Mamma for andre gong :)

[Teriyaki]

Han mannen din må innse at vi er i 2012, ikke 1950..Virker som om han tror at du er der for å tilfredsstille han, også trenger ikke han gi noe tilbake.

Jeg prøver å lage middag de dagene jeg har mulighet til det, men det er jammen ikke hver dag, for å si det sånn..Dette med å lage middag bør være noe dere deler på! Akkurat som at det vil være en delt arbeidsoppgave når du er ute i jogg igjen! (?)

Endret 29. februar 2012 av Teriyaki

[Gjest frøken am]

Veldig enig Delphina.

Gubben har blitt et slit her hjemme også og hans første reaksjon på ting jeg ber om er: "Får ikke til. Klarer ikke".

Han gidder ikke prøve engang.

Forholdet henger i en tynn tråd og jeg er kommet til det punktet at hvis han drar er det ok, og hvis han blir får han prøve mer.

Ser jo at det går utover mitt forhold til H...

Mennfolka har det enkelt, for de har bare jobb og husarbeid. Latterlig enkelt.

[silverdoe]

NEINEINEI.

Nå har jeg bare vært innom og lest og ikke skrevet (ammetåke gjør sitt ).

DU SKAL IKKE LAGE MIDDAG!!!

Kommer han virkelig hjem fra jobb, og så har du middagen klar?!

Du skal være mamma, komme deg til byen, vaske og fikse hjemme, trene og være restriktiv med godis og så på toppen av det STØRSTE isberget skal du lage mat?!

Og så blir han sur fordi han må HJELPE til?!

Så utrolig dårlig gjort!!

Du burde lage mat til deg selv før han kommer hjem, og så boikotte hele fellesmiddagen så får han lage det selv.

Han blir jo misfornøyd uansett, det er jo alltid noe, det vet du...

Åhh tenker på deg

Synes oppriktig synd på mannen din jeg.

Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si jeg, jeg får vondt når jeg leser dette. Tenker på deg, og tilbudet er der om du trenger en skulder.

Edit: Jeg så det frøken am skrev, henger meg på det. Og så takker jeg gudene for at forloveden elsker å lage oss mat. Det går an at mannfolk lager mat, det går an å fungere sammen. Han derre mannen din får gi litt av seg selvv enn å være et voksent barn (som han er i mine øyne).

Jaaaa, enig med dykk! Eg har ikkje maten klar til han kjem heim, altså, berre så det er sagt. Det får eg ikkje til, pga M. Men det er stort sett eg som lager middagen (han hjelper til med f.eks. steike kjøttdeig av og til). Ein gong var han skikkeleg frekk syns eg.. Han kom att frå jobb og satte seg ned i sofaen, og eg satte meg også ned fordi eg ville jo prate med han..men etter nokre minutt kikka han på meg og spurte "kva er det du venter på?".. Då lurte han på kvifor eg satt der i staden for å lage middag.. Den svir litt enda, kjenner eg!

Men stort sett er han verdas finaste og snillaste altså.. Han har berre litt usikker på seg sjølv, har litt kort lunte og er farleg å nærme når han har lavt blodsukker :gjeipe:

[silverdoe]

Han mannen din må innse at vi er i 2012, ikke 1950..Virker som om han tror at du er der for å tilfredsstille han, også trenger ikke han gi noe tilbake.

Jeg prøver å lage middag de dagene jeg har mulighet til det, men det er jammen ikke hver dag, for å si det sånn..Dette med å lage middag bør være noe dere deler på! Akkurat som at det vil være en delt arbeidsoppgave når du er ute i jogg igjen! (?)

Enig at ansvaret bør delast på. Eg har ikkje noko imot å lage middag, men eg syns også at han bør jammen hjelpe til dei gongane eg ikkje kan! Utan å surmule..

Veldig enig Delphina.

Gubben har blitt et slit her hjemme også og hans første reaksjon på ting jeg ber om er: "Får ikke til. Klarer ikke".

Han gidder ikke prøve engang.

Forholdet henger i en tynn tråd og jeg er kommet til det punktet at hvis han drar er det ok, og hvis han blir får han prøve mer.

Ser jo at det går utover mitt forhold til H...

