Spionerte på datteren min

[Gjest AnonymBruker]

Da min datter på 20 år fikk jeg ny kjæreste tok nysjerrigheten overhånd og jeg fulgte med på Facebook-profilen hennes. Jeg gikk gjennom vennelisten til kjæresten og så mange navn som er kjent fra gjenger her i byen. Han holder seg med mange av byens glade fugler og tungt kriminelle. Jeg kom inn på endel av profilen hans som ligger åpen. Der hadde han lagt ut bilder av vill festing og dopmissbruk. Flere av bildekommentarene kunne fortelle at han akkurat hadde sluppet ut av fengsel og vennene ønsket han velkommen hjem.

Jeg har også en jobb hvor jeg kan finne ut ganske mye personlig om folk. Likte ikke det jeg fant der heller.

Min datter er hodestups forelsket og blir gal av raseri hvis jeg sier noe. Jeg kan selvfølgelig ikke si til henne alt jeg vet pga taushetsplikten på jobben, men bruker det jeg fant på facebook.

Dere syns sikkert jeg er slem som spionerer, men jeg var ganske lettet da det ble slutt med den forrige gutten. Han sitter inne nå for vold og narkotika. Håpet at hun hadde funnet seg en gutt som det ikke er problemer med denne gangen.

Hva gjør man i en sånn situasjon? Jeg kan jo ikke nekte henne. Hun er myndig og bor for seg selv. Nytter ikke å snakke med henne. Hun bare skyver meg bort og sier at det ikke er så ille. Hun tar for lett på det og syns ikke det gjør noe at han er kriminell. Blir det feil av meg å nekte henne å ta han med til meg? Vil ikke ha han eller noen av hans venner i nærheten av hjemmet mitt. Som sagt så vet jeg mye om han og det er ikke folk man bør ha kontakt med.

Er det noen her som har vært borti noe liknende?

[Piper]

Ønsker du å skyve datteren din lengre fra deg, så nekter du henne å ta han med seg hjem. Hun er myndig, faktisk 20 år gammel, og må lære av sine egne feil. det er forferdelig tøft for en mor å ikke gjøre noe, men det er noe man bare må gjøre. Hun velger sitt liv, og du kan ikek annet enn å være der og støtte henne. Hennes liv, og det må du bare respektere.

Hadde hun vært mye yngre, ville svaret mitt blitt helt annerledes.

[Gjest Atanih2]

Jeg er selv 20 og min mor har også facebook, og er stadig inne på min profil og kommenterer på alt mulig. Selv kan jeg ikke fordra når mamma snoker på alt mulig rart, og ja, jeg vet at siden det ligger på facebook og jeg har henne som venn så kan jeg ikke forlange noe annet, men hun trenger ikke å kommentere på venner jeg har, eller kommentarer/statuser jeg skriver eller bilder jeg har lagt ut (da mener jeg at hun gjør dette både "utenfor dataen" og på kommentarfelt på facebook osv).

Men nå er ikke jeg en som henger med "skumle" folk og har venner som mamma trenger å bekymre seg for heller. Jeg vet ikke helt hva slags råd jeg skal gi som er datter selv, men noen ganger er det kanskje best å la henne lære av sine egne feil? Hun liker tydeligvis "badboys", men du stoler vel nok på henne til at du vet hun ikke gjør ting hun ikke har lyst til selv? Nå vet jo ikke jeg om hun har gjort noe ulovlig før, da. Du kan jo også prøve å gi denne fyren en sjanse, om ikke i huset ditt så kan du jo be dem ut på middag eller lignende. Jeg vet om et par som driver med slikt, de er ikke nødvendigvis "slemme" mennesker.

[MissStiles]

Jeg er selv 20 og min mor har også facebook, og er stadig inne på min profil og kommenterer på alt mulig. Selv kan jeg ikke fordra når mamma snoker på alt mulig rart, og ja, jeg vet at siden det ligger på facebook og jeg har henne som venn så kan jeg ikke forlange noe annet, men hun trenger ikke å kommentere på venner jeg har, eller kommentarer/statuser jeg skriver eller bilder jeg har lagt ut (da mener jeg at hun gjør dette både "utenfor dataen" og på kommentarfelt på facebook osv).

