Gå til innhold

Er lei av at andre blander seg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er vel ikke den eneste som er singel. Er vel mange i 20-30-40 årene som fortsatt er singel?

Jeg er 29, og begynner å bli ganske vandt til singeltilværelsen, men takler dårlig når andre skal påminne meg på at jeg er singel og ikke har noe sexliv og at den biologiske klokka tikker og at jeg fortsatt må dra med foreldrene mine på ferie når ikke venninnene mine kan, at jeg fortsatt leier, blablabal!!!

For ikke så lenge siden var vi flere i fam/slekten som var på middag hos tanten min, og vi hadde det ganske koslig.

Plutselig setter samboeren til tanten min øyenene sine i meg og sier noe sånn som: "Når skal du gifte deg da? Det er vel på tide å finne seg noen?". Han høres litt irritert ut, egentlig..

Alle rundt bordet blir stille, og alle ser på meg.

Husker jeg syns dette var veldig ubehagelig, og at han ga meg en vond følelse. Følte meg nesten litt sånn som den episoden i Bridget Jones dagbok, der hun er på middagsbesøk og hun er den eneste single blandt mange par. :/

Det er ikke første gang han irriterer seg på meg og har kommentert det.

Skal jeg ha dårlig samvittighet for at jeg er singel og gjør hva jeg vil? Ikke at jeg gjør hva jeg vil. Jeg studerer jo, og jobber ved siden av studiene. På fritiden gjør jeg det jeg liker.

Skal jeg bare studere og jobbe, og sitte alene hver kveld og helg fordi jeg ikke har klart å møte noen?

Hadde jeg møtt noen så hadde jeg ikke vært singel ... liksom :)

Jeg ble bare så utrolig såret over kommentaren hans, og alle andre som har kommentert opp gjennom 20-årene. :(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjenner til greia, det er forferdelig irriterende. Man har jo hatt forhold, men ingen av dem har blitt til familie med 3 barn, volvo og enebolig, som tydeligvis er det eneste "godkjente" i manges øyne.

Nei, selv i 2010 er det desverre familie og barn som regnes som normativt, og det er nok mange som ikke aksepterer at andre, enten frivillig eller ufrivillig lever annerledes.

Men jeg syntes samboeren til tanten din tar det vel langt, han driter deg jo regelrett ut ved middagsbordet. Det hadde jeg IKKE funnet meg i, ta tak i han på tomannshånd i etterkant, deretter sier du klart fra at du ikke finner deg i oppførselen hans. Evt. så må man desverre bare true med at du ikke kommer til å komme til middag flere ganger, så lenge du føler deg så utilpass. Ja, det er litt synd når man går glipp av sjansen til å møte øvrig familie når man ser bort fra den som lager kvalm, men man må noen ganger ta et standpunkt, for man skal ikke utslette seg selv under familiebesøk. Da får det heller være.

Har selv sagt fra til noen et par ganger, vanligvis synker det inn. Hehe, det var en som likevel kommenterte det på et senere tidspunkt en gang. Ble rimelig forbannet, og jeg sa til han at han kom til å få så mye bank at han ikke ville klart å stå på beina dersom det gjentok seg en 3. gang. Det hjalp ;) Needless to say at vi ikke har noe særlig kontakt i dag, men vet du hva? Det bryr meg null og niks.

Så skal man også fokusere på de mulighetene man faktisk har som singel. Man trenger ikke tenke på at man har familie som venter hjemme dersom man f. eks ønsker å realisere seg selv. Mye bedre enn dømmende og ignorante familiefolk som ofte ikke har drevet det til noe særlig i livet yrkesmessig. Nei, det gjelder ikke alle, for noen kombinerer jo både yrkesliv og familie ganske bra, men som singel har du mulighet til å ta rotta på de fleste yrkesmessig dersom man er villig til å stå på hardt nok. Tenk på det!

Skrevet

Jeg er vel ikke den eneste som er singel. Er vel mange i 20-30-40 årene som fortsatt er singel?

Jeg er 29, og begynner å bli ganske vandt til singeltilværelsen, men takler dårlig når andre skal påminne meg på at jeg er singel og ikke har noe sexliv og at den biologiske klokka tikker og at jeg fortsatt må dra med foreldrene mine på ferie når ikke venninnene mine kan, at jeg fortsatt leier, blablabal!!!

For ikke så lenge siden var vi flere i fam/slekten som var på middag hos tanten min, og vi hadde det ganske koslig.

Plutselig setter samboeren til tanten min øyenene sine i meg og sier noe sånn som: "Når skal du gifte deg da? Det er vel på tide å finne seg noen?". Han høres litt irritert ut, egentlig..

Alle rundt bordet blir stille, og alle ser på meg.

