Er lei av at andre blander seg

[Gjest Carleigh-Ann]

Kjenner til dette ja, utrooolig irriterende! Jeg får ikke så mange kommentarer nå lenger, men innimellom får jeg beskjed om å slutte å være så kresen og finne meg en bra mann. Det er jo ikke akkurat gjort i en fei,da. Tidligere har jeg svart "Jeg er ikke så usikker på meg selv at jeg er nødt til å få bekreftelse av en mann". Mange som holder kjeft da!

[AnonymBruker]

Jeg pleier å svare at de får spørre meg den dagen vi trekker oss ut av Afghanistan. Frem til den tid er Forsvaret mannen min..

[Gjest caramiacaramella]

Det er jo veldig frekt å komme med slike kommentarer om andres personlige saker da! Jeg er i et forhold, men jeg ville jo aldri sagt til vennene mine som ikke har kjæreste at "jaa, nå er det kanskje på tide å finne en mann?" Det er jo både nedlatende og uhøflig. Hvis man vil finne seg noen så gjør man jo det på eget initiativ, ikke fordi andre mener det er på tide.

[Meridian]

Ja, det mener jeg også. Hadde jeg møtt noen, så hadde jeg ikke vært singel. Og jeg er jo singel fordi jeg ikke har møtt noen.

Jeg er ikke kresen, men jeg har bare ikke møtt noen som jeg passer sammen med. Jeg kunne sikkert bare vært sammen med noen for å ha noen, men da ville jeg ikke hatt det bra med meg selv. Derfor velger jeg heller å leve alene til jeg møter noen som passer meg.

[Krill]

Jeg pleier noen ganger å svare:

Jeg har så mange venner som er i et elendig forhold, så jeg vil vente til jeg finner noen som jeg er sikker på er riktig. Frem til det er jeg heller alene enn i et dårlig forhold.

De som er i litt dårlig forhold og som pleier å pipe og snakke dritt om forholdet sitt sier ofte da:

"jaja, klart det.. nei heeelt enig... "

[Gjest Trajan]

Plutselig setter samboeren til tanten min øyenene sine i meg og sier noe sånn som: "Når skal du gifte deg da?

Vær gang noen spør meg om dette. Så svarer jeg bare når griser flyr.

Det er desverre mange som ikke innser at ikke alle har behov for og være sammen med noen.

[Meridian]

Vær gang noen spør meg om dette. Så svarer jeg bare når griser flyr.

Det er desverre mange som ikke innser at ikke alle har behov for og være sammen med noen.

Jeg har jo behov for å være sammen med noen jeg også, men så klarer jeg meg fint alene enn så lenge.

Jeg lever heller alene enn i et dårlig forhold, for å si det sånn

[kristian82]

Jeg er vel ikke den eneste som er singel. Er vel mange i 20-30-40 årene som fortsatt er singel?

Jeg er 29, og begynner å bli ganske vandt til singeltilværelsen, men takler dårlig når andre skal påminne meg på at jeg er singel og ikke har noe sexliv og at den biologiske klokka tikker og at jeg fortsatt må dra med foreldrene mine på ferie når ikke venninnene mine kan, at jeg fortsatt leier, blablabal!!!

For ikke så lenge siden var vi flere i fam/slekten som var på middag hos tanten min, og vi hadde det ganske koslig.

Plutselig setter samboeren til tanten min øyenene sine i meg og sier noe sånn som: "Når skal du gifte deg da? Det er vel på tide å finne seg noen?". Han høres litt irritert ut, egentlig..

Alle rundt bordet blir stille, og alle ser på meg.

Husker jeg syns dette var veldig ubehagelig, og at han ga meg en vond følelse. Følte meg nesten litt sånn som den episoden i Bridget Jones dagbok, der hun er på middagsbesøk og hun er den eneste single blandt mange par. :/

Det er ikke første gang han irriterer seg på meg og har kommentert det.

