Usosial jobb?

[AnonymBruker]

Er en person som ikke er særlig pratsom og sliter til tider med panikkanfall, men trenger jobb alikavel. Har gått periodevis arbeidsledig i flere år nå, er dritlei av å fly på nav.

Finnes det yrker hvor man faktisk ikke må være ûbersosial face to face? Er ikke flink til å småprate så forholdet mellom kollegene mine og meg har vært så der i de jobbene jeg har hatt. Jobb som portør hadde egentlig passet meg helt greit hadde det ikke vært for at man må kommunisere endel muntlig. Kundeservice hadde vært fint hvis det var kun via post/e-post. Men det er et arbeidsmiljø jeg ikke passer inn i - skravlete kolleger og meg som er helt motsatt. Det er selve JOBBEN jeg er interesert i, ikke de som jobber der.

Noen tips til jobber som dette hvor man kan få lov til å være litt for seg selv, ev. jobbe hjemmefra?

[Gjest]

Sjåfør av ett eller annet slag?

Nattevakt?

[Karmosin]

Jeg hadde det veldig fredelig som regnskapsmedarbeider. Måtte prate litt med de jeg førte regnskap for og med revisorer, og litt med kolleger, men det var veldig lov å mure seg inne på kontoret.

[AnonymBruker]

Greia her er vel heller den at du bør søke hjelp.

Det er tydelig at din livskvalitet er kraftig redusert som følge av sosial angst og panikkanfall.

Du burde ta kontakt med noen som kan hjelpe deg psykisk. Av det lille du har skrevet tolker jeg det rett og slett som et selvtillitsissue. Tilstandsterapi.com kan fikse opp i det på 45 min. Om det ligger noe annet under, som psykiske lidelser bør samtale med psyk sykeplier/ psykolog være nødvendig for deg.

Forøvrig kan du være mutt som en østerst som portør. Alle verdens rare skapninger ender opp som portører så en person med angst og panikkanfall hadde ingen egentlig hevet et øyenbryn for. Og hvor er det vel egentlig ikke bedre å få et anfall på, enn på et sykehus?

Hvis du overhodet ikke vil si et pip så kan du bli matkjører (går under som portør det også) på sykehus. Ta kontakt med en portørenhet på en av sykehusene og spør om å få kjøre mat (om du har trucklappen, evt. om du kan få den gjennom dem). Da trenger du bare si hei og hadet. Du må ikke det en gang heller.

[Independent_]

Du kan vel egentlig i de fleste yrker være avsosial. Tydeligvis. Fordi jeg ser hver dag jeg går f.eks. i butikken eller skal noe sted, stille personer som står bak kassa eller resepsjonen. Det er såvidt de klarer å snike inn et "hei" før de skyver seg over til neste kunde. Det burde selvsagt ikke være sånn.

Yrker hvor du ikke trenger å være særlig sosial kan være f.eks. at du jobber med kundeservice per telefon. Telefonselger for eksempel, men det er jo en viss type sosial antenne som skal til her også, men det er jo i gjennom et rør, ikke face to face.

Ellers... så er det vel ikke så mye utenom de over meg som er sagt; sjåfør av noe slag, designer, oppfinner, musikk komponent, eller jobbe på en fabrikk, sjokoladesmaker kanskje... Disse jeg kom på i farta

[AnonymBruker]

reggnskapsfører eller no slik, med hjemmekontor

eller avisbud nattestid

[Andale]

Jeg har ikke peiling, men kan tenkte meg at postbud er ganske asosialt? Vet ikke hvordan kontakten er med kollegene etter at postruten er kjørt men..

Evt lastebilsjåfør, eller budbil av noe slag?

T-banefører?

Et kontor som har rutinearbeid, som du kanskje kan jobbe med hjemmefra?

Vaskedame?

Fabrikkmedarbeider?

Bare noen forslag, men alle er sikkert ikke like aktuelle

[AnonymBruker]

Har det på samme måten. Er ikke interessert i å jobbe med folk. Jobbet litt som postbud da jeg var yngre (på landet), da hadde jeg hele dagen alene. Leverte et par pakker, noen minutter her og der går.

Er snart arbeidsløs og trenger ny jobb selv =/

[Gjest Cipheria]

Du burde ta kontakt med noen som kan hjelpe deg psykisk. Av det lille du har skrevet tolker jeg det rett og slett som et selvtillitsissue. Tilstandsterapi.com kan fikse opp i det på 45 min. Om det ligger noe annet under, som psykiske lidelser bør samtale med psyk sykeplier/ psykolog være nødvendig for deg.

Jeg leste på den linken, og for en arrogant type! Har han virkelig utdanning og erfaring? Selvsagt blir folka alltid bedre når han bare velger de som egentlig kunne greidd seg selv. Når man lever med en psykisk lidelse hele livet, så kan man ikke bare velge å la det gå på den måten. Man er nødt å integrere den i personligheten på et vis for å klare å leve med seg selv.

Han ser det som meningsløst å hjelpe de menneskene som sliter mest, rett og slett. Er man interessert i raske resultater er ikke psykologi riktig vei å gå.

Ed: Den ble ikke dobbelpost allikevel hmm

Ed2: hehe, nå roter, jeg. Anonymbruker over er meg.

Endret 24. august 2010 av Cipheria

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg og på. Jeg blir fort sliten av mye folk, sannsynligvis fordi jeg ikke har noe filter som utelukker forstyrrende lyder og ting som skjer rundt meg.

Er svært interessert i data, dette brenner jeg virkelig for og kunne tenke meg å jobbe med softwareutvikling, eller noe lignende. Noen som jobber som det og kan fotelle litt om hvordan det er? Kan man jobbe litt hjemmefra? Sitter man mye for seg selv og duller med sitt?

Er ikke avhegig av å være alene hele arbeidsdagen, men (store) deler av den.