Noen litt eldre studenter her?

[AnonymBruker]

Har satt meg på skolebenken igjen i en alder av 28, 3-årig bachelor. Det var ganske smummelt i starten, men nå har jeg gått på skolen i 2 uker og det går bedre.

Vi er endel voksne i klassen, men flertallet er helt unge (fra 19-22). Føles litt rart å jobbe på gruppe med folk som er nesten 10 år yngre enn meg, føler meg litt "kjerring" :gjeiper: Husker jo at jeg syntes folk som nærmet seg 30 var for oldinger å regne for 10 år siden selv Men er glad for den erfaringen jeg har, som en 20-åring ikke har. Tror det vil komme godt med når jeg skal ut i praksis osv.

Er det flere litt eldre studenter der ute med erfaringer?

[AnonymBruker]

Må da være noen flere enn meg der ute?

[Sulosi]

jeg er...

satt på skolebenken som 28 åring og nå igjen som 34, eldst i kullet men det er bare en fordel. Merker at jeg blir tatt på alvor og har mye livserfarings-knagger å henge teorien på.

[feuerstein]

Merket jo fort at store saker fra de siste årene (36.9, Bjugn, Lundkommisjonen, "det norske hus", roca-gil) ikke kan brukes som referanser hos de unge, men så lenge jeg holdt meg faglig på høyden var det ikke noe problem å være gammel, bare fordeler. En annen som var tilbake på skolebenken med noen år på baken gikk på en smell ved å være merkbart ukomfortabel med ny forbrukerteknologi, det er omtrent som blod i vannet for "unghaiene" på en master i teknologi.

[AnonymBruker]

Jeg begynte å studere igjen i en alder av 32, og det har egentlig bare vært positivt. Jeg har aldri vært så motivert som nå, jeg klarer meg veldig bra faglig og jeg kommer godt nok overens med de aller fleste medstudentene mine, uavhengig av alder. Det er flere som er eldre enn meg også, men selvsagt er det store flertallet yngre

[Fredagslunch]

Ikke akkurat nå, men jeg vurderer det sterkt til neste år!

Da er jeg fyllt 30.....

Endret 28. august 2010 av Fredagslunch

[MissStiles]

Jeg kan jo svare selvom jeg er ferdig med studiene. Selv var jeg 25år når jeg begynte å studere. 3årig utdannelse. Følte meg veldig gammel de første ukene på skolen. Jeg ble gode venner med mange. De fleste var under min alder. Men tenkte ikke så mye over det etter hvert.

Men jeg skjønner hva du mener. Etter endt utdannelse sitter jeg både igjen med yrkeserfaring og en bachelor. Veldig glad jeg jobbet før jeg begynte å studere. Litt enklere å få seg en jobb etter at man er ferdig med studere da.

[AnonymBruker]

Jeg er 28 og student, men nærmer meg ferdig...ett år igjen av en 7-årig profesjonsutdanning. Var 22 da jeg begynte, og merket allerede da at jeg var eldre enn de som kom rett fra videregående. Jeg hadde allerede studert et par år, og var kommet inn i studenttilværelsen, mens mange av de som kom rett fra videregående sleit litt med overgangen. Jeg hadde studert litt forskjellige ting, og funnet ut hva jeg ville bli. I tillegg hadde jeg et år på folkehøyskole. Jeg ser bare fordeler med å studere når man er litt eldre. Skulle egentlig ønske at jeg kunne være evig student, men nå er det slutt på støtte fra Lånekassen, så da har man vel ikke så mye valg

[Droid]

Jeg satte meg på skolebenken igjen for et par uker siden. Jeg er 31, og de første dagene følte jeg meg veldig gammel blant alle 19 åringene. Men vi har folk helt opp til midten av 50 årene i klassen, så det er en god blanding selv om flesteparten er i aldersgruppen 19- et par og tyve.

[Tabris]

Masterstudent her, blir 33 år nå i høst. Jeg merker litt forskjell, da helst at jeg er ferdig med "studentfyll"-perioden, i tillegg til at jeg har en helt annen motivasjon til å studere enn hva enkelte andre av de mer yngre studentene har.

[Droid]

Ja jeg kjenner og at jeg er over den "må gå på byen tre ganger i uka" perioden, men det anser jeg ikke som noe stort tap. Jo eldre man blir, jo verre blir gjerne dagen derpå uansett.

Jeg merker imidlertid at det er en smule vanskelig å omstille seg til å leve av studielån etter å ha jobbet og kunne kjøpt omtrent det jeg hadde lyst på.