Hvem skal betale?

[Gjest lurer]

Mor og far har delt omsorg for jente 13 år, hun bor altså annenhver uke hos hver.

Pga inntektsforskjell betaler den ene forelderen et lite bidrag til den andre.

Hvordan bør man fordele følgende utgifter:

- klær, sko

- innkjøp av mobiltelefon

- mobilregninger

- pc

- busskort

- aktiviteter, og utstyr til dette

- frisør

Skal den som tjener mest betale alt, eller er det lurt å ha en avtale om fordeling av utgifter? Hvordan gjør andre det?

[AnonymBruker]

En bør lage en avtale om deling av utgiftene på felles barn. Att den som tjener best skal ta alt alene er ikke rettferdig.

[Kaffeavtalen]

Jeg innbildte meg at dette skal deles likt når delingen er 50%, og ikke minst den som tjener minst får bidrag

[Gjest far]

Jeg TROR at foreldrene bør bli enig om en fordelingsnøkkel utifra det myndighetene har signalisert i andre sammenhenger.

MEN -, forskjellen (dvs størrelsen på forskjellen) bør også ha noe å si. Hvis mor inkl evt samboer tjener vesentlig mindre en far med evt samboer (f.eks. om mor tjener 300.000,- 0g far tjener 600.000,-/år) så synes jeg at far bør betale nesten alt.

[AnonymBruker]

Jeg TROR at foreldrene bør bli enig om en fordelingsnøkkel utifra det myndighetene har signalisert i andre sammenhenger.

MEN -, forskjellen (dvs størrelsen på forskjellen) bør også ha noe å si. Hvis mor inkl evt samboer tjener vesentlig mindre en far med evt samboer (f.eks. om mor tjener 300.000,- 0g far tjener 600.000,-/år) så synes jeg at far bør betale nesten alt.

Så i dette eksemplet der far tjener 600.000 og mor 300.000 synes du ikke det bør fordeles slik at far betaler 2/3 deler og mor 1/3 del? Hvorfor skal far betale "nesten" alt?

[Gjest damen]

Mor får bidrag som er ment å utjevne lønnsforskjellen, ergo skal alle utgifter deles 50/50 om de ikke blir enige om noe annet.

Om far har bedre lønn så er det hans privilegie. Datteren nyter sikkert godt av det når hun er hos han. Det blir helt feil å tilstrebe "akkurat likt" hos mor og far. Om mor tjener mindre er det hennes sak å evt skaffe seg bedre inntekter.

[Rosalie]

Det skal vel deles likt, og mor får jo bidrag for å veie opp for inntektsforskjellen.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde et innlegg ovenfor som var undertegnet "far".

Når jeg ser argumentasjonen til de 3 overstående innleggene er jeg enig i at det kansje blir feil om far skal betale alt. Men innlegget var basert på det faktum at 300.000,- er en forholdsvis lav inntekt. det medfører at mor får store problemer mht bolig, mat, bil, klær,fritidsaktiviteter, etc, etc. far derimot klarer disse utgifgtene forholdsvis greit.

Bidraget som også nevnes skal som andre sier være med på å betale utgiftene.

Likevel er jeg usikker.

Da jeg var samværsfar betalte jeg DRAMATISK mye mer enn loven krevde, men dette var basert på andre årsaker enn mors inntekt. Idag er jeg bostedsforelder og mor betaler ikke bidrag i det hele tatt selv om hun tjere godt over de 300.000 som er nevnt over. Det jeg forsøker å si er at inntekter alene ikke skal være eneste kriterie for bidraget. barnet trenger BEGGE foreldrene, og om bidrag/andel av kostnadene blir noe skjevere fordelt enn det myndighetene krever, ja så synes jeg vi skal akseptere det for barnets skyld.

Jeg tror derfor ikke at det er ett svar som sier hva som er riktig og galt. Isteden må vi også vurdere hva som er etisk riktig og det innebærer bl.a. en vurdering av inntekt, men også andre variabler som samboer hos begge parter, etc.

[Daiquiry]

Jeg syns Gjest over her skriver bra. Jeg har 50/50 med faren til min datter og han betaler et lite bidrag i mnd pga innektsforskjell. Ellers så spleiser vi på bursdager, uteklær til skole/SFO, skiutstyr osv. Vanlige klær kjøper vi selv, samt sykkel osv. Fungerer godt hos oss heldigvis.