Mennfolka har det enkelt, for de har bare jobb og husarbeid. Latterlig enkelt.

synd at forholdet heng i ein tynn tråd! Eg håper at det ordnar seg for alle tre! Men eg merker at her også er det meir småkrangling i det siste, eg trur det er pga vi er begge litt slitne og sånn.. Då blir det lett sånne "middags"-situasjonar, som i går..

[Gjest Delphina]

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor forloveden er sammen med meg, for jeg er streng og jeg pusher han. Her er det ingen kjære mor (bare for C). Jeg tillater meg ikke at han slapper av hele tiden, og han er flink heldigvis. Om han skulle finne på å klage over noe, ber jeg han gjøre det. Han sluttet å be meg stryke buksene etter at jeg ba han gjøre det selv (og fikk han til å stryke en del av det jeg egentlig skulle stryke - det var visst ikke så lettvint visstnok).

Skal sies at han ble lært opp hjemme til å respektere kvinner.

[Knøtteliten]

Huff, mannfolk kan være så dumme noen ganger

Hadde "hva venter du på?"-kommentaren kommet til meg, tror jeg jeg hadde svart "og hva venter du på??" tilbake altså... Skjønner den stakk ja.. man lever jo ikke i 1950, som Teri sa, du skal ikke behøve å måtte gjøre alt sånn "kvinnearbeid" som matlaging.

Jeg har heller ikke den samboeren som er mest på hugget til å hjelpe til, og vet det er slitsomt.. Men her har det gått mest på husarbeid som vasking og støvsuging (å rydde er han suveren på da), og dette med gutten, som jeg har nevnt før (tar helst bare kosejobbene osv..). Men akkurat middag har han blitt flink til. Han har vel laget mesteparten av middagene siden gutten ble født.. Og han er ingen kokk, for å si det sånn! (han googler hvor lenge poteter skal koke..).

Hjelper det å få noen andre (som han "ser opp til" eller har et godt forhold til) til å si det til han? Altså ikke sånn at "Silverdoe sa at jeg skulle si til deg at.." - men mere sånn å bake det inn i en samtale at "ja du er vel blitt en reser på å lage middag og hjelpe Silverdoe med huset nå som dere har fått M? *glimt i øyet*". Ofte at det hjelper når det kommer utenfra. Da kanskje han føler på at han kanskje skulle hjulpet til med slikt litt mer, for han kan jo liksom ikke lyve å si "å jaaaaada, lager middag så det suser jeg!"....

[Gjest frøken am]

Dagene våre går litt opp og ned og han kommer med gode ord og lovnader.

Mulig det begynner å hjelpe på nå, for han innser at jeg er bare en sko unna utgangsdøren. Så vi får se

Mannen din trenger å høre fra noen utenfra at han må stille opp mer, og at han faktisk trenger litt terapi, stakkar. Han er nok fryktelig usikker siden han er så sykelig sjalu og forventer at du skal gjøre urimelig mye!

Så tenker jeg at...vil du at M skal behandle sin fremtidige kone slik du har det...?

Han vil jo lære og ta med seg det han ser at pappa gjør, og det er jo egentlig ikke en veldig ønskelig situasjon du befinner deg i nå

Det er veldig lett å si at du burde forlate han, men det vet jeg at du synes er for vanskelig.

Problemet er bare at han ikke er noe grei med deg fordi han setter sin egen lyst og behag foran deg, og det er så FEIL!

Du ammer og er nettopp blitt mamma, og du fortjener å bli tatt vare på og vartet opp.

Selvfølgelig kan dere dele på ting, men nå har dere fått barn og da MÅ han dra mestedelen av lasset. Herregud det er jo ikke for resten av livet, som mamma sier. Det er bare for nå.

Og så er spedbarns- eller småbarns-perioden over og dere kan da vende tilbake til 50/50 fordeling av LIVET. Livet består av mer enn mat og husarbeid.

Hvor er foreldrene dine oppi det hele? Noe støtte der? Har du fortalt dem hvordan ting er hjemme hos dere?

Endret 29. februar 2012 av frøken am

[silverdoe]

Forlate han er ikkje noko alternativ nei. Men vi må nok bli betre på kommunikasjon.. Føler at den ikkje er på topp no for tida. Håper kvelden blir betre enn i går.

Mamma veit at han er sjalu, for eg ringte ho ei natt han sa så mykje stygt til meg. Eg var heilt oppløyst i tårer og måtte ha nokon å snakke med. Så ho veit litt av det som skjer. Og den eine søstra mi veit litt.

