammen med min ex) som i en alder av 40 og singel dro til Storken i København for en inseminering. Resultat tvillinger (gutt og jente) - og alenemor! Hun har vært i syden med de små alene før de fylte året. Så det er fullt mulig å få det til!

Håper du får en god natts søvn før du skal til jordmora imorgen! *klem*

[mocci]

Det er vel ikke til å komme fra at det er MYE jobb med tvillinger i begynnelsen, min søster og mannen hennes hadde det kjempetøft, men mest fordi guttene hadde pådratt seg KISS under fødselen. Dette ble ikke oppdaget før guttene var 4 mnd og da hadde de skreket dag ut og dag inn siden de ble født, helt umulig å roe dem. Da de fikk komme til manuellterapeut for å få hjelp så ble guttene som nye. Det største problemet var at når den ene endelig hadde roet seg så begynte den andre å skrike med resultat at begge skrek igjen....Når det er sagt så er det stor forskjell på bebiser, en kollega av meg fikk tvilllinger i sommer og de hadde en helt annerledes opplevelse enn min søster, der sov faktisk de små rundt allerede fra 2mnd alder.

[silverdoe]

Gratulerer så mykje med tvillingar, Dalmore! Håper det har gått bra hos jordmora i dag, og at du får all den støtte du treng!

[Ripsy]

OJ! Her har det skjedd litt siden sist jeg tittet innom GRATULERER med to små! Dette skal nok gå bra! Og med den fantastiske mannen det høres ut som om du har er jeg enda mer sikker på det

Måtte smile litt når jeg leste om historiene som fikk tårene til å renne. Du er jo søt og

Har du eller mannen tvillinger i familien?

Blir spennende å lese om reaksjonene dere får i helga

[jolie]

Gratulerer med to småttiser i magen!

Jeg skjønner at sjokket er stort, men jeg er litt på lag med mannen din: fokuser på alt som er positivt. Det KAN skje noe ravgæli med tvillinger i magen, men det kan det med bare en også. Som tvillinggravid kommer du til å bli sykmeldt mens du fortsatt er på tjuetallet i antall svangerskapsuker. Før du blir utslitt. For det er tyngre å gå med to enn med en, og du skal ha krefter nok til å evt gå til termin. Jeg hadde ikke tatt på meg et studie i denne tida.

Ikke fokuser så mye på risikoen. Ja, du har to risikofaktorer i dette svangerskapet, men det er jo ikke gitt på forhånd at det vil gå galt. Også må du ikke lese så mye skremeselslitteratur. Ikke les om alle eventualiteter. Vent i alle fall til den første hormonbølgen har gitt seg. Mtp min vekt i svangerskapene burde jeg blitt innlagt med svangerskapsforgiftning omtrent idet jeg tissa på pinnen. Men istedet hadda jeg lavt og stabilt blodtrykk hele veien, lav vektoppgang og ikke noe rusk i urinen. Bekkenløsning, ja, men det kom ikke av vekta.

Det er ikke noe unikt for tvillingforeldre at det første året handler om å overleve. Jeg har prøvd å overleve i over fire år, jeg nå. Nå som de er 3 og 4 begynner det å bli greie netter og mer selvstendighet. Men fortsatt hender det at jeg må opp midt på natta fordi en av dem har tissa i senga eller noen må på do eller er tørste eller har mareritt eller eller eller. Så kommer skoletida og tenåringstida og de første festene og bekymringene for om de spiser bra mat etter at de har flytta ut. Bekymringer og våkenetter vil det alltid være.

Du skal få kjenne på følelsene dine helt i fred for meg. Jeg hadde bare lyst til å dele mine tanker. Og man er seg selv nærmest, så det ble mye meg meg meg i eksemplene her ...

[Dalmore]

Tuuuuuusen takk for veldig fine og varme hilsener fra dere alle sammen, jeg blir jo helt rørt over at dere støtter og trøster meg så fint!

I går var jeg altså på nye undersøkelser på Riksen, det hadde jeg jo gruet meg bittelitt til, men det gikk veldig så fint! Ernæringsfysiologen sa "SÅ kult!" da jeg fortalte det, og vi ble enige om å snu dette til noe positivt for meg. Når jeg får såpass lang sykemeldingsperiode, kan jeg bruke den til å gå lange turer, lage ordentlig mat og hvile meg masse. Det kjenner jeg at jeg ser fram til, for nå er det hektiske dager og ikke så lett å finne tid til å være sunn hele tiden.

Etterpå var jeg hos jordmor, hun var nok litt mer avmålt, men jeg opplevde heller ikke at hun synes dette var noen stor dramatikk. Deilig! Hun var derimot litt mer streng med meg, og snakket endel om sånne flinke jenter som skal tilfredsstille alle andre, men som ikke tar hensyn til seg selv. Hun var faktisk litt i tvil om at hun kanskje ville sykemelde meg litt allerede nå, for å tvinge meg til å slappe av litt...

