Dalmores dager

[andemor]

Gratulerer så mye! Lykke til videre!

[mocci]

Åååå, hva er det jeg leser - du er PREGGIE!! :hoppe: :hoppe: :rødme:

Gratulera så masse!!!

[Dalmore]

Tuuuusen tusen takk, søte jenter!

Jeg er full av ydmykhet for at vi lyktes såpass fort, jeg vet jo at mange både her inne og i min omgangskrets sliter med å få det til. Føler at vi har hatt flaks, og har så mange varme tanker til de som sliter...

Nå skal det sies at jeg altså er 3+5 i dag, med andre ord så kort på vei at det knapt kan kalles et svangerskap som er i gang. Jeg forsøker å holde hodet kaldt, for jeg vet ting kan skje. Inntil videre er jeg lettet for at jeg i hvert fall KAN bli gravid, så får vi ta resten derfra.

Og så har jeg selvfølgelig en liten jublende lykkestemme bakerst i bakhodet, det ville vel vært merkelig ellers?

Ellers føler jeg meg fin, litt ømme pupper men nesten mindre enn i helgen. Litt sliten og tung i hodet, og får lett kvalme i bølger innimellom. Ikke lyst til å kaste opp, bare kvalm og uvel. Prøver å spise lite og ofte, så får vi se om det funker. Akkurat nå er det vanskeligste å legge fra seg PepsiMax/ColaLight/Tabxtra, som har vært min last... Vet at bittelitt ikke er skadelig, men vil gjerne prøve å begrense det til litt i helgen, og ikke som trøste- og tørstedrikk i uka. Skal ut i kveld for å spise, så da blir det Farris, tror jeg.

Ps: Jeg ER ikke bare så fornuftig som jeg skriver her altså. Innimellom får jeg en merkelig lyst til å løpe ut på balkongen og rope: "HERREGUD JEG ER GRAAAAVID!!!"

[hegejenta30]

Hva er det jeg leser???

fikk jo helt her jeg...

Men så gøy da!

Gratulerer så masse til deg!

Håper spiren klamrer seg fast og at alt går bra.

Gruer meg litt til legekontrollene jeg og med mine x antall kilo for masse. Men som du sier - hadde ikke kroppen vært i stand til å bli gravid - så hadde heller ikke spiren festet seg!

Krysser iallfall fingrene for deg!

Snakk om fin bryllupsdag! :rødme:

[Dalmore]

Hehe, jeg fikk både hakeslepp og hjertebank selv, jeg, hegejenta!

På en eller annen merkelig måte var jeg likevel ikke overrasket. Det var som om kroppen min helt ubevisst visste at noe var i gjære. Og selv om jeg sliter med å få hodet mitt rundt at det er et lite frø inni magen min, så er det samtidig også veldig naturlig. Litt sånn "Åhja, gravid ja, det er jo det jeg alltid har visst at jeg skulle bli". Vanskelig å forklare, men en blanding av uvirkelig og veldig naturlig.

Ellers må jeg innrømme at jeg er glad for at jeg har KG i dag. Informasjonsbehovet er enormt, og jeg suger til meg alt jeg kan finne. Hjelpemeg, så mye jeg ikke vet!??! Hva kan jeg drikke, for eksempel? Altså, jeg liker verken kaffe, øl, vin eller te, så det er uansett utelukket. Alkohol holder jeg meg unna, særlig nå i begynnelsen. Lettbruser vet jeg at jeg skal være forsiktig med, men hva med lettsaft? Fun Light, feks? Og hva med vann med kullsyre?

Og mat er like vanskelig... Skal jeg ta trankapsler ved siden av folaten? Hvor mye fisk bør jeg spise? Funker det med fiskekaker og kaviar? Røkt laks er vel fy-fy, men hva med vanlig laks? Jeg er full av spørsmål!

... og bittelitt besatt akkurat nå. Merker at hodet ikke er helt med på jobb, at tankene flyr litt for fort til andre ting enn det jeg egentlig skal. Prøver å tenke minst mulig på det som kommer ut, og fokuserer heller på graviditeten. Skuffet blir jeg vel uansett om noe skjer, men innbiller meg at jeg blir mer skuffet dersom jeg tenker mye på selve babyen. Gir det mening?

