For sant til å være godt

[Gjest Nesevisa]

Vi er i ferd med å gjøre akkurat det vi ikke bør på jobbfronten, tror jeg.

Jeg begynner i jobb 1. oktober, da er barnet 7,5 mnd. Det er bare et kvarter å sykle, så i verste fall kan jeg bruke ammefri på å dra hjemom i løpet av dagen.

Så langt, så godt. Planen var opprinnelig at mannen min tar sin lønnede permisjon + et par måneder ulønnet og er hjemme fram til påske, og at jeg tar fri derfra og fram til barnehagestart. I løpet av våren/sommeren vil vi flytte dit vi skal bo framover (der vi etter hvert skal overta hus), så barnet begynner i barnehage der han skal vokse opp.

Men så begynner vi å få lyst til å flytte litt raskere. Og det har dukket opp en jobbmulighet for meg der på nyåret, men det vil innebære tre kvarters reisevei hver vei og dermed lange dager for meg borte fra barnet. Pappaen vil uansett være hjemme til påske, og deretter kanskje jobbe deltid kombinert med at gutten begynner i barnehage i april (om vi får plass).

Mannen min er fornuftig og opptatt av trygg jobb og foreldrepengegrunnlag til neste barn, jeg er mer ambivalent...

[Gjest Nesevisa]

Må kanskje legge til at det ikke akkurat kryr av denne typen jobber der vi skal bo. Ellers ville jeg hatt is i magen og sett om det dukket opp noe nærmere sommeren. Men det er liksom januar eller aldri...

[Vera Vinge]

Jeg er nysgjerrig på hva du jobber med

Jeg skal i ny jobb om 2 uker, og møteinnkallinger på diverse lokasjoner har begynt å tikke inn :glare:Frokostmøte rådhuset, et eller annet hotell jeg aldri har hørt om......fordelen er at jeg er vant til å stå opp grytidlig, så frokostmøter er null problem

Grugleder meg maksimalt, ungen er.....nesten 8 mnd når jeg begynner, og mannen skal være hjemme til han er nesten året(han har spart på all ferie i 2014+har 14 uker siden vi fødte før det ble endret tilbake til 10).

Ææææææhhhh......det går nok veldig fint etterhvert - jeg koste meg ikke akkurat i permisjon, men jeg er jo avhengig av babyklistermerket(og det har ingenting med amming å gjøre, utelukkende psykisk).

Jeg kom på idag at jeg har liksom skulle lese en haug rapporter i sommer, menne......det har jeg ikke gjort. *til helga*

Ny jobb til og med? Gratulerer? Til det jeg skrev over om å begynne i ny vs gammel jobb etter perm, så holder jeg likevel en knapp på det framfor at man (eller begge i vårt tilfelle) begynner i ny jobb etter pappaperm, eller når barnet skal begynne i barnehage. Nå har du en stund på deg til å bevise at du duger før sykt barn-dagene begynner å tikke inn. Eller ut, av kvoten.

Jeg mente forresten ikke at det er helt uproblematisk for mor eller barn at mor skal tilbake til jobb når man ikke ammer. Jeg valgte bare å ikke uttale meg om den følelsesmessige biten akkurat da, kun den praktiske. Men jeg husker jeg syns det var utrolig deilig første arbeidsdag, med en halvtimes lunsjpause uten avbrytelser, og gjensyn med gode kollegaer. Men allerede dag to, begynte jeg å lengte hjem igjen og bekymre meg for om det gikk bra med lillemann. Han fikk jo også en reaksjon på mitt fravær, naturlig nok. Men det gikk seg fint til. Og på et tidspunkt må man jo uansett tilbake på jobb og la far styre showet (de fleste hvertfall).

[Vera Vinge]

Jeg klarer ikke å bestemme meg for tapet selv heller. Men nå tror jeg det blir Scandinavian surface i gangene, og noe annet i stua etter hvert.

