Motløs og lei!

[AnonymBruker]

Jeg er skuffet, og veldig lei meg!

I 13 år har jeg vært ute av arbeidslivet, ikke av eget valg, men fordi jeg måtte på grunn av helsen.

Nå har helsetilstanden min stabilisert seg, og selv om jeg ikke er 100% funksjonsfrisk ennå, føler jeg meg i stand til å gå ut i jobb.

På grunn av helsen kan jeg kun ha en spesifikk type jobb, men det utlyses stadig stillinger som jeg er kvalifisert til, og som jeg har forutsetninger til å klare helsemessig, og disse søker jeg på.

Jeg har mye å tilby en arbeidsgiver…

jeg er ferdig med barn, jeg er effektiv, stabil, lojal, lærevillig, har ”stå-på-vilje”, er løsningsorientert og positiv, og ikke minst motivert til å gjøre en god jobb, men hva hjelper det, når ingen vil ansette meg?

Jeg kan forstå arbeidsgiverne, de er avhengige av stabil arbeidskraft, men jeg blir ikke engang kalt inn til intervju. Med en gang de ser at jeg har vært ute av arbeidslivet i så mange år, blir søknaden min ”arkivert”.

Min arbeidshistorikk overskygger hva jeg har å tilby en arbeidsgiver, det er ikke snakk om å gi noen en sjanse.

Ikke engang NAV arbeid, som har som hovedoppgave å tilbakeføre mennesker til arbeidslivet, vil gi meg en sjanse til å bevise at jeg kan og vil!

Jeg var kvalifisert til en stilling på NAV, og søkte på den, men heller ikke de kalte meg inn til intervju.

Når ikke engang NAV tar sjansen på å ansette meg, hvordan kan jeg (eller NAV arbeid som prøver å hjelpe meg tilbake i arbeislivet) forvente at andre vil gjøre det?

Skal jeg være nødt til å tilbringe resten av mitt liv som ufrivillig arbeidsledig, fordi jeg var så uheldig å bli rammet av kronisk sykdom i ung alder?

Er jeg dømt til å tilbringe resten av mitt liv som ”minstepensjonist”, og en ekstra byrde for samfunnet, når jeg både kan, og vil, bidra med det jeg har å bidra med?

Jeg har møtt så mye motstand gjennom hele livet, men jeg har stått på, kjempet, ikke gitt opp, funnet løsninger, utfordret meg selv.

Men nå gir jeg snart opp… Jeg er lei av å kjempe for absolutt alt!

Jeg skulle ønske at noe, for en gangs skyld, kunne ha vært enkelt.

Er det noen som har noen oppmuntrende ord til meg?

Hilsen Motløs

[Fluffe]

Brukte lang tid på å finne meg en jobb selv,men det gikk til slutt..Bare vent,det dukker nok opp noe snart

Men jeg beudrer deg for at du gjør alt du kan for å komme ut i arbeidslivet , imotsettning til ganske mange andre

Endret 24. august 2010 av mirandaa

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, jeg! Er i litt samme situasjon selv, og det er vanskelig.

Det er dette mange ikke forstår. At man kan prøve og prøve, uten å få det til. Men fremdeles er man bare "lat" og prøver ikke hardt nok. Mange arbeidsgivere har dessverre fordommer mot folk som har vært borte fra arbeidslivet, og ansetter heller de som allerede er i jobb. Og da hjelper det ikke så mye at "det er så mange ledige jobber der ute at alle som vil, bør kunne finne en".

Håper inderlig det lykkes for deg snart!

[AnonymBruker]

Brukte lang tid på å finne meg en jobb selv,men det gikk til slutt..Bare vent,det dukker nok opp noe snart

Men jeg beudrer deg for at du gjør alt du kan for å komme ut i arbeidslivet , imotsettning til ganske mange andre

Du behøver ikke svare hvis du ikke vil, men hvor lang tid var du borte fra arbeidslivet før du begynte å søke på jobb igjen?

Og hvor lang tid tok det deg å få jobb?