Og så merker jeg at jeg må visst allerede nå bite i meg endel ting jeg har ment tidligere. At det må kunne gå an å tenke på annet enn graviditeten, feks... At man må tenke på andre ting mens man prøver... At det er en selvfølge å ikke fortelle noe til noen før 12 uker... Nå svelger jeg kameler for harde livet!

Ikke mye symptomer i dag, litt sliten og "dizzy", ikke spesielt trøtt. Vondt nederst i magen, som menssmerter men ikke fullt så sterke. Og så en kvise på haken i dag, det har jeg så godt som aldri. Jaja, jeg kan leve med det!! Heldigvis ingen kvalme i dag, så kanskje det funker med å spise ofte og lite?

Jeg babler i vei som dere skjønner, men det er godt å ha et sted å skrive av seg litt!

[andemor]

Morsomt å lese, Dalmore! Skjønner godt du blir opphengt jeg! Du får tenke at det sikkert bare er sunt og naturlig, og en del av det å stille inn kroppen og hue på å bli mor. Jeg har ei venninne som er i 5.måned, og ho er fortsatt like opphengt. Den samme venninna fikk beskjed av jordmor at det var veldig bra å ta trankapsler forresten, men det har du vel allerede funnet ut.

[mocci]

Nå var jeg ikke preggie lenger enn i godt og vel et par uker, men klarte ikke å tenke på annet hele den stunden, gikk rundt i en uvirkelig boble.

[Dalmore]

4 uker i dag!

Haha, det er jo tullete å være så glad, men her teller hvert eneste tall vi kan krysse av på kalenderen! Og det er jo ekstra stas å runde et nytt uketall, selv om det enda er så utrolig lavt.

Ingen kvalme i hele går, og heller ikke i dag. Det er fint! Men hadde skikkelig vondt i magen i går kveld, etter å ha hatt mensmurringer hele dagen. Kanskje det ble litt for mye med indisk mat til middag? Blir jo alltid litt bekymret når man har vondter, men jeg tenker ikke så mye på det, tenker mer at det er kroppen som jobber og venner seg til det nye. Dessuten er det mye bedre i dag, nesten helt borte faktisk, og da skal man ikke bekymre seg.

Tenkte å gå hjem fra jobb i går, for å få inn litt aktivitet i en ellers full dag. Kom cirka halvveis, da hoppet jeg på en buss. Ikke helt 100% på topp energimessig, nei! Men i dag har jeg pakket treningstøy og tenker meg en tur på trening, så da får jeg i hvert fall god samvittighet når jeg lander i sofaen i kveld.

Ellers var det en litt merkelig dag i går, ute sammen med venninnegjengen. Vi var 7 stk rundt bordet, fire med barn, en gravid, en singel og så meg. Vi snakker egentlig ganske lite om barn, men i går dreide visst samtalen seg om både fødeplasser og befruktning og graviditet og barn i mange timer. Gjett hvor vanskelig det var å holde seg fra å si noe, da! Men jeg klarte meg fint og tok noen søte små hvite løgner innimellom der, så jeg tror ingen ble mistenksomme. Kjekt å ha en venninne som er 4 mnd på vei, hun tar liksom av den verste støyten på at de andre er gira på flere babyer.

[Dalmore]

Trankapsler ble innkjøpt i dag tidlig, andemor!

Jeg må forresten få understreke at jeg er ikke så enspora som det kan se ut her inne. Dette er en prøver/graviditetsdagbok, og derfor skriver jeg ikke så innmari mye om det andre som skjer i livet mitt. Dette blir på en måte en ventil for alle de tankene, alle de andre tankene får jeg slippe ut andre steder. Bare sånn at dere ikke ser for dere at jeg tenker på dette 24 timer i døgnet, liksom...

[Kari-Kari]

for 4 uker!

Deilig at du ikke er kvalm lengre, krysser fingrene for at du slipper mer kvalme.

Det er veldig lov å være enspora her inne, det er det vi har prøverdagbøker til!

[mocci]

Hurra for 4 uker!

Jeg tror ikke det er noen som tenker over om en er enspora her inne, det er jo blant annet derfor man har prøve/graviditetsdagbok.

