hva skjer med bestefar?

[Gjest meg]

sitter og får ikke sove, er så bekymret for min bestefar...

han er snart 80, og i mai begynte han sakte å forandre seg totalt.... ble mer urolig av seg, og smilte mindre, ble mer og mer innesluttet...

i juli begynte det bli ganske ille, og da fikk mamma og jeg overtalt mi bestemor til å få han til legen...

nå er han totalt forandret.

han smiler ALDRI lenger. han er urolig, klarer ikek sitte stille. irriterer seg over det meste, sitter bare og ser tomt ut foran seg, tør ikke kjøre bil lenger, og alt er bare så utrolig trist!

et eksempel på hva han uroer seg for:besta måtte ta ut varer av kjøleskapet pga at det kunne ramle ut av veggen pga det var for tunge ting i. besta kunne ikke kjøpe stuebord fordi det var glassplate under, og det kunne være dødelig. vi får ikke gi han aviser eller blader, fordi det tar for mye plass i søpla og koster dermed masse penger å få fjernet...

alt er galt, alt er farlig....

han trasker rundt konstant, og leter etter ting som er galt..

han er redd han har dødelig kreft, og har nå vært til fullsjekk for å finne utav dette...

når jeg er på besøk nå tør jeg såvidt ta meg et glass vann, for det kan fort bli galt... og jeg sitter bare med tårer i øynene,for det er så vondt å se han slik.. og mi bestemor er så trist stakkar, hun er kjempesliten av dette, og det er utrolig hardt for henne å se mannen sin slik...

han har fått piller for depresjon, og venter på at disse skal virke..

jeg er redd han aldri blir bra igjen..

lest om demens og alzheimer, og noen tegn på alzheimer var depresjon, irritasjon, uro, angst og psykotiske tendenser..

han hadde og et tilfelle av psykose for flere år tilbake, da turte han ikke gå ut døra eigang, for politiet stod og ventet på han der ute... det var utrolig vanskelig da og, men da ble han bedre igjen..

jeg er så redd, for føler ikke han får noe god hjelp av legene heller, de bare gir han piller for depresjon, føler ikke de undersøker nærmere hva det kan være..

noen som har vært i lignende situasjon? som aner hva det kan være?

må jeg belage meg på å miste han?

[AnonymBruker]

Faren til min stemor er dement, og han er totalt forandret.

Men han kjenner ikke igjen sine egne døtre, han må gjemme ting for han tror alle stjeler.

Han tror tilogmed sin kone stjeler fra han.

Han gjør mye rart som det ikke er logikk i. Sånn som å blande kaffe og øl for å så duppe en sjokoladebit i. Han glemte også at han hadde vært røykfri i 20år, så han har begynt å røyke igjen.

Men han husker alt fra gamle dager da, kan fortelle alle historiene fra krigen i detalj.

Han er sterkt preget, og det går dessverre bare en vei. Han er i en av de siste fasene.

Familien har vært på kurs/veileding om demens, og det hjalp veldig for dem. Da fikk de mere forståelse og fikk vite hvordan de skulle oppføre seg, oppfatte han og hjelpe han.

Jeg vet at personer med demens glemmer og de forandrer personlighet. Virker ikke som at din bestefar er dement hvis han er oppegående ellers.

Sånne situasjoner er både vanskelige og leie.

Tilogmed jeg merker det på faren til min stemor, selv om jeg ikke har noe tilhørighet til han. Men jeg blir preget når jeg treffer han. Det er lite hyggelig, og jeg føler veldig med familien hans.

Det er som min stemor sier; hun har allerede mistet faren sin, hun har bare skallet igjen.

Lykke til, og håper din bestefar får en skikkelig diagnose slik at dere kan få hjelp til å bedre hverdagen hans, og deres.

[AnonymBruker]

Først må han bli utredet for demens. Er det demens så må han etterhvert få søkt om plass på en skjermet enhent ved et sykehjem. Der er det bare demenspasienter og alt er lagt opp etter dem.

Å leve med en dement er fryktelig slitsomt og kan også være farlig siden demente ikke alltid vet forskjell på farlige og ufarlige ting. Som f.eks å skru på ovnen og glemme den, la vannet bare stå å renne i badekaret, gå tur og glemme veien hjem osv.