Skal studere og er snart 30.

[AnonymBruker]

Jeg skal studere og nærmer meg 30. Jeg ser relativt ung ut, mange som tror jeg er 20.

Skal gå på et studie som varer i 5-6 år, og tror det blir ganske leit om jeg ikke skal bli kjent med noen i løpet av alle de årene.

Burde jeg delta på fadderordningen eller vil det bare virke dumt når de finner ut hvor gammel jeg er?

Flesteparten vil jo vært i begynnelsen av 20-årene ...

Jeg har jo hverken venner eller kjærste fra før, og bor alene.

Er vel ikke så interessert i å feste, men vil jo være sosial og bli kjent med andre. Mener at når man skal studere i flere år, så er det viktig med en venn elle to iallfall.

Føler vel egentlig at de som skal studere og er på min alder ofte er veldig modne og har mann og barn og hjem, som oftest, og at de kanskje ikke vil være så interessert i å prate med meg.

Jeg er mer på bølgelengde med de som er yngre.

Håper jeg ikke høres helt dum ut, men gruer meg egentlig!!!

[meelissa]

Jeg ville vært med Viktig å bli kjent med de andre studentene! Ville i alle fall vært med en gang, for å se hvem de andre er.

[AnonymBruker]

Delta! Så lenge du ikke har forpliktelser (mann, barn, hund) og liker å feste, så kommer du til å få mye ut av fadderukene. På mitt studie (6-årig profesjonsstudium) deltok også de på 30+ (et par-tre stykker), og det gjorde at avstanden i alder ble mindre. Du finner nok noen som er i midten av 20-årene og som er mer på nitt nivå mentalt sett. Jeg var 22 da jeg startet studiet, og til og med jeg merket forskjellen fra 19-åringene som kom rett fra vgs. Men det var mange som meg, og jeg har holdt meg med en venninnegjeng som var i samme faddergruppe gjennom hele studiet Lykke til som student!

[MissStiles]

Jeg nærmet meg også 30 åra når jeg begynte å studere. Det var mange som kom rett fra videregående. De virket unge mens jeg har jobbet i så og så mange år. Jeg var med på noe av akivitetene i forbindelse med fadderuka. Det hjalp siden man blir kjent med folk. Du må jo ikke være med på alt. Bare vær med på litt og ha det gøy.

[AnonymBruker]

Ja, jeg må nesten prøve å være med. Hadde vært helt forferdelig om jeg skulle bli helt asosial.

Problemet mitt er at jeg har hatt dårlig erfaring med å studere fra før av. Prøvde å studere ifjor, og ble i førsten kjent med noen veldig greie jenter som var mellom 20 og 22 år. Det var de som tok kontakt med meg og vi pratet godt sammen, men etter en liten stund fant de ut at jeg var 28 og ble veldig avvisende. Så resten av året gikk jeg alene, og jeg ble veldig deprimert og ødela hele skoleåret. Ja, vet det var dumt av meg, men jeg er altfor sårbar.

Det hjalp ikke så veldig at to andre jenter mobbet meg psykisk. I dette tilfellet ble jeg kjent med hun ene, og vi pratet godt sammen selv om hun visste at jeg var 8 år eldre enn henne. Men en annen jente ble tydeligvis veldig sjalu og fikk henne med seg og baksnakket meg :/

Det eneste jeg kunne gjøre var å overse de, og til slutt ga de seg men jeg var langt nede.

Dette er jeg redd for at det skje nå også, har begynt på et helt annet studie

Prøver å tenke at det skal bli et fint år.

[Meridian]

Jeg syns du bare skal delta på fadderordningen, jeg.

Er selv 29 og skal studere neste høst, og jeg har tenkt på det samme angående fadderuke og det å bli kjent med noen. Håper det går bra.

Når det gjelder det du opplevde ifjor, må du bare ha vært uheldig... Men noen av de som er i begynnelsen av 20-årene er ofte veldig umodne og de tror at alle 30 åringer er feerdig og studere og har mann og barn. Er nok ikke slik lenger

det kommer sikkert til å gå bedre iår

[AnonymBruker]

men etter en liten stund fant de ut at jeg var 28 og ble veldig avvisende.

Tåpelig oppførsel.

Føler vel egentlig at de som skal studere og er på min alder ofte er veldig modne og har mann og barn og hjem, som oftest, og at de kanskje ikke vil være så interessert i å prate med meg.

Jeg er mer på bølgelengde med de som er yngre.

Jeg er selv mer på bølgelengde med dem som er yngre og de som er eldre som ikke har mann/barn. Har vært sammen med såkalte modne folk som er gørrkjedelige.

Men til spørsmålet du stilte- ja, vær på fadderuke! Drit om noen amøber ikke vil være med deg pga alder. Det er de som misser ut. Alder har ikke noe å si, hvordan man ER er det som er viktigst.

[AnonymBruker]

Plukk ut ting du kunne tenke deg å være med på. Jeg er også snart 30, og jeg føler at jeg er forbi den tiden hvor det var "morsomt" å gå på barrunder for å se hvem som ble mest full. Dessverre er det stort sett den type "aktiviteter" på skolen her, men jeg skal være med på ting som fotturer, bowling osv.

[Ethereal]

Jeg får ikke vært med på fadderuka, og syns det er veldig trist. Men neste år begynner jeg på bachelor, og da skal jeg være med! Så jeg syns absolutt du skal være med. Og når det gjelder alder, så er det absolutt ikke alle som bryr seg om at du er eldre. Selv er jeg 19, og bor i et hus fullt av jenter hvor så godt som alle er flere år eldre enn meg. Jeg syns det bare er hyggelig. Mye mer spennende å snakke med de, og de er alltid veldig åpne og lette å komme i kontakt med. Jeg er nok ikke den eneste unge piken som tenker sånn - så bare ta kontakt med de du selv ønsker, så går det bra. Vennskap på tross av alder går helt fint.

[AnonymBruker]

Plukk ut ting du kunne tenke deg å være med på. Jeg er også snart 30, og jeg føler at jeg er forbi den tiden hvor det var "morsomt" å gå på barrunder for å se hvem som ble mest full. Dessverre er det stort sett den type "aktiviteter" på skolen her, men jeg skal være med på ting som fotturer, bowling osv.

Ja, hadde det vært så enkelt. Jeg føler meg nesten naken om jeg skal bli med på dette. Har en liten tanke sosial fobi, mest redd for å bli stående utenfor og ikke klare å delta, for deretter å bli sett på som rar og skummel. Skjønner jo godt at 20-åringene blir redd en nærmest ustabil snart 30 åring

[AnonymBruker]

Jeg får ikke vært med på fadderuka, og syns det er veldig trist. Men neste år begynner jeg på bachelor, og da skal jeg være med! Så jeg syns absolutt du skal være med. Og når det gjelder alder, så er det absolutt ikke alle som bryr seg om at du er eldre. Selv er jeg 19, og bor i et hus fullt av jenter hvor så godt som alle er flere år eldre enn meg. Jeg syns det bare er hyggelig. Mye mer spennende å snakke med de, og de er alltid veldig åpne og lette å komme i kontakt med. Jeg er nok ikke den eneste unge piken som tenker sånn - så bare ta kontakt med de du selv ønsker, så går det bra. Vennskap på tross av alder går helt fint.

Å, det er godt å høre at det er noen rundt 20 som ikke bryr seg om alder. Utenom skolen ha jeg venner og kjente som er fra 15 til 70 år som jeg prater godt med, så opplevelesn ifjor var jeg ikke vandt med.

Tror bare min dårlige erfaring ifjor der jeg ble sett rart på av mine medelever fikk meg til å få kalde føtter.

[AnonymBruker]

Ja, hadde det vært så enkelt. Jeg føler meg nesten naken om jeg skal bli med på dette. Har en liten tanke sosial fobi, mest redd for å bli stående utenfor og ikke klare å delta, for deretter å bli sett på som rar og skummel. Skjønner jo godt at 20-åringene blir redd en nærmest ustabil snart 30 åring

Du, jeg tenker akkurat det samme som deg. Samtidig så er ikke alkohol og festing min greie så jeg gidder ikke tyne meg gjennom noe jeg overhodet ikke liker. På de fleste stedene er det jo mulighet for aktiviteter utenom skolen også, så det går jo an å bygge opp et nettverk på andre måter.

[AnonymBruker]

Jeg er også ny student i år, på rundt 30, og har droppet faddergruppene. Jeg har egentlig nok venner og aktiviteter fra før, og har også kjæreste og andre forpliktelser, så fylla er ikke så interessant. Hadde jeg derimot vært helt ny i byen hadde jeg nok vurdert å delta. Jeg studerer først og fremst pga det faglige, og hvis jeg får nye venner via studiet er det en bonus, ikke noe jeg føler at jeg må ha.

[AnonymBruker]

Ja, jeg må nesten prøve å være med. Hadde vært helt forferdelig om jeg skulle bli helt asosial.

Problemet mitt er at jeg har hatt dårlig erfaring med å studere fra før av. Prøvde å studere ifjor, og ble i førsten kjent med noen veldig greie jenter som var mellom 20 og 22 år. Det var de som tok kontakt med meg og vi pratet godt sammen, men etter en liten stund fant de ut at jeg var 28 og ble veldig avvisende. Så resten av året gikk jeg alene, og jeg ble veldig deprimert og ødela hele skoleåret. Ja, vet det var dumt av meg, men jeg er altfor sårbar.

Det hjalp ikke så veldig at to andre jenter mobbet meg psykisk. I dette tilfellet ble jeg kjent med hun ene, og vi pratet godt sammen selv om hun visste at jeg var 8 år eldre enn henne. Men en annen jente ble tydeligvis veldig sjalu og fikk henne med seg og baksnakket meg :/

Det eneste jeg kunne gjøre var å overse de, og til slutt ga de seg men jeg var langt nede.