Ellers var de kalde fakta veldig fine å forholde seg til: 2 kilo ned fra forrige gang (jej!), fin urin og plutselig et superfint blodtrykk på 115/70. Altså litt lavt, men det er vel sånn det pleier å være for gravide? Jordmoren var i hvert fall veldig fornøyd!

Da jeg kom tilbake på jobb i går, ba sjefen min meg om å steppe inn som vikarsjef i to uker i desember. Dette er samme mann som jeg har bedt tynt om at han kan skjerme meg bittelitt framover... *rister på hodet* Jeg ble litt satt ut av hele "spørsmålet", som egentlig ikke var formulert som et spørsmål en gang, og særlig da han i neste setning sa "Ja, det er klart, hvis du spiller tvillingkortet så har jeg ingenting jeg skulle ha sagt". Mulig det er jeg som er hormonell og overfølsom altså, men what???

Jeg ba i hvert fall om å få tenke på det til i dag, har snakket med de andre kollegene, kjent litt etter og endt opp med en krystallklar avgjørelse: jeg skal IKKE ta på meg masse ekstraansvar nå. Det er ikke rettferdig overfor meg selv, overfor fostrene og ikke overfor jobben heller, for jeg kommer jo ikke til å gjøre en god jobb. Han likte ikke så godt at jeg sa nei nå i dag tidlig, men sånn er det bare. Jeg jobber med å si til meg selv at jeg ikke alltid kan tilfredsstille sjefens ønsker...

Ellers har jeg full pott på oppkast hver morgen denne uka, så her ble det plutselig litt verre form, gitt...

Jordmoren var heller ikke i tvil om at jeg skulle hoppe av studiene, så nå skal jeg bare bittelitt i tenkeboksen i helgen, men tror egentlig jeg har tatt den avgjørelsen også. Jeg hater å gi meg, men øver litt på å sette meg selv foran. Skal ha gruppemøte med evaluering og oppstart av den nye oppgaven på mandag, så da skal jeg gi de andre beskjed også. Må bare jobbe litt mer med meg selv i helgen.

Ellers ba sjefen om at vi kunne fortelle noe til hans sjef i går, siden jeg skal sykemeldes så tidlig er det fint for dem å kunne diskutere løsninger åpent. Jeg ville gjerne fortelle henne det selv, hun er en supersøt dame og tvilling selv, så det var litt ekstra stas. Hun ble kjempeglad, spratt opp og klemte meg, og synes dette var SÅ moro. Det er så morsomt når folk reagerer sånn! Hennes neste setning var: "Men nå er det superviktig at du tar vare på deg selv, ikke legg opp til masse ekstra nå, og ikke ta på deg ekstra ansvar her på jobb". Da jeg fortalte at jeg ikke synes det var så enkelt med sjefens forespørsel, tilbød hun seg å si nei for meg... Så søøøt! Akkurat her er det deilig å ha en kvinnelig sjef som skjønner hvordan gravidsliten kjennes ut!

[andemor]

"Hvis du spiller tvillingkortet" :dåne: Jeg må le. Det var en rar ting å si synes jeg. Godt å høre at du er bevisst på å ta vare på deg selv, da. Jeg tror nok du bare må legge fra deg flink-jente-greiene dine en gang for alle, Dalmore, ellers ender du nok opp med å slite deg helt ut. Og det vil vi jo ikke ha noe av.

Ha en fin helg!

[Frk. Stella]

Å nå ble jeg glad, Dalmore! Så godt å høre at jordmorkontroll gikk fint, og ikke minst at jordmor/ernæringsfysolog fortalte deg akkurat det jeg ville de skulle! Dette kommer til å gå fint, og du har et supert team rundt deg som kommer til å hjelpe deg med saken.

Forøvrig synes jeg sjefsforespørselen var litt ubetenksom, og kommentaren med tvillingkort var rett og slett ufin! jeg har jo skjønt at denne fyren mest sannsynlig kjenner deg ganske godt og VET du er "flink pike", snakk om å benytte seg av den dårlige samvittigheten han vet du kommer til å sitte med. FLOTT at du greide å takke nei! Også fine sjefssjefen da - hurra for sånne!

Gleder deg til helgen eller?

[Dalmore]

Ellers tastet jordmoren inn siste mensdag på pcen sin i går, forrige gang snurret hun bare på hjulet sitt. Og vips, så fikk jeg ny termin, tre dager før den gamle. Helt ok, da er jeg plutselig litt lenger på vei!

Så nå er det ny ticker på plass, med ny termin og litt annen ordlyd...

[Frk. Stella]

Og fine tickeren da!!!