For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Og så ble jeg utfordret av mannen min i stad på hva som blir årets sommerhit, om man skal velge seg kun én da. Men en sang som i ettertid vil minne om en viss sommer, litt mer enn andre sanger.

Jeg syns nemlig

med Susanne Sundfør og Timbuktu er ganske så fin. Så jeg er spent på hvor mye den vil bli spilt framover. Nå har jeg ikke hørt forferdelig mye på P3 i det siste, så kanskje er jeg skikkelig "velkommen etter" nå.

Men jeg har hvertfall hatt sansen for Susanne Sundfør siden albumet "The brothel". Og så er jeg litt fascinert av hun fremstår litt sånn styggpen, om det går an å si det sånn.

Evt, i min videre ukvalifiserte gjetting av sommerhitter, så utfordrer sikkert Lars Vaular med den siste singelen hans (som jeg bare ikke husker hva heter). Og hadde ikke

til LidoLido allerede vært ute en stund, ville den fått mitt beste tipp. Jeg tro for øvrig han er bare 18 år? Jeg vil tro vi får se mye til ham framover, og jeg syns det er utrolig morsomt med unge musikere som har noe å komme med, annet enn et pent ansikt og evt. en god stemme.

For å avslutte denne musikalske posten, så oppdaget jeg at LidoLido har laget en remix av Susanne Sundførs "The brothel".

[Gjest Ludovie]

Å, Susanne Sundfør er virkelig fantastisk. Det fins så utrolig mange dyktige kvinnelige norske artister om dagen, at jeg har falt av lasset forlengst. Men hun har jeg altså fått med meg, og hun er virkelig noe helt eget. Vanvittig talentfull.

[Vera Vinge]

Jeg synes at det med alder er utrolig individuelt. Jeg husker for eksempel en 30-årsdag jeg var i da jeg selv var 30. Det var en hagefest på en veldig varm dag, og en god del av de mannlige deltagerne tok av seg skjorta etterhvert. Synet av alle disse i bar overkropp fikk meg til å tenke: "Hjelpe meg, fyrer på min alder er gamle gubber!" Nå også tenker jeg at ganske mange av de som er like gamle som meg er for gamle, både fysisk og mentalt. Men så finnes det også de som faktisk er eldre, men som ikke er for gamle. Gustav Lorentzen, f.eks. Ikke det at han var min type eller at jeg kunne tenke meg noe som helst med ham, men det er ikke fordi jeg synes at han var for gammel.

Ja, jeg merker at jeg nå har kommet i en alder hvor folk begynner å se veldig forskjellige ut når det gjelder hvor godt de holder seg. Og så er jeg helt enig i at det fins folk som er mye eldre enn jeg er nå, som virker yngre både i utseende og sinn. På jobben min ble det nylig sendt rundt en bursdagsliste over alle som jobber der, og jeg fikk meg mer enn ett hakeslepp, ja, da jeg så når folk var født. Og det slo meg at det ikke bare handlet om hvor mange rynker de hadde, men mest om væremåte.

Ellers tenker jeg at det å være i overkant oppslukt av morsrollen ikke nødvendigvis bare handler om følelser, mem også om holdninger, og det å være opptatt av å leve opp til egne forestillinger og andres forventninger.

Nei, det er nok ikke alltid helt tilfeldig hvem som blir fullstendig oppslukt og hvem som bevarer mye av sitt gamle jeg. Nå ser jeg at det sikkert handler litt om babyene også, men jeg ser, som du nevner, at mye sikkert handler om hvilke krav de setter til seg selv.

Men så fint å høre at du har følt deg litt elendig! For jeg vil jo tro at det muligens betyr at du fremdeles er gravid og at alt er i sin skjønneste orden? Uansett, jeg krysser fingrene for deg. Veldig.

Ja, jeg håper og håper. Jeg blir likevel ikke helt betrygget av mye symptomer, da jeg hadde symptomer helt til jeg kom på ultralyd ved forrige abort, og fosteret da hadde vært dødt hvertfall en uke. Så jeg har funnet ut at jeg skal slutte å både bedømme størrelsen på mine egne bryster eller teste ut min egen luktesans.

[Gjest ticket]

Så godt at du føler deg elendig, det pleier å være et bra tegn

Jeg skulle laste ned noe treningsmusikk her en dag, men oppdaget jo at jeg var helt uttafor, jeg aner jo ikke hvem halvparten på hitlisten er engang. Jeg håper virkelig ikke jeg begynner å bli gammel :iik:

[Vera Vinge]

Så godt at du føler deg elendig, det pleier å være et bra tegn

Jeg skulle laste ned noe treningsmusikk her en dag, men oppdaget jo at jeg var helt uttafor, jeg aner jo ikke hvem halvparten på hitlisten er engang. Jeg håper virkelig ikke jeg begynner å bli gammel :iik:

Jo, du er jo skikkelig gammal, da.

Alle som er eldre enn meg begynner jo å bevege seg mot lyset - leser du ikke alderstråder på KG?

Ellers er det bare å skru på P3 en times tid, så føler man seg så ung og kul, atte.

[Imogen]

Jeg har ikke hengt helt med her inne i det siste Vera, men nå er jeg oppdatert, og krysser virkelig fingrene for deg i dag!

[O'hara]

Jeg har bedrevet mest med iPhonesurfing de siste dagene, og det er så skrekkelig irriterende å skrive der.. Lese går greit, men skrive?! Blæh!

Krysser fingrene for deg i dag!!

[Vera Vinge]

:hoppendeglad:

:bolledeig:

:danse:

Jepp, alt så bra ut på ultralyd!

Og jeg er så strålende glad som jeg ikke har vært på lenge! Jeg ble anslått å være ganske så nøyaktig 8 uker på vei, slik jeg trodde, så jeg vet at ting fortsatt kan gå galt og alt det der. Men vi så et hjerte som banket, og da har jeg virkelig statistikken på min side. Legen sa at nå burde jeg bare slappe av, men evt. bestille meg en privat ultralyd om noen uker, hvis jeg fortsatt er urolig pga. de to tidligere spontanabortene. Så jeg kommer nok til å gjøre det. Men akkurat nå svever jeg altså på en sky, og jeg kjenner en mye større glede nå enn da jeg fant ut at jeg var gravid.

Et bilde fikk jeg også med meg. Ikke at det viser så mye annet enn en klump, men det er nå morsomt å ha likevel.

Og så sa han ikke noe om at det var mer enn én der, og jeg må jo si jeg er litt lettet over det. Ikke for det, en del av meg hadde faktisk nesten håpet litt på to også, siden jeg var forberedt på at det kunne være en mulighet, men jeg er mest lettet over det. Nå vet jeg jo ikke om man kan se sånt så tidlig, men jeg antar det (?). Jeg spurte ikke heller, for jeg var bare så glad at jeg ikke brydde meg om det akkurat da. Men jeg antar altså at jeg bare har høye hormonverdier denne gangen uten noen spesiell grunn.

Jeg og mannen feiret på kafé etterpå, og nå er jeg på jobb. Må prøve å tenke på litt seriøse ting nå da. Men jammen var det ikke første gang i livet jeg gråt av glede. Nei, hikstet faktisk.

Endret 24. mai 2011 av Vera Vinge

[Vera Vinge]

Og hei til dere, Imogen og O'hara!

[Gjest Marla Singer]

Jeg vet ikke hvilket ord som uttrykker det best, så jeg lar smileygalleriet snakke for meg. Jeg er bare kjapt innom før jobb, og jeg ble så utrolig glad på dine vegne da jeg leste at alt er i orden. Det må være en helt nydelig følelse.

[Britt Banditt]

Hurraaaaa! :hoppe:

Endret 24. mai 2011 av Linelia

[onyx]

Hurra!

Og hadde det vært flere enn en burde han ha sett det ja. Her ble de oppdaget i uke 7 og da så jeg det faktisk lett selv på skjermen.... Om du sa at det er tvillinger i familien også, så sjekket han nok krinkler og kroker vil jeg tro.

[-Englefjes-]

Så fantastisk!

[Vera Vinge]

Hehe, hyggelig å se hjerter som gleder seg med meg.

I tillegg til at jeg nå har fått vite at det er liten sannsynlighet for at det går galt når man først har sett hjerteaktivitet (selv om det selvsagt kan skje), syns jeg også det var betryggende å høre at sannsynligheten for en ny såkalt missed abortion er mye mindre (altså at fosteret bare dør og ligger dødt i ukesvis uten at kroppe merker det). Legen mente at hvis det først går galt nå, vil jeg sannsynligvis merke det ved smerter og blødninger. For akkurat det har tynget meg veldig, det at jeg ut fra tidligere erfaring kan gå rundt og tro at alt er bra og så er fosteret dødt for lengst.

Men nå skal jeg ikke tenke så mye på det, og jeg skal vende tilbake til mitt vanlige liv, framfor å gå og vente så veldig. For i forrige uke ble det f.eks. til at jeg ikke trente i det hele tatt, fordi jeg liksom ikke fikk meg til å gjøre det fordi alt føltes sånn på vent. I tillegg har jeg ikke hatt spor av blødninger på flere dager, og det er deilig. Antakeligvis hadde jeg bare et sprukket blodkar i forrige uke, og så var det spor av dette som kom litt hver dag. Legen på sykehuset trodde også at den første blødningen kunne komme av at jeg hadde hatt en veldig tidlig spontanabort i mars, men at det var vanskelig å vite.

Vel. Jeg trodde jeg skulle få en rolig dag på jobb, men den gang ei. Alltid vanskelig å planlegge her. Men humøret veier hvertfall opp for laber form.

[Vera Vinge]

Hurra!

Og hadde det vært flere enn en burde han ha sett det ja. Her ble de oppdaget i uke 7 og da så jeg det faktisk lett selv på skjermen.... Om du sa at det er tvillinger i familien også, så sjekket han nok krinkler og kroker vil jeg tro.

Ja, jeg vil tro det. Jeg sa ikke et ord om tvillinger, jeg, fordi jeg først var så opptatt av om det var liv i det hele tatt, og så veldig opptatt av og ekstatisk over at det var det. Så jeg glemte hele greia. Jeg syns jeg har hørt om tvillinger som har gjemt seg bak hverandre i en tidlig fase, men hovedregelen er nok at han ganske sikkert hadde sett noe.

Og etter å ha hatt besøk av en kollega i fødselspermisjon i lunsjen i går, og hørt og sett hvor sliten hun var av kun én (snill) baby, er jeg også ganske lettet. (Mener forresten ikke å le av henne, altså, det var vel mer en lettet latter.)

Endret 24. mai 2011 av Vera Vinge

[O'hara]

Åååååååååååå!

Så utrolig glad jeg blir på dine (deres) vegne

Jeg var på tidlig ul i uke 7, og fikk da beskjed at når alt så bra ut så er det så liten sjanse for at det da går galt at det er ikke noe å snakke om

Og de ser så godt som alt da, etter hva jeg har skjønt.

Åh!! Kjenner jeg ble superglad!!!

[Gjest ticket]

Så fantastisk!

[Vera Vinge]

Åååååååååååå!

Så utrolig glad jeg blir på dine (deres) vegne

Jeg var på tidlig ul i uke 7, og fikk da beskjed at når alt så bra ut så er det så liten sjanse for at det da går galt at det er ikke noe å snakke om

Og de ser så godt som alt da, etter hva jeg har skjønt.

Åh!! Kjenner jeg ble superglad!!!

Så fantastisk!

Ja, det er fortsatt fantastisk!

Hehe, dvs. jeg landet en smule da jeg ble voldsomt kvalm etter jobb, noe som har vedvart utover kvelden. Noe som påvirket den planlagte nytelsen på restaurantbesøk i dag, men sånn er det. Det rare er at kvalmen kommer i plutselige bølger, tilsynelatende uten mål og mening, uavhengig av om jeg har spist eller sovet nok. Vel, dette er veldig til å holde ut så lenge jeg får en premie til slutt.

[Gjest Ludovie]

Juhu!

[Vera Vinge]

Juhu!

Igjen, veldig hyggelig med folk som hopper i takt.

Og jeg kan nesten ikke beskriver hvor deilig det er å ikke gå og kjenne etter på symptomer, selv om jeg prøvde å la være. Nå vet jeg at kvalmen er positiv (før jeg fikk konstatert forrige spontanabort ble jeg også økende kvalm, selv om fosteret allerede var dødt). Og det gjør den så mye lettere å takle også. Nå er det ikke sånn at jeg ligger over doskåla, så det i seg selv er jo kjempebra, men jeg tror faktisk jeg ville synes kvalmen var verre om dette var min første graviditet. Når jeg har vært gjennom to mislykkede forsøk, er det som om det som er negativt med å være gravid (hvertfall nå) også føles bra.

Svigerforeldrene mine er helt over seg. Vi fortalte dem og faren min om alt sammen for et par uker siden, også for å si noe om at vi ikke hadde det helt greit for tiden. Så da fortalte vi dem også at alt så bra ut etter ultralyden. Faren min er jo en mer avmålt type av natur, men var selvsagt veldig glad. Men svigers har tatt helt av. De er alltid så entusiastiske, uansett hva vi foretar oss, og dette gleder dem så mye at de stadig sender oss smser om at de sitter på verandaen og feirer med et glass vin osv. De vet at vi fortsatt tar våre forbehold noen uker til, men jeg kjenner dem såpass at jeg vet de seg imellom allerede har lagt planer om hva de skal kjøpe til oss og prøver å pønske ut hva godt de kan gjøre.

Jeg gikk tur med moren min i går, og hun spør stadig om det ikke blir barn snart. Hun vet ingenting om at jeg har vært gravid før, og jeg kommer til å vente med å fortelle om det pågående. Jeg vet hvordan det blir om ting skulle gå galt igjen. Hun har nok med seg selv og sine egne reaksjoner, og jeg må selv ha et visst overskudd om jeg skal til og trøste henne om det skjer noe. Jeg vil beskrive mitt forhold til henne som godt, men av diverse årsaker vil vi aldri bli nære. Det verken klarer eller vil jeg. Det er jeg ikke så trist for heller (selv om det kanskje høres litt kjedelig ut), siden jeg har andre i livet mitt som er meg nære. Dvs. savnet etter en nærværende mor vil kanskje aldri gå helt bort, men jeg har forsonet meg greit med det.

Jøss, dette ble en post med mye forskjellig. Det er vel sånn det er å bevege seg over i nye livsfaser, at det vekker mange følelser og tanker som ellers ligger i dvale.