Dette er jeg redd for at det skje nå også, har begynt på et helt annet studie

Prøver å tenke at det skal bli et fint år.

Jeg skal også studere etterhvert, og jeg nærmer meg 30 selv. Jeg er ung til sinn så tror ikke det vil bli noe problem med aldersforskjell. Alle er jo interessert i å ha det hyggelig og møte spennende mennesker vil jeg tro. Hvis du tenker positivt om andre du møter tror jeg ikke det vil bli så stort problem altså. MEN! Du er der for å studere, ikke for å få venner i første omgang, det er det viktig å huske på. Fokuser på skolen, ikke om folk vil bli venner eller ei, slikt kommer naturlig om kjemien er der. Å ha noe felles er en stor del av det å ha vennskap med andre mennesker og det får man jo på studiet, i tillegg til å se det andre mennesket og at man er "på nett". Det er ganske mye som skal klaffe med andre ord.

Når man ikke har så mange venner er det lett å trekke seg litt unna andre og føle seg som den "rare" som ikke har noen venner og at det er noe galt med en. Men det er faktisk ganske mange som ikke har så mange venner, de fleste har kanskje bare en eller to riktig gode venner, mens noen få har ekstremt mange (men hvem vet, kanskje de har mange folk rundt seg men føler seg ensomme forde?)

Jeg tror det gjelder å være åpen, hyggelig og interessant å prate med (å ikke snakke om seg selv hele tiden og snakke om flere emner), at man smiler av og til og slår av en vits eller slikt. Da trives folk i ditt selskap og de vil være med deg. Hvis man går rundt og depper, er synlig nervøs og føler seg liten, vil folk merke dette og lettere skygge banen.

Jeg vet det er mange jenter som sliter med sosial angst og er lite ute blant folk, etterhvert forsvinner kanskje de fleste vennene og til sist står man igjen alene og redd. Men det finnes håp, man må bare tørre å komme seg ut mer, og åpne seg litt for folk.

Når det gjelder alder må jeg nesten le litt, jeg har hatt folk på ett par og 20 som har sett sjokkert på meg, "HÆ!? er du 28!! SÅÅÅ GAMMEL!!" må si jeg følte alderen tynge litt da ja.. Men vi kom godt overens alikevel vi. Alder er relativt.

[MonThe]

Jeg hadde helt klart ville deltatt. Var selv ikke så mye med på fadderordningen når jeg selv begynte å studere, av ulike grunner, og angret meg veldig på det i ettertid. Iløpet av fadderuka ble folk ganske så sammensveiset, og det var vanskelig å komme inn i "gjengen" etterpå, når jeg ikke hadde vært med på fadderuka. Gikk seg jo til etterhvert, men tror det hadde vært enklere om ejg hadde vært med på fadderuka - da har man jo en "felles ting" å snakke om med en gang! Å være med ut å ta noen øl kan jo være en grei måte å bli litt tkjent med hveradnre på, og det løser ofte opp steminga! Trenger jo ikke å drikke seg "drita" selv om! Vi var foresten en gjeng med folk fra 20- 45 i min "basisgruppe" på høgskolen, og vi kom alle vedig godt overens, alder sitter nok mye i hoddt! Lykke til med studiene!

[AnonymBruker]

Synes absolutt du skal delta! Bare vært litt rundt i kantene, og vis at du respekterer at de andre eventuelt er yngre enn deg. Når det er sagt er det mange eldre studenter rundt omkring, så jeg tviler på at du er alene

[Gjest Violently Happy]

Når det gjelder alder må jeg nesten le litt, jeg har hatt folk på ett par og 20 som har sett sjokkert på meg, "HÆ!? er du 28!! SÅÅÅ GAMMEL!!" må si jeg følte alderen tynge litt da ja.. Men vi kom godt overens alikevel vi. Alder er relativt.

Det er jo mange som ikke ser ut som/"oppfører" seg som sin alder så da kan man jo bli litt "sjokkert".

Har hørt det samme jeg. Litt morsomt egentlig.

[AnonymBruker]

Vil bare si at selv om jeg er 29, så tror alle at jeg er 20. Selv når de prater med meg!

Noen tror jeg kom rett fra vgs også, så det forklarer den lille respekten jeg får.

Og da får man jo sjokk når man spør hvor gammel man er.

Husker ifjor, da var det en jente, som jeg hadde sittet ved siden av i 3 skoletimer og pratet mye med, som spurte da vi skulle gå- "Ja, er du 88 eller 89 modell?" Jeg ble litt satt ut og sa bare :"Jeg er 81 modell" Hun sa: "Nei! Du kødder!!! Det er ikke sant!" at det var den mest sjokkerende nyheten hun hadde hørt på lenge, og hun lo, og da måtte jeg le også, men så ble jeg litt forlegen tror jeg.

Får helt angst når jeg må prate med andre mennesker, for gruer meg alltid til de skal spørre hvor gammel jeg er.

Heldigvis er jeg ikke alene om det heller

Hilsen TS

[AnonymBruker]

Og de som er mer på min alder, tror også jeg er 19-20 år.

TS.