nybakt stemor

[AnonymBruker]

ikke bry deg om hva noen på et forum mener du skal definere deg som , det bestemmer du selv .

Jeg skjønner du kan føle sjalusi, men et halvannetårs barn har ikke baktanker med handlingene sine .

Jeg synes at en voksenperson som bor med et barn 50 % slett ikke skal avskrives som bare "fars kjæreste" . Du er der , barnet er der , du må jo innvolvere deg , alt annet blir kunstig .

Så prøv å være naturlig ovenfor barnet og irettesett når det er naturlig og gi ros når det er naturlig

Lykke til

De bor ikke sammen, står i startinnlegget.

[Gjest wild bird]

Og hvor i innlegget har jeg skjelt deg ut?? Eller er det kanskje DU som ikke tåler hva andre mener??

Jeg ser heller ikke på meg selv som stemor, men bruker ofte det ordet når jeg skal forklare noe ifht mine STEBARN.

Ellers syns jeg ikke det er rart å tenke som ts ifht det å føle seg utenfor osv. I mitt tilfelle var den tyngste tiden som STEMOR i starten av forholdet faktisk. Det ble bedre etter hvert som vi fikk bedre kontakt, jeg ble tryggere på min rolle osv. Men alt dette vet man ikke før man har kommet dit..

Les svaret ditt til meg en gang til, så kanskje du ser hva jeg reagerer på. Ordlyd, tegnsetting osv gir et inntrykk av stemningsleie hos den som skriver. Du gjør jo det samme i dette innlegget. Store bokstaver, masse spørretegn o.l.

Jeg tåler å bli motsagt, hvis det kommer på en sivilisert måte.

Men det var en digresjon.

Jeg mener fortsatt at TS bør ta det litt mer med ro. Man er ikke stemor etter å nylig ha blitt kjæreste med en mann med barn.

Og hun bør lære noe om barns utvikling og behov. Det har vært mitt budskap hele veien.

[cypress]

Det spiller vel ingen rolle hvilket ord TS brukte for å beskrive hva hun er for noe?!? Om det er stemor eller pappas kjæreste eller whatever. Det var ikke akkurat dét som var spørsmålet hennes...

Og at hun er uerfaren med barn er jo noe av det første hun sier selv, og det er jo nettopp derfor hun spør om råd. Skal man ikke få gjøre det her uten at man har lest flere bøker om barneoppdragelse først??

TS: Jeg har dessverre ikke noe råd til deg, men jeg skjønner godt at du syns det er vanskelig. Jeg har veldig lite erfaring med barn selv, og ville heller ikke nødvendigvis skjønt hva et barn tenker eller mener med hva det gjør. Det er vel noe man lærer med tiden, når man får mer erfaring. Jeg syns det er bra du spør, det viser at du er interessert og bryr deg!

Lykke til!

[Gjest Dainty]

Hvem er jeg? Hva har det med saken å gjøre? Hvem er du, som sitter og skjeller meg ut for å si det jeg mener?

Jeg leser startinnlegget, gjør meg opp en mening og svarer ut fra det jeg ser der. Noe annet kan man knapt gjøre.

Og for å oppsummere:

TS virker svært ung. Hun har nettopp innledet et forhold til en mann som har et barn på 1,5 år. Hun kaller seg stemor, noe jeg syns er helt bak mål.

Jeg er selv samboer med en mann med 3 barn, men ser ikke på meg selv som stemor. Jeg er samboer til pappa, en positiv voksenperson i livet deres. De har en utmerket mamma, og trenger ikke flere.

TS skriver videre at hun mistenker en 1,5-åring for å være slem mot henne med vilje. Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet, og syns rådet om å lære litt om småbarn var fornuftig.

TS sa hun følte seg utenfor i samværet med far og barn. Jeg ga råd om hvordan hun kunne bli mer deltakende.

Hvor i innlegget er jeg ufin eller dømmende?

I mitt svar nr 2 sier jeg at jeg mener hun virker for ung for oppgaven. Det står jeg for.

Helt enig.

Fint at TS spør om råd, det virker som hun trenger det.

[Gjest Dainty]

Det spiller vel ingen rolle hvilket ord TS brukte for å beskrive hva hun er for noe?!? Om det er stemor eller pappas kjæreste eller whatever. Det var ikke akkurat dét som var spørsmålet hennes...

Lykke til!