Sånn har jeg det med moren min og. Hun er nesten ikke på facebook men når hun først er det, så kommenterer hun ALT.

Jeg ville ikke blitt særlig glad om moren min hadde snorket på den måten. Datteren din er 20år gammel. Hun bestemmer selv hvem hun er sammen med. Du kan evt. ta en prat med henne og bare forklare henne at hun burde være forsiktig.

[Gjest AnonymBruker]

At du faktisk utnytter jobben din sin tilgang til informasjon om andre er skremmendel. Jeg håper du får sparken og tar lærdom ab nysgjerrigheten din!

[Gjest AnonymBruker]

At du faktisk utnytter jobben din sin tilgang til informasjon om andre er skremmendel. Jeg håper du får sparken og tar lærdom ab nysgjerrigheten din!

Hadde ikke du brutt noen regler hvis du trodde barnet ditt var i fare eller kunne havne i fare? Eller kommer jobben foran sikketheten til barna dine?

Jeg har ikke brutt taushetsplikten min og kommer aldri til å gjøre det. Det ligger nok skremmende informasjon om han på Facebook jeg ikke trenger å holde kjeft om.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er selv 20 og min mor har også facebook, og er stadig inne på min profil og kommenterer på alt mulig. Selv kan jeg ikke fordra når mamma snoker på alt mulig rart, og ja, jeg vet at siden det ligger på facebook og jeg har henne som venn så kan jeg ikke forlange noe annet, men hun trenger ikke å kommentere på venner jeg har, eller kommentarer/statuser jeg skriver eller bilder jeg har lagt ut (da mener jeg at hun gjør dette både "utenfor dataen" og på kommentarfelt på facebook osv).

Men nå er ikke jeg en som henger med "skumle" folk og har venner som mamma trenger å bekymre seg for heller. Jeg vet ikke helt hva slags råd jeg skal gi som er datter selv, men noen ganger er det kanskje best å la henne lære av sine egne feil? Hun liker tydeligvis "badboys", men du stoler vel nok på henne til at du vet hun ikke gjør ting hun ikke har lyst til selv? Nå vet jo ikke jeg om hun har gjort noe ulovlig før, da. Du kan jo også prøve å gi denne fyren en sjanse, om ikke i huset ditt så kan du jo be dem ut på middag eller lignende. Jeg vet om et par som driver med slikt, de er ikke nødvendigvis "slemme" mennesker.

Det kunne ikke falle meg inn å kommentere noe av dette på facebook. Veldig sjeldent jeg kommenterer noe hvis det ikke er naturlig at jeg skal gjøre det. Jeg har tatt det opp med henne på tomannshånd.

Denne gjengen han er med i er ganske kjent for mye vold og to voldtekter. De fleste av dem inkludert han har sittet inne flere ganger. Dette er en person jeg vil ha langt borte fra min datter og mitt hjem. Datteren min kan jeg ikke bestemme over, men jeg kan bestemme over hjemmet mitt.

Jeg kan selvfølgelig gjøre som du sier å møte han et annet sted for å gi han en sjans. Uansett kommer jeg aldri til å like at hun er involvert med sånne folk. Alle kan gjøre feil i livet, men når det kommer til vold og voldtekter er jeg ikke så ettergivende.

[Gjest Gjest]

Jenta er voksen. Så det driver med er ikke bare tåpelig med ulovlig også. Ikke noe du kan gjøre med det, og stenger du han ute fra hjemmet ditt så stenger du også muligheten til å hjelpe henne, dersom hun skulle faktisk trenge det.

For ikke å snakke om hvis hun får barn med ham..

[Vera Vinge]

Det høres veldig sannsynlig ut at du støter datteren din fra deg om du konfronterer henne og stiller med Facebook-"bevis". Du kan vel alltids høre med henne om hun er sikker på det hun driver med, men som forelder til en voksen datter, må du også innse at det begrenser seg hva du får gjort. Barn dumper ikke automatisk sine kjærester fordi foreldrene ønsker det - ofte snarere tvert i mot, kan hun bli enda mer knyttet til ham, evt. være sammen med ham på trass.