Skal jeg ha dårlig samvittighet for at jeg er singel og gjør hva jeg vil? Ikke at jeg gjør hva jeg vil. Jeg studerer jo, og jobber ved siden av studiene. På fritiden gjør jeg det jeg liker.

Skal jeg bare studere og jobbe, og sitte alene hver kveld og helg fordi jeg ikke har klart å møte noen?

Hadde jeg møtt noen så hadde jeg ikke vært singel ... liksom

Jeg ble bare så utrolig såret over kommentaren hans, og alle andre som har kommentert opp gjennom 20-årene.

Du må bare heve deg over sånt. Folk flest er patetiske og ekstremt nysgjerrige av seg. De har åpenbart en såpass stusslig tilværelse selv at de må blande seg/ha en formening om det at du er singel. Å er det emnet det eneste de klarer å snakke om "hvor mange barn har du, er du gift? " med oppfølgingsspørsmål "hvorfor ikke? men du er jo gammel, å gid så trist" så må man bare se ovenfra og ned på de.

[Transmogrifier]

"Når skal du gifte deg da? Det er vel på tide å finne seg noen?". Han høres litt irritert ut, egentlig..

Nei... Aner ikke. Når skal jeg det?

[Gjest Blondie65]

Jeg kan love deg en ting trådstarter, og det er at disse som mener at de har den soleklare rett til å kommentere andres sivilstatus ikke bare plager de single.

Da jeg var gift og barnløs måtte jeg ta en kollega for meg for hun satt i kantinen hun med sine tikk-takk lyder og ikke kunne skjønne de som ventet så lenge med å få barn. Hun var også fæl med en annen kollega som var singel. Samme sorten ... Hun gjorde det aldri igjen for å si det slik. Jeg fortalte henne et og annet om ufrivillig barnløshet, mann som ikke ville ha barn, samt å bli dritt ut i all offentlighet og at jeg også visste at vår single kollega heller ikke likte dette. Oi hun hadde bare ikke tenkt annet enn at det jo var så rart at såpass gamle folk ikke gjorde som alle andre ... Jada det er lov å tenke før man åpner brødklaffen!

Ellers går det jo å se den freidige inn i øynene med et mykt blikk og spørre: tror du det kan være at jeg bruker feil deodorant ...?

[AnonymBruker]

Folk bryr seg med alt - hva du spiser, hva du drikker evt om det er for mye eller lite, hvor sunn du er (om de er usunne selv har ingenting å si), hva du tror på, om du har mann eller barn (hvorfor/hvorfor ikke), om du har riktig jobb i deres øyne etc etc.

Hvis du skiller deg litt ut på et eller annet punkt, så angriper saueflokken.

Dette er som regel folk som er besatt av hva andre måtte tenke om dem, og at det bare må være positive ting, så det er vel bare å si noe tilbake hvis man vil stoppe dem.

[Gjest Trajan]

Jeg har jo behov for å være sammen med noen jeg også, men så klarer jeg meg fint alene enn så lenge.

Jeg har aldri forstått dette behovet.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri forstått dette behovet.

Det trenger du ikke. Vi er alle forskjellige.

[AnonymBruker]

Hei TS! Samboeren til tanten din trakka skikkelig i salaten her, og det tror jeg han innså. Noen folk har korte sosiale antenner, og tenker ikke særlig langt før de åpner munnen. Jeg tror ikke fyren mente deg noe vondt med å mase slik.

[Meridian]

Jeg har aldri forstått dette behovet.

Det er ikke det at jeg må ha sex, det er mer det at jeg vil ha noen som gir meg oppmerksomhet og koser og klemmer meg

Men det er vel bare en menneskelig feil ifølge deg?

[Meridian]

Hei TS! Samboeren til tanten din trakka skikkelig i salaten her, og det tror jeg han innså. Noen folk har korte sosiale antenner, og tenker ikke særlig langt før de åpner munnen. Jeg tror ikke fyren mente deg noe vondt med å mase slik.