Det spiller en rolle, fordi det muligens vitner om at TS har en misoppfatning av egen rolle overfor barnet til sin kjæreste. Språket og uttrykkene vi bruker kan si mye om hvordan vi føler, og på et forum har en ikke så mye annet enn ord å gå etter.

[Husfrua]

Les svaret ditt til meg en gang til, så kanskje du ser hva jeg reagerer på. Ordlyd, tegnsetting osv gir et inntrykk av stemningsleie hos den som skriver. Du gjør jo det samme i dette innlegget. Store bokstaver, masse spørretegn o.l.

Jeg tåler å bli motsagt, hvis det kommer på en sivilisert måte.

Men det var en digresjon.

Jeg mener fortsatt at TS bør ta det litt mer med ro. Man er ikke stemor etter å nylig ha blitt kjæreste med en mann med barn.

Og hun bør lære noe om barns utvikling og behov. Det har vært mitt budskap hele veien.

I såfall syns jeg du skal lese ditt første svar på nytt, det er ikke noe annerledes det

Det virker akkurat like "kvast". Det er du som først sier at man må tåle å bli motsagt. Om du ikke liker måten du blir svart på, så er det kanskje du som må la være å poste noe (dine ord

Ordet stemor er vel et ord som ble brukt når en enkemann giftet seg på nytt.. Men altså, vi vet hva ts mener, så hvilke ord hun velger å bruke blir bare flisespikkeri.

Angående barns utvikling og behov, så tror jeg dette er noe de aller fleste lærer etter hvert. Jeg har i allefall ikke satt meg ned med noen bok og lest meg frem til noe. Her har jeg heller lært av mor, svigermor, venninner og søsken, og egne erfaringer selvfølgelig..

Endret 29. august 2010 av Husfrua

[Husfrua]

Det spiller en rolle, fordi det muligens vitner om at TS har en misoppfatning av egen rolle overfor barnet til sin kjæreste. Språket og uttrykkene vi bruker kan si mye om hvordan vi føler, og på et forum har en ikke så mye annet enn ord å gå etter.

Her inne er det svært mange som bruker ordet stemor. Med det mener vi (noe jeg antar de aller fleste skjønner), kjæresten/kona/samboeren til en mann som har barn fra tidligere. Dette handler ikke om noen misoppfatning av egen rolle i hele tatt. Jeg kan selv bruke det ordet, men det betyr da overhodet ikke at jeg har misforstått min rolle overfor min manns barn.

[Gjest seinfeld]

hmm, dere som egentlig ikke svarer på hva jeg spør om vanner virkelig ut her. fint hvis dere slutter med det, for dere bruker bare opp unødvendig energi på den måten, bruk den heller på noe annet..

tipsene blir litt vanskelig å plukke opp, men takk til dere som prøver!!

dere som vil oppdra meg når det gjelder ordet stemor (og alt det andre) trenger ikke å gjøre det, for nå har jeg sjekket definisjonen av ordet, og ta-daaa, jeg er utlært og vet hva det betyr:

(stemor subst. m/f stemor ( ~moren / ~mora - ~mødre - ~mødrene) ['steːmuːɾ] kvinne i forhold til barn som hennes samboer/ektefelle har fra tidligere forhold)

betydningen av ordet ante meg..

det er ikke noe galt med meg, eller mitt syn på stemorsrollen, jeg tenkte i bunn og grunn bare at det ble lettere å si stemor, enn "kjæresten til faren til barnet". altså et forsøk på ordøkonomi, ikke et forsøk på å beære meg selv en tittel, -nei uff og huffameg!! dette har jeg allerede forklart i mitt innlegg nr to eller tre forresten. hvis det gir dere litt ro i sjelen, kan jeg fortelle at jeg alltid presiserer at jeg ikke "akkurat er noen stemor da", når folk kaller meg det. -og det gjør faktisk de fleste.

jeg syns dog ikke definisjonen var så langt unna min situasjon, for selv om vi har to adresser på papiret bor han stort sett her og jeg der annenhver uke..

men da er vi enige om den saken, jeg er ingen stemor, men en person som kanskje blir det en gang og som ønsker og forberede seg, og som i tillegg er ørdøkonomisk. -hvilken kræsj av egenskaper.. klart jeg kan lese bøker om emnet, men siden jeg er student og har andre bøker å lese så tenkte jeg å spørre de glupe damene her inne for å få tak på selve essensen..

