Da er jeg snart 40

[Glamann]

Lurer på om jeg har vært traumatisert uten at noen har tatt tak i det de siste 20-25 årene.

Er vel egentlig først siste 15 månedene jeg har kommet meg såpass opp av gjørma at jeg har turt å gå ut for å sjekke damer. Hadde mitt første samleie da jeg var 38, men sliter fortsatt litt når jeg er ute.

Lest en del om selvutvikling og andre bøker for å finne ut hva og hvorfor.

Ble vel formet kraftig i oppveksten med mye kranglig, juling hjemme. Mobbing og trakassering ute. Vokste opp på en liten fille plass og ble der sosialt isolert, ble ikke bedt på noen ting og hvis jeg ba noen så var det ingen som dukket opp.

Fikk ikke det man kan kalle venner før jeg flyttet derifra, de vennene jeg fikk andre plasser har jeg fortsatt litt kontakt med så tviler på at det var meg det var noe galt med.

Har også tenkt tanken om å be folk til med på vorspiel eller noe annet moro. De har jeg ikke gjort siden jeg var ungdom eller kun hvis jeg har blitt bedt først.

Har også funnet noen her jeg kan gå på byen med jevnlig, så jeg er ikke helt ensom lenger.

Tror jeg ble formet på en sånn måte at jeg ikke lærte det sosiale spillet da jeg var yngre. Sliter litt med å holde på bekjentskaper og skaffe nye bekjentskaper er med på mange aktiviteter så er ikke der det ligger. Har problemer med å åpne kjeften å prate når jeg er ute.

[Suzy]

Først og fremt - så bra at du har kommet så langt som du har. Det å erkjenne et problem er første skritt på veien mot å løse set.

Det høres for meg ut som du trenger noen å snakke med og bearbeide det du har opplevd. Hva med å ta kontakt med en terapeut/psykolog, som kan hjelpe deg å sortere litt og få orden på følelser og tanker.

40 er ikke for sent til å skape et godt liv for deg selv - du har da minst like mange år igjen av livet Lykke til!

[Gjest KateW]

Hei Glamann,

Har du snakket med noen om dette? En coach, en terapeut, en psykolog, noen fra den lokale menigheten din, valgene er uendelig. Du trenger gjøre en av to ting, få henvisning fra fastlegen din om du ønsker psykolog, eller ringe direkte om du ønsker å snakke med en utenom det offentlige systemet.

Når man selv prøver å finne ut hva som har gått galt i livet ens, spesielt når en har hatt det tøft, så blir det fort en nedadgående spiral hvor en virkelig finner ut grunner til at man har det så ille som man har det.

Ut i fra det du skriver tror jeg du trenger noen som kan hjelpe deg å få et annet fokus i livet ditt, som ikke bare er grubling.

I tillegg tror jeg aktivitet og interesser vil være positivt for deg. Ikke legg lista for høyt, men begynn med noe du liker svømmer du? Hva med å svømme et par ganger i uka. Gå tur i marka. Eller meld deg på et kurs hvor du møter andre som har samme interesser som deg.

Begynn å gå på cafe og les avisen og drikk kaffe en gang i uka, og si hei til de som jobber der. For å komme videre må en ta små små skritt i riktig retning.

[Glamann]

Er rimelig aktiv både på treningsstudio og sykler hver dag. Har ikke problemer med å gå ut sammen med folk, men sliter litt med at jeg er stille. har også funnet et par venner i Oslo jeg går ut med jevnlig.Er kontaktsøkende, men sliter med å opprettholde relasjoner over tid. Virker som jeg fort blir uinteressant.

Har vært mye ute og spist middag og drukket kaffe, ikke det som er problemet å være der det er masse folk

Har vært hos både coach og psykolog. Det som har hjelpt meg er TFT som fikk vekk ganske mye.

Psykolog og coach har jeg enda ikke hatt noen effekt av. Offentlige psykologer gidder jeg ikke prøve mer, men er hos en privat psykolog og coach.

Føler ikke det er så mye hjelp i å bruke masse penger å gå til coach og psykolog.

[Gjest -L-]

Eg har en kompis som også er av den "stille" typen og vi driver å går ut sammen 2 ganger i uken nå for å bli mer sosial og utvikle våre sosiale egenskaper.

Hvis eg skal gi deg noen råd så vil det være å finne andre som også holder på med samme utviklingen. Det å få feedback fra andre gjør at man lærer veldig mye fortere.

Eg mener du trenger noen enkle "verktøy" kan man kalle det som hjelper deg med å holde interresange og gøye samtaler. Noe som funker for meg er rett og slett å få andre til å snakke xD, det er jo et veldig bra sted å begynne for en som er stille tenker eg. Dersom du stiller noen enkle spørsmål og finner ut hva en person interriserer seg for så skal det mye til for at denne personen ikkje vil snakke om det dersom du virker genuint interrisert i det de har å fortelle. Folk generelt elsker å snakke om seg selv xD. Dette går rett og slett på å skape et bånd mellom deg og en annen person.