[Dalmore]

4+1 i dag. Tror ikke jeg skal telle dager hver eneste dag, gitt, for da går det skikkelig sakte her!

Knallform i dag! Hadde litt magevondt i går, og følte meg både småsvimmel og sliten, men så langt i dag er alt supert. Ikke kvalm, ikke vondt noe sted, ikke svimmel. Jej! Trente etter jobb i går: 10 min middels rask gange på tredemølle som oppvarming, 20 min lett styrketrening, 10 min rask gange på ellipsemaskin. Totalt 40 min, akkurat passe økt når man føler seg litt sliten. Etterhvert tror jeg at jeg bør legge på litt mer tid på ellipsemaskinen, men det er så slitsomt.

Siden jeg har disse ekstra kiloene, ikke bare noen, men ganske mange av dem, har jeg søkt om plass på en ekstra oppfølging for overvektige på Riksen. Det er jo ikke noe morsomt å gjøre det, men samtidig tror jeg at det vil være bra for meg. Jeg er fullt motivert for å få et sunnest mulig svangerskap, men trenger litt ekstra oppfølging og gode råd underveis. Sendte søknad tirsdag morgen, og allerede i går ettermiddag fikk jeg brev med innkalling til time. Det kaller jeg kjapp behandling!

Faktisk fikk jeg litt vondt i magen da jeg så brevet. Jeg hater nemlig å gå til lege. Det høres sikkert teit ut, men jeg liker å ordne opp selv, ikke få hjelp til ting. Og ubevisst hadde jeg sikkert tenkt inni meg at jeg skulle ordne dette svangerskapet selv også. Jeg VET jo både at man må til lege og at man er i et sykehussystem, men det gikk liksom veldig opp for meg i går. Trøster meg med at til lege/jordmor må jeg uansett, og da føler jeg meg mindre redd for å få huden full av kjeft hvis jeg går til de som er vant til tjukke damer...

Første time er om tre uker, både hos lege og ernæringsfysiolog. Det blir sikkert fint, selv om jeg gruer meg litt allerede... Har begynt å skrive ned spørsmål, særlig til ernæringsfysiologen. Og skriver opp hva jeg spiser og hvor mye jeg trener, tenker at det er sånt som kan gi bra grunnlag for en samtale med dem.

Jeg ønsker i utgangspunktet ikke at dette svangerskapet først og fremst handler om min kropp, men for å unngå det må jeg nok være flink og disiplinert. Heldigvis er motivasjonen på topp - det frister ikke mye med sjokolade, for å si det sånn!

"Feiret" innkallingen med grønnsakssuppe til middag og å kjøpe et Gravid-blad! Det er sånne blader jeg har smugtittet på en stund, og nå synes jeg at jeg hadde god grunn nok til å kjøpe det!

I kveld skal jeg til en vennninne på jentemiddag. Har en følelse av at det blir vanskelig å snike seg unna vin, men det holder vel å takke ja til et halvt glass og så late som at jeg drikker? Disse damene er drevne på vindrikking og har vært gravide selv, så de er nok ikke så enkle å lure, men jeg skal forsøke. Satser på at de velger rødvin, siden jeg ikke er glad i det, kan jeg slippe unna, hehe.

[LineGourmet]

Flott at du trener!

Kos deg masse på jentemiddag i kveld, kanskje nyheten lekker ut...?

[Dalmore]

Klart jeg trener, Line! Jeg er bare gravid, ikke syk! I hvert fall så lenge kroppen fungerer. Noen maratonløper blir jeg aldri, verken i dette svangerskapet eller senere. Men jeg har et mål om minst 30 min aktivitet hver dag, og det skal jeg få til. I dag blir det litt lett trening før jeg drar på jentemiddag - ellipse og halvparten av min vanlige aerobictime. I morgen er det hektisk, så da tenker jeg å gå til jobb for å kunne klokke inn daglig dose med 30 min der. Det er fint å holde seg i aktivitet!

Det skal IKKE lekke ut, nei. Heldigvis er de høflige unge damer, så de spør nok ikke direkte. Om de stusser på at jeg ikke drikker noe, så får de heller tenke sitt.