WILDBIRD! ang. punkt 2: det er et stort nesten, for denne jenta har masse personlighet og preferanser og vet ofte hva hun vil og ikke vil. hun kan mange ord, sier ja, nei og takk, ler og gråter alt ettersom. så jeg tror ikke det er helt på jordet og tro at hun er i stand til å like noen mennesker mer eller mindre enn andre. jeg sier tror, og jeg spør, og det værste jeg vet er slik skråsikkerhet som du har, når du ikke har noen grunn til det. og det har du ikke, for har finnes inget fasitsvar. har du noen erfaringer du vil basere de skråsikre meningene dine på vil jeg gjerne høre. jeg har lest litt, og jeg syns ikke det kommer klart frem av dette at hun ikke kan ha noen tanker bak hva hun gjør. stort sett merker man jo at hun har det også, det er ikke snakk om en liten refleksmaskin her. men at hun muligens ikke vet at klype og slå er slemt, er godt mulig og kanskje sannsynlig i mange tilfeller. men hun her er litt spesiell. når hun merker at noen får vondt, pleier hun faktisk å slå seg selv for å vise sympati, og derfor tenker jeg at hun vet at det ikke er snilt.

http://www.babyverden.no/Tema/Temakategorier/Barnet-1-3-ar/1-aringen/Slik-er-ettaringen/

du som er samboer med en mann med tre barn må per definisjon begynne å kalle deg selv stemor. men hva mener du egentlig er forskjellen på en voksenperson i barnas liv som er kjæreste med pappa, og en stemor? for det er stemor som er ordet, ikke mamma, så det er ikke snakk om flere mammaer. hvis du trodde stemor betydde ny mamma forstår jeg frustrasjonen din da..

og punkt 4: hun merker neppe at jeg ikke er interessert, for det er jeg. hadde jeg sittet har og spurt om disse spørsmålene ellers tror du? du kan slutte å riste på hodet ditt.

[Gjest wild bird]

Jeg har vel ganske god bakgrunn for å svare på hva som er normal atferd for en 1,5 åring. Jeg er førskolelærer med 25 års fartstid i arbeid med barn, har to barn selv og en samboer med tre barn. Bittelitt peiling på barns utvikling har jeg ja.

Og jeg rister på hodet så mye jeg vil gitt

Men ønsker deg lykke til.

Endret 30. august 2010 av wild bird

[Gjest Gjest]

Masse sure gamle kjerringer her inne.

Stå på, TS! Søk råd hos andre, mer positivt orienterte mennesker

[Gjest chickpea]

Masse sure gamle kjerringer her inne.

Stå på, TS! Søk råd hos andre, mer positivt orienterte mennesker

Enig! Det er heller ikke så lett å forbedre seg i en gitt situasjon, hvis det er ingen takhøyde for å spørre om råd, og "alle" er mer opptatt av å bruke anledningen til å sette vedkommende på plass..

[cypress]

Jeg har vel ganske god bakgrunn for å svare på hva som er normal atferd for en 1,5 åring. Jeg er førskolelærer med 25 års fartstid i arbeid med barn, har to barn selv og en samboer med tre barn. Bittelitt peiling på barns utvikling har jeg ja.

Og jeg rister på hodet så mye jeg vil gitt

Men ønsker deg lykke til.

Hvis du har så mye erfaring, hvorfor kan du ikke da heller dele litt av denne, på en positiv måte, slik at vi alle kan lære litt??

[Orcinus]

Jeg tror man kan ha all verdens erfaring med barn, uten at det hjelper på å mestre stemorrollen....nesten da:-)

Poenget er at det finnes ikke rollemodeller for denne rollen (så framt man ikke har hatt en fin stemor selv da),og forventningene er så ulike, fra mannen, fra barna, fra x-en osv.

Noe av det lureste du gjør er først å avklare forventninger med kjæresten din. Hva tenker han om din rolle og hvilke forventninger/ønsker har han?

Det er ikke sikkert at han har tenkt på dette en gang, gjerne fordi forventningene til en kvinne+ barn kommer automatisk. Da får du i så fall bruke eksempler i forbindelse med vanlige gjøremål, i forbindelse med opdragelse/korrigering av atferd.

En av de viktigste er reglene for barnet og hvilke forventninger det er til deg der. Skal du være med å håndheve eller skal du bare se på? Ønsker far at du skal korrigere eller skal du bare gi ham beskjed hvis barnet bryter regler....

Det finnes tusenvis av slike stemor-feller, håper du går i færrest mulig:-)

Lykke til!