Men no høyres han ut som eit monster, han er ikkje det. Han er ein mann som vokste opp med den foreldregenerasjonen der mor var heime og far var på jobb. Det er det han er vant til. Men mamma min var også heime, men eg meiner likevel at ansvaret for hus og heim må delast på. Han slit også med irrasjonell sjalusi (f.eks. kommentarar om at M har raudskjer i håret kan han reagere på, sjølv om det er mykje raudt hår i slekta mi) og liker ikkje så godt å vere sosial. Akkurat det er såklart negative trekk med han, men samtidig så er jo han mannen eg elsker, han er snill, god med M, og mykje anna som gjorde at eg falt for han

[Knøtteliten]

Forlate han er ikkje noko alternativ nei. Men vi må nok bli betre på kommunikasjon.. Føler at den ikkje er på topp no for tida. Håper kvelden blir betre enn i går.

Mamma veit at han er sjalu, for eg ringte ho ei natt han sa så mykje stygt til meg. Eg var heilt oppløyst i tårer og måtte ha nokon å snakke med. Så ho veit litt av det som skjer. Og den eine søstra mi veit litt.

Men no høyres han ut som eit monster, han er ikkje det. Han er ein mann som vokste opp med den foreldregenerasjonen der mor var heime og far var på jobb. Det er det han er vant til. Men mamma min var også heime, men eg meiner likevel at ansvaret for hus og heim må delast på. Han slit også med irrasjonell sjalusi (f.eks. kommentarar om at M har raudskjer i håret kan han reagere på, sjølv om det er mykje raudt hår i slekta mi) og liker ikkje så godt å vere sosial. Akkurat det er såklart negative trekk med han, men samtidig så er jo han mannen eg elsker, han er snill, god med M, og mykje anna som gjorde at eg falt for han

Å forlate noen eller ikke er noe en må kjenne 100% på selv - og iallefall ikke noe vi her på KG, som ikke aner hvem mannen din er, kan blande oss i Så den skjønner jeg fullt ut. Alle har jo sine problemer i parforhold, men forhold og personer består som oftest av mye mye mer - som er fint og i det store og hele betyr mer enn disse problemene

Som du sier så er han nok ikke noe monster.. Men har et litt gammeldags syn på kvinner, sjalu og dårlig selvtillitt? Er han interessert i å kommunisere da, eller er han mer sånn "talk to the hand, cause I'm not listening! " ? Er han villig til å snakke om det, er jo det en god start på å løse dette men det skal jo ofte noe til for å se og innrømme sine egne feil, kanskje mener han selv at han er rettferdig -og rimeligheten selv?

Hva mente du forresten med at han blir sjalu for at M har rødskjær i håret..? Liker han ikke at han ligner på din side?

Edit: jeg håper forresten at du besøker mamman din fordi om han surmuler pga det.. der hadde grensa gått for lenge siden hos meg...INGEN skal hindre meg i å besøke mamma og pappa altså! Jeg tenker som så at selv om de er friske og forhåpentligvis lever i maaaane år til, er de trossalt generasjonen eldre og de varer ikke evig. Og jeg skal iallefall ikke sitte igjen med følelsen av at jeg skulle ha besøkt de mer når den tid kommer

Endret 29. februar 2012 av Knøtteliten

[Teriyaki]

Jeg skjønner hvordan du tenker, silverdoe! Som du kanskje har merket, så kan forholdet mitt også være litt turbulent, med kjæreste som sier stygge ting, og rett og slett være urimelig. Det er nok mange som ville sagt/tenkt med seg selv at hadde det vært dem, hadde det vært kroken på døren.

Men ting er jo kke svart hvitt, og han har helt sikkert mange veldig gode sider også, selv om han kommer på galsiden i blant.

Men det eneste jeg tenker er ganske viktig, er at han får plukket av seg noen av holdningene før M blir større og forstår hvor nedlatende han av og til prater til deg. For sånt plukker de opp tidligere enn man tror, og det kan gjør noe med hvordan han selv behandler kvinner når han blir større.

Du kan tro jeg ikke skal tillate min kjæreste å lære sønnen sin å være sånn som han kan være!! Min gutt skal ikke såre og drive på sånn som kjæresten min har gjort med meg.

