Jeg begynte å studere igjen i dag...

[AnonymBruker]

Og jeg liker det ikke i det hele tatt! Jeg vet at jeg synes det er et spennende fag jeg har valgt, men å være tilbake på universitetet med alle studentene, den dårlige maten og den stressende flink-pike stemningen som er overalt... Jeg blir skikkelig uvel av det.

Ikke noen god første skoledag med andre ord

[tytebrett]

Jeg hadde også min første skoledag idag, og jeg likte meg heller ikke. Syns foreleserne var kjedelig, og jeg gruer meg til å begynne å jobbe med fagene og gå på forelesninger. Men jeg tror det blir bedre og bedre etter hvert som du kommer inn i det!

[AnonymBruker]

Skjønner akkurat hvordan du har det! Begynner i morgen og jeg føler allerede at jeg trenger en ferie..Gruer meg til det evige karakterpresset og "dette må du gjøre fordi det tar seg såå bra ut på cv'en" - holdningen. Og ikke minst at alle forventer at man skal være så fordømt sosial hele tiden å være klar til å dra på byen 3 ganger i uka.. Studentlivet er ikke like fantastisk alltid.

[ssgxd]

Begynner å studere ved HiO imorgen. Grugleder meg.

Har så og si ikke hatt sommerferie i år, så har liksom ikke fått med meg at jeg er ferdig med vgs ennå..

[AnonymBruker]

Det sosiale sliter jeg kjempemye med. Fadderuken begynte i dag (jeg er førsteårsstudent) og jeg kjenner at jeg ikke orker ut på byen i dag. Men så blir jeg skikkelig stresset fordi eg er redd for at jeg ikke kommer til å bli kjent med folk, at alle vil knytte bånd og jeg bare faller helt ut av klassen. Jeg kommer nok til å bli med i morgen, men akkurat i dag var det så mange innrykk og jeg er rett og slett kjempe sliten. Er det veldig krise hvis man ikke er med på alt fra begynnelsen av? Jeg er så redd for å ende opp helt alene

[Meridian]

Føler skikkelig med deg. Kjenner meg veldig igjen!

Da jeg begynte på skole ifjor for første gang på noen år, var alt så slitsomt og nytt.

Var veldig mange flink-pike jenter som virket veldig perfekte, men som selvfølgelig bare er veldig usikre. De fikk meg til å føle meg veldig dum og uintelligent i forhold til dem, og det var et kav og et stress uten like. Har alltid med meg mat hjemmefra, billigere og mye bedre

Jeg likte meg bedre på vgs, der var alle flinke på en ikke-stressende måte og det var koslig å være der.

Skal begynne på skolen igjen neste uke, og jeg gru gruer meg!

Kommer du rett fra vgs eller har du vært borte fra skolebenken noen år?

Kjenner du noen fra før av?

Vet mange føler seg litt lost de første ukene. Har trøstet mange venninner som begynte å studere for første gang for noen år tilbake, og som var nervøse, lurte på om de hadde valgt rett, om de ville klare dette, og om de ville få seg venner.

[AnonymBruker]

Det sosiale sliter jeg kjempemye med. Fadderuken begynte i dag (jeg er førsteårsstudent) og jeg kjenner at jeg ikke orker ut på byen i dag. Men så blir jeg skikkelig stresset fordi eg er redd for at jeg ikke kommer til å bli kjent med folk, at alle vil knytte bånd og jeg bare faller helt ut av klassen. Jeg kommer nok til å bli med i morgen, men akkurat i dag var det så mange innrykk og jeg er rett og slett kjempe sliten. Er det veldig krise hvis man ikke er med på alt fra begynnelsen av? Jeg er så redd for å ende opp helt alene

I begynnelsen er nok alt bare rot, og mange er mer sosiale enn andre. Men ta det med ro, du kan fint slappe av ikveld og heller bli med på noe imorgen.

Første gang jeg studerte var jeg ikke med på noe, for jeg var ikke så glad i festingen og drikkingen, men jeg ble kjent med noen etterhvert for det, for det var en del som heller ikke likte å feste og drikke

Bare husk på at veldig mange, eller kanskje alle tenker sånn som deg, men at de fleste er flinke å skjule dette.

[Gjest ¤Alena¤]

Det sosiale sliter jeg kjempemye med. Fadderuken begynte i dag (jeg er førsteårsstudent) og jeg kjenner at jeg ikke orker ut på byen i dag. Men så blir jeg skikkelig stresset fordi eg er redd for at jeg ikke kommer til å bli kjent med folk, at alle vil knytte bånd og jeg bare faller helt ut av klassen. Jeg kommer nok til å bli med i morgen, men akkurat i dag var det så mange innrykk og jeg er rett og slett kjempe sliten. Er det veldig krise hvis man ikke er med på alt fra begynnelsen av? Jeg er så redd for å ende opp helt alene

Du trenger absolutt ikke å være med på alt, de fleste synes fadderuken er stressende og blir med fordi de er redde for å havne utenfor. Hvis du vet hvordan programmet ser ut så velg deg ut det som ser minst stressende ut å bli med på det. Du trenger heller ikke å være med hele tiden, bli med på vorset og dropp byen f.eks, vorset er som regel det mest sosiale og morsomme uansett..Lykke til!