Ellers takker jeg for ditt siste avsnitt, men jeg synes ikke jeg helt fortjener den rosen.

Jeg gjør ikke noe annet enn de fleste andre i min situasjon ville gjort.

Det er de færreste som frivillig går ufør i år etter år hvis de er i stand til å jobbe hel, eller del-tid.

Jeg skjønner deg godt, jeg! Er i litt samme situasjon selv, og det er vanskelig.

Det er dette mange ikke forstår. At man kan prøve og prøve, uten å få det til. Men fremdeles er man bare "lat" og prøver ikke hardt nok. Mange arbeidsgivere har dessverre fordommer mot folk som har vært borte fra arbeidslivet, og ansetter heller de som allerede er i jobb. Og da hjelper det ikke så mye at "det er så mange ledige jobber der ute at alle som vil, bør kunne finne en".

Håper inderlig det lykkes for deg snart!

Takk for det, og ja det er vanskelig.

Jeg håper jeg får tilbake "gnisten" snart, for i dag har jeg bare gått rundt i en motløs døs.

Jeg har ikke orket å se forbi utfordringene for å finne mulighetene, og det er veldig ulikt meg.

[Most]

Stå på, du er tøff!

Men hvis det fortsetter at ingen tør å satse på deg, kan ikke NAV hjelpe deg med å finne en passende stilling en periode før du prøver å søke igjen på egenhånd? Så har du noen ferskere papirer å legge ved søknaden.

[Fluffe]

Søkte med en gang jeg slutta i andre jobben. Jeg gikk i minus av å jobbe der pga all reisingen til og fra jobb. Tok meg ett år å få meg jobb. Var kjempe vannskelig pga finnansekrisa osv.

[Gjest navnelapp]

Prøv å få med deg eit lønnstilskudd frå NAV når du søker jobb. Eg var personalsjef i eit firma der vi tok inn folk med lønnstilskudd for å gi dei ein sjanse. MAnge av dei gjorde ein kjempegod jobb, og fekk fast stilling.

[Marabou]

Har du prøvd å kontakte vikarbyrå? Der får du ihvertfall sjansen til å komme til samtale slik at de får dannet seg et inntrykk av deg. Det er lettere å komme videre hos kundene (arbeidsgiverne) når de ikke bare har et papir å forholde seg til, men et videreformidlet inntrykk/beskrivelse om deg fra sin kontaktperson hos byrået. Er verdt et forsøk ihvertfall De har også rekruttering til jobber som går mot fast stilling, ikke bare tidsbestemte vikariater.

[Rosalie]

Når man har vært ute av arbeidslivet så lenge, så er kompetansen man en gang hadde fullstendig utdatert. Og har man mange søkere å velge i, velger man naturligvis noen med oppdatert kompetanse og ikke minst ferske referanser fra arbeidslivet. Mitt tips er å ta kurs for å oppdatere kompetansen, samt å få kommet seg ut i jobb vha NAV, enten ved praksisplass eller lønnstilskudd.

[Marabou]

Når man har vært ute av arbeidslivet så lenge, så er kompetansen man en gang hadde fullstendig utdatert.

Det kommer da helt an på yrket.

[Rosalie]

Det kommer da helt an på yrket.

De aller fleste yrker vil det være slik. Akkurat nå kan jeg kun komme på enkelte assistentstillinger man enkelt vil kunne gå rett inn i igjen etter lang tid utenfor arbeidslivet.

[AnonymBruker]

Stå på, du er tøff!

Men hvis det fortsetter at ingen tør å satse på deg, kan ikke NAV hjelpe deg med å finne en passende stilling en periode før du prøver å søke igjen på egenhånd? Så har du noen ferskere papirer å legge ved søknaden.

NAV har tilbudt meg jobbsøkerkurs og arbeidstrening...

Jeg føler at jeg står helt på egen hånd her nå.

Prøv å få med deg eit lønnstilskudd frå NAV når du søker jobb. Eg var personalsjef i eit firma der vi tok inn folk med lønnstilskudd for å gi dei ein sjanse. MAnge av dei gjorde ein kjempegod jobb, og fekk fast stilling.

