Gjest gjest1 Skrevet 2. oktober 2003 #1 Skrevet 2. oktober 2003 Jepp, det er meg, hormonbomba. Sindige, rolige, avslappede Matahari er blitt til hissige og agressive meg. Dette hadde jeg aldri trodd om meg selv. Jeg er forbanna som et fly hver gang jeg er ute i trafikken , og må virkelig legge bånd på meg hver gang noen rundt meg sier noe småprovoserende. Normalt ler jeg av det meste, men det er ikke mye selvironi igjen nei... Jeg er altså 12 uker på vei, og dette begynte for et par uker siden. Hvor lenge skal jeg ha det sånn? Dette er jo helt forferdelig! Jeg er heldigvis ikke sint på mannen, så han får være i fred (enn så lenge...). Men det hadde jo vært koselig å ha en venn eller to igjen etter endt svangerskap da.
Eowyn Skrevet 2. oktober 2003 #2 Skrevet 2. oktober 2003 Hihi, de fleste av oss som er gravid kjenner seg nok igjen i dette:) Svinger litt sånn opp og ned, sambo blir nesten fortvilet stakkar. Men det er jo normalt da....Jeg er 20 uker på vei, er sånn fortsatt jeg... :blunke:
Gjest Zalomine Skrevet 2. oktober 2003 #3 Skrevet 2. oktober 2003 Det går antakelig over når ungen nærmer seg ett år? Hormoner er noen vankelige greier ja....
Gjest sexysadie Skrevet 2. oktober 2003 #4 Skrevet 2. oktober 2003 Matahari Forhåpentligvis begynner ikke venninne dine å legge ut innlegg her om frekke gravide....
Gjest Hilde K S Skrevet 2. oktober 2003 #5 Skrevet 2. oktober 2003 Matahari Forhåpentligvis begynner ikke venninne dine å legge ut innlegg her om frekke gravide.... Jeg har sansen for folk med selvironi SS ! Matahari ; du får skaffe deg nye venner etter fødselen !
Gjest Mayamor Skrevet 2. oktober 2003 #6 Skrevet 2. oktober 2003 Jeg unngår mine virkelige venner og sliter heller ut mennesker jeg har truffet på nettet... Kan jo ikke la mine ordentlige venner gjennomgå av denne bitchen for tiden heller... Nettvenner for tiden er f.eks. Magnhild, Hilde KS, Mie etc... Alle er nok litt opp og ned... Om de er gravid eller ikke... Muligens blir det ekstra forsterket under en graviditet og PMS... Mayamor
Gjest gjest1 Skrevet 2. oktober 2003 #7 Skrevet 2. oktober 2003 SexySadie; kanskje det er jeg som er venninna di? Hilde; ja, heldigvis er venner en fornybar ressurs... Jeg kan ikke ha det slik til barnet er et år, men kanskje jeg bare skal velte meg i hormonkulpen min et halvår til med god samvittighet? Er jo litt deilig å bare la alle hemninger fare også...
Gjest Zalomine Skrevet 2. oktober 2003 #8 Skrevet 2. oktober 2003 Venner, som en fornybar ressurs.... slik har jeg aldri sett på det.... men det var jo optimistisk ja (for meg som altså har klart å bli voksen uten å ha venner... men om de er fornybare ressurser, så er det kanskje ikke for sent?) Hormonene gir seg nok etterhvert... men husk at ekte venner (i alle fall venner som selv har fått barn) skjønner at når du er gravid, så har du liksom LOV til å være hormonpåvirket. Og etterpå har du lov til å leve i ammetåke, men det gir vel litt andre utslag.... Jada... livet går videre
Gjest gjest1 Skrevet 2. oktober 2003 #9 Skrevet 2. oktober 2003 :trøste: Stakkars Fredagsbarn som ikke har noen venner! :rope ut: Hey, alle dere millioner av Bergensere her inne! Ingen som kunne tenke seg å ta med en stakkars, venneløs NHH-spire ut på en kafétur vel? (Jeg har lov til å erte, er nemlig full av hormoner. Dessuten var ikke venneløs-imaget ditt helt troverdig.)
Gjest sexysadie Skrevet 2. oktober 2003 #10 Skrevet 2. oktober 2003 SexySadie; kanskje det er jeg som er venninna di?... Blir du også rasende hvis ikke de besøkende har med sjokolade til deg???
Gjest gjest1 Skrevet 3. oktober 2003 #11 Skrevet 3. oktober 2003 Blir du også rasende hvis ikke de besøkende har med sjokolade til deg??? Så langt er det ennå ingen som har turt å gå.