[AnonymBruker]

Åååh!! SÅ deilig! Jeg var sikker på at jeg skulle få masse pepper for å være negativ og anti-flink-pike!

Jeg er ikke førstegangsstudent, har bare vært borte fra skolebenken i noen år. Jeg er vanligvis en sprudlende jente som lett kommer i kontakt med andre mennesker, og som alltid er med på sprell, men det er som om universitetet bare suger livsgnisten ut av meg og jeg får bare inmari dårlig selvtillit og føler meg stygg og kjip..

[Meridian]

Åååh!! SÅ deilig! Jeg var sikker på at jeg skulle få masse pepper for å være negativ og anti-flink-pike!

Jeg er ikke førstegangsstudent, har bare vært borte fra skolebenken i noen år. Jeg er vanligvis en sprudlende jente som lett kommer i kontakt med andre mennesker, og som alltid er med på sprell, men det er som om universitetet bare suger livsgnisten ut av meg og jeg får bare inmari dårlig selvtillit og føler meg stygg og kjip..

Jeg er helt sikker på at du er en pen, søt og morsom jente

Og jeg er ganske sikker på at dette er bare en overgangsfase, sikkert en stor omveltning og plutselig studere igjen og da kommer det mange dumme følelser frem som ikke er reelle.

Gi det noen uker og du vil føle det annerledes.

Det er viktig å bare gjøre leksene selv om det ikke frister, for senere vil du takke deg selv for at du fulgte godt med

[AnonymBruker]

Jeg er helt sikker på at du er en pen, søt og morsom jente

Og jeg er ganske sikker på at dette er bare en overgangsfase, sikkert en stor omveltning og plutselig studere igjen og da kommer det mange dumme følelser frem som ikke er reelle.

Gi det noen uker og du vil føle det annerledes.

Det er viktig å bare gjøre leksene selv om det ikke frister, for senere vil du takke deg selv for at du fulgte godt med

Takk Du har helt sikkert rett, håper de dumme følelsene gir seg fort, for jeg liker det virkelig ikke!! Hjelper litt å vite at vi er flere i samme båt

[AnonymBruker]

Å så godt å høre at jeg ikke er den eneste. Jeg er en "godt voksen" student. Jeg satte meg på skolebenken fordi man i dagens samfunn bør ha papirer på det man kan, men det var ikke fritt for at jeg kjente panikken komme og tenkte "hva i faen gjør jeg her"?

Jeg tror ikke jeg blir så mye med på fadderaktivitetene da de stort sett er av typen "Grisefest". Heldigvis arrangeres det endel aktiviteter for klassen på dagtid.

[Meridian]

Takk Du har helt sikkert rett, håper de dumme følelsene gir seg fort, for jeg liker det virkelig ikke!! Hjelper litt å vite at vi er flere i samme båt

Ja, ser det er flere som har startet tråder her inne om det å begynne på skolen igjen. *klemklem*

[Gjest Whitelines]

Om universitetet suger livsgnisten ut av deg (og du har opplevd det før, fikk jeg inntrykk av) er det ikke nederlag å vurdere om det kanskje ikke er noe for deg. Det fant jeg fort ut av i fjor - kjedelige forelesninger og masse lesing på egenhånd... No thanks. Nå skal jeg begynne på en mer praktisk rettet skole og føler at NÅ traff jeg blinkskudd her. Lest masse om den og gleder meg noe så innmari mye. Har til og med blit kjent med ei jente jeg kanskje ska begynne i klasse med, for skolen legger opp til at nye studenter kan få kontakt på facebookgruppen deres.

(Dessuten har universitetets-opplegget fått masse hets fordi skolene ikke er praktisk rettet, hvilket vil si at studentene bare leser uten å opparbeide seg noe erfaring, som igjen fører til at de bare kan ting de har lest i en bok og ikke klarer seg i jobbsammenheng etterpå).

Nei, en mer praktisk skole er min ting, så håper jeg dette går bra! Er fagskole, men kan ta internasjonal Bachelor i utlandet, noe som jo veier tyngre enn en vanlig Bachelor (hvertfall innenfor mitt felt).

