Avbryte nytt studie

[AnonymBruker]

Nå føler jeg at jeg virkelig sitter i saksa, og er så fortvila at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. I dag hadde jeg min andre dag på universitetet og jeg liker det IKKE. Studiene har jo ikke begynt engang, og jeg er møkklei allerede, det er ikke sjans i havet at jeg klarer å holde meg her i 3 år. Universitetet er virkelig ikke noe for meg, men jeg ville jo forsøke å gi det en sjans likevel. Jeg har flyttet inn på hybel i en ny by ved hjelp av lån fra lånekassa, om jeg avslutter studiet nå slutter jeg å få penger fra lånekassa og har dermed ikke mulighet til å betale for de 3 mnd oppsigelsestid jeg har på hybelen min. I tillegg til dette har jeg ikke mot nok til å forklare situasjonen min til hverken mor eller far, reaksjonen deres er ikke akkurat så vanskelig å forutsi..

Er det noen her som var vært borti det samme før, som kan gi meg noen tips?

[AnonymBruker]

Ta det fra en som har avbrutt studie tidligere, det finnes ikke noe dummere du kan gjøre.. Finanskrisen eksisterer i det fulle og det å få en ufaglært jobb nett nå er så og si umulig.

Hva er det du ikke liker? Hvorfor er du så fortvilet? Første gang du flytter hjemmefra?

[AnonymBruker]

Jeg lurer også på hva det er nøyaktig som gjør at du har lyst til å avbryte. Har du hatt tvil tidligere eller er det bare sjokket over studiestart som har skremt deg? Det er jo alltid masse kaos i starten, men snart kommer du inn i det og rutinene faller på plass. Da vil du nok føle deg mer komfortabel også. Jeg tenker at dette må være noe du har lyst til å holde på med siden du har valgt akkurat det studiet?

Gi deg selv litt tid, det kan gå seg til!

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg har fundert på leenge, om jeg virkelig vil. De to siste årene på videregående kom jeg meg knapt gjennom, jeg var såpass skolelei at det var nesten ikke til å holde ut. Jeg presset meg allikevel til det ytterste og kom meg omsider gjennom det. Jeg er ikke spesielt glad i studier, men har fått beskjed om at det MÅ jeg jo bare.. så etter å ha gått hele sommeren å grublet bestemte jeg meg omsider å takke ja til plassen jeg fikk og gi det en sjans, om jeg skulle studere noe så måtte det være dette. Så jeg tenkte å gi det en sjans, i og med at det her er noe alle forventer av meg at jeg skal klare.

Nå sitter jeg her da, helt utmatta og ikke klar for å studere i 3 år til, det er så mye annet jeg heller vil akkurat nå enn dette. Jeg er voksen og må jo ta egne valg, men jeg er så ufattelig redd for å skuffe noen..da ender det bare med at jeg sliter ut og skuffer meg selv isteden.