Men som sagt: Jeg skjønner godt at det å forlate ikke er et alternativ. Det har nok blitt et alternativ for min del, etter flere år med dette, men det er jo opp til hver enkelt. Og for alt vet, så er min "værer" enn din.

[silverdoe]

Å forlate noen eller ikke er noe en må kjenne 100% på selv - og iallefall ikke noe vi her på KG, som ikke aner hvem mannen din er, kan blande oss i Så den skjønner jeg fullt ut. Alle har jo sine problemer i parforhold, men forhold og personer består som oftest av mye mye mer - som er fint og i det store og hele betyr mer enn disse problemene

Som du sier så er han nok ikke noe monster.. Men har et litt gammeldags syn på kvinner, sjalu og dårlig selvtillitt? Er han interessert i å kommunisere da, eller er han mer sånn "talk to the hand, cause I'm not listening! " ? Er han villig til å snakke om det, er jo det en god start på å løse dette men det skal jo ofte noe til for å se og innrømme sine egne feil, kanskje mener han selv at han er rettferdig -og rimeligheten selv?

Hva mente du forresten med at han blir sjalu for at M har rødskjær i håret..? Liker han ikke at han ligner på din side?

Edit: jeg håper forresten at du besøker mamman din fordi om han surmuler pga det.. der hadde grensa gått for lenge siden hos meg...INGEN skal hindre meg i å besøke mamma og pappa altså! Jeg tenker som så at selv om de er friske og forhåpentligvis lever i maaaane år til, er de trossalt generasjonen eldre og de varer ikke evig. Og jeg skal iallefall ikke sitte igjen med følelsen av at jeg skulle ha besøkt de mer når den tid kommer

Då trur han at han ikkje er pappaen til M, men at det er ein som har raudt hår som er det..

Skal svare resten i morgon, må lage middag no.

[Knøtteliten]

Då trur han at han ikkje er pappaen til M, men at det er ein som har raudt hår som er det..

Skal svare resten i morgon, må lage middag no.

Ååå...nei og nei, huff så slitsomt ikke noe gøy når han skal drive å ha slike tanker om deg.

Det er nok vondt for han å være så sjalu, men han må prøve å forstå hvor vondt det faktisk er for deg at han er sånn også - og forsøke å gjøre noe med det. Om ikke for sin egen, så for din skyld!

Håper middagen og resten av kvelden gikk greit

[silverdoe]

Vart ein slitsom kveld i går også. Vi skulle prate om kvelden før, og at eg var litt lei meg for måten han oppførte seg på, men det vart berre masse krangling av det. Vi endte kvelden som venner igjen, men eg trur eg berre kan gi opp å få han til å innsjå at han godt kan hjelpe til med f.eks. middag.

Grunnen til at han vart sur då han måtte lage middag, var at han forventer at han som er på jobb ein heil dag ikkje skal komme heimatt for så å måtte lage middag, for då er han både sliten og svolten. Medan eg, som kun er heime, eg kan lage middagen. Angåande husarbeid så forventar han også at eg gjer det medan M søv. Han skjønner at det ikkje er så lett å gjere det medan M er våken, men dei timane han søv bør eg bruke til husarbeid. F.eks. viss M søv 5 timar tilsaman den tida eg er heime åleine, så har eg 25 timar i veka som eg kan bruke til husarbeid (5x5). Det hadde han klart, så det bør eg også klare. Det EG trur, er at han ikkje heilt veit at det er jobb å ta seg av M, og at når M endeleg søv, så er det godt å få kunne slappe av litt. No skal mannen min ta ut pappaperm kvar fredag, og ein av dei fredagane skal han jammen få ha M 100%, eg skal ikkje gjere noko som helst. Så skal han få teste ut om han syns det ikkje er jobb å passe babyen..

Åh, no våkna M...etter berre 40 minutt!

[Gjest frøken am]

Ja, ta deg en tur vekk en hel dag mens han har M, så han får kjenne litt på det!

Det er ofte slik at gubbene overhodet ikke fatter hvor mye jobb det er å være mamma og å drive og amme.

De drar jo på jobb, de er jo så heldige! Det er kjempelett :gjeiper: det er mye enklere å gjøre ALT annet enn å passe unger.