[hegejenta30]

hvorfor ikke ta bilen - så har du grunn til å takke nei til alkohol uansett?

Kanskje teit også hvis du aldri kjører... da skjønner de at det er noe på gang...

Kos deg masse i kveld i allfall!

[Dalmore]

Hehe, jeg tror de ville stusset VELDIG om jeg kom med bil dit, gitt. Vi bor midt i byen begge to, og hun har nesten ikke parkeringsmuligheter hos seg. Og så bor hun bare sju min unna meg med buss...

Men jeg tror nok at jeg skal klare å lure dem ganske så fint jeg. Si at jeg klarer meg med et halvt glass, jeg tok nemlig litt for mange ute med kollegaer i går. *hvit løgn* Fnis. Og så late som jeg drikker, men ikke få det inn i munnen. Tipper de ikke tenker på det en gang, jeg!

Alt man skal tenke på! Om tre uker skal jeg på hyttetur med de samme jentene, da tror jeg det blir Smirnoff Ice-bokser påfylt Schweppes, og vinflasker med skrukork påfylt eplejuice hjemmefra. Det gjelder å være litt smart!

[hegejenta30]

Blir nesten merarbeid for seg selv om man skal passe på alt dette... Iallfall om man ikke har tenkt å fortelle de den store nyheten!

Dere er fast bestemte på at INGEN skal få vite noe før det er gått 12 uker?

[Dalmore]

Neida, vi er ikke det. Men vi, og særlig Mannen, vil gjerne vente litt lenger enn 4-6 uker før vi sier noe. Mest av alt fordi vi er redde for å miste, og selv om vi nok hadde fortalt om en eventuell abort til noen, så hadde vi nok ikke fortalt alle rundt oss om det. Av de fire jentene jeg treffer i kveld, er det nok noen som ikke står meg så veldig nær...

Til besteforeldrene handler det mest om at det blir så innmari lenge å vente, altså at svangerskapet blir himla langt hvis vi forteller det allerede nå. Vi vil begge at besteforeldrene skal være de første til å få vite, sånn at de slipper å få "høre det på bygda". Ergo må vi vente litt med alle andre også.

Litt merarbeid er det nok, men jeg synes nå det er litt morsomt også jeg da. Hihi, bare gøy å prøve å lure folk litt.

Jeg tenker at jeg kommer til å fortelle det på jobb om ikke så altfor lenge, det nærmer seg en medarbeidersamtale og da kan det vel passe, tenker jeg. Og hvis alt går som vi vil, så tipper jeg at besteforeldrene våre vite det i uke 10, og så en stor del av vennekretsen i uke 11 (vennetur). Vi får se, kanskje vi blir gjennomskuet lenge før det??

[mocci]

Gurimalla hvilke bestrebelser du går igjennom for å skjule "din tilstand". Du blir snart rene Sherlock Holmes.

[Dalmore]

Nåja, SÅ voldsomme bestrebelser er det da ikke. Jeg tror ikke det er mange som forteller noe til hele fire forskjellige venninner allerede på 4+1, og siden jeg altså havnet i en situasjon i går der det ikke ville vært naturlig for meg å stå over vin, ble det litt luring. Det gikk riktig så fint, jeg helte opp et halvt glass til meg selv, lot som at jeg drakk av det noen ganger og tror ingen merket noe som helst.

Litt verre når store deler av kvelden dreide seg om barn (bombe!), selv om jeg forsøkte gang på gang å snakke om noe annet. Noen små hvite løgner innimellom der, og vips, så tror jeg at jeg kom meg fint gjennom det. Til hytteturen om to uker tror jeg det blir alkoholfri vin med i bagen, så slipper jeg å styre sånn med det.

Men hva tenker dere jenter, ville dere fortalt det allerede i går altså? Eller bare sagt neitakk til vin - som jeg virkelig ALDRI gjør ellers - og dermed indirekte fortalt det likevel?

30 min trening i går, ikke helt optimalt, men på en hektisk dag får det være bra nok. Og så har jeg jammen gått til jobb i dag også, det er minst 2 år siden sist. En rask morgentur på 30 min, og vips, så kan jeg klokke inn dagens aktivitet!