Jeg er ikke på Facebook

[Kråkesaks]

Litt på siden, siden så mange sier at det er lettere å holde kontakt med venner og familie gjennom facebook.

Jeg er av den gamle skolen. Jeg husker hvor hyggelig det var å få brev i posten, brev som fortalte litt løst og fast om hverdagen, brev som ikke var en masseutsendelse, men som viste at man hadde tenkt på akkurat meg, og hadde lyst til å bruke litt tid på å skrive noen hyggelige ord til akkurat meg.

Jeg husker det, og jeg sender (og mottar) fremdeles brev pr post, selv om jeg bruker telefon, e-post eller sms hvis det er noe som haster.

Men ingenting slår følelsen av et hyggelig, personlig brev, ofte også med bilder, i postkassen.

Det går ikke like fort, det krever litt mer tid, og det er ikke like enkelt som facebook, men det er for min del også mye mer personlig.

Det er jeg enig i, men man kan faktisk skrive brev selv om man er på fb.

[Gjest Coarvi]

Om noen glemmer meg fordi jeg ikke er på FB så var jeg nok ikke sp viktig for dem i utgangspunktet. Da er det like så greit at jeg ikke ble invitert.

Har også opplevd flere ganger å bli "glemt" fordi jeg ikke har FB. Merker det spesielt godt når jeg har bursdag, veldig få som husker det nå i forhold til før. Men de som virkelig betyr noe for meg husker det som regel, og jeg setter hvertfall mye større pris på at noen få husker dagen min på ordentlig, enn at mange snubler over bursdagsdatoen min på FB.

Så jeg har nok samme holdning til det som brutal_mann. De som glemmer meg fordi jeg ikke er på FB er neppe så interessert i å ha et vennskap med meg, og da klarer man seg jo fint uten...

[AnonymBruker]

Jeg er av den gamle skolen. Jeg husker hvor hyggelig det var å få brev i posten, brev som fortalte litt løst og fast om hverdagen, brev som ikke var en masseutsendelse, men som viste at man hadde tenkt på akkurat meg, og hadde lyst til å bruke litt tid på å skrive noen hyggelige ord til akkurat meg.

Jeg husker det, og jeg sender (og mottar) fremdeles brev pr post, selv om jeg bruker telefon, e-post eller sms hvis det er noe som haster.

Men ingenting slår følelsen av et hyggelig, personlig brev, ofte også med bilder, i postkassen.

Det går ikke like fort, det krever litt mer tid, og det er ikke like enkelt som facebook, men det er for min del også mye mer personlig.

Jeg føler på samme måte som deg. Jeg skriver fremdeles brev og postkort, og jeg liker å ta en telefon til noen bare for å prate og høre stemmen deres. Men jeg synes ikke det er noen motsetning mellom dette og det å være medlem på Facebook, så jeg er medlem. Det oppfyller andre behov, rett og slett.

[Gjest Constanze]

Det er vel ikke så rart at de som er på Facebook og har lyst til å være det prater om det de leser der vel? Da er det rarere å starte en egen tråd om at man ikke er medlem, for å si det sånn. I tråder som handler om Facebook er det alltid en del brukere som hiver inn et "jeg er ikke medlem" selv om det ikke er spørsmålet i det hele tatt. Det og denne tråden får meg til å lure på hvorfor det er så viktig å fortelle verden at man ikke er medlem?

Hjelpe meg så hårsår

Ærlig talt så siktet jeg ikke til tråder her på KG hvor Facebook diskuteres, jeg snakker om privatlivet hvor jeg stadig får invitasjoner på mail fra tidligere kollegaer, nieser - bla. Og det får meg til å lure på om "alle" er på Facebook - til og med folk i min alder. Hører jo at sønnene mine si at de leste det på Facebook, men de er i tyveårene og en annen generasjon enn meg.

Til din informasjon: Tråden var IKKE ment som latterliggjøring av folk som er på Facebook, det var et ærlig spørsmål fra en som lurer på om jeg er unormal som ikke har registrert meg der. Hvis du syns tråden var tåpelig og et angrep på deg og andre så kan du jo rett og slett la være å lese. Jeg leser aldri tråder som er totalt uinteressante for meg .. og jeg bryr meg ihvertfall ikke med å svare i slike tråder.

[Gjest Rosemor]

Det er jeg enig i, men man kan faktisk skrive brev selv om man er på fb.

Jeg føler på samme måte som deg. Jeg skriver fremdeles brev og postkort, og jeg liker å ta en telefon til noen bare for å prate og høre stemmen deres. Men jeg synes ikke det er noen motsetning mellom dette og det å være medlem på Facebook, så jeg er medlem. Det oppfyller andre behov, rett og slett.