Han er driftig, mannen din! Det å finne fram til løsninger er ikke lett. Vi har brukt mye tid, veid for og i mot, diskutert, ombestemt oss, undersøkt litt til... Jeg har vært irritert for at ikke han ser at min løsning er helt perfekt, han har vært irritert fordi jeg må gjøre det så vanskelig. Men heldigvis, til syvende og sist er vi veldig enige om at det var verdt alle rundene - resultatet er vi begge godt fornøyde med, mer enn hvis den ene hadde bestemt selv

.

De tapetene tror jeg blir veldig fine i en gang. Jeg syns det er morsomt med et skikkelig blikkfang med en gang man kommer inn i et hus. Så jeg ville gjerne ha tapet i gangen, men så gikk vi for knallfarget dør. Her er det ikke så mye store, glatte flater, men mye hjørner. Det setter en stopper for de villeste påfunnene fra min side i grunnen. Blikkfangene bør ikke slå hverandre i hjel heller, syns jeg.

Ja, enig i effekten av to ulike stemmer. Hvis vi hadde vært to av meg, hadde vi sikkert fortsatt parkert foran naboens garasje (framfor å bygge egen), mens mannen x 2 hadde sørget for kun strøkne flater og sikkert et påbygg, mens vi lå i fosterstilling, utmattet av søvnmangel (mannen mener nemlig at han nesten ikke trenger søvn, men jeg kan skrive under på at jeg trenger at han sover, i det minste).

Jeg sender dere to nysgjerrigperer en pm.

[Vera Vinge]

Må kanskje legge til at det ikke akkurat kryr av denne typen jobber der vi skal bo. Ellers ville jeg hatt is i magen og sett om det dukket opp noe nærmere sommeren. Men det er liksom januar eller aldri...

Hvis det er nå eller aldri, tror jeg nok jeg hadde valgt nå. Det er viktig å trives på jobb, og er dette en sjelden mulighet, ville jeg nok fort valgt det. Om dere får det til å gå rundt praktisk (her må jeg ha en grense på en halvtimes reisevei fordi vi er enige om at mannen må jobbe der han jobber, noe som betyr at han ikke får hentet i bhg på ettermiddagen - nå har jeg 20 min og det er fint).

For øvrig var mitt svar til Allis ment til dere begge.

[Vera Vinge]

Puh, jeg er helt gåen i ryggen. Småen driver med noe rare greier. Da jeg hadde brukt nesten to timer på legging, fikk han høre noen gloser. Så var det bare å putte ham tilbake i bæreselen, der han har tilbragt store deler av dagen. En kropp på nærmere 10 kg burde strengt tatt bæres på ryggen, men da frykter jeg å vekke ham når han skal over i senga etter hvert.

Så han får være med på kveldens kirsebærtema. Her har jeg hatt et par bøtter med kirsebær fra hagen stående i kjølerommet noen dager, så nå var det dags for syltetøy. Og muffins. I morgen kanskje pai. Det eneste er at jeg ikke har sånn stein-utstikker, så det blir nok et interessant syltetøy å fortære, siden jeg ikke gadd å skvise ut hver stein med bare fingrene og bare lot dem koke med.

[Vera Vinge]

Ok, nå er det dags for enda et klageinnlegg. Etter å ha telt fire og en halv time på øyet (eller øret?) i natt, måtte selvsagt mannen dra ekstra tidlig på jobb og vekket dermed både meg og baby. Det er greit. Men med gryende forkjølelse og dundrende hodepine, får jeg en allerede sliten storebror opp i senga. "Ikke kose lillebror så voldsomt nå, da". To rynkede øyenbryn, og så "klor". Deretter hyling etter å ha blitt irettesatt.

