Jeg er ikke på Facebook

[AnonymBruker]

Er det sært å ikke være registrert - eller er det flere som ikke er?

Det er litt sært å ikke være registrert. Behøver ikke å være aktiv der, kun innom en gang i blant.

[Gjest brutal_mann]

Kanskje du er litt sær? Utrolig mange nordmenn er jo på FB, vi ligger vel forholdsvis høyt på verdensstatistikken, tror jeg. Uansett, en hver må gjøre som en selv syns er best, og vil en ikke være på FB, så lar en være

Syns Brutal er veldig prinsipiell i sitt syn, men det er hans valg.

Jeg er der fordi jeg syns det er en ok måte å holde kontakt med familie, venner og kolleger. Bor langt unna mange av mine nærmeste, og ser at jeg er flinkere til å veksle noen ord med folk på FB enn jeg ellers ville vært på tlf, sms osv.

Jepp. Liksomprinsipper har jeg ikke så mye til overs for Hadde jeg kunnet velge hvilken type kopirett alt jeg la ut på FB skulle ha skulle jeg revurdert mitt standpunkt. Men så lenge brukerbetingelsene er slik som de er tar jeg ikke i FB med ildtang en gang.

[Gjest brutal_mann]

Facebook er gøy nok, det. Tror faktisk alle vennene mine er der, så det har tatt helt av. Da jeg registrerte meg for over 3,5 år siden var det noe helt annet. Plutselig ble det kjempestort.

Og den viktigste tingen fra da til nå er at ting som VAR privat nå er offentlig. Og selges til tredjeparter for rettet annonsering.

[Gjest brutal_mann]

Jeg var ikke medlem før for et år siden, da jeg begynte på skolen igjen. Det ble bare mye greiere å være medlem siden jeg gikk glipp av en god del ved å ikke være med. Foreksempel hvis de første fire timene på onsdag ble avlyst, fikk en eller annen elev beskjed om å skrive det på facebook slik at "alle" skulle få det med seg. Det var også greit på grunn av russetiden, da all informasjon ble sendt ut via brev på facebook. Jeg har ikke slettet kontoen min siden jeg ble ferdig på skolen, men jeg ser ikke bort i fra at jeg gjør det etterhvert, for jeg liker egentlig ikke konseptet i det hele tatt.

Hva helvete er galt med e-post? Den læreren som prøver å lege opp til en slik strategi der mine barn er lever vil få så ørene flaggrer og en solid lekjson i grunnleggende it-forståelse. Skolene bør ha plikt til å legge slik informasjon ut på SKOLENS HJEMMESIDE samt å informere via e-post. Å tvinge folk til å benytte tjenester som begår så alvorlige brudd på personvernet som FB er ikke annet enn en skandale.

[Gjest Raindrops]

De kunne også informert via sms, siden de hadde mobilnr til alle i klassen og gjevnlig sendte ut andre fellesbeskjeder på den måten. Var vel bare ren latskap fra lærerens side.

[Foods of Norway]

Eg må innrømme eg syns det er litt merkelig at folk ikkje vil vere på Facebook. Det er det "store" no, der alt skjer. Eg føle at ein ikkje heng heilt med om ein skal oppretthalde prinsipp mot FB.

Men eg har sjølvsagt respekt for at folk har ulike (og sterke) meiningar på dette punktet.

Av "alle" eg kjenner på min alder, så er det kun to stk eg kjem på som ikkje har FB.

Ho eine har sterke prinsipp i alt ho foretar seg (men snokar med venninda sin FB, så ho får sett bilder osv ). Og ho andre er ganske amøbe på PC. Ho slit fortsatt med msn og mail liksom

Og begge to er kjempekjekke jenter som eg skulle øøøøønske var på FB! Eg er ikkje noko telefonmenneske, og føler eg mister litt kontakta med folk som bur litt vekke frå meg og ikkje er på FB. (Men ekstra kjekt å prate med dei når vi møtest då, for då veit eg faktisk ikkje alt dei har styrt med sidan sist... )

Kort sagt: Ja, eg syns det er litt sært å ikkje vere registrert på Facebook :gjeiper:

[Mann 42]

Jeg er heller ikke på Facebook. Jeg begynte å registrere meg der en gang, men et eller annet sted tidlig i prosedyren fikk jeg gjentatte WTF! opplevelser, og bestemte meg for å gi F. Får rett som det er invitasjoner fra folk til å bli deres "venn" på FB. Og sender da en mail om at jeg ikke er, og ikke kommer til å bli medlem. Men at vi kanskje kunne ta oss en øl til uka.