[Gjest Delphina]

Ah, den koselige "Du har mye fritid" kommentaren. Tror de fleste nybakte mødre har hørt den. Bare la mannen din ta seg av M, og la han få bryne seg på å trøste M også. Jeg har måttet gå ut grunnet prøver, så forloveden tok seg av C, og etter det sa han at "du, det er ikke så enkelt som jeg trodde". De tror det er en lek, mye fritid, men det er ikke det.

Forloveden har fra dag én lagd middag, rett og slett fordi jeg gjorde alt annet i huset. Vi har kranglet og vært uenige, men nå elsker han å gjøre det for oss. JEg lager av og til middag, men da når C selv har blitt matet (hun er ikke helt rytmemenneske).

[Knøtteliten]

Vart ein slitsom kveld i går også. Vi skulle prate om kvelden før, og at eg var litt lei meg for måten han oppførte seg på, men det vart berre masse krangling av det. Vi endte kvelden som venner igjen, men eg trur eg berre kan gi opp å få han til å innsjå at han godt kan hjelpe til med f.eks. middag.

Grunnen til at han vart sur då han måtte lage middag, var at han forventer at han som er på jobb ein heil dag ikkje skal komme heimatt for så å måtte lage middag, for då er han både sliten og svolten. Medan eg, som kun er heime, eg kan lage middagen. Angåande husarbeid så forventar han også at eg gjer det medan M søv. Han skjønner at det ikkje er så lett å gjere det medan M er våken, men dei timane han søv bør eg bruke til husarbeid. F.eks. viss M søv 5 timar tilsaman den tida eg er heime åleine, så har eg 25 timar i veka som eg kan bruke til husarbeid (5x5). Det hadde han klart, så det bør eg også klare. Det EG trur, er at han ikkje heilt veit at det er jobb å ta seg av M, og at når M endeleg søv, så er det godt å få kunne slappe av litt. No skal mannen min ta ut pappaperm kvar fredag, og ein av dei fredagane skal han jammen få ha M 100%, eg skal ikkje gjere noko som helst. Så skal han få teste ut om han syns det ikkje er jobb å passe babyen..

Åh, no våkna M...etter berre 40 minutt!

Ja det håper jeg virkelig du gjør! Reis bort på morgenen og vær borte til middags. Også forlanger du middag og ferdigvasket hus til du kommer hjem. Det må han jo glatt klare på, han som har 5 timer å slå ihjel når M sover Og hvis det ikke skjer kan du jo spørre om han har sittet hele dagen å tvinnet tommeltotter.....? :gjeiper:

[silverdoe]

Ja, eg trur rett og slett eg skal gjere det ein gong! Så skal han få sjå at det er ikkje berreberre å ha unge. JA, eg kunne sikkert latt vere å slappe av og heller vaska klede, koppar og golv og laga middag..men då hadde han fått 1 stk sliten kone. Ein må jo kunne unne seg litt pusterom når ungen endeleg søv. Og når eg har tida og energien så gjer eg det eg klarer (Men han er altså mykje meir ryddig og nøye enn meg, berre så det er sagt!)

I morgon tek han ut første dag i pappaperm, så eg håper på ei fin og fredeleg helg Håper å få reist til familien min ein av dagane også

[Teriyaki]

Er koselig med litt ekstra fri. og kos deg hos familien din..det blir nok godt. Da kan man bare sitte der og se på at de underholder ungen

[silverdoe]

Er koselig med litt ekstra fri. og kos deg hos familien din..det blir nok godt. Da kan man bare sitte der og se på at de underholder ungen

Ja, det er alltid godt å kome heim til familien Eg er jo såklart veeeeldig glad i gullet mitt, men eg må innrømme at det er litt deilig når andre kan overta underholdninga og kosinga for ei lita stund Men så plutseleg så vil eg ha han tilbake

[Teriyaki]

Ja, det er alltid godt å kome heim til familien Eg er jo såklart veeeeldig glad i gullet mitt, men eg må innrømme at det er litt deilig når andre kan overta underholdninga og kosinga for ei lita stund Men så plutseleg så vil eg ha han tilbake

Hehe, ja. Klart du er glad i han selv om du synes det er litt godt! Jeg synes avlastning er utrolig godt, og tar det i mot med stor takk! Men blir det for mye, får jeg jo lyst til å få han tilbake jeg også.