Og han hyler fortsatt, 20 min senere. Herlighet, hva gjør man med sånt? Det ropes på pappa, mens han bare jager bort alle mine forsøk på kontakt. Huff, sånne trassanfall, eller hva man skal kalle det er jo bare fælt å se på, der han sliter seg helt ut, stakkars. Vi har hatt veldig lite av det det siste halvåret, men det skjedde også i går. Jeg tror trygt vi kan si at prosjekt droppe dagsoving har gått rimelig skeis. Iom at han i tillegg til å sove lite eller ingenting på dagtid, kan våkne grytidlig, som i dag. Stakkaren er helt utslitt, og vi har alltid visst at nøkkelen til hans gode humør har vært at han egentlig har godt sovehjerte. Så får bare legging om kvelden ta den tiden det tar en stund til.

Hm, jeg får tilby kos igjen. Og kanskje gravemaskiner.

[Ciara]

De tapetene tror jeg blir veldig fine i en gang. Jeg syns det er morsomt med et skikkelig blikkfang med en gang man kommer inn i et hus. Så jeg ville gjerne ha tapet i gangen, men så gikk vi for knallfarget dør. Her er det ikke så mye store, glatte flater, men mye hjørner. Det setter en stopper for de villeste påfunnene fra min side i grunnen. Blikkfangene bør ikke slå hverandre i hjel heller, syns jeg.

Ja, enig i effekten av to ulike stemmer. Hvis vi hadde vært to av meg, hadde vi sikkert fortsatt parkert foran naboens garasje (framfor å bygge egen), mens mannen x 2 hadde sørget for kun strøkne flater og sikkert et påbygg, mens vi lå i fosterstilling, utmattet av søvnmangel (mannen mener nemlig at han nesten ikke trenger søvn, men jeg kan skrive under på at jeg trenger at han sover, i det minste).

Jeg sender dere to nysgjerrigperer en pm.

Ja, tror det blir tapet fra Scandinavian Surface (på fondvegger, i begge gangene har vi også trappene til andre etasjer, så vi må holde tapeten unna trapperommet for at det ikke skal se rart ut). Da gjelder det bare å bestemme seg for hvilken, men jeg heller mot furutapeten. Vi har nemlig furutrær rundt huset, og i gangen nede er vinduet slik at furutapet der nesten vil se ut som det er skyggen fra furua utenfor

Jeg fikk tapetprøver fra Biritapet i posten i går, og da ble jeg virkelig lei meg for at det er så dyrt. De var helt nydelige, bilder yter dem ikke rettferdighet i det hele tatt. Prøvene jeg fikk hadde grå tråder vevd inn, noe som gjorde uttrykket litt lettere og mer moderne, og glansen i halmen er kjempefint til. Jeg ser for meg at det ville sett helt fantastisk ut på den ene langveggen i stua. Den ville gitt stua både karakter og varme. Men den tapetveggen ville kostet over 20 000

Skjønner deg godt. Min mann har den evnen at han blir ganske ensporet når han først setter i gang, og helst vil jobbe døgnet rundt. Håpløst å kombinere med familie, ja. Hadde jeg bestemt alt hadde vi hatt det særere og stiligere, men mer upraktisk

PM

Ok, nå er det dags for enda et klageinnlegg. Etter å ha telt fire og en halv time på øyet (eller øret?) i natt, måtte selvsagt mannen dra ekstra tidlig på jobb og vekket dermed både meg og baby. Det er greit. Men med gryende forkjølelse og dundrende hodepine, får jeg en allerede sliten storebror opp i senga. "Ikke kose lillebror så voldsomt nå, da". To rynkede øyenbryn, og så "klor". Deretter hyling etter å ha blitt irettesatt.

Og han hyler fortsatt, 20 min senere. Herlighet, hva gjør man med sånt? Det ropes på pappa, mens han bare jager bort alle mine forsøk på kontakt. Huff, sånne trassanfall, eller hva man skal kalle det er jo bare fælt å se på, der han sliter seg helt ut, stakkars. Vi har hatt veldig lite av det det siste halvåret, men det skjedde også i går. Jeg tror trygt vi kan si at prosjekt droppe dagsoving har gått rimelig skeis. Iom at han i tillegg til å sove lite eller ingenting på dagtid, kan våkne grytidlig, som i dag. Stakkaren er helt utslitt, og vi har alltid visst at nøkkelen til hans gode humør har vært at han egentlig har godt sovehjerte. Så får bare legging om kvelden ta den tiden det tar en stund til.