Det var også derfor jeg skrev at det var litt på siden.

Jeg er enig i at det ikke er en motsetning mellom det å skrive brev, og det å være på facebook, men min erfaring er at veldig mange ikke gjør begge deler.

[Foods of Norway]

Eeh, jeg syns egentlig dette var mer merkelig... Hvis Facebook er der "alt skjer" nå for tiden må det jo skje jævlig lite i livene våre for tiden? Det var kanskje stort for 3,5 år siden, men i dag? Nei, den blir jeg ikke med på, sorry...

Har ikke FB selv, og føler meg ikke merkelig av den grunn...

Hehe! Eg skjønnar godt kva du meinar

Eg ser ikkje på FB som kjempestort og nytt, viss det var sånn du trudde eg meinte det. Men det er ikkje ein flopp, sånn som Blink og Nettby. Facebook er kome for å bli, og sånn er det berre. (Trur eg då )

Telegram, post, telefon, mail, mobiltelefon... Eg set FB i rekka her. Det er ein enkel og "ny" måte å halde kontakt på.

Dessuten var ikkje FB "stort" for 3,5 år sidan. Då var det festlig med noko nytt og eit spennande konsept for oss som laga konto. MEN det er først no siste året eg syns FB er virkelig blitt stort. Og større blir det, dag for dag.

Eg meinar heller ikkje at det skjer PÅ FB. Men det som skal skje/har skjedd blir annonsert på FB. Invitasjonar til alt frå bursdagsfest til galleriopningar.

Eg synast det er trist at folk som ikkje har FB nesten blir gløymde. Eg trur det er tilfellet for veldig mange. Nesten alle er på FB, ein kommuniserar og planlegg ting der.

Sjølv om eg er FB-entusiast, så hugsar eg at alle eg kjenner faktisk ikkje har FB. Så eg sender en sms til dei som ikkje har det/ ikkje brukar kontoen, når det skjer noko.

[Gjest Noevik]

Jo mer jeg hører og leser så forstår jeg at idag MÅ man være registrert på Facebook, er det virkelig sånn?

Sønnene mine er, nieser og nevøer, bror og svigerinne, kollegaer, min manns søster, gamle skolevenner, venninner sender meg invitasjoner på mail - men jeg har ikke hatt interesser av det.

Er det sært å ikke være registrert - eller er det flere som ikke er?

Nei du er ikke sær mange som ikke er det.

[AnonymBruker]

Hjelpe meg så hårsår

Ærlig talt så siktet jeg ikke til tråder her på KG hvor Facebook diskuteres, jeg snakker om privatlivet hvor jeg stadig får invitasjoner på mail fra tidligere kollegaer, nieser - bla. Og det får meg til å lure på om "alle" er på Facebook - til og med folk i min alder. Hører jo at sønnene mine si at de leste det på Facebook, men de er i tyveårene og en annen generasjon enn meg.

Til din informasjon: Tråden var IKKE ment som latterliggjøring av folk som er på Facebook, det var et ærlig spørsmål fra en som lurer på om jeg er unormal som ikke har registrert meg der. Hvis du syns tråden var tåpelig og et angrep på deg og andre så kan du jo rett og slett la være å lese. Jeg leser aldri tråder som er totalt uinteressante for meg .. og jeg bryr meg ihvertfall ikke med å svare i slike tråder.

Ja, du får tro hva du vil

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du startet denne tråden, må du virkelig lage en tråd her for å spørre om du er unormal som ikke er på Facebook? Hvis du er så trygg på deg selv som du gir uttrykk for har du vel ikke behov for det, såfremt det ikke faktisk handler om latterliggjøring da

[Gjest Pucifer]

TS; nei du er ikke unormal fordi du ikke er på FB

Selv er jeg på FB fordi jeg har venner og familie spredt over hele verden. De flytter på seg mye, og det er derfor ikke alltid like lett å bli oppdatert på nye adresser i California eller Australia - ergo er det lettere for meg å holde kontakt med disse over FB som er ett fast sted.

[fruBeist]

Nettvett er din venn. Jeg bruker Facebook, sikkert daglig. Men jeg har ikke synlig fødselsdag på profilen. Ei heller adresse, epost, telefonnr, eller fullt navn. Ikke legger jeg ut info om jobb og utdannelse. De bildene jeg legger ut er stort sett av kattene. Statusoppdateringene mine er av ymse slag, men prøver å ikke gjøre de for privat. Har folk på min kontaktliste (kontaktliste, ikke venneliste, da jeg på langt nær betakter alle på den lista som venner, mer som bekjente) som legger detaljert ut om sykdomsforløp, samlivsbrudd og alle mulige festerfaringer.

