Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hvis man spontanaborterer må man ta en utskrapning eller kan alt komme ut av seg selv ved blødning.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er individuelt.

Jeg har hatt to missed abortion (at fosteret dør inne i magen). Første gangen forsvant fosteret i løpet av 1 dag - helt selv. Andre gangen måtte jeg til utskrapning etter 5 dager med sterke blødninger (jeg hadde virkelig håpet at kroppen ordnet opp selv, men det gjorde den altså ikke).

Gjest Hilde K S
Skrevet

Dersom kroppen selv støter ut slipper en utskrapning.

Dersom det er tidlig i svangerskapet måler de ofte gcg nivået ( blodprøver ) for å se om det går ned igjen. dersom det går nedover og man ikke har smerter foretas ikke utskrapning.

Skrevet
Dersom det er tidlig i svangerskapet måler de ofte gcg nivået ( blodprøver ) for å se om det går ned igjen. dersom det går nedover og man ikke har smerter foretas ikke utskrapning.

Feil, feil, feil!

Om de foretar utskrapning eller ikke, kommer an på hva de ser på (innvendig) ultralyd. Dersom alt er ute (foster og morkake elns.) er ute, så slipper man utskrapning. Dersom alt ikke er ute, må man ha utskrapning. Det er stor risiko for infeksjon/betennelse dersom man ikke foretar utskrapning når alt ikke er ute (jeg vet, for jeg MASTE virkelig for å få slippe utskrapning første gangen - det endte med at jeg slapp fordi kroppen ordnet opp mens jeg lå og ventet på ledig legeteam på operasjonsstua).

Gjest Hilde K S
Skrevet

På meg målte de bare hcg og jeg fikk ikke noen ny ultralyd.

Men jeg tror man får en annen oppfølging med missed abortion enn ved spontanabort tidlig.

Skrevet

De vet ikke forskjellen på MA og SA før de har tatt ultralyd. Det er først da de ser hvor stort/gammelt fosteret er.

Men hva defineres som tidlig? Jeg begynte å blø i hhv. 10. og 13. uke. De har da tatt innvendig ultralyd som noe av det første på sykehuset (når jeg først fikk lov til å komme så langt, etter mye mas og dritt).

Gjest Hilde K S
Skrevet

Jeg har mistet i 16 uke ( den var helt annerledes og kan ikke sidestilles ), i 6 og i 5 uke. I 6 uke tok de en ultralyd og blodprøver. Den i femte uke oppsøkte jeg ikke KK en gang. Synes det er slitsomt å måtte stikke dit for å ta blodprøver.

Jeg spurte i uke 6 om det ble noe utskrapning, men han legen sa at det var skjelden de ble nødt til det så tidlig i et svangerskap. Det ble på en måte som en forsinket mens.

Jeg synes uke 10 og 13 er sent. Da har man jo rukket å glede seg lenge.

Hvor langt hadde fostrene utviklet seg da du hadde ma da ?

Selv synes jeg ma høres så mye mer traumatisk ut en sa. Beholder man ikke ofte svangerskapsteegnene og tror alt er vel ? Mange får vel ikke blødninger heller som indikerer at noe er galt ?

Skrevet

Hm... Da jeg hadde MA'en min var det ingen blødninger, og heller ingen tegn på at kroppen skulle støte ut fosteret. Uansett mente legen at det var uforsvarlig å la kroppen ordne opp selv, fordi blødningene ville blitt massive. Det var også mulig at kroppen ikke ville støte ut fosteret før flere uker senere. (MA'en ble oppdaget under ultralyd i uke 11, fosteret døde i uke 9) Altså en utskrapning måtte til.

Jeg ble deretter fulgt opp med blodprøver (hcg), som ikke sank. 6 uker etterpå ble det derfor foretatt nok en utskrapning.

Altså, det er antakeligvis variabelt om man trenger utskrapning eller ikke. Jo lenger fosteret var kommet i utviklingen spiller nok en stor rolle. Jo større foster jo vanskeligere for kroppen å støte ut hele. Ved SA er det nok større sannsynlighet for at kroppen støter ut fosteret. Ved MA er det ikke nødvendigvis slik at kroppen oppdager det.

Videre følger man opp om man trenger utskrapning enten ved hjelp av ultralyd, blodprøver eller begge deler.

Gjest Anonymous
Skrevet

Er det noen av dere da med SA som har opplevd den bortimot lik en vanlig mens? Blødde dere mer enn normalt? Lengre enn normalt?

Gjest Hilde K S
Skrevet

Jeg blødde mer enn normalt og et par dager lengre.

Ikke urovekkende mye mer. Som en kraftig menstruasjon.

Hvordan går det med deg Caliente ?

Gjest Anonymous
Skrevet

Det går bedre med meg nå. Er stort sett sluttet å blø, men er fortsatt ikke 100% sikker på hva som skjedde, siden testene ikke viste noe. Men var hos legen i dag og sykemeldte meg, og han tok samtidig en blodprøve. Så vi får se. Rare greier det der... Hvordan man merker på seg selv hva som skjer med kroppen. Om blodprøven ikke gir meg noe svar, så får jeg bare la det være med det.

Skrevet
Hvor langt hadde fostrene utviklet seg da du hadde ma da ?

Første gangen mellom 6 og 7 uker. Andre gangen antakeligvis mer nøyaktig 6 uker.

Selv synes jeg ma høres så mye mer traumatisk ut en sa.

Nei, jeg synes ikke det. Men så har jeg blitt lagt inn på sykehuset for utskrapning innen en uke etter at jeg begynte å blø. Før jeg har begynt å blø, har jeg ikke visst noenting. I ettertid kan jeg si at noen av symptomene ble svakere, men ikke noe jeg la merke til der og da. Siste gangen gikk jeg i 7 uker (jeg hadde en bitteliten blødning da det gikk galt, uten at noe helsepersonell gadd å bry seg med det).

Beholder man ikke ofte svangerskapsteegnene og tror alt er vel ?

Dette er individuelt, men for de fleste så synker hcg-nivået og da svinner også symptomene hen. Noen har sterke symptomer og de forsvinner plutselig - hos andre forblir symptomene der. Jeg hadde lite symptomer hele veien og merket bare at magen sluttet å vokse de siste ukene (den hadde en pangstart fra uke 7 elns).

Mange får vel ikke blødninger heller som indikerer at noe er galt ?

Siste gangen hadde jeg en bittteliten blødning da fosteret sannsynligvis døde. Ellers har jeg ikke blødd noe som helst før uker etterpå. Først da har jeg kunnet mase meg til undersøkelse.

Første gangen ble jeg lagt inn til utskrapning med en gang etter innvendig UL, siden fosteret, men ikke restene, var borte. Andre gangen var ingenting borte og de kunne ikke se om det var liv - derfor måtte jeg ta blodprøver med 2 dagers mellomrom og så bli innlagt. Helsepersonellet mente det var et håp, men med vår aktivitet i sengen, visste vi at fosteret ikke var 6 uker gammelt i stedet for 13.

PS: Legene på sykehuset sa hele tiden SA til oss og jeg var så forbanna på det, for det var jo en MA vi opplevde. Nå vet jeg imidlertid at det står MA i journalen min. Litt vett er det tydeligvis i hodet på dem allikevel. Nå gjenstår det bare å finne ut om det står at jeg hadde magesmerter også - de påsto det, selv om jeg aldri hadde vondt i magen, bare vanvittige smerter i ryggen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...