Husker jeg syns dette var veldig ubehagelig, og at han ga meg en vond følelse. Følte meg nesten litt sånn som den episoden i Bridget Jones dagbok, der hun er på middagsbesøk og hun er den eneste single blandt mange par. :/

Det er ikke første gang han irriterer seg på meg og har kommentert det.

Skal jeg ha dårlig samvittighet for at jeg er singel og gjør hva jeg vil? Ikke at jeg gjør hva jeg vil. Jeg studerer jo, og jobber ved siden av studiene. På fritiden gjør jeg det jeg liker.

Skal jeg bare studere og jobbe, og sitte alene hver kveld og helg fordi jeg ikke har klart å møte noen?

Hadde jeg møtt noen så hadde jeg ikke vært singel ... liksom :)

Jeg ble bare så utrolig såret over kommentaren hans, og alle andre som har kommentert opp gjennom 20-årene. :(

Skjønner veldig godt hva du mener, har opplevd mye av det samme selv. Nå har de fleste sluttet å kommentere overfor meg, jeg nærmer meg 40 og har hatt noen lengre forhold og noen korte men ingen har fungert i lengden. Noen har bare mamma visst om, så resten av slekta tror vel at det er noe galt med meg, at jeg er familiens sorte får eller prøver å holde hemmelig at jeg er lesbisk. De får bare spekulere så mye de vil, jeg bryr meg ikke. Det angår ikke dem. Klart jeg savner å ha noen, innimellom, og skulle gjerne møtt drømmemannen men det er jo ikke noe jeg bare kan bestille. Men stort sett har jeg det bra og føler ikke at jeg ikke har noen grunn til å ha et godt liv bare fordi jeg "mangler" mann og barn.

Du skal ikke tillate andre å gi deg dårlige følelser. Blås i dem. Har du det bra så er det det viktigste. Hvem vet hvorfor folk blir irriterte fordi du er singel, hva har det å si for dem egentlig? Kanskje de vantrives i sitt eget forhold og er misunnelig på din frihet? Har de et så trangsynt syn på hva som er riktig for alle andre, at de ser det som sin oppgave å bestemme hva du skal gjøre? Det er jo litt patetisk og tragisk, jeg tror jeg ville begynt å le om jeg observerte en slik oppførsel.

Neste gang kan du ta denne. "Det er vel på tide du legger deg mindre borti andres privatliv og lærer deg litt folkeskikk?"

Skrevet

Tanten min tok et ord med han på tomannshånd, og dagen etter var han veldig spak mot meg. Resten av de rundt middagsbordet var nok på min side ;)

Vil ikke kutte ut tanten min, siden vi er gode venner. Gleder meg alltid til jeg skal besøke henne, men samboeren kunne jeg vært foruten. Uansett, så er han grei så lenge han ikke irriterer seg over at jeg ikke gjør slik som han forventer...

Hadde jeg møtt noen da jeg var 20 eller 25, så hadde nok livet mitt vært annerledes også.

Er glad for å være singel, men ikke alltid.

Uansett, så kan det hende jeg møter noen i 30-åra, men da vil jeg nok være ganske så uavhengig og selvstendig. Da har jeg nok god jobb og eget hjem.

Jeg blander meg ikke i at folk stifter familie og styrer på, så da trenger ingen å blande seg i mitt liv heller.

Skrevet

Jeg bruker å svare at jeg er slik et hespetre at hvis jeg finner en mann som er dum nok til å ville bo sammen med meg, så er han for dum til at jeg vil ha han!

Pleier å få de fleste stille.... :skratte:

Skrevet

Jeg bruker å svare at jeg er slik et hespetre at hvis jeg finner en mann som er dum nok til å ville bo sammen med meg, så er han for dum til at jeg vil ha han!

Pleier å få de fleste stille.... :skratte:

:popcorn::ler:

Den skal jeg stjele. :lur:

Skrevet

Jeg bruker å svare at jeg er slik et hespetre at hvis jeg finner en mann som er dum nok til å ville bo sammen med meg, så er han for dum til at jeg vil ha han!

Pleier å få de fleste stille.... :skratte:

Funker ikke. Har prøvd, da fikk jeg bare 'huff neimen du da, er ikke rart du ikke finner noen hvis du tror så dårlig om deg selv. Du må jobbe med selvtilliten din! bla bla bla bla gode råd og gode råd' - og så handler resten av samtalen enda mer om meg og mitt visstnok mislykkede liv.

Skrevet

Funker ikke. Har prøvd, da fikk jeg bare 'huff neimen du da, er ikke rart du ikke finner noen hvis du tror så dårlig om deg selv. Du må jobbe med selvtilliten din! bla bla bla bla gode råd og gode råd' - og så handler resten av samtalen enda mer om meg og mitt visstnok mislykkede liv.

.. og "da må du jo slutte å være et hespetre, da?" osv.

Noen tar virkelig bare ikke hintet.