Det som kanskje tar kaka er de som "inviterer" til innbrudd ved å proklamere for verden "I dag reiser vi to uker til Tyrkia". Joda, man har personverninnstillinger som gjør at man kan bestemme hvem slikt skal vises til. Men har man satt sitt til å vise til venners venner, så er det plutselig fort snakk om veldig mange mennesker. Dessuten kan kontoer bli hacka. Etter som jeg har forstått, så risikerer man trekk i erstatning fra forsikring om man har hatt innbrudd, og annonsert på Facebook at man har vert vekkreist.

Jeg kom på Facebook fordi en kamerat av meg tipsa om sida, sikkert for 4 år siden eller så. Grunner for at jeg fortsatt er der, er for å se hva som beveger seg i tilværelsen til f.eks søskenbarn som bor på en annen kant av landet. For å holde en viss kontakt med gamle kjente som og bor langt unna. Og fordi jeg er utrolig nysgjerrig av meg, og liker å snoke litt på noen mer perifere kontakter som sendte forespørsel til meg

Endret 8. august 2010 av fruBeist

[Gjest Constanze]

Ja, du får tro hva du vil

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor du startet denne tråden, må du virkelig lage en tråd her for å spørre om du er unormal som ikke er på Facebook? Hvis du er så trygg på deg selv som du gir uttrykk for har du vel ikke behov for det, såfremt det ikke faktisk handler om latterliggjøring da

Og jeg forstår ikke at du bruker så mye energi på en sak som for deg er uforståelig. For meg er det interessant å høre hvem som bruker Facebook og alderen på disse.

Til slutt - en gang til - NEI, det er ikke ment som latterliggjøring av de som bruker Facebook. I såfall ville jeg latterliggjort mine sønner, flere av venninnene mine, kollegaer, svigerinner, nieser og nevøer .. Tror du virkelig at jeg hadde gjort det?

Startet tråden av nysgjerrighet - ene og alene.

[Kråkesaks]

Det som kanskje tar kaka er de som "inviterer" til innbrudd ved å proklamere for verden "I dag reiser vi to uker til Tyrkia". Joda, man har personverninnstillinger som gjør at man kan bestemme hvem slikt skal vises til. Men har man satt sitt til å vise til venners venner, så er det plutselig fort snakk om veldig mange mennesker. Dessuten kan kontoer bli hacka. Etter som jeg har forstått, så risikerer man trekk i erstatning fra forsikring om man har hatt innbrudd, og annonsert på Facebook at man har vert vekkreist.

Så lenge det ikke står noe i kontrakten med forsikringsselskapet om at man ikke får erstatning om man forteller at man reiser bort kan de heller ikke trekke i erstatningen for det. Noe sånt er det så vidt jeg vet ikke per dags dato, men det kan jo hende det kommer. Detvar jo tilfeller før også hvor folk annonserte på telefonsvareren at de var borte i to uker. Jeg har ikke hørt noe om at det skjedde noe forsikringsmessig ved innbrudd da.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke på facebook, har ingen interesse av å være der heller.

Skal jeg være ærlig synes jeg facebook er en smule harry, brette ut bilder og informasjon om seg selv til alle "vennene" man har. Snoke på sidene til folk du ikke har sett på år og dag for å få med seg litt sladder. Nei, takk.

Akkurat det der er jo en misoppfattelse alle som ikke er der har. JA, man kan bruke facebook til det, men man må ikke, flertallet av mine venner gjør ikke det. Men man er registrert for å følge med på arangementer som skjer, både privat og på diverse andre steder, man kan få en kort og grei oppdatering om folk man kjenner og det er en lavere terskel for å holde kontakt med folk, spesielt når man har venner spredt over hele landet f.eks.

[Wonders]

det er ikke sært, men du kan jo gå glipp av gode møter oss mennesker imellom.

Vet om ganske mange som ikke er der. Og de som har bare ett bilde og går inn 1 gang i måneden...

Jeg elsker kontakten jeg har fått gjennopptatt med venner fra hjembyen jeg flytta fra i 1997. De er like fantastiske nå som da Men det er de som bruker face til å markedsføre osv, det er jeg ikke fan av...

[Lady Marmelade]

Det har vært noen tråder om dette nå, og svaret er nei, det er ikke unormalt å ikke være på Facebook, det får man bestemme helt selv, og du er ikke alene

[AnonymBruker]

Er heller ikke på FB. Ble lei, jeg..