Hm, jeg får tilby kos igjen. Og kanskje gravemaskiner.

Håper humøret bedrer seg fort! Det er en slitsom fase, det der. Det er nok ikke så mye å gjøre med det, i hvert fall fant aldri jeg ut av det... Noen ganger måtte jeg bare si: "Jeg vil gjerne få gi deg en klem og trøste litt, men du får komme til meg når du vil." selv om det skar litt i hjertet.

[Vera Vinge]

Ja, tror det blir tapet fra Scandinavian Surface (på fondvegger, i begge gangene har vi også trappene til andre etasjer, så vi må holde tapeten unna trapperommet for at det ikke skal se rart ut). Da gjelder det bare å bestemme seg for hvilken, men jeg heller mot furutapeten. Vi har nemlig furutrær rundt huset, og i gangen nede er vinduet slik at furutapet der nesten vil se ut som det er skyggen fra furua utenfor

Jeg fikk tapetprøver fra Biritapet i posten i går, og da ble jeg virkelig lei meg for at det er så dyrt. De var helt nydelige, bilder yter dem ikke rettferdighet i det hele tatt. Prøvene jeg fikk hadde grå tråder vevd inn, noe som gjorde uttrykket litt lettere og mer moderne, og glansen i halmen er kjempefint til. Jeg ser for meg at det ville sett helt fantastisk ut på den ene langveggen i stua. Den ville gitt stua både karakter og varme. Men den tapetveggen ville kostet over 20 000

.

Ja, sånt liker jeg! Furu ute og furu inne, altså. Det er morsomt å ta opp sånne ting. Finne ut hva som særpreger huset/tomta og bruke det videre.

Det blir en dyr vegg, ja. Men ser for meg at det hadde passet fint hos dere bak sofaen og så med et rundt bord foran. Man kan jo drømme.

[Ciara]

Ja, sånt liker jeg! Furu ute og furu inne, altså. Det er morsomt å ta opp sånne ting. Finne ut hva som særpreger huset/tomta og bruke det videre.

Det blir en dyr vegg, ja. Men ser for meg at det hadde passet fint hos dere bak sofaen og så med et rundt bord foran. Man kan jo drømme.

Sukk. Det er heldigvis gratis å drømme

[Vera Vinge]

Altså, storebror hylte non-stop i tre kvarter i dag morges. Litt av en måte å starte dagen på. Han går jo inn i transe og klarer verken å snakke eller bli snakket til. Så da var det bare å sitte der og være tilgjengelig til han kom på bedre tanker. Til slutt mumlet han at han ville ringe pappa, og da jeg tok fram telefonen, klatret han opp på fanget mitt og la hodet i halsgropen min. Utvekslet kun et par ord med far, og så var det hele over.

Vi hadde flere sånne runder i fjor høst og på nyåret, men som sagt nesten ingenting sånt på flere måneder. Fram til i går, da han hadde en mini-variant av dagens. Begge ganger har det startet med at jeg har sagt med en hyggelig stemme at han må være forsiktig når han koser lillebror, og så blir han sint og klorer lillebror på hodet. Det er så forsiktig kloring at det ikke blir merker og lillebror ser ikke ut til å plages, men jeg må jo si nei til sånt. Men jeg tror altså ikke det handler om lillebror, men om at storebror vil gjøre noe ugagn fordi han blir sint på meg, og så er lillebror det nærmeste.

Han er rett og slett trøtt og sliten om dagen, og når han er det, har vi mange ganger sett hvordan han kan teste grenser veldig bevisst, mens han samtidig ser oss i øynene. Og så tåler han ikke tilsnakk. Og det er litt fælt, når løsningen er å hjelpe ham til å sove mer. Jeg tror hvertfall ikke vi skal kutte eller kutte ned på dagsoving i barnehagen likevel. Og så har jeg sagt at de skal la ham sove til han våkner. Vi har prøvd å la dem vekke ham etter en halvtime, men det virker å gjøre ham mer sur og uopplagt enn om han ikke sover i det hele tatt.

For det som egentlig er veldig deilig med eldstemann, er at han vanligvis veldig fint takler å få et nei. Han har hittil aldri lagt seg ned og hylt kun fordi han ikke får noe han vil ha (det kan jo fortsatt komme, da, det er vel en stund igjen av den såkalte trassalderen) Men det er når han i utgangspunktet er sliten, da kan det være en eller annen bagatell som velter det hele, som om det bare måtte skje før eller senere.

Men det er morsomt å snakke med ham om hva som skjedde etterpå, for han kan si ganske mye om hva som gjør ham sint nå. Han virker liksom litt forundret over seg selv og det som skjedde.

Nå har jeg også fått sovet et par timer på dagen, så jeg føler meg mye mer opplagt selv også, tross halsbetennelse. Så nå er jeg stålsatt for en ettermiddag alene med smågutta, ettersom mannen jobber seint.

[Ciara]

Jeg tenker ofte at "trassalder" er et uheldig ord. Som din gutt virket Eldstemann fortvilet og forvirret over seg selv, det var helt tydelig ikke bare en kamp om å få viljen sin. Ganske opprivende for alle sammen, denne fortvilelsen som vi ikke fikk gjort så mye med.

Og plutselig en dag var det bare over. Det er så merkelig.

[Vera Vinge]

Jeg tenker ofte at "trassalder" er et uheldig ord. Som din gutt virket Eldstemann fortvilet og forvirret over seg selv, det var helt tydelig ikke bare en kamp om å få viljen sin. Ganske opprivende for alle sammen, denne fortvilelsen som vi ikke fikk gjort så mye med.

Og plutselig en dag var det bare over. Det er så merkelig.

Jeg er heller ikke glad i det ordet, men bruker det i blant her inne fordi det på en måte er beskrivende likevel. Når det gjelder sånne helt ville anfall av sinne og fortvilelse. Jeg kaller ikke mindre protester i hverdagen for trass. Typiske eksempler er at gutten har begynt å nekte å komme ut av bilen når jeg sier at han kan hoppe ut. Sier nei, med en streng finger. Så går det 20 sekunder, og så sier han "nå kan jeg gjør det". Det er mye sånne små tilfeller i hverdagen, som ikke er til plage for noen, så lenge vi ikke er så dumme å gjøre noe nummer ut av det. Men hvor han tydelig vil si fra at han bestemmer noe også. Disse hyleanfallene mener jeg ikke handler om å sette grenser, men som sagt om slitenhet. Når han har grått en stund, vet jeg ikke om han husker hvorfor han gråter. I dag spant han i ring rundt støvsugeren som stod igjen fra i går kveld, og det så jo ikke klokt ut. Han holdt på å sovne på vei til barnehagen, så han var tydelig sliten.

[Vera Vinge]

Nå sover lillebror på ryggen, i bæresele, mens storebror har en herlig fantasilek gående i sofaen. Han lager seg et hus av puter, og snakker med seg selv og med meg om alt han gjør i huset. Hvordan han lager mat på kjøkkenet og at det er natta for bamsen som må legge seg i senga si. Så kommer han ut av huset for å gå på do på "utedoen" (potta) innimellom, mens han er nøye med å passe seg for bjørn. En av hans beste egenskaper er at han har en egen evne til å bli begeistret og oppslukt. Som jeg har vært inne på før, er nok det også en av grunnene til at vi ikke opplever mer "trass", da han er overraskende lett å avlede i en del situasjoner hvor jeg merker at det begynner å skjære seg. Som han sa i stad: "mamma, skal jeg fortelle et eventyr? En gang, da mamma gikk på jobben, så kom en måke! Og den bæsja i håret til mamma!" Dette er altså min mest brukte historie om dagen, når jeg skal lure ham med på noe han ikke vil. Og storebror tar alltid over historien med at han må komme og hjelpe. I denne historien med å vaske håret mitt. Andre ganger, i andre historier, ved hjelp av graving eller heising fortrinnsvis.

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg mistenker at babyen her ikke blir like lett å avlede, han lar seg ikke avlede nå ihvertfall

Han har gått inn i en kjeftefase med en fornærmet hvin inntil vi skjønner hva han vil. "Hviiiiiin" (legg meg asap), "hviiiiiiiin" (få meg ut av denne bæreselen), "hviiiiiiiin" (nei, jeg vil ikke se den j*****la skjeen en gang til foran fjeset mitt), "hviiiiiiiin dobbelthviiiiiiin" (ta meg ut av stolen for f***%%¤#¤%).

Uh. Helsestasjonens svar på: tenner.

Var det sånn at det var PM`ing med tapeter her eller? Kan jeg få?

Sa jeg at jeg drømmer om å våkne opp til det tapetet med skog? Samtidig; det vil være et rotehus i årevis fremover, så jeg vet ikke helt hvor mye vits det er å bruke energi på.

Endret 21. august 2014 av AllisHagtorn

[Vera Vinge]

Jeg mistenker at babyen her ikke blir like lett å avlede, han lar seg ikke avlede nå ihvertfall

Han har gått inn i en kjeftefase med en fornærmet hvin inntil vi skjønner hva han vil. "Hviiiiiin" (legg meg asap), "hviiiiiiiin" (få meg ut av denne bæreselen), "hviiiiiiiin" (nei, jeg vil ikke se den j*****la skjeen en gang til foran fjeset mitt), "hviiiiiiiin dobbelthviiiiiiin" (ta meg ut av stolen for f***%%¤#¤%).

Uh. Helsestasjonens svar på: tenner.

Var det sånn at det var PM`ing med tapeter her eller? Kan jeg få?

Sa jeg at jeg drømmer om å våkne opp til det tapetet med skog? Samtidig; det vil være et rotehus i årevis fremover, så jeg vet ikke helt hvor mye vits det er å bruke energi på.

Ang sinna babyer, så vet jeg ikke om det er noen trøst. Men min eldste var altså så mye sint som baby. Det hadde flere årsaker, men helt siden han var nyfødt, skjønte vi at han er ekstremt utålmodig. Var han sulten, skulle han helst hatt mat for fem minutter siden, og han våknet alltid med et hyl. Å ligge på magen på gulvet gjorde han særs lite, for han kom seg jo ingen vei og hylte dermed som en stukken gris. Lillebror er overhodet ikke sånn. Men det hjalp veldig å få seg noen ferdigheter. Fra han lærte seg å sitte og bevege seg rundt selv, ble det utrolig mye bedre. Han er fortsatt utålmodig og vi jobber med å lære seg å vente (det å bli storebror er det som har hjulpet mest), men det er liksom ikke i fri flyt, slik som da han var hjelpeløs baby.

Ciara driver og deler ut stuebilder til de som vil ha en mening om bord og tapeter, ja, tror jeg.

[Vera Vinge]

Herlighet, nå bråvåknet jeg fra et helt sprøtt mareritt. Mannen og jeg hadde tydeligvis gått sammen for å ta livet av noen (vet faktisk ikke hvem, om det egentlig var med vilje eller hvorfor), og stuet liket bak i bagasjerommet. Han skulle bare på jobb, så skulle han ta seg av det unevnelige i bagasjerommet etterpå. Men om ikke bare jeg kunne dra på det lokale senteret med barna og handle noen greier? Så jeg dro av gårde, feilparkerte, tok lillebror i sele på ryggen og satte storebror på et rullebrett, siden det ikke var plass til vogn bak i bilen... Det dumme var selvsagt å parkere i en bakke, så storebror ble sendt rett ned på brettet, rundt en sving og ut i en stor vei. Mens det kom folk til og lurte på om de skulle hjelpe meg å flytte bilen...

Hei hå. Hektisk og helt koko. Men et bevis for at jeg har sovet. Overraskende mye i natt og attpåtil et par timer nå.