Jeg tar med meg tipset om lønnstilskudd, det har jeg ikke fått informasjon om.

Det skal jeg ta opp med NAV på neste møte.

Har du prøvd å kontakte vikarbyrå? Der får du ihvertfall sjansen til å komme til samtale slik at de får dannet seg et inntrykk av deg.

Jeg står som arbeidssøker på flere vikarbyråer, men som sagt vegrer arbeidsgiverne seg for å ta inn en person som har vært så lenge borte fra arbeidslivet, og når det er flere som ønsker samme jobb, kommer jeg bakerst i køen.

Når man har vært ute av arbeidslivet så lenge, så er kompetansen man en gang hadde fullstendig utdatert. Og har man mange søkere å velge i, velger man naturligvis noen med oppdatert kompetanse og ikke minst ferske referanser fra arbeidslivet. Mitt tips er å ta kurs for å oppdatere kompetansen, samt å få kommet seg ut i jobb vha NAV, enten ved praksisplass eller lønnstilskudd.

Jeg har holdt meg oppdatert innen mitt fagområde under hele sykeperioden, og kompetansen er som sådan oppdatert.

At jeg er litt rusten når det kommer til praksis kan jeg ikke stikke under stol.

Men når jeg ikke får sjansen til å skaffe meg arbeidserfaring fordi jeg mangler arbeidserfaring, havner jeg inne i en vond sirkel.

Beklager om jeg virker negativ. Jeg setter veldig pris på alle deres kommentarer og forslag, men akkurat nå ser det veldig svart ut.

Det blir nok lysere i morgen, men jeg er litt selvmedlidende i dag...

[Marabou]

Uff, føler med deg jeg

Er vel dessverre problemet for mange, som vil jobbe men ikke får muligheten. Du har sikkert prøvd det meste av løsninger allerede men, ta kontakt med alle du kjenner og forklar problemet, hør om de kan være på utkikk for deg og "utnytte" alle kontakter som finnes, ta kontakt med gamle arbeidsgivere, legg ut "annonse" på Facebook hvis du er der (leste nylig om en desperat arbeidsløs kar som skaffet seg jobb på et lite sted på den måten )

Lykke til ihvertfall, håper det ordner seg!

[Annikken]

Ta det du får tilbudt av kurs av NAV, det viser at du står på. (Sett det på CV'n!)

Sørg for at CV og søknad er proffe og ordentlige, det hjelper mye.

Ta også opp telefonen og ring før du søker, forklar din situasjon og spør om det fortsatt er aktuelt å søke. Gir du et godt inntrykk her husker de deg, og din lange fraværenhet vil ikke ble dratt fram som det første de husker fra navnet ditt. Det gjelder bare å endre innstillingen til de menneskene som sitter og leser CV/ søknad. Du må få dem til å ikke assosiere deg som utelukket, men som en likevel verdig kandidat. Dette er lettest å gjøre ved å høres "oppegående" ut på telefon, da har du en større sjans til å bli kalt inn til intervju ("hun har jo vært borte en stund, men virket veldig oppegående. Det skader jo ikke å kalle henne inn og hilse på henne?")

[ssgxd]

Ta det du får tilbudt av kurs av NAV, det viser at du står på. (Sett det på CV'n!)

Sørg for at CV og søknad er proffe og ordentlige, det hjelper mye.

Ta også opp telefonen og ring før du søker, forklar din situasjon og spør om det fortsatt er aktuelt å søke. Gir du et godt inntrykk her husker de deg, og din lange fraværenhet vil ikke ble dratt fram som det første de husker fra navnet ditt. Det gjelder bare å endre innstillingen til de menneskene som sitter og leser CV/ søknad. Du må få dem til å ikke assosiere deg som utelukket, men som en likevel verdig kandidat. Dette er lettest å gjøre ved å høres "oppegående" ut på telefon, da har du en større sjans til å bli kalt inn til intervju ("hun har jo vært borte en stund, men virket veldig oppegående. Det skader jo ikke å kalle henne inn og hilse på henne?")