[Gjest Lille-pus]

Jeg TROR at foreldrene bør bli enig om en fordelingsnøkkel utifra det myndighetene har signalisert i andre sammenhenger.

MEN -, forskjellen (dvs størrelsen på forskjellen) bør også ha noe å si. Hvis mor inkl evt samboer tjener vesentlig mindre en far med evt samboer (f.eks. om mor tjener 300.000,- 0g far tjener 600.000,-/år) så synes jeg at far bør betale nesten alt.

Fikk bare lyst til "pirke" litt: hva mors/fars samboer tjener bør så absolutt ikke tas med i inntektsbildet.

Dersom mor tjerner 250" (og hennes samboer tjener 700"), mens far tjerner 450" (og hans samboer tjener 700") så må det være inntekstdifferansen mellom de biologiske foreldrene som betyr noe, og ikke eventuelle samboeres inntekt. Dette da mors/fars samboer faktisk ikke har noen form for underholdsplikt overfor samboers barn

I verste tilfelle (hvor biologisk forelder tjener svært dårlig, men hvor samboer tjener godt) ville det jo fort kunne bli sik at det ble samboer som ble pålagt å dekke alle utgifter knyttet til å dekke det TS lister (klær, sko, innkjøp av mobiltelefon, mobilregninger, pc, busskort, frisor, aktiviteter, og utstyr til dette) for et barn som "kun" er samboers barn.

Endret 26. august 2010 av Lille-pus

[Gjest Gjest]

Enig i at inntekt til ny samboer i mors eller fars hjem er irrelevant, denne har ikke forsørgeransvar, far og mor må dele utgifter slik at begge bidrar men den som har mest betaler mest:)

[Gjest Gjest]

Mor får bidrag som er ment å utjevne lønnsforskjellen, ergo skal alle utgifter deles 50/50 om de ikke blir enige om noe annet.

Om far har bedre lønn så er det hans privilegie. Datteren nyter sikkert godt av det når hun er hos han. Det blir helt feil å tilstrebe "akkurat likt" hos mor og far. Om mor tjener mindre er det hennes sak å evt skaffe seg bedre inntekter.

Det er barnet, ikke moren som får bidraget. Bidraget utlikner derfor ingen lønnsforskjell. Dersom far tjener dobbelt så mye som mor, bør han betale minst 2/3 av større utgifter til barnet. Det mest rettferdige var at den som tjente mest betalte alt, med mindre dette medførte at inntekten til den som tjente minst, oversteg det den andre hadde igjen etter å ha betalt utgiftene til barnet. Det er oftest far som tjener best, men det er langt mellom de fedrene som er villige til å gå med på en rettferdig fordeling av utgiftene til felles barn. Bidragsreglene er lagd av menn og begunstiger derfor mennene i de fleste situasjoner. Vi vil ikke få rettferdige regler før landets kvinner våkner opp og innser at likestillingskampen bare så vidt er startet.

[ssgxd]

Mor får bidrag som er ment å utjevne lønnsforskjellen, ergo skal alle utgifter deles 50/50 om de ikke blir enige om noe annet.

Om far har bedre lønn så er det hans privilegie. Datteren nyter sikkert godt av det når hun er hos han. Det blir helt feil å tilstrebe "akkurat likt" hos mor og far. Om mor tjener mindre er det hennes sak å evt skaffe seg bedre inntekter.

Enig!

[AnonymBruker]

Litt utenfor, men hadde jeg vært i denne situasjonen, altså hatt delt omsorg og hadde best

inntekt. Da hadde jeg vært mere komfortabel med å kjøpt diverse utstyr som barnet trengte i stedet for å betalt bidrag til mor. Da hadde jeg visst med sikkerhet at disse pengene gikk direkte til ungen min.

[Rosalie]

Barnebidrag er ikke ment for å utjevne lønnsforskjell, men for å dekke sin andel av det et barn faktisk koster.

Bestemmelsen om tilleggsbidrag ved svært høy inntekt hos bidragspliktige oppheves fordi den bryter med kostnadsmodellen og prinsippet om at bidraget skal gjenspeile hva barnets underhold koster

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2008/endringer-i-bidragsregelverket.html?id=541224

[AnonymBruker]

Hvorfor kan man ikke ta med samboers inntekt i regnestykket? Det ropes da så høyt om at samboere skal sidestilles med gifte.