[Ciara]

Fantastisk!

Godt du har sovet godt da!

Eldstemann var også sinna baby. Han er veldig lite sint nå, faktisk er han ganske rolig og tålmodig. Vel og merke så lenge han ikke er sulten, og så lenge han har fått utfolde seg fritt ute en stund. I helgene merker vi at det skjer noe klokka ti om morgenen, da må vi ut og leke. Og når vi har herjet ute litt kan vi gå inn og leke rolige leker lenge etterpå. Det hadde jeg nesten ikke trodd da han var baby og det virket som om det måtte være full fres med noe hele tiden.

[Vera Vinge]

Fantastisk!

Godt du har sovet godt da!

Eldstemann var også sinna baby. Han er veldig lite sint nå, faktisk er han ganske rolig og tålmodig. Vel og merke så lenge han ikke er sulten, og så lenge han har fått utfolde seg fritt ute en stund. I helgene merker vi at det skjer noe klokka ti om morgenen, da må vi ut og leke. Og når vi har herjet ute litt kan vi gå inn og leke rolige leker lenge etterpå. Det hadde jeg nesten ikke trodd da han var baby og det virket som om det måtte være full fres med noe hele tiden.

Akkurat sånn er eldste her også. Dvs han har helt klart arvet sine foreldres temperament på den måten at han kan bli veldig sint. Men som hos foreldrene, henger det ofte veldig tett sammen med matinntak. Og søvn. Derfor avbrøt vi forsøk med å kutte dagsoving, hvertfall i barnehagen. Han ble lettere å legge om kvelden, men alt for sliten om ettermiddagen. Da syns jeg ikke det er verdt det. Og ang leggingen, aner jeg litt framgang der, for nå har jeg flere kvelder gått ut før han har sovnet, og det er virkelig framgang.

[Vera Vinge]

Nå innså jeg plutselig at jeg ikke hadde spist frokost i dag(!). I natt har jeg sovet helt greit og sov så sammen med baby fra ni til elleve. Så jeg stod opp, hev innpå min nye "favoritt", nemlig First price pulverkaffe blandet med pulverkakao... Jada, sånn går det når en offisielt ikke-kaffedrikker blir desperat nok... Og jeg innser at kaffe må være veldig bra slankedrikk, for de som tenker på sånt? Jeg blir jo bare utrolig lett på foten og glad til sinns, og glemmer alt av sultfølelse og lavt blodsukker.

Jeg har sortert for små barneklær i store plastkasser, ryddet i klesskapet mitt og vasket bad bl.a. (har til og med vært så i farta at jeg har vasket på skjulte steder og vurderer nå å pusse vinduer ). Rydding av babyklær er så vemodig som jeg hadde tenkt, men satser på at de ryddes fram igjen om ca tre år. Og så har jeg innsett at lillebror nå kan bruke mange klær i str 86 allerede (1 1/2 år), så en del av klærnefra storebrors skap kunne flyttes rett over i lillebrors. Jo, selv om dette egentlig handler mest om at jeg har vært treig til å rydde i storebrors skap, siden det er en stund siden han kunne bruke 86, er det likevel litt sprøtt. Lillebror blir seks mnd i neste uke, så selv om bodyene riktignok bør ha en liten brett på ermene, er det rart at han er så stor.

Altså, jeg syns det er litt dårlig gjort at småsøsken kommer i en betydelig større variant enn (selv store) storesøsken. Jeg føler meg helt tøysete, men jeg skjønner jo nå hvordan mange mødre føler at de gjerne vil ha minstemann liten lengst mulig. Jeg har ingen planer om å holde lillebror på babystadiet lengre enn nødvendig, men jeg merker at jeg syns han virker mye yngre enn da storebror var på samme alder, selv om han både er fysisk større og mer frampå motorisk. Jeg ser det bl.a. på enkelte av klærne fra storebror i den alderen, at jeg syns noen av dem ser litt for "voksne ut" til å bruke på en liten baby.