Det er nitrist når folk man ikke har truffet siden man gikk ut i ferie, kikker rart på deg når du spør hvordan ferien har vært! Dette er aktive facebook`ere (som jeg vet fra erfaring) poster bilder, mye statusoppdateringer etc.

Har vi sluttet å snakke sammen om opplevelser nå??

[Kråkesaks]

Er heller ikke på FB. Ble lei, jeg..

Det er nitrist når folk man ikke har truffet siden man gikk ut i ferie, kikker rart på deg når du spør hvordan ferien har vært! Dette er aktive facebook`ere (som jeg vet fra erfaring) poster bilder, mye statusoppdateringer etc.

Har vi sluttet å snakke sammen om opplevelser nå??

Det går an å snakke selv om man er på fb. Se for deg følgende samtale:

A: Hei! Koselig å se deg. Hadde du det fint i Praha? Jeg så bildene på facebook og det så kjempekoselig ut.

B: ja, det var en storartet ferie. Hotellet var stort med basseng, spa og en flott bar. Vi ble kjent med et annet par og spiste middag ute hver dag...

Ser du? Facebook og samtaler trenger ikke være motsetninger.

[fruBeist]

Så lenge det ikke står noe i kontrakten med forsikringsselskapet om at man ikke får erstatning om man forteller at man reiser bort kan de heller ikke trekke i erstatningen for det. Noe sånt er det så vidt jeg vet ikke per dags dato, men det kan jo hende det kommer. Detvar jo tilfeller før også hvor folk annonserte på telefonsvareren at de var borte i to uker. Jeg har ikke hørt noe om at det skjedde noe forsikringsmessig ved innbrudd da.

Meget mulig jeg tar feil. Men det er noe som heter grov uaktsomhet. Forteller du verden (her facebook) at du er vekkreist til utlandet i 14 dager, da har man virkelig vert grovt uaktsom. Noe som fort gir trekk i forsikringsutbetalinger.Du har et poeng ang telefonsvarer. Men da måtte en potensiell innbruddstyv gå inn for å ringe og sjekke. På facebook får man gjerne servert info.

Endret 10. august 2010 av fruBeist

[Kråkesaks]

Meget mulig jeg tar feil. Men det er noe som heter grov uaktsomhet. Forteller du verden (her facebook) at du er vekkreist til utlandet i 14 dager, da har man virkelig vert grovt uaktsom. Noe som fort gir trekk i forsikringsutbetalinger.Du har et poeng ang telefonsvarer. Men da måtte en potensiell innbruddstyv gå inn for å ringe og sjekke. På facebook får man gjerne servert info.

'Det er mulig det går som grov uaktsomhet. Det var i hvert fall nyehetsinnslag om dette på tv for en stund siden og da ble det sagt at så lenge det ikke sto konkret i kontrakten til forsikringsselskapene så hadde de ingen sak uansett hvem som har fått vite at man er på ferie.

[Transmogrifier]

Jeg er ikke på facebook, og det er flere grunner til det.

Jeg har ikke en trang til å fortelle at jeg ikke er der, men når jeg får spørsmål, så må jeg jo svare at jeg ikke har konto.

Reaksjonen da er stort sett alltid: "hæ, er du ikke på facebook? Hvorfor ikke?", og så må jeg jo forklare mitt syn, og mottar alltid haugevis med forslag om hvordan jeg kan gjøre ditt og datt.

Jeg er ikke på facebook, og ønsker heller ikke å være der.

Når jeg respekterer at andre ønsker å være der, hvorfor må jeg da forsvare at jeg ikke ønsker å ha konto der?

Jeg har det akkurat som deg.

Jeg ser at man kan bruke facebook vidt forskjellig, og slenger ikke dritt om de som skriver på facebook. Tvert imot mener jeg facebook egner seg ypperlig til å bygge kontaktnett, sammen med linkedin. Jeg vil gå så langt som å si at det er nokså must å holde på sånn i Norge, ettersom sosiale kontakter og det å være sosial, er så viktig for å få, og opprettholde jobb.

Jeg syns det er slitsomt å skulle oppdatere livet mitt på facebook, og jeg vil egentlig heller ikke at alle skal se hvor lite kult jeg egentlig holder på med. Og jeg vil ikke ha noe press om å oppdatere profilen min og slikt.

Med litt nettvett, kan man sikkert bruke facebook uten å bli så altfor kompromittert. Nå skal det sies at svært mange bruker facebook på en måte som definitivt kan slå negativt ut ovenfor arbeidsgivere og lovens lange arm.