Ellers elsker eg å gjøre gøye "leker" med folk. Et eksempel kan være saks, stein, papir.

Et annet gøyt konsept er det å misforstå hva noen sier intensjonelt og deretter få det til å se ut som de er crazy xD. Erting kan være veldig gøyt :D.

Et annet tips kan være det å bruke statments istedenfor å stille spørsmål fordi spørsmål kan bli sett på sterotypisk og kjedelig. Istedenfor å spørre om noe som: Hvor kommer du fra? Kan man istedenfor si: Du er vel fra Sverige du? Det skal være sakt at på et eller annet tidspunkt må man stille vanlige/enkle spørsmål som eg nevnte over her, men det er ikkje noe eg begynner med å gjøre når eg først møter en person eg ikkje kjenner.

Det er også mange anndre ting man kan gjøre, men eg foreslår at du finner ting du syntes er gøyt, integrerer det i personligheten din og vider utvikler det. Dersom du prøver ut noen av forslagene mine her og de ikkje funker for deg så ikkje nøl med å kast de vekk.

Håper dette er til noe hjelp :D

[AnonymBruker]

Eg har en kompis som også er av den "stille" typen og vi driver å går ut sammen 2 ganger i uken nå for å bli mer sosial og utvikle våre sosiale egenskaper.

Hvis eg skal gi deg noen råd så vil det være å finne andre som også holder på med samme utviklingen. Det å få feedback fra andre gjør at man lærer veldig mye fortere.

Eg mener du trenger noen enkle "verktøy" kan man kalle det som hjelper deg med å holde interresange og gøye samtaler. Noe som funker for meg er rett og slett å få andre til å snakke xD, det er jo et veldig bra sted å begynne for en som er stille tenker eg. Dersom du stiller noen enkle spørsmål og finner ut hva en person interriserer seg for så skal det mye til for at denne personen ikkje vil snakke om det dersom du virker genuint interrisert i det de har å fortelle. Folk generelt elsker å snakke om seg selv xD. Dette går rett og slett på å skape et bånd mellom deg og en annen person.

Ellers elsker eg å gjøre gøye "leker" med folk. Et eksempel kan være saks, stein, papir.

Et annet gøyt konsept er det å misforstå hva noen sier intensjonelt og deretter få det til å se ut som de er crazy xD. Erting kan være veldig gøyt :D.

Et annet tips kan være det å bruke statments istedenfor å stille spørsmål fordi spørsmål kan bli sett på sterotypisk og kjedelig. Istedenfor å spørre om noe som: Hvor kommer du fra? Kan man istedenfor si: Du er vel fra Sverige du? Det skal være sakt at på et eller annet tidspunkt må man stille vanlige/enkle spørsmål som eg nevnte over her, men det er ikkje noe eg begynner med å gjøre når eg først møter en person eg ikkje kjenner.

Det er også mange anndre ting man kan gjøre, men eg foreslår at du finner ting du syntes er gøyt, integrerer det i personligheten din og vider utvikler det. Dersom du prøver ut noen av forslagene mine her og de ikkje funker for deg så ikkje nøl med å kast de vekk.

Håper dette er til noe hjelp :D

Vent vent HVA? Saks papir? Dette er en mann som er 40 år. Jeg er kvinne,28, jeg jobber med spill og synes stein saks papir er kjedelig..Man er da ikke ti år lengre.

Og det her med erting, det er IKKE gøy å bli ertet hele tiden av folk man IKKE kjenner, eller nettop har møtt. Beklager men jeg synes rådene dine ikke var noe særlig gode..Det er slike ertende mennesker jeg unngår så godt jeg kan på byen.

Et godt råd er å snakke om den andre personen, vise interesse men SLAPP AV. Vær komfortabel. Ikke vær intens.

[Glamann]

Driver med mye personlig utvikling. Har lest mange bøker om det. Blant annet "the power of now" think and grow rich" og on being å man" har sine fordeler alle bøkene, men det av Echart Tolle har jeg hatt størst nytte av.

når det gjelder leker så vil nok ikke saks og papir slå ann i alderen min. Litt mer voksne leker kanskje.

Sliter ikke så mye med å prate, men holde en samtale i gang kan jeg bli flinkere til. Samt å vekke interesse hos det annet kjønn.

Har blitt flinkere til å ikke tenke så mye og bli klar over når jeg har negative tanker. Lest alle bøkene til Echart Tolle.

[Inx]

når det gjelder leker så vil nok ikke saks og papir slå ann i alderen min. Litt mer voksne leker kanskje.

"Gjort riktig" funker det å være barnslig veldig bra i de fleste avslappede settinger, spesielt for "gamlinger"

[Gjest -L-]

Vent vent HVA? Saks papir? Dette er en mann som er 40 år. Jeg er kvinne,28, jeg jobber med spill og synes stein saks papir er kjedelig..Man er da ikke ti år lengre.

Og det her med erting, det er IKKE gøy å bli ertet hele tiden av folk man IKKE kjenner, eller nettop har møtt. Beklager men jeg synes rådene dine ikke var noe særlig gode..Det er slike ertende mennesker jeg unngår så godt jeg kan på byen.

Et godt råd er å snakke om den andre personen, vise interesse men SLAPP AV. Vær komfortabel. Ikke vær intens.

Smak og behag , bare fordi du ikkje liker dem betyr ikkje det at de ikkje funker. Du trenger forøvrig ikkje å unnskylde deg fordi du er uenig/har et annet syn enn meg.

Endret 7. august 2010 av -L-

[Gjest -L-]

"Gjort riktig" funker det å være barnslig veldig bra i de fleste avslappede settinger, spesielt for "gamlinger"

Mhm det har eg erfart mye av :D, men det er også greit å vite at noen ikkje vil like det i det hele tatt. Det har med at enkelte person typer funker dårlig sammen tenker eg.

Endret 7. august 2010 av -L-

[Gjest -L-]

Driver med mye personlig utvikling. Har lest mange bøker om det. Blant annet "the power of now" think and grow rich" og on being å man" har sine fordeler alle bøkene, men det av Echart Tolle har jeg hatt størst nytte av.

når det gjelder leker så vil nok ikke saks og papir slå ann i alderen min. Litt mer voksne leker kanskje.

Sliter ikke så mye med å prate, men holde en samtale i gang kan jeg bli flinkere til. Samt å vekke interesse hos det annet kjønn.

Har blitt flinkere til å ikke tenke så mye og bli klar over når jeg har negative tanker. Lest alle bøkene til Echart Tolle.

Eg lærte hvor viktig negative tanker/belifsystems var av Sean Stephenson. No har ikkje eg lest noe av Echart Tolle, men eg ska ta å sjekke han ut. Hvis du vil bli bedre på å flørte og å skape interrese hos det andre kjønn så forslår at du leser mer av DavidDeAngelo. Han har et program som heter coocky comedy som handler om det.

[Glamann]

Har sett "on being å man" med David De Angelo. blueprint har jeg også sett. Skal sjekke ut sean Stephenson og cocky comedy av David de Angelo disse hadde jeg ikke hørt om.

[AnonymBruker]

For meg så høres dette ut som en blanding av din personlighet, hvordan du er og hvordan du har blitt som følge av dine erfaringer i livet.

Det kan også være at du er deprimert. Man blir jo ofte mer passiv da.

[Glamann]

Hvis jeg er deprimert ville ikke psykologene eller coachene jeg har prøvd ha funnet ut av det etter å ha pratet med de. Hvordan vet jeg at jeg er deprimert?

Ja har nok blitt sånn som følge av erfaringene mine. Alle formes av oppveksten.

[Gjest wild bird]

Ut fra startinnlegget ditt, så skyldes nok mange av dine sosiale vansker de problemene du hadde i oppveksten. Du fikk ikke sosial trening, men ble derimot sky og usikker pga mobbing, erting, utfrysing.

Skjønner at det har vært en lang vei å gå for deg å komme dit du er nå. Du skal ha skryt for å ha selvinnsikt og vilje til å løse problemene dine

Kjempeflott at du har fått en omgangskrets som du kan finne på ting sammen med! Slik jeg tolker det, så sliter du med å delta i/starte samtaler.

Lytt til hva de andre prater om. Finn ut av hva de er opptatt av og hvilke interesser de har. Still spørsmål om det de prater om, vis interesse. (De fleste liker jo å fortelle om seg og sitt)

Les aviser, følg med på nyheter, les bøker, se filmer, følg med på sport, hva som helst. Da kan man alltids finne emner det går an å prate om og diskutere med andre.

Helst bør det komme naturlig. F.eks så er det ikke lurt å starte en samtale om noe man ikke har peiling på, men kun har lest overskrifter i aviser.

Har du noe du er veldig interessert i selv, som kan være av interesse for andre, så er jo det et godt utgangspunkt.

[AnonymBruker]

Hvis jeg er deprimert ville ikke psykologene eller coachene jeg har prøvd ha funnet ut av det etter å ha pratet med de. Hvordan vet jeg at jeg er deprimert?

Ikke nødvendigvis. Mange som ikke blir diagnostisert korrekt før etter mange år, og mange som aldri får riktig diagnose. Jeg kjenner ikke deg, så jeg kan ikke si om du er det, bare at det hørtes ut som det kunne være det på meg.

Du kan kanskje få en idè om hvorvidt du er deprimert eller ved å klikke HER

Om du etter dette skulle mistenke en depresjon, ta kontakt med fastlegen din.

[AnonymBruker]

Hvis jeg er deprimert ville ikke psykologene eller coachene jeg har prøvd ha funnet ut av det etter å ha pratet med de. Hvordan vet jeg at jeg er deprimert?

Ikke nødvendigvis. Mange som ikke blir diagnostisert korrekt før etter mange år, og mange som aldri får riktig diagnose. Jeg kjenner ikke deg, så jeg kan ikke si om du er det, bare at det hørtes ut som det kunne være det på meg.

Du kan kanskje få en idè om hvorvidt du er deprimert eller ved å klikke HER

Om du etter dette skulle mistenke en depresjon, ta kontakt med fastlegen din.

[Glamann]

Tja usikker på hvor varig omgangskrets er. Har ikke hørt noe fra de på en stund. Pleier å være meg som tar kontakt.

Sosial trening utover det å gå på byen kan jeg nok trenge, men ikke lett når man ikke har lett for å komme i kontakt med folk. Har ikke problemer med å gå ut alene og tå en øl.

Når det gjelder depresjonstesten scoret jeg 15. 13 - 19 poeng: Lett depresjon, ikke medikamentell behandling

Fikk et helt annet resultat hvis jeg la inn rangeringen for sånn jeg var intill for noen år siden. Nå skal det sies at jeg har alvorlig søvnapne i tillegg som heller ikke ble gjort noe med før jeg var 35.

Mulig den også gjør sitt til at jeg fikk score på 34. Sumskår 20-34: Moderat depresjon som trenger samtaler og medikamentell behandling

Enten har snorkemaskinen, coachtimene og det jeg har lest selv hjelpt eller så har depresjonen nesten gått over av seg selv.

Har vært hos psykologer, men ingen som har funnet ut så mye av de. Har hatt mer hjelp med TFT, NLP, og lese bøker om selvutvikling.

Endret 9. august 2010 av Glamann

[AnonymBruker]

Treningsstudio og sykling er en aktivitet man gjør alene.

Har du noen interesser hvor det finnes kurs i? Ting man kan gjøre sammen. Er du interessert i skog og fjell så er jo Den norske turisforeningen supert. De arrangerer fellesturer. Fjellet er visst det nye sjekkestedet.

Som jeg har forstått det så sliter du med å opprettholde en interesse fra andre mennesker. Samtalen stopper opp. Du har allerede fått et godt råd. Spør og følg opp samtalen derfra. Folk liker å prate om seg selv. Jeg gikk bare hjemme et par år og hadde null å bidra med i en samtale følte jeg. Fikk et råd av en venn om å "lese" meg opp. Altså så leste jeg nettavisene på en annen måte en tidligere. Jeg la merke til det rare og morsomme og helt på tryne. Det var et godt utgangspunkt for delta i en samtale. Da hadde jeg noe å bidra med.

Hva med å søke en treningspartner for sykkelturene? Det blir alltid litt prating før og etter runden. Ta en sjekk her: http://aktivitetsvenner.no/

[Colargol]

Kan hende jeg er helt på bærtur nå men hva med å ta en enda større "sjanse"?

Jeg skjønner godt at du tenker "babysteps", men hva med å f.eks. prøve deg på en backpackertur eller bare en reise til et fast sted alene i noen uker? Er mange i voksen alder som også reiser slik, så det burde ikke være noen hindring. Og det er så mange fordeler med å reise en tur alene!

For din del så tenker jeg mer på at du kan (om du tør) ta kontakt med mennesker i stedet for å bare bruke en guidebok -dette er mennesker du nødvendigvis aldri vil se igjen og dermed så kan det være lettere å ta sjansen på å gjøre ting du ellers ikke ville turt hjemme. Poenget er jo ikke å få nye venner, men å oppleve en hel masse og ha det moro. Du kan velge når du vil "vandre" alene, og når du vil snakke med andre reisende eller fastboende. Du må jo også nødvendigvis prate med andre for å finne frem til de beste opplevelsene osv. (Reiser du litt fra sted til sted så kan du jo også "forlate" mennesker eller en situasjon du føler deg ukomfortabel i om det skulle oppstå. Poenget er jo at det ikke vil har noen verdens ting å si for hverken deg eller andre, du er jo på reise!)

En tur alene hjelper ofte både på selvtillit og selvstendighet -i tillegg så vil du jo ha noen nye opplevelser å snakke om til dine bekjentskaper når du kommer hjem!

Bare en tanke og et forslag!