Nei, han hadde dårlig samvittighet og angret seg litt, det gjør han alltid. Da blir han veldig hyggelig etterpå og nesten lar meg få alt jeg peker på. Nesten.

[Meridian]

Folk bryr seg med alt - hva du spiser, hva du drikker evt om det er for mye eller lite, hvor sunn du er (om de er usunne selv har ingenting å si), hva du tror på, om du har mann eller barn (hvorfor/hvorfor ikke), om du har riktig jobb i deres øyne etc etc.

Hvis du skiller deg litt ut på et eller annet punkt, så angriper saueflokken.

Dette er som regel folk som er besatt av hva andre måtte tenke om dem, og at det bare må være positive ting, så det er vel bare å si noe tilbake hvis man vil stoppe dem.

Det har du jaggu rett i! Noen mennesker lever og ånder som en hauk for å passe på hvordan andre lever livet sitt...

[Fredagslunch]

Hei TS!

Jeg ville egentlig bare si at det er mange som deg, inkludert meg selv og omtrent hele vennegjengen min!

Vi er i slutten av tjueåra og er alle single bortsett fra to par. Det ene paret vurderer å gjøre det slutt med hverandre......

Tror kanskje det er noe med vår generasjon kvinner. Vi trenger ikke en mann til å forsørge oss lenger, for det klarer vi jo fint selv. Derfor mister vi litt den der "vi MÅÅÅ finne oss en mann, snart"-følelsen. For vi vil jo bare ha en mann om han gir oss noe ekstra i tilværelsen, vi må være forelsket og ikke bare en trygg, stødig ektemann, som tar vare på oss og barna våre.

Og det samme er det kanskje med mange av dagens unge menn, bare motsatt?

Man MÅ liksom ikke være i et forhold lenger, så da har vi vel høyere terskel for å begi oss inn i et også.

Vi har med andre ord kanskje litt for høye forventninger.

Men ----- Jeg har vært i et fornufts-samboerskap før. Ikke FAEN om det gjorde meg lykkelig.

Så her får jeg da bare sitte, i god jobb, selvforsørgende som bare fy, og drømme om Mr.Right. Om han noensinne dukker opp.

Da har jeg i hvertfall drømmene mine.

[Meridian]

Ellers går det jo å se den freidige inn i øynene med et mykt blikk og spørre: tror du det kan være at jeg bruker feil deodorant ...?

Hahaha, denne skal jeg bruke neste gang noen tråkker i salaten

[Meridian]

Hei TS!

Jeg ville egentlig bare si at det er mange som deg, inkludert meg selv og omtrent hele vennegjengen min!

Vi er i slutten av tjueåra og er alle single bortsett fra to par. Det ene paret vurderer å gjøre det slutt med hverandre......

Tror kanskje det er noe med vår generasjon kvinner. Vi trenger ikke en mann til å forsørge oss lenger, for det klarer vi jo fint selv. Derfor mister vi litt den der "vi MÅÅÅ finne oss en mann, snart"-følelsen. For vi vil jo bare ha en mann om han gir oss noe ekstra i tilværelsen, vi må være forelsket og ikke bare en trygg, stødig ektemann, som tar vare på oss og barna våre.

Og det samme er det kanskje med mange av dagens unge menn, bare motsatt?

Man MÅ liksom ikke være i et forhold lenger, så da har vi vel høyere terskel for å begi oss inn i et også.

Vi har med andre ord kanskje litt for høye forventninger.

Men ----- Jeg har vært i et fornufts-samboerskap før. Ikke FAEN om det gjorde meg lykkelig.

Så her får jeg da bare sitte, i god jobb, selvforsørgende som bare fy, og drømme om Mr.Right. Om han noensinne dukker opp.

Da har jeg i hvertfall drømmene mine.

Jeg har bare 3 single venninner, og resten - hva kan jeg si

Ja, det er deilig å kunne drømme, da blir alt så fint uansett