[SusanneGullet]

Jeg har FB, det eneste jeg gjør der inne er og spille spill.

Du går ikke akuratt glipp av mye

[I.am.me]

Det er mulig å ha en profil på FB, men samtidig være bevisst på nettvett.

Saken med FB og alle sånne type nettsider forsåvidt, er å ikke bli for opphengt. De som oppdaterer statusen flere ganger daglig er jo tydelig for opptatt av å gi andre oppdateringer på saker og ting. Andre tenker jo ikke på hva de poster, det er jo flere eksempler i media hvor folk har skrevet poster som skulle vært private men som er for hele verden å se. Også er det jo disse som syter over hvor høyt de hater jobben sin, så glemmer de at de har arbeidsgiver som venn.

Jeg syns det er verken dumt eller ikke dumt å ha en profil her. Vil ikke akkurat si at du går glipp av all verdens, men det er selvfølgelig fordeler med å ha en profil også.

[Aurora M.]

Jeg er ikke der. Skjønner ikke hva jeg skulle der å gjøre.. De vennene jeg vil ha kontakt med klarer jeg da alltids å holde kontakten med. Ser bare ikke vitsen eller behovet liksom.

[NovaFlare]

Verken sambo eller jeg er der, og vi er 24 og 25 år. Folk hever brynene når vi sier det og vi hever brynene over at de reagerer på det. Haha.

[Gjest wild bird]

Må innrømme at jeg syns det er litt "typisk KG" at man må forsvare om man er på FB - eller om man ikke er det.

Jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre om folk velger det ene eller det andre. For meg er det en fin måte å holde kontakt med andre på, ergo velger jeg medlemsskap.

Og en velger selv hvor mye informasjon en vil legge ut der. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Mange av de jeg kjenner (voksne mennesker) som lenge høyt og stolt proklamerte at de aldri skulle på FB, endte til slutt opp med konto der likevel ... og ble av dem som la ut mest bilder og informasjon.

[Gjest Coarvi]

Eg må innrømme eg syns det er litt merkelig at folk ikkje vil vere på Facebook. Det er det "store" no, der alt skjer.

Eeh, jeg syns egentlig dette var mer merkelig... Hvis Facebook er der "alt skjer" nå for tiden må det jo skje jævlig lite i livene våre for tiden? Det var kanskje stort for 3,5 år siden, men i dag? Nei, den blir jeg ikke med på, sorry...

Har ikke FB selv, og føler meg ikke merkelig av den grunn...

[AnonymBruker]

Jeg mener det motsatte. Hører ingen si at de IKKE er på Facebook, bare om folk som er der.

Selv har jeg ikke noen spesiell grunn til å IKKE registrere meg, har liksom bare aldri gjort det.

Det er vel ikke så rart at de som er på Facebook og har lyst til å være det prater om det de leser der vel? Da er det rarere å starte en egen tråd om at man ikke er medlem, for å si det sånn. I tråder som handler om Facebook er det alltid en del brukere som hiver inn et "jeg er ikke medlem" selv om det ikke er spørsmålet i det hele tatt. Det og denne tråden får meg til å lure på hvorfor det er så viktig å fortelle verden at man ikke er medlem?

[Gjest Badabing]

Det er opp til en selv hva en vil legge ut på FB. Man trenger ikke å ha bilde eller å skrive hvor en bor.

Jeg kunne godt tenkt meg ikke å ha det selv (er ikke så glad i det å alltid kunne nås), men jeg ser at det blir mye enklere å holde kontakten med venner og kjente, og at man får med seg hva nytt som skjer. I det siste har det blitt slik at man nesten blir litt glemt om man ikke har FB-konto.

Ei god venninne av meg skulle ha sommerfest med den gamle gjengen vår, og vi ses ikke så ofte. Jeg spurte om hun hadde invitert NN, men det hadde hun rett og slett glemt, fordi NN ikke var på FB. Trist, men slik har det blitt siden "alle" er der.

[Kråkesaks]

http://nrk.no/nyheter/verden/1.7237754

Det er greit å være på fb hvis man mistenker at mannen er utro i hvert fall.

[Gjest Jente1990:)]

Jeg har heller ikke FB. Det har vært mange som har spurt om jeg har det. Når jeg sier nei så blir de helt sjokkerte! Å sier jøss har du ikke facebook? Du må være den eneste i Norge som ikke har det. Javel det kan sikkert stemme det men jeg driter i det. Bryr meg ikke, Har ikke tenkt til å få meg FB heller.

Jeg er kanskje litt redd for å bli avhengig. Da jeg var på nettby satt jeg der nesren hele tiden. Klarte ikke å la vær. Har flere venner og bekjente som sitter på FB hele tiden. Som nesten ikke gjør annet. Men men sånn er det

[Gjest brutal_mann]

Det er opp til en selv hva en vil legge ut på FB. Man trenger ikke å ha bilde eller å skrive hvor en bor.

Jeg kunne godt tenkt meg ikke å ha det selv (er ikke så glad i det å alltid kunne nås), men jeg ser at det blir mye enklere å holde kontakten med venner og kjente, og at man får med seg hva nytt som skjer. I det siste har det blitt slik at man nesten blir litt glemt om man ikke har FB-konto.

Ei god venninne av meg skulle ha sommerfest med den gamle gjengen vår, og vi ses ikke så ofte. Jeg spurte om hun hadde invitert NN, men det hadde hun rett og slett glemt, fordi NN ikke var på FB. Trist, men slik har det blitt siden "alle" er der.

Om noen glemmer meg fordi jeg ikke er på FB så var jeg nok ikke sp viktig for dem i utgangspunktet. Da er det like så greit at jeg ikke ble invitert.

[Gjest Rosemor]

Det er litt sært å ikke være registrert. Behøver ikke å være aktiv der, kun innom en gang i blant.

"Jeg har konto, men jeg sjekker den bare en gang i året. Jeg har ingen bilder der, og skriver ingenting der..."

Hva er vitsen med å ha konto da?

Som jeg skrev tidligere i tråden, er det mange grunner til at jeg ikke har konto på facebook. Jeg ønsker ikke å komme inn på alle grunnene her, det blir for privat, men en av grunnene er at jeg ikke ønsker å vite alt om naboer, bekjente, familie eller venner.

Jeg har vært inne på facebook med en venninnes konto (mange felles bekjente), og da jeg så hva enkelte personer delte, var jeg veldig glad jeg ikke var medlem.

Om de ikke har sperrer på hva de legger ut, kan i alle fall jeg unngå å oppsøke informasjonen.

Og jeg må også si at jeg misliker at så mange av mine venner ikke overholder aldersgrensen for sine barn. Jeg så barn i 10-12-års alderen utlevere seg selv med tekst og bilder på sine sider.

Litt på siden, siden så mange sier at det er lettere å holde kontakt med venner og familie gjennom facebook.

Jeg er av den gamle skolen. Jeg husker hvor hyggelig det var å få brev i posten, brev som fortalte litt løst og fast om hverdagen, brev som ikke var en masseutsendelse, men som viste at man hadde tenkt på akkurat meg, og hadde lyst til å bruke litt tid på å skrive noen hyggelige ord til akkurat meg.

Jeg husker det, og jeg sender (og mottar) fremdeles brev pr post, selv om jeg bruker telefon, e-post eller sms hvis det er noe som haster.

Men ingenting slår følelsen av et hyggelig, personlig brev, ofte også med bilder, i postkassen.

Det går ikke like fort, det krever litt mer tid, og det er ikke like enkelt som facebook, men det er for min del også mye mer personlig.

Endret 8. august 2010 av Rosemor