I mitt hode er det slik at hvis man bor sammen som en familie, så bidrar man etter evne. En ting er klær og utstyr, men det er jo også basisutgifter som husleie/bokostnader, møbler, mat, ferieturer, osv. Hvis du har to mødre med lik inntekt og den ene finner seg en samboer med høy inntekt mens den andre finner seg en med lav, så er det vel liten tvil om at hun ene vil sitte bedre i det, og dermed også hennes barn, enn den andre.

[Gjest Far]

Litt utenfor, men hadde jeg vært i denne situasjonen, altså hatt delt omsorg og hadde best

inntekt. Da hadde jeg vært mere komfortabel med å kjøpt diverse utstyr som barnet trengte i stedet for å betalt bidrag til mor. Da hadde jeg visst med sikkerhet at disse pengene gikk direkte til ungen min.

Jeg støtter dette.

Bidragsyter har ingen krav på dokumentasjon på hva et eventuelt ekstra bidrag blir brukt til. Det kan mao brukes til at bidragsmottager får en ekstra fest uten 1 gang i mnd til kr. 1000,- som bidragsyter da betaler.

Dessverre er det ikke stuerent å sette spørsmålstegn ved bruken av bidraget. Å sette spørsmålstegn ved pengebruken til bidragsmottager har i alle år vært noe mange midragsmottagere har ønsket å unngå.

Uansett fordelingsnøkkel og barns samværsmulghet så vil det oppfattes som et problem at bidragsyter betaler en del ekstra. I noen tilfeller vil det skape konflikt fordi bidragsmottager krever kontroll over disse pengene slik pengene utbetales ved eneomsorg der barnet bare er på besøk hos en sirkuspappa.

Det er nok en mer rettferdig fordeling om den med størst inntekt betaler det meste av "ekstrautgiftene" om inntektsforskjellen er stor, men det er vel ikke riktig at alt som er beskrevet av TS skal betales av den med høyest inntekt. Kansje kan den med høyest inntekt få tilsendt regningene for fritidsaktiviteter og/eller busskort, etc. Men det bør ikke være en selvfølge.

[Gjest gjest]

Mor får bidrag som er ment å utjevne lønnsforskjellen, ergo skal alle utgifter deles 50/50 om de ikke blir enige om noe annet.

Om far har bedre lønn så er det hans privilegie. Datteren nyter sikkert godt av det når hun er hos han. Det blir helt feil å tilstrebe "akkurat likt" hos mor og far. Om mor tjener mindre er det hennes sak å evt skaffe seg bedre inntekter.

Helt enig i dette. For meg virker det mer som en slags " kontroll over den andres inntekt"

...og som dame , ja da syns jeg det er flaut å høre om rett og slett.

[guttemann]

Hvordan bør man fordele følgende utgifter:

- klær, sko

50/50

- innkjøp av mobiltelefon

Bursdaggave, selvfrølgelig. Man skal ikke bare få en mobiltelefon ut av det blå.

- mobilregninger

Betaler hun selv av egne lommepenger. Det er en grunn til at stadig flere under 25 får betalingsanmerkninger, og det er at de aldri fikk noe begrep om penger i det hele tatt før det var for sent.

- pc

50/50, julegave.

- busskort

Dette er det vel natulig at den forelderen som bor slik til at hun trenger busskort, betaler. Om det gjelder begge like mye, kan man jo dele, men summen er vel såpass liten for barnekort at det er lite å krangle om.

- aktiviteter, og utstyr til dette

er det vel naturlig at man deler på (men merk at da kan man ikke bare melde ungen på noe og så kreve halvparten etterpå, her må man faktisk snakke sammen først.)

- frisør

Er en annen ting hun godt kan dekke selv, samme med sminke ol. Vil hun klippe seg hos en 750kr+ frisør, må hun nedprioritere andre ting.

Skal den som tjener mest betale alt, eller er det lurt å ha en avtale om fordeling av utgifter? Hvordan gjør andre det?

Ser ikke hvorfor den med mest penge skal betale "den andres del" av utgiftene. Er det veldig stor forskjell, håper jeg jo at den med mest penger uoppfordret bidrar med mer enn halvparten.

red: har fylt inn svarene i sitatet, i fall det ble rotete å se.

Endret 28. august 2010 av guttemann

[Gjest brutal_mann]

Prinsippet er 50/50. Og prinsipper er en fin ting.