Rapitap Skrevet 3. oktober 2003 #12 Skrevet 3. oktober 2003 Er det virkelig slik at dere har LOV å være 'bitcher' fordi dere er gravide? Er det ikke mulig å oppdrive en utad og innad balanse? Eller sette lokk på seg selv? Jeg bare spør. Vet ingenting om å være gravid, men hang meg liksom opp i at det er lov..... (må vel legge til at jeg IKKE er ute etter å fornærme noen, er bare nysgjerrig...) =)
Gjest gjest1 Skrevet 3. oktober 2003 #13 Skrevet 3. oktober 2003 Er det ikke mulig å oppdrive en utad og innad balanse? Eller sette lokk på seg selv? Nope! Det går ikke ann å sette lokk på seg selv når det er slik. Jeg hadde helt glemt hvor sinna jeg var, helt til en venninne fortalte om søsteren sin som var så trist og lei..... Tøft sier jeg "bra jeg ikke var slik da..." Men da får jeg svar på tiltale: "Du nei, du var bare sint på alt og alle du" Men det gikk over!! Prinsessen min er snart 3 mnd nå, og hormonene har roet seg. Men de første ukene etter fødselen var jeg ganske ustabil. "Opp som en hjort, ned som en lort" Trøst deg med at folk ER mer forståelsesfull med ei gravid, og at før eller senere er det borte....
Rapitap Skrevet 3. oktober 2003 #14 Skrevet 3. oktober 2003 Hmm...jeg prøvde å leke med tanken om å bli gravid - og sa til min mann at jeg krevde litt toleranse og sånt for hormoner om vi skulle go for it... (alså tatt litt ut av sammenhengen nå) Hans svar at han ikke ville dikke dakke med meg, og bli min hormon slave. Jeg ble litt 'upset' .... for jeg får IKKE ett hormonellt 'green card!'
Gjest gjest1 Skrevet 3. oktober 2003 #15 Skrevet 3. oktober 2003 Jeg ble litt 'upset' .... for jeg får IKKE ett hormonellt 'green card!' Så får han heller sitte der alene da... når du trenger noen å utaggere på.... så kan han se hvor gøy det er.... He, he... nei da - ikke tenk på det! Skulle det skje at du ble skikkelig ekkel i graviditeten så går det jo over! Dessuten får du jo noe veldig kjekt ut av det! Min mann er generelt ganske snill mot meg når jeg er hormonbombe. Men utrolig nok ble han enda snillere når jeg ble gravid. Han lot være å kommenter det, og da gikk det fort over. Kanskje et tips til din kjære :-)
Gjest Zalomine Skrevet 3. oktober 2003 #16 Skrevet 3. oktober 2003 :trøste: Stakkars Fredagsbarn som ikke har noen venner! :rope ut: Hey, alle dere millioner av Bergensere her inne! Ingen som kunne tenke seg å ta med en stakkars, venneløs NHH-spire ut på en kafétur vel? (Jeg har lov til å erte, er nemlig full av hormoner. Dessuten var ikke venneløs-imaget ditt helt troverdig.) Bare ert ivei du. (men, seriøst, "venneløs-image" mitt er egentlig helt ærlig. Joda, jeg har studeivenner (jepp, jeg fikk noen venninner når jeg gikk på NHH. Ingen "bestevenninne", for det hadde alle fra før, men venner, jada) men de bor liksom på en måte i olso, australia, you name it.... Vel, nemlig, jeg bor i Bergen og de jeg kjenner i denne byen, det er mine kolleger, som jeg altså vet hva heter i det minste, og et par venner av min samboer. That's it. Ikke en eneste venninne. Men, jeg tar meg ikke nær av mobbigen din altså, jeg VET at livet mitt er slik, og bortsett fra disse studievennene så har jeg egentlgi levd sånn det meste av mitt liv, så jeg er vant til det, mente ikke å klage altså! Og ja, du er gravid, du har lov" )
Gjest Zalomine Skrevet 3. oktober 2003 #18 Skrevet 3. oktober 2003 Joda, jeg gir henne lov, så får hun bruke noe av "plage-energien sin" her, slik at det ikke går utover vennene hennes
Gjest gjest1 Skrevet 4. oktober 2003 #19 Skrevet 4. oktober 2003 Anafugia; nei, det er klart man ikke får lov. Det er bare noe jeg spøker med, at alt er greit på grunn av graviditeten. Jeg synes kanskje man skal ha litt større takhøyde for raseriutbrudd som kommer litt oftere enn vanlig, men man må jo kunne oppføre seg selv om man er gravid. Jeg forventer ikke at venner skal sitte og ta imot dritt fra meg. Jeg slenger ikke dritt heller, men jeg merker at det skal mindre til før jeg blir sint når andre er sleivete i kjeften. Og det er litt "morsomt" fordi jeg er så utrolig avslappet til vanlig. Ine2s utsagn om at det hjelper om man ikke kommenterer hvor hormonell man er hele tiden - jeg er så utrolig enig! Sier mannen til meg at jeg er hissig, da blir jeg sur da. Og Fredagsbarn; jeg tror føttene mine har blitt litt overdimensjonerte. Jeg tråkker visst bare i vei uten å se hva jeg tråkker på. Det var ikke meningen å erte deg, jeg trodde det var en fleip fra deg. Unnskyld! (Nå føler jeg meg skikkelig kul. :oops: )
Gjest Zalomine Skrevet 4. oktober 2003 #20 Skrevet 4. oktober 2003 Du, jeg har gitt deg LOV, ikke sant? Det gjør meg nemlig ikke noe, når det ligger på en sånn spøkefull tone som jeg tar dette som Hadde du seriøst vært slem, det hadde vært noe annt, men slik tolker jeg rett og slett ikke dette, så.. det går så bra så
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå