For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Der, ja. Den trøtteste dagen i manns minne, og jeg sa endelig ja til utvidede arbeidsoppgaver. Som sagt, jeg tar dette som det kommer. Blir det for mye, tatt min tilstand i betraktning, får jeg/vi heller finne noen løsninger når problemene evt. dukker opp.

Vet ikke om jeg nå bør feire eller slå meg selv i hodet?

[O'hara]

Godt å høre at det går bedre med familiemedlemmet.

Jeg hadde symptomer tidlig jeg... I uke 5-6 hadde puppene mine vokst omtrent en cup...

Så kom den usannsynlige trettheten, ekstremt vonde pupper og kvalmen... De fleste blir nok trøttere i starten enn ellers, for det er utrolig mye som skjer i begynnelsen. Jeg hanglet meg gjennom jobben og havnet på sofaen resten av dagen, men det er ikke alle som blir så trøtt

Får håpe du slipper ekstremt tretthet og oppkast. Vi alle reagerer jo forskjellig på disse endringene i kroppen.

Har du iPhone? Jeg lastet ned en applikasjon som jeg synes er bra.

[Vera Vinge]

Godt å høre at det går bedre med familiemedlemmet.

Jeg hadde symptomer tidlig jeg... I uke 5-6 hadde puppene mine vokst omtrent en cup...

Så kom den usannsynlige trettheten, ekstremt vonde pupper og kvalmen... De fleste blir nok trøttere i starten enn ellers, for det er utrolig mye som skjer i begynnelsen. Jeg hanglet meg gjennom jobben og havnet på sofaen resten av dagen, men det er ikke alle som blir så trøtt

Får håpe du slipper ekstremt tretthet og oppkast. Vi alle reagerer jo forskjellig på disse endringene i kroppen.

Har du iPhone? Jeg lastet ned en applikasjon som jeg synes er bra.

Nei, iPhone har jeg ikke. Synd, for det så ut som en nyttig applikasjon. Mobilen er imidlertid helt på tur, så jeg vurderer om jeg skal gå for iPhone neste gang, men har ikke bestemt meg ennå.

Ja, jeg skjønner jeg mest sannsynlig har mye å glede meg til i ukene framover. Ang. kvalme så har jeg hørt at de som blir lett bilsyke er mer plaget av graviditetskvalme? Jeg kjenner heldig nok få som blir så lett bilsyke som meg... Og når vi først er inne på mine små frykter, så er jeg oppriktig bekymret for at det kan være to inni der. Jeg er nemlig arvelig belastet med toeggede tvillinger på morssiden (som visstnok er det arvelige - nemlig å arve tendensen til å utskille to egg, som arves kan fra kvinne til kvinne). Jey?

[Vera Vinge]

Nå skal ikke dette bli en reinspikka graviditetsdagbok, altså. Men det er fort gjort å drømme seg bort på strikkesider om dagen. Det er åpenbart alt for tidlig til at jeg skal gjøre noen som helst forberedelser, men det er da lov å titte? Dvs. jeg forsøker hvertfall å gjemme meg bak at jeg skal begynne å strikke noe til tantebarnet som kommer over nyttår. Jeg klarte ikke å dy meg da pickles reklamerte med garnkit. Så jeg kjøpte dette + en ferskenfarge. Ærlig talt fordi jeg etter hvert har lyst til å strikke dette teppet, men siden jeg har litt for mye garn ut fra det jeg bestilte, er planen å strikke sokker eller en lue til den kommende nevøen/niesen med noe av garnet, og så spare resten av garnet så jeg kan strikke teppet til meg selv når tiden er moden.

[Vera Vinge]

Når jeg først er inne på strikking, er jeg nå halvveis på denne jakka, bare i mørk, knall blålilla, hvis jeg ikke allerede har linket til den. Også dette garnet er bestilt fra pickles, og det er utrolig deilig. Gleder meg til å bli ferdig nå! Det går egentlig ganske fort også, siden det er store pinner. Hadde vært fint å kunne bruke den ute før kulda setter inn.

[Gjest Ludovie]

Så utrolig fine nyheter. Gratulerer masse! Det er en utrolig spennende tid - både selve svangerskapet, fødselen, og tiden rett etterpå. Magisk.

[Vera Vinge]

Så utrolig fine nyheter. Gratulerer masse! Det er en utrolig spennende tid - både selve svangerskapet, fødselen, og tiden rett etterpå. Magisk.

Tusen takk for det. Ja, jeg går åpenbart både uante og magiske tider i vente, og jeg gleder meg. Som en bieffekt, håper jeg også at alt dette kan bidra til å utfordre kontrollfreaken i meg, for dette er virkelig noen av de tingene man ikke er hundre prosent herre over.

[Vera Vinge]

Jeg har forresten begynt å se sesong 1 av Dexter, og det er merkelig nok litt fengende. Krim er ok, men avstengte følelser, det å flyte på overflaten og det å stå utenfor og se inn - det er bra tv-mat. Når jeg nå har funnet en ny serie, håper jeg også på å få strikket litt mer framover, etter å ha vært lei av det en lang stund.

Endret 13. september 2010 av Vera Vinge

[Gjest Ludovie]

Det er sant! Og så er det en del nybakte foreldre (tror jeg) som synes det er litt vanskelig å takle at man ikke alltid kan styre og legge opp døgnet helt slik man ønsker de første ukene/månedene - man må ofte "go with the flow", og ta ting slik de kommer. Veldig små barn er gjerne litt uberegnelige. Vel, sånn var det i hvertfall for oss. Men alle må jo gjøre sine egne erfaringer, og både barn og foreldre er dessuten veldig ulike, så én persons erfaringer er ikke nødvendigvis relevante for andre. Blabla, hehe.

[Vera Vinge]

Det er sant! Og så er det en del nybakte foreldre (tror jeg) som synes det er litt vanskelig å takle at man ikke alltid kan styre og legge opp døgnet helt slik man ønsker de første ukene/månedene - man må ofte "go with the flow", og ta ting slik de kommer. Veldig små barn er gjerne litt uberegnelige. Vel, sånn var det i hvertfall for oss. Men alle må jo gjøre sine egne erfaringer, og både barn og foreldre er dessuten veldig ulike, så én persons erfaringer er ikke nødvendigvis relevante for andre. Blabla, hehe.

Ja, det krever nok en del tilvenning det, å akseptere at det ikke nødvendigvis eksisterer rutiner i starten.

Og så vil jeg legge til noe der jeg skrev at jeg har kontrollfreak-tendenser. Jeg er nemlig ikke bygd sånn at alt må skje etter planen eller på min måte. Derfor er jeg ikke redd for at jeg skal ha større problemer enn andre med at ting flyter en periode. Der jeg derimot har en utfordring, gjelder områder hvor jeg kan føle meg makteløs vedrørende meg selv. Som det å måtte gi seg hen til en annen persons "makt", som en jordmor under en fødsel. Eller hvis jeg skulle bli veldig dårlig utover i graviditeten, og dermed ikke ha "kontroll" over kroppen/meg selv. Jeg er vant til tanken om at så lenge jeg gjør en ordentlig innsats, går ting stort sett min vei, hvertfall så lenge det ikke involverer andre personer. Og så er det plutselig noe som angår meg og min kropp, som jeg på en måte bare må henge med på og akseptere. Akkurat nå skremmer det meg ikke alt for mye, men jeg ser at det i utgangspunktet ikke er noe jeg har lett for. Det er heller ikke noe sykelig ved det, bare en side av meg selv som jeg må akseptere at er der og som trenger å bli utfordret med jevne mellomrom.

[O'hara]

Akkurat der tror jeg ikke du trenger å bekymre deg, du tenker allerede på det, så jeg tror det går helt fint

Og, jeg tror du fort kommer til å akseptere at kroppen din er i en stor endring, noen blir mer plaget enn andre og det er lite du faktisk kan gjøre med det.

Går så fint så

[Vera Vinge]

Akkurat der tror jeg ikke du trenger å bekymre deg, du tenker allerede på det, så jeg tror det går helt fint

Og, jeg tror du fort kommer til å akseptere at kroppen din er i en stor endring, noen blir mer plaget enn andre og det er lite du faktisk kan gjøre med det.

Går så fint så

Takk for oppmuntrende ord. Det er faktisk noen ganger også noe godt ved å vite at ting er overlatt til høyere makter, at man faktisk ikke kan gjøre noe. Ulogisk som det enn kan høres, tatt i betraktning det jeg skrev over.

Og så er det jo noen ting man faktisk kan prøve å gjøre noe med i en slik situasjon, som f.eks. å legge seg tidlig, trene hvis man orker, spise jevnt osv...

[O'hara]

Her er en oversikt over når man går til kontroll gjennom svangerskapet

Men om du "frykter" at det er to, så ville jeg ha tatt kontakt med legen for å få en tidlig UL. Jeg ble gravid med IVF (ass.befruktning) og var på UL i uke 7 for å sjekke om det var en eller to (samt graviditet utenfor livmor), noe jeg har satt pris på. For banker hjertet da så er det utrolig liten sjanse for at det skal gå galt. Og om du har to, så skal du visstnok ha litt oftere oppfølgning.

Men jeg har ikke anelse om hvem du da skal ta kontakt med.... Kanskje fastlegen? :klø:

Eventuelt få en privat UL, men det koster rundt 800-1000,-, mener jeg.

[Vera Vinge]

Her er en oversikt over når man går til kontroll gjennom svangerskapet

Men om du "frykter" at det er to, så ville jeg ha tatt kontakt med legen for å få en tidlig UL. Jeg ble gravid med IVF (ass.befruktning) og var på UL i uke 7 for å sjekke om det var en eller to (samt graviditet utenfor livmor), noe jeg har satt pris på. For banker hjertet da så er det utrolig liten sjanse for at det skal gå galt. Og om du har to, så skal du visstnok ha litt oftere oppfølgning.

Men jeg har ikke anelse om hvem du da skal ta kontakt med.... Kanskje fastlegen? :klø:

Eventuelt få en privat UL, men det koster rundt 800-1000,-, mener jeg.

Oj, jeg lærer stadig noe nytt. Ante ikke at så mange kontroller var standard hvis alt er normalt. Jøss, om jeg skulle hatt alle disse kontrollene hos lege, ville jeg nesten vært mer til lege i løpet av et halv år, enn hele livet så langt.

Ellers vet jeg ikke hva som kvalifiserer til bekymring rundt tvillinger. Jeg skjønner hvorfor det ble sjekket hos deg, men vet ikke om opphopning av toeggede tvillinger i familien er en god nok grunn? Det er jo ikke sånn at det bare fins tvillinger i morsfamilien min, altså. Men det er sånn at min mor er tvilling og min mors mor har søskenbarn og tanter som er tvillinger (jeg har lite søskenbarn på morssiden, så det har blitt lite testet ut i siste generasjon). Så vidt jeg husker er alle disse toeggede, noe som da skal ha betydning for arvelighet...

Men hjelp, blir nervøs av å tenke på det, så tror jeg skal prøve å la den tanken ligge noen uker til. Men takk for at du minnet meg på muligheten for å få det sjekket tidlig.

[O'hara]

Ikke snakk!! Jeg har "bodd" på sykehus og legekontor de siste årene... Men nå har det jo vært ekstra for meg grunnet IVF. Aner ikke hva som kvalifiserer for tidlig sjekk jeg, for jeg har vel egentlig ikke snakket med noen slik som har fått tvillinger..

Sikkert noen som vet ute i forumet under Graviditet, går an å spørre der

[Vera Vinge]

Noe har skjedd med meg det siste året. Det er sånn at jeg lurer på hvor det kommer fra, men det jeg hvertfall vet, er at jeg har blitt så mye flinkere til å ivareta grensene mine. Jeg opplever at jeg alltid har hatt bestemte meninger og jeg har fått høre at jeg har en velutviklet rettferdighetssans. Unntaket har vært meg selv. Det har vært så lett å se klart hva andre fortjener eller å forsvare andre hvis noe ikke er som det skal. Jeg syns det har vært vanskeligere å si fra på mine egne vegne (med mindre det har blitt veldig viktig) eller å be om hjelp.

Og jeg har til tider tenkt at det har vært noe nesten selvforherligende ved det - at jeg liksom skal være for god til å ta i mot hjelp eller at jeg liksom skal tåle mer enn andre. Jeg innså vel at det var en tanke jeg ikke kunne leve med, i tillegg til at jeg innså at jeg ikke er så opptatt av hva andre tenker om meg at jeg ikke tåler ubehaget ved å tydeliggjøre hvor jeg mener streken går på egne vegne. I tillegg til at det fins flere andre måter å ivareta grenser på enn ved direkte konfrontasjon.

Dette har nok gradvis blitt utfordret i møte med arbeidslivet, etter å ha vært student i mange år. Samtidig som disse utfordringene helt fra starten har fått meg til å reflektere mer, noe som også har vært en viktig del av utviklingen.

Men den aller største seieren for meg, tror jeg må ha vært det jeg allerede har nevnt et par ganger, nemlig at jeg klarte å ta en prat med en venninne om noe jeg har tenkt på i flere år. Jeg ble minnet om det igjen da vi traff hverandre helt nylig, og at jeg ser enda tydeligere nå at det var helt riktig å gjøre. Og hvorfor i all verden gjorde jeg det ikke før? Hun sier også nå at når hun har fått summet seg enda mer, er hun enig i det aller meste jeg sier og hun sier hun har fått en sjanse til å se seg selv utenfra og hvordan hennes handlinger har virket på meg/andre. Selv om hun sier det var ubehagelig, virker det faktisk som hun også har satt pris på ærligheten min. Og jeg ser at hun prøver å gjøre noen endringer.

Dessuten ga det meg en sjanse til å innse at en del av problemet vårt, også innebar et ansvar for meg. Jeg har alltid lett fått dårlig samvittighet, og det skal jeg ikke legge utelukkende på andre. Noe av det må jeg ta ansvar for selv, og jeg ser at bare det å tenke på dette og snakke med venninnen min, har bidratt til at jeg hvertfall noe klarere kan se hva som godt kan/bør røre i dårlig samvittighet og hva som absolutt ikke bør det. Jeg må rett og slett tåle at andre kanskje føler ubehag eller blir triste, også på grunn av minde handlinger i blant, uten at jeg alltid skal føle det som mitt ansvar.

Og jeg merker at det siste årets vekkelse, eller hva jeg skal kalle det, gir meg energi. Til å gi mer av meg selv overfor personer jeg ikke kjenner så godt, til å tørre å engasjere meg mer uten å analysere absolutt alle muligheter først.

Nå er det ikke sånn at jeg har opplevd alt det jeg har nevnt før som overhengende hemmende i mitt liv, men jeg kjenner at det nå er så mye lettere å kunne klare å plassere seg utenfor ansvaret i blant. Jeg har heller aldri vært aktivt opptatt av selvutvikling, hvertfall ikke i den forstand at jeg stadig skal jobbe mot å bli det fullkommne menneske. Men jeg tror nå de fleste har greier de kunne levd bedre med, og at så lenge det ikke blir et prestasjonsfokus, trenger det ikke nødvendigvis å bli slitsomt å innta et metaperspektiv på hvordan man lever livet i blant, hvertfall hvis man vet det er ting som brenner mer eller mindre. Jeg ønsker ikke å bli veldig selvbevisst på grunn av slik tekning, at jeg liksom skal overvåke alle mine minste bevegelser - noe av dette for meg har nettopp handlet om å være mindre selvbevisst, men å mer kaste meg uti ting uten å tenke like nøye gjennom hvordan det muligens kan påvirke alle andre.

[Vera Vinge]

Ikke snakk!! Jeg har "bodd" på sykehus og legekontor de siste årene... Men nå har det jo vært ekstra for meg grunnet IVF. Aner ikke hva som kvalifiserer for tidlig sjekk jeg, for jeg har vel egentlig ikke snakket med noen slik som har fått tvillinger..

Sikkert noen som vet ute i forumet under Graviditet, går an å spørre der

Huff, skjønner veldig godt at det må ha vært utmattende, ja...

Men jeg skal sjekke opp dette med hva som kreves, og så tenke litt på det. Har liksom ikke lyst til å være en hysteriker, som skal rope opp om ultralyd nærmest ut av det blå. Men innser at det sikkert også er ok å vite om evt. tvillinger så snart man kan. Men nå tror jeg at jeg må jobbe litt, så jeg får tvilling-tankene ut av hodet. (Rolig dag på jobb i dag, dessverre får jeg nesten si nå. )

[Gjest Marla Singer]

Viser til PM, før jeg hiver meg med i debatten.

Men den aller største seieren for meg, tror jeg må ha vært det jeg allerede har nevnt et par ganger, nemlig at jeg klarte å ta en prat med en venninne om noe jeg har tenkt på i flere år. Jeg ble minnet om det igjen da vi traff hverandre helt nylig, og at jeg ser enda tydeligere nå at det var helt riktig å gjøre. Og hvorfor i all verden gjorde jeg det ikke før? Hun sier også nå at når hun har fått summet seg enda mer, er hun enig i det aller meste jeg sier og hun sier hun har fått en sjanse til å se seg selv utenfra og hvordan hennes handlinger har virket på meg/andre. Selv om hun sier det var ubehagelig, virker det faktisk som hun også har satt pris på ærligheten min. Og jeg ser at hun prøver å gjøre noen endringer.

Så godt at du får bekreftet at det var det riktige! Det er jo så lite moro å være den som sier ifra, så det gjør ekstra godt når man tydelig ser det positive ved det, synes jeg (det er jo ikke alltid det heller). Hun er jo også raus som forholder seg til det hun fikk høre, faktisk tørre å se at det kunne ha noe i seg og følge det opp. Beundringsverdig. Det kan jo være tøft å høre og sikkert lett å gå i forsvar. Det sier vel også noe om hvordan du formidlet det, tenker jeg. Bra jobba. Jeg sitter og smiler fra øre til øre, for jeg liker så godt folk som har mot til å velge den litt vanskelige, men mest reale, veien (for å si det litt klisjéaktig).

[Gjest Marla Singer]

Oi, (mulig) tvillinger!

[Vera Vinge]

Viser til PM, før jeg hiver meg med i debatten.

Så godt at du får bekreftet at det var det riktige! Det er jo så lite moro å være den som sier ifra, så det gjør ekstra godt når man tydelig ser det positive ved det, synes jeg (det er jo ikke alltid det heller). Hun er jo også raus som forholder seg til det hun fikk høre, faktisk tørre å se at det kunne ha noe i seg og følge det opp. Beundringsverdig. Det kan jo være tøft å høre og sikkert lett å gå i forsvar. Det sier vel også noe om hvordan du formidlet det, tenker jeg. Bra jobba. Jeg sitter og smiler fra øre til øre, for jeg liker så godt folk som har mot til å velge den litt vanskelige, men mest reale, veien (for å si det litt klisjéaktig).

Takk for hyggelige ord. Og jeg er enig med deg - det krever mye av henne å takle å ta i mot noe sånt framfor å gå i forsvar. Og det gjør meg glad å føle at jeg hadde rett i at dette er et vennskap det er verdt å beholde, noe jeg syns jeg har fått bekreftet.