Endret 16. august 2010 av Whitelines

[AnonymBruker]

Nei, universitets-opplegget er helt klart ikke noe for meg. Jeg kan ikke fordra å sitte passiv på forelesninger og så sitte passiv på lesesalen. Men, jeg har gått tilbake til studiene for å fullføre en grad det tar mange år å få, og det er bare dette ene året igjen.

Hadde jeg vært "ung" igjen og skulle valgt på nytt.. Vet ikke. Kanskje jeg ville valgt noe mer praktisk. Men jeg liker faget mitt. Det blir bare veldig stillsittende. Til tross for at vi har hatt masse praksis. Tenker jeg har lyst til å prøve å få til noe praktisk ut i fra det faget jeg allerede har, når jeg er ferdig. Hvis ikke, har jeg uansett graden i bunn, så jeg har noe å falle tilbake på. Men det er overhodet ikke gledesfylt for meg nei..

Og så synes jeg studentene er så kjedelige. De blir aldri med på noe, fordi de må sitte på lesesalen, selv i helgene. Evt kan de gå ut på en brun pub for å ta seg en øl, men for meg er livet litt mer enn pub'er og øl.

Hva slags skole begynner du på whitelines?

[Gjest Whitelines]

Ja, da skjønner jeg veldig godt at du "holder ut". Det er greit å ha en tyngde i bakhånd når man er ferdig, helt klart.

Jeg er ikke en forelesning-lese-forelesning person. Det ble så tørt og kjedelig + at jeg jo valgte helt feil linje skjønte jeg fort. Så det ene året mitt ble på en måte tidsfordriv - men jeg er veldig glad for at jeg prøvde, ellers hadde jeg gått rundt og lurt på om universitetet er noe for meg.

Vi hadde derimot et veldig "aktivt" studentliv ved siden av skolen. Mye fyll og fjas, men gøy var det jo. Fikk mange gode venner det året - problemet var bare at de jo elsket den linja, mens jeg ville ikke prate om fagene en gang. Også var det jo en da, som leste hele pensumet for vårsemesteret i juleferien... Æsj, sier jeg bare. Slikt kan man i så fall holde for seg selv.

Jeg skal begynne på NKF (Norges Kreative Fagskole), på Journalistikk. Klarer nesten ikke sitte stille når jeg tenker på det, for gleder meg sånn (så får vi håpe skolen lever opp til forventingene, da). Masse praktisk erfaring - ut i felten og intervjue, innleveringer, prosjektarbeid... yes! sier jeg bare. Og mange som finner seg studierelaterte jobber ved siden av, ettersom det kryr av slike tilbud i Oslo (og innenfor mediefag er det jo kjempeviktig å opprette kontakter). Ingen eksamener til jul, bare sommer, utenlandsreise, og til slutt: utplassering i redaksjon i to måneder. Også rekrutterer forskjellige medier studenter rett fra skolen. Tror dette blir bra, jeg.

[AnonymBruker]

Det høres både spennende og morsomt ut! Er det mange år? Tre? Privat? Koster mye?

Ja, hele studiet mitt er satt sammen av mennesker som leser vårpensumet i juleferien Heldigvis vet jeg allerede at jeg liker den jobben jeg kommer til å få! Hadde jeg ikke visst det, vet jeg ikke om jeg hadde holdt ut.

Men, nå har jeg bestemt meg for å prøve å fokusere litt mer positivt, for nå har jeg jo tatt dette valget, så da får jeg gjøre det beste ut av det. Det var bedre i går enn på mandag, så da håper jeg at det blir bedre i dag også

[AnonymBruker]

Hvis du har en slik holdning til det, er det ikke rart du ikke trives! Dårlig mat, flink-pike-syndromet overalt, hva gjør det? Gi det en sjanse, delta på fadderukene og du finner sikkert likesinnede etterhvert, det er jeg helt sikker på. Så lenge studiet passer deg greit tror jeg resten ordner seg, men hvis du har bestemt deg for å mislike studenttilværelsen fra dag en blir det vanskeligere enn det trenger å være.

Lykke til

[Zumba]

Grøss og gru... Jeg begynner i mrg på ukjent skole, fremmed sted, kjenner sannsynligvis ingen.. Er satt med mann og barn, så det blir ikke noe hæla i taket på meg.. Håper jeg finner noen i samme båt:)Stakkars oss:)

[AnonymBruker]

Hvis du har en slik holdning til det, er det ikke rart du ikke trives! Dårlig mat, flink-pike-syndromet overalt, hva gjør det? Gi det en sjanse, delta på fadderukene og du finner sikkert likesinnede etterhvert, det er jeg helt sikker på. Så lenge studiet passer deg greit tror jeg resten ordner seg, men hvis du har bestemt deg for å mislike studenttilværelsen fra dag en blir det vanskeligere enn det trenger å være.

Lykke til

Du har tydeligvis ikke lest alt. Prøv igjen. Lykke til.