Skrevet

Hadde familie/slektninger vist meg såpass lite respekt så hadde ikke vurdert å besøke de engang. Man ber ikke folk på middag for så å få gjestene til å føle seg utilpass.

Det viktigste er at du nyter livet og lager så mange gode minner som mulig sånn at du ikke ender opp gammel og bitter som han fyren :)

Skrevet

Huff ja,..heldigvis er det ingen i min familie som maser men jeg har en del venner som spør mye. Jeg har barn og trives for såvidt alene. Da kan jeg konsentrere meg om ungene og studiene mine. Men, det er jo ikke til å stikke under en stol at det merkes når "hvorfor har du ikke kjæreste/samboer" temaet kommer opp. Da kan jeg gå i dager og være litt nedfor. Jeg har jo hatt et par kjærester som jeg absolutt kunne tenke meg å dele livet med men det har visst ikke vert gjensidig. Etter det har jeg datet litt for å se om følelsene kan komme etter hvert men det har mildt sagt ikke vert vellykket.

Skrevet

Nå er det bare samboeren til tanten min som holder på sånn. Tanten min blander seg ikke i mine private ting, og hun forstår meg godt.

Men hun setter han på plass når han irriterer seg på meg. Kanskje han er sjalu fordi vi har så godt forhold?

Han vil jo at jeg skal finne meg noen, men jeg kan dessverre ikke tvinge noen til å like meg, og jeg kan heller ikke tvinge meg selv til å like noen.

Nei, det er ikke lett når andre blander seg inn, og tror de vet hva som er best for oss single.

Bare fordi de har mann, barn, hjem og bil, så vet de bedre enn oss andre som ikke har alt dette.

Opplever faktisk å bli sett ned på av andre. Det kan være folk jeg møter gjennom jobb eller studie, som forteller at de har kjæreste. Og når jeg sier at jeg er singel blir de litt ovenpå. Litt på en sånn irriterende måte. :(

Jeg vet iallfall at alle er like mye verdt, uansett bakgrunn og situasjon i livet.

Skrevet

Noen er bare sånn at de må få andre til å føle seg kjipe for at de selv kan føle seg bra. Sånn er det bare.

Skrevet

Jeg bruker å svare at jeg er slik et hespetre at hvis jeg finner en mann som er dum nok til å ville bo sammen med meg, så er han for dum til at jeg vil ha han!

Pleier å få de fleste stille.... :skratte:

:skratte: glimrende, stjele den jeg og!! :fnise:

Skrevet

Både familie og venner spør meg hvorfor jeg er singel. Begynner å bli lei av det. Jeg er klar over at jeg mangler noe i livet men det hjelper jo ikke å bli minnet på om akkurat det. Jeg finner noen, når jeg finner noen.

Skrevet

Jeg har venner som jeg har mindre og mindre kontakt med fordi alt de lurer på er hvordan det går med kjærlighetslivet mitt og om det har blitt noe på meg i det siste. Enkelte skal også kople meg opp med de single kompisene sine (som ikke har noe som helst til felles med meg).

Jeg bruker å svare at jeg ikke har funnet noen som er mann nok til å klare med meg, at jeg ikke har tid til kjæreste grunnet mye å gjøre, eller at jeg har bil selv og ikke trenger løfte noe jeg ikke klarer selv og derfor ikke ser hvorfor jeg skulle hatt et mannfolk vandrende i veien for meg.

Skrevet

Jeg synes ikke man trenger å være frekk når folk spør, men man kan jo nevne litt om de negative sidene ved å ha en mann, og si at det finnes mange bra donorklinikker.

Skrevet

Jeg synes ikke man trenger å være frekk når folk spør, men man kan jo nevne litt om de negative sidene ved å ha en mann, og si at det finnes mange bra donorklinikker.

:ler:

Deadpan, matter-of-fact. Love it :)

Skrevet

Hva med å si at det kommer når det kommer, det er ikke like lett for alle å finne noen å dele livet med,og i mellomtiden har du det bra som du har det.

Skrevet

Har fått sånne kommentarer mange ganger, da jeg har vært singel i store perioder av mitt liv. En må bare nødt til å lære seg å overse de. Tror ikke de som sier sånt har det så bra i sitt eget forhold:-)

Skrevet

Har fått sånne kommentarer mange ganger, da jeg har vært singel i store perioder av mitt liv. En må bare nødt til å lære seg å overse de. Tror ikke de som sier sånt har det så bra i sitt eget forhold:-)

Evt. de ønsker bare det beste for en, men tenker ikke over hvordan det oppfattes. Masingen gjør jo ikke at man plutselig finner ut at, "jøss jaså er det mulig å gjøre noe for å ikke være singel lenger? Det har jeg ikke tenkt over, du. Tusen takk! Hadet dere, jeg må ut og lete mannfolk" :goodbye:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...