At du også bruker jobben din til å grave fram opplysninger, er bare så hinsides at jeg ikke vet hva jeg skal si. Du vet at du skal ha en god og faglig grunn til å søke opp slik informasjon? Privat nysgjerrighet er ikke en god grunn.

[Gjest AnonymBruker]

Ønsker du å skyve datteren din lengre fra deg, så nekter du henne å ta han med seg hjem. Hun er myndig, faktisk 20 år gammel, og må lære av sine egne feil. det er forferdelig tøft for en mor å ikke gjøre noe, men det er noe man bare må gjøre. Hun velger sitt liv, og du kan ikek annet enn å være der og støtte henne. Hennes liv, og det må du bare respektere.

Hadde hun vært mye yngre, ville svaret mitt blitt helt annerledes.

Ja, jeg skjønner at jeg kan skyve henne fra meg, men dette er utrolig vanskelig siden jeg har vært gjennom en slik runde med han hun var sammen med frem til nå. Han var velkommmen hos oss, men det var ikke uten masse bekymringer og problemer. Ved flere anledninger fant jeg brukerutstyr til hasj og andre rusmidler på rommet hennes. Han var voldelig og kunne få noen voldsomme rasriutbrudd. Den gangen var han under barneværnet, men da han ble myndig har han mått sone et par ganger allerede.

Jeg vet hvor mye dette miljøet fører med seg og jeg har en yngre sønn som har sett nok nå. Hvis jeg begynner å åpne dørene for den nye kjæresten er jeg redd for at jeg har enda en ny runde gående. Jeg hadde håpet hun lærte av det første forholdet sitt. Jeg makter ikke å ha det så tett innpå meg igjen. Hun kan selvfølgelig komme akkurat når det passer henne.

[Kråkesaks]

KaN DU ta en prat med henne uten å nevne at du har snoket på jobb og fb? Si at du er bekymret for og vil ikke at hun skal havne borti trøbbel.

[Chiyo]

Jeg er også 20 og til min store ergelse er min mor også fæl meg å sjekke ut facebooken min. Ville egentlig ikke bli venne med henne der, men kunne liksom ikke si nei heller. Heldigvis vet hun ikke så mye om hva hun gjør og jeg tviler hun kan finne så mye ut av livet mitt. Så å spionere på datteren din syns jeg var litt på kanten... men du viser jo også at du bryr deg.

Hvis jeg var deg ville jeg støttet datteren din. Du kan ikke velge vennene hennes, men du kan vise at du bryr deg. Ikke nekt dem å komme hjem til deg. Du vet hva de sier: Keep you friends close, keep your enemies closer. Da kan du holde et lite øye med ham.

[Gjest AnonymBruker]

Det høres veldig sannsynlig ut at du støter datteren din fra deg om du konfronterer henne og stiller med Facebook-"bevis". Du kan vel alltids høre med henne om hun er sikker på det hun driver med, men som forelder til en voksen datter, må du også innse at det begrenser seg hva du får gjort. Barn dumper ikke automatisk sine kjærester fordi foreldrene ønsker det - ofte snarere tvert i mot, kan hun bli enda mer knyttet til ham, evt. være sammen med ham på trass.

At du også bruker jobben din til å grave fram opplysninger, er bare så hinsides at jeg ikke vet hva jeg skal si. Du vet at du skal ha en god og faglig grunn til å søke opp slik informasjon? Privat nysgjerrighet er ikke en god grunn.

Jeg har selvfølgelig snakket med henne om dette på en ordentlig måte. Som jeg skrev i det første innlegget så vet hun om det han driver med, men bryr seg ikke.

Det jeg fant ut via jobben har bare bekreftet mistankene mine og jeg har ikke sagt noe om det til datteren eller noen andre. Under samtalen viste det seg at hun visste det meste, også hva han hadde vært fenglset for.

Den største bekymringen min er det at hun faktisk ikke bryr jeg om det. Det er ikke snakk om en traffikkforseelse, men vold og narkotika