Hva skjer med meg? Angst?

[Gjest MariJane]

Det siste året har vært veldig vanskelig. Det har vært fylt med smerter og begrensninger.

Jeg hadde for flere år siden en fall ulykke som ødela ryggen min. Jeg var heldig og det har vært ganske greit helt fram til nå. Det siste året og etter svangerskap nr 2 har ryggen låst seg helt. Har store smerter og tar paralgin og tramadol for smertene daglig.

Jeg har alltid, siden jeg var barn, hatt litt problemer med dårlig samvittighet og "nerver" . Var veldig sjenert som ungdom.

Nå etter ryggen slo seg helt vrang har jeg slitt mye med tankene mine og den dårlige samvittigheten for barn, mann og jobb. Alle bekymringene roper til meg og lar meg aldri slippe. De kverner hele tiden. Hvert minutt jeg er våken. Den siste uken har jeg hatt et sug i magen. Sånn jeg får når jeg er redd. Jeg har ikke kontroll på alt som skjer inni meg lenger. Gråter det ene øyeblikket og er helt nummen det andre. Jeg skjelver og svetter. Får ikke i meg mat. Magen vrenger seg og jeg får knip når jeg spiser. Jeg har gått ned 10 kg siden ryggsmertene begynte som verst. Jeg klarer ikke å sovne. Da kommer tankene som verst. Jeg holder meg opptatt hele tiden og det sliter meg ut. Klarer ikke å stresse ned eller slappe av.

Er det angst, dette sugen i magen, skjelvningene og spisevegringen? Er det nervene mine som blir ødelagt? Kan jeg komme over dette selv eller burde jeg ta dette opp med legen?

Jeg ser ingen løsning på mine problemer. Løsningen er uoppnålig. Det ville vært at jeg at jeg var frisk og ikke var til bry for alle. At jeg kunne bidra ikke være en byrde.

Vet ikke om jeg tørr å snakke med legen. Det er veldig vanskelig å snakke om. Lettere å skrive, derfor spør jeg her.

Jeg føler meg egosentrisk og selvopptatt nå. Hvorfor skal mine følelser ødelegge så mye. Jeg vil ikke være selvopptatt.. Er redd for hva legen vil tro. Jeg orker snart ikke mer og føler det hele har toppet seg. Det er mer enn nok med de fysiske smertene.. Jeg skylder barna mine å hvertfall holde meg psykisk frisk!

Hva bør jeg gjøre?

Hilsen fortvilet

[AnonymBruker]

Det høres ut som bekymringer som har tatt overhånd og blitt til angst ja.

Jeg sliter selv mye med rygg og nakke, og har etterhvert utviklet angst. Både generalisert angst(noe som ligner veldig på den typen du beskriver) og panikkangst(ofte disse anfallene der man ikke får puste, svimmel, hjertebank etc.).

Jeg har selv små barn. Jobb, bekymringer, helsesituasjon, økonomi etc, gjør at jeg føler meg som en udugelig mor. Men jeg har ikke villet innrømme ovenfor noen rundt meg før enn i det siste at jeg sliter. Men nå har jeg ingen valg lengre, jeg klarer ikke holde det for meg selv.

Jeg synes som deg det er pinlig når jeg må fortelle legen om disse problemene, og da jeg fikk en legeerklæring der legen skrev at jeg slet med angst....det var helt forferdelig... Plutselig falt alt sammen rundt meg.

Jeg går til psykolog, føler det hjelper. Men det tar tid. Jeg sliter fortsatt VELDIG mye med angsten min....

Jeg vet ikke om ting ble noe klarere for deg, vil bare si at vi er flere i samme båt

[AnonymBruker]

Wow.. dette var som å lese noe jeg kunne ha skrevet selv..

Jeg har ikke så mye fornuftig å komme med egnetlig, men jeg har fått diagnosen angst og depresjon.. og som sagt så er ordene dine noe jeg selv kunne ha skrevet for å beskrive min situasjon..

Ta kontakt med lege og få en henvisning til psykolog. Det er første skrittet i en lang prosess for å bli frisk.

Lykke til