Enig! Å ringe gir de et ekstra inntrykk av deg, og det gjør at du virker mer interessert enn de som ikke ringer.

Jeg har liten arbeidserfaring(begynte i arbeidslivet som 17 åring, er nå 19), men jeg ringte til min nåværende arbeidsgiver da jeg søkte og fikk jobben tross mye som tilsa at jeg IKKE kom til å få den.

Ble oppringt og kaldt inn til intervju, men hun som ringte og jeg missforsto hverandre, hun sa neste torsdag (dette var en onsdag) og jeg tenkte torsdag som i neste uke og møtte derfor ikke dagen etter på intervjuet. Ble ringt opp og vi måtte avtale ny tid.

Intervjuet var avslappet og vi kunne "skravle" mer enn at sjefen intervjuet meg. Men allikevel hadde intervjuet mange av de spørsmålene man regner med å få. Historie, hva man kan bidra med, utfordringer, hva du forventer av dem som arbeidsgiver o.s.v.

Selv om det ble tull rundt når jeg møtte (Som i seg selv egentlig burde vært nok til at jeg ikke fikk jobben) fikk jeg den. Dette var nyåpnig av butikk og det var langt over 300 søkere til under 20 stillinger.

Jeg er sikker på at det å rige vil gjøre at du skiller deg ut, fordi ALLE kan skrive en OK søknad, men det krever litt å ringe.

Lykke til i søkeprosessen! Håper virkelig det ordner seg for deg!

[AnonymBruker]

Når man har vært ute av arbeidslivet så lenge, så er kompetansen man en gang hadde fullstendig utdatert. Og har man mange søkere å velge i, velger man naturligvis noen med oppdatert kompetanse og ikke minst ferske referanser fra arbeidslivet. Mitt tips er å ta kurs for å oppdatere kompetansen, samt å få kommet seg ut i jobb vha NAV, enten ved praksisplass eller lønnstilskudd.

signerer denne.

selv for "oss" som har hatt mulighet til å ha riktig utdannelse/kompetanse/kurs/erfaring er jo ikke søknadsprosessene en enkel match, og man kan få mange nei før man får ja.

bare tenk på alle som søker på stillinger - og så skal man være kandidat nr 1. det er ikke så lett, og det er derfor man må prøve MANGE ganger, og gjøre alt man kan for å bli nettopp denne kandidaten.

jeg se absolutt din frustrasjon, og skulle ønske det var enkelere å komme inn i arbeidslivet for alle.

men prøv å tenke at hele den tiden du har vært borte fra arbeidslivet ikke kan omgjøres på en dag for å komme inn.

tiden det tar å benytte deg av kursmuligheter/etterutdanning/relevant praksis er en nødvendig vei som faktisk vil gi deg noe mer enn det du har nå.

det er lett å tenke at "jeg er jo kvalifisert" - men husk at kvalifikasjoner kun er den selvsagt basisen for hvorfor man får en stilling. det er alt det andre utenom, som eks erfaring, kurs etc som gir jobben du vil ha.

mange som har alt det også blir heller ikke kalt inn til intervju, så du er ikke alene.

jeg tror din beste mulighet ligger i å få erfaring gjennom NAV, og på den måten skaffe den erfaring.

jeg har selv topp kompetanse, erfaring som de færreste på min alder i mitt "sjikt" har, og er valgt ut til programmer som er regnet for toppkandidater.

likevel må også jeg kjempe for å få jobb, og jeg forsøker å klore meg fast til den stillingen jeg nå har(midlertidig).

får jeg ikke den står også jeg på bar bakke, og det er slett ingen selvfølge at jeg får en jobb jeg ønsker meg med det første.

så arbeidslivet handler ikke om at alle får det de peker på utenom noe veldig få, og jeg tror det er lurt å huske på at mange er i "nei-båten". ofte er det opptil hundre søkere på en stilling, og da får jo tross alt 99 personer et nei.

stå på, og vær tålmodig:)