Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

En venninne av meg tror hun vil ta abort:

1. Hun vil fullføre utdannelsen sin.

2. Hun har ikke sosialt nettverk der hun bor til å støtte henne om hun får barn.

Jeg mener:

1.Hun har selv (tidligere) sagt at hun ikke klarer å fullføre året uansett fordi en abort kommer til å knekke henne.

2.Hun har jo ikke noe sosialt nettverk som kan støtte henne etter aborten.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg unngår å si min mening direkte til henne (er redd for at jeg skal påvirke avgjørelsen), og gir henne bare argumenter både for og i mot.

Hun ville beholde barnet helt til hun fortalte det til foreldrene og de sa at hun burde satse på utdannelse. Nå er hun usikker.

Hva faen skal jeg gjøre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du skal gjøre slik du har gjort: være en god venninne som støtter og hjelper henne uansett hva hun bestemmer seg for.

Du kan hjelpe henne med å finne argumenter for og mot begge muligheter, men du skal gjøre henne oppmerksom på at du bare er med på å finne argumentene og så er det opp til henne å velge. Hun kan også velge bort argumentene dine . Hva hun gjør er kun opp til henne (og kanskje barnefaren).

Du virker å være en flotters venninne forresten! :D

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har bare ett tips til de som vurderer fremkallt abort: Ikke gjør noe du ikke føler for!

Med det så mener jeg at hvis man ikke klarer å se det positive, bare det praktiske i en abort, så skal man ikke ta abort. Senvirkninger kan komme ved å velge abort, som om man valgte å beholde barnet. Det er bare ett menneske (evt. to) som kan bestemme om abort er beste løsning, men hun kan godt få hjelp til å se positive og negative sider med begge valg.

Jeg tok selv fremkallt abort i tenårene og har ikke slitt med ettervirkninger i ett sekund. Det var riktig og jeg følte for det. Men jeg ser med grøss og gru på de som sliter med ettervirkninger av en uønsket, men praktisk, fremkallt abort.

Jeg vil tro at legen vil kunne hjelpe til med å bearbeide hendelsen sammen med en psykolog. Jeg mener å huske at alle som velger fremkallt abort får tilbud om slikt.

Gjest Hilde K S
Skrevet

Min erfaring er at de som fra det øyeblik de vet at de er gravide er helt sikre på at de skal ta abort klarer seg greit i tiden etterpå. De som nøler og teller på knappene klarer seg helt bra dersom de velger å få barnet, mens de som velger aborten sliter med det etterpå.

Skrevet

Hun ville beholde barnet helt til hun fortalte det til foreldrene og de sa at hun burde satse på utdannelse. Nå er hun usikker.

Kan hun ikke snakke med tidl AAN, en helsestasjon eller noen andre uavhengige?

Hvis hun endret oppfatning etter å ha snakket med foreldrene synes jeg hun bør tenke seg om en ekstra gang.

Det viktige er at hun kan stå for valget hun tar, uansett hva det er.

Skrevet

Jeg innrømmer at jeg tok abort for 4 år siden. Jeg var umoden og ikke klar for å få et barn. Ikke selvstendig eller voksen nok. Jeg var usikker og ville følelsesmessig ha barnet. Men etter "gode råd" fra min storesøster som jeg ser opp til og fra min kjære som selv ikke ønsket å bli far, da han også ikke følte seg moden til å bli det, valgte jeg den tunge avgjørelsen å ta det bort. Jeg sliter med det og kommer til å gjøre det så lenge jeg lever. Jeg skulle ønske jeg valgte annerledes. Kansje det var det riktige, jeg vet ikke.

Jeg skulle hvertfall ønske at jeg hadde hatt et fritt valg. Med det mener jeg at uansett hva jeg hadde valgt hadde jeg fått støtte. I stedet fikk jeg press på meg om å ta det bort.

Som venn Starie er det nok at du er en god venn for henne. At du ikke gir henne noen råd, men hører på henne. At du er der for henne.

Skrevet

Enig med Litago jeg - gi henne argumentene og la venninnen din ta avgjørelsen alene.

Da jeg var 17 år ble jeg gravid (hull på kondom) og visste umiddelbart at jeg var blitt gravid. Jeg var i midlertid aldri i tvil og tok abort med en gang, og har heller ikke angret på dette. (Samme som Hilde K S sier...var aldri i tvil om avgjørelsen)

Nå er jeg 30 og alt føles riktig til å prøve å få barn :)

Skrevet

Hun ringte meg rett etter at jeg hadde postet innlegget. Hun har ikke tatt en avgjørelse enda og skulle til legen i dag for å snakke.

Gjest Anonymous
Skrevet

All ære til deg Starie som stiller opp!

Men hvor er typen i all elendigheten???

Vet at det er hennes avgjørelse, men...

Skrevet

Det har kommet mange andre bra svar, og jeg svarer derfor kort.

Jeg vil råde din venninne til å gjøre det hun føler mest for. Selvfølgelig veie for og i mot begge alternativene, men til slutt legge vekt på magefølelsen.

Jeg har den oppfatning at de som velger fremkalt abort fordi det er "praktisk", får psykiske problemer i ettertid. Jeg har den oppfatning at de som velger fremkalt abort fordi det er hva de ønsker mest, får mindre eller ingen psykiske problemer i ettertid.*

*Jeg tilhører selv denne gruppen. Valgte fremkalt abort som 17åring og bare min daværende kjæreste til å støtte meg. Jeg har ikke én dag slitt psykisk med mitt valg.

Skrevet
All ære til deg Starie som stiller opp!

Men hvor er typen i all elendigheten???

Vet at det er hennes avgjørelse, men...

Vel.. Kjæresten hennes sa faktisk før hun ble gravid at dersom hun ble det måtte hun "støvsuge seg" :roll:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...