AnonymBruker Skrevet 16. august 2010 #1 Skrevet 16. august 2010 Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, men tar det her. I det siste har jeg hatt noen episoder hvor jeg bare kan knekke sammen og begynne å gråte og føle på hvor vondt jeg faktisk har det inni meg. Jeg Jeg sitter å gråter og gråter, men likevel blir jeg sinna på meg selv fordi jeg gråter. Alt er bare feil. Jeg har kanskje ikke så mye som skurrer i livet, men det er så mye som skjer at jeg blir så usikker på meg selv og hvordan jeg skal takle de nye følelsene. For min del er det vanlig at jeg gråter lett, spesielt når jeg opplever forandringer i livet. Jeg hater når forandringer kommer brått på. Min mor sa her forleden at jeg alltid har vært følsom fra jeg var liten. Og ikke minst at det var litt typisk for min del at jeg lett "knekker sammen" og føler at alt faller i grus. Forandringene som har skjedd det siste året er hvor samboer har jobbet masse og er borte i lengre perioder, jeg vil våkne opp med han hver dag, ikke hver 8 uke. Jeg har avsluttet studier og byttet jobb 2 ganger dette året. Skal begynne å studere igjen nå til høsten. Kommer til å møte masse nye mennesker. Vet ikke hvorfor det skremmer meg.. (Blir litt skremt av meg selv, hvor jeg tenker at nye mennesker er "skumle". Men når jeg først blir kjent med dem, slipper jeg meg løs. Jeg bare hater tanken på nye ting.) Er skammelig lei å sitte på bussen/toget og holde tårene tilbake. Er det noen som har det liknende? Eller har noen gode råd? Begynner å bli sliten av å gråte meg i søvn fordi jeg føler alt er meningsløst også takler jeg ikke forandringer like godt som mange andre rundt meg. Hjelp!
AnonymBruker Skrevet 16. august 2010 #2 Skrevet 16. august 2010 Jeg er også i en dårlig periode for tiden, fordi jeg sliter litt med å finne "meg". Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hvem vil jeg omringe meg med? For å finne ut det, har jeg tenkt å følge magefølelsen. Drømmene mine. Hva vil jeg virkelig - sånn innerst inne? Jo, jeg vil flytte på meg! Få nye omgivelser rundt meg, nye folk og en ny hverdag. Det er nødvendigvis ikke løsningen for deg, men prøv å finn ut hva du virkelig vil i livet. Hva gjør deg lykkelig?
Optimist6 Skrevet 16. august 2010 #3 Skrevet 16. august 2010 (endret) Kanskje DEN vil hjelpe deg ... og DEN Endret 16. august 2010 av livsfilosofi
~white lady~ Skrevet 16. august 2010 #4 Skrevet 16. august 2010 Stresser du mye? Du er kanskje en som trenger faste rutiner på det meste, og du skriver jo at samboeren din plutselig har jobbet mye i det siste, i tillegg til at du har avsluttet studier og byttet jobb. Da har du jo brutt opp i en del rutiner, og kan være stresset på grunn av det. De fleste har vel sine dårlige dager/ kjipe perioder, det har jeg også. Men det jeg griper tak i er tanken på sønnen min, hvor heldig jeg er som har en så flink og snill gutt, hvor glad jeg er i han og hvor mye glede og latter han gir meg. Han gir meg lyst til å leve og gå på videre når det føles tungt. Du har kanskje ikke unger, men prøv å finn et lyspunkt å holde fast i, og fokuser på det. Så får du det fårhåpentligvis bedre når alt er i gjenge igjen.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå