Da er jeg snart 40

[AnonymBruker]

Smak og behag , bare fordi du ikkje liker dem betyr ikkje det at de ikkje funker. Du trenger forøvrig ikkje å unnskylde deg fordi du er uenig/har et annet syn enn meg.

Neida, du har vel rett der.

Jeg ble derimot bekymret for at TS skulle ta til seg rådene og tro at erting ville hjelpe. Om TS treffer på en person som legger opp til erting, så tror jeg det vil slå an, men det funker nok ikke på noen som er usikkre eller ubekvemme.

Jeg har selv hatt det litt vanskelig sosialt, og jeg har det ennå. Det som hjelper meg er å være forståelsesfull. Om noen har et kroppspråk som tyder på at de ønsker å grensesette holdningen din ovenfor dem, så respekter det. Ikke fortsett å tulle og tøyse.

Et par eksempler på erting?

En fyr som strevde sosialt prøvde å spørre meg ut om 'hvordan jeg egentlig hadde det' uten at jeg hadde åpnet meg eller uten at jeg følte jeg stolte på ham. Jeg stakk fra stedet fordi han ikke ga seg.

En annen fyr spurte meg ut for å finne ut hva jeg kunne om yrket mitt. Det ble utrolig ubehagelig og slitsomt fordi jeg følte meg satt i søkelyset, og hans pågående vilje var veldig intens. Jeg tror jeg unngikk ham resten av kvelden.

En annen som strevde sosialt (som er en god venn nå) klarte å få frem at yrket mitt var skadelig for noen. Jeg ble blodig fornærmet, og dette var jo løgn i tillegg.

Poenget mitt er at veldig veldig mange mennesker er usikkre på seg selv, og jeg mener at erting sjeldent har noe godt med seg, spesielt ikke om man tar opp følsomme emner som utseende, klær,personalitet,intelligens,barneoppdragelse,forhold.

Alle mennesker liker å føle seg godtatt og akseptert, bygg heller på dette. Bygg opp de rundt deg slik som du vil at DE skal bygge opp deg. Vær forståelsesfull. Men ikke smør på for tykt heller. ;D

[Glamann]

Ja, har tenkt på å reise på tur, men er alltid et eller annet som kommer i veien. Er tiden som stopper meg fra å reise. har tenkt å ta en langhelg å reise en plass.

Backpacker tur hadde vært gøy, kanskje bare ei uke av ferien.

Var "hjemme" og besøkte foreldrene mine forrige helg. Var på et samfunnshus med resten av bygdefolket en selsom opplevelse.fikk følelsen av å bli behandlet litt som luft.

[Gjest KateW]

Hvorfor i all verden velger du da å dra dit? Du tilbringer rett og slett ikke ferien med mennesker som ikke er greie med deg. Du kan ta en helg hjemme, vise ansiktet ditt, og resten av ferien drar du et sted du har drømt om å se.

Jeg har selv fått inn både Russland, USA og Italia, samt en Norgesturne i min ferie, og ikke ble det mange tusenlappene heller. Det er bare å GJØRE det.

Ikke gjør alt umulig, gjør det mulig!

Lykke til!

[Strenge Frk.Gerd]

Glamann, jeg husker postene dine fra 2 år (?)tilbake.

Jeg har et umiddelbart inntrykk av at du har vokst mye siden den gangen.

Jeg synes det står stor respekt av å ta tak i problemene dine på den måten du har gjort. Du har mye å være stolt av, og gi deg selv credit for! Det er ikke alle som har den styrken som du har vist oss her på forumet.

Utifra hva jeg har lest av det du skriver har jeg ikke noen tvil om at du kommer til å nå langt i din utvikling.

Innleggene dine vitner om intelligens og mange ressurser, og du har en solid innstilling.

Denne proessen er hard, utfordrende, mildt sagt- men det faktum gjør deg unik og interessant i seg selv.

Jeg sier dette, for jeg vil at du skal vite at du har alle gode grunner til å gå med hodet hevet.

Du har fått mange gode råd i tråden nå.

Jeg synes du skal fortsette i den gode stien du er i.

Fortsett å bryt grenser. Gå litt utenfor komfort nivå, men ikke så mye at det blir frustrerende selvsagt.

Føl deg frem på hva som føles riktig og oppbyggende.

Ta en tur ut i verden som andre nevner, innenfor de rammene du synes virker ålreight.

Skap muligheter, skap erfaringer.. og du vil vokse på alt, alle erfaringer, alle muligheter!

Men fokuser på mennesker som bygger deg opp og som drar deg i positiv retning.

Ignorer idiotene fra bygda, de har ingen stemmerett over din selvølelse- Disse menneske går i samme gamle spor.. mens du er på full fart oppover i livet. Glem dem! Behandle dem som luft!

Keep us updated om din situasjon! Jeg synes det ville vært spennende å se hvor veien går videre for deg!

[Gjest KateW]

Bra Gerd, siste innlegg signeres.

(og når jeg er "streng" så er det ment godt, Glaman!!!)

[Colargol]

Ja det innlegget får du tommel opp for fra meg også Strenge Frk.Gerd!

[Glamann]

Ja, hvorfor drar jeg dit? Desverre ikke til å unngå at jeg må dit i blant. Er aldri ute når jeg er der. Var første gangen på mange år jeg var å traff andre der. Holder meg stort sett i huset.

Er litt for mange inngrodde bygdetullinger der.

jepp har fått mange råd, skal følge de og få ut fingeren å bestille en tur en eller annen plass. Har vært på noen turer, men aldri alene.

Er litt terapi å sitte anonymt på nett å syte litt også. Ja, har kommet langt på to år. Merker at jeg er mer tilstede i hverdagen og ikke har så mye tankespinn sitrende i hodet lenger.

[Strenge Frk.Gerd]

Ja, hvorfor drar jeg dit? Desverre ikke til å unngå at jeg må dit i blant. Er aldri ute når jeg er der. Var første gangen på mange år jeg var å traff andre der. Holder meg stort sett i huset.

Er litt for mange inngrodde bygdetullinger der.

jepp har fått mange råd, skal følge de og få ut fingeren å bestille en tur en eller annen plass. Har vært på noen turer, men aldri alene.

Er litt terapi å sitte anonymt på nett å syte litt også. Ja, har kommet langt på to år. Merker at jeg er mer tilstede i hverdagen og ikke har så mye tankespinn sitrende i hodet lenger.

Japp, helt klart. Er deilig å få ut litt tanker under trygge, anonyme rammer. Syt i vei!

Du har et helt nytt liv foran deg. Det må jo være en spennende tanke om alt livet kan by på fremover?

Det føles kanskje ikke alltid slik, jeg vet, for det er tøft å bryte ut av det gamle livet og alle de vonde minnene... og dette er en utfordrende prosess. Ikke gjort på en dag og krever mye.

Men i realiteten har du et potensiellt en fantastisk liv fremfor deg. Det er bare å forsyne seg.

Og du har deg selv å takke for alle gode minner fremover.. Du har sannelig ikke fått noe gratis. Dette har du skapt helt selv, på tross av alt. Du fortjener alle gode ting i din vei.

Smak på det: Skapt dette selv.

Føles bra hva?

Du er ikke alene. Her er det mange som heier på deg og ønsker at du skal lykkes. Vi gleder oss over din fremgang.

[Gjest KateW]

Husker godt min første alenetur. Det var kjempeskummelt i forkant. Tok meg selv i å syte over at jeg ikke hadde noen å dra på turer med, også tenkte jeg. Alvorlig talt, du har jo deg selv.

Også ble det superkoselig!

Jeg fant også ut at jeg lettere kom i kontakt med folk på tur, nettopp fordi man ikke er så redd for å dumme seg ut. Det er jo bare å prate med dem, man treffer dem jo aldri igjen allikeve. (Sånn i utgangspunktet)

[Glamann]

Usikker på om jeg skulle lage ny tråd eller dra opp den gamle jeg laget.

Har de siste to årene reist mer enn de tyve foregående. Kun i Europa da. for et par år siden trodde jeg at jeg hadde funnet kjæreste, men nei. Det sendte meg ned i den værste depresjonen jeg har vært i så langt. Ble sykemeldt en stund pga utbrent (depresjon). Etter en stund sletta ho meg på skype, men nå har ho lagt meg til igjen og stiller noen spørsmål. Interessert fortsatt eller bare nysgjerrig?

Fikk beskjed om at vi ikke skulle være par. Jeg oppdaget litt avslørende sms på mobilen hennes, at hun drev på med en annen. Tikket inn da jeg passet telefonen på stranda så vanskelig å unngå å se sms. Usikker på om hun mente jeg skulle oppdage de da jeg fikk spørsmål om å passe den på stranda.

Ikke til å unngå at jeg må opp dit jeg vokste opp iblant. Kjente jeg ble deprimert av å reise dit før jul. Ikke noe galt i å være hos pappa og dama hans, men er deprimerende å være på stedet.

Hadde noen gaver jeg måtte innom til ste-søstra mi med der satt familien til typen hennes. Ble noe oversett da jeg kom inn. Sa bare hei, prata litt med ste-søstra mi og ingen av de andre vekslet noen ord med meg. Bortsett fra hei og hade.

Er så tydelig at jeg blir behandlet forskjellig der oppe kontra de andre stedene jeg har bodd. Blir mer frosset ut og oversett der enn andre steder.

Jeg ble ivertfall noe inkludert i sosial aktiviteter de andre stedene, selv om jeg hadde ekstrem angst for å bli utsatt for det samme som der jeg vokste opp. Det vil si jeg antok jeg ville bli det.

Har vel utviklet sosial angst jeg aldri blir kvitt selv om julebord og å gå ut på byen ikke gir samme angstfølelsen lenger som tidligere. Nå er det bare kjedelig. Er ivertfall ikke lystbetont, det har det egentlig aldri vært.

Har fortsatt problemer med å kontakte fremmede spesiellt jenter etter nedturen jeg fikk for et par år siden.

Sliter fortsatt sosialt. Mobbingen jeg ble utsatt for tror jeg har gitt meg sosial angst jeg aldri blir kvitt.

Endret 25. januar 2013 av Glamann

[AnonymBruker]

Klem til deg- og du kan ikke gi opp ❤fordi du ble såret. Da mister du mulighet til å oppleve no virkelig bra!!

Kanskje snakke med legen din og få en henvisning til dps'en?

Og husk: det er aldri mer synd på deg enn på andre! (Bok av kognitiv terapeut a.willhelmsen el)

Anonym poster: a06025b38f4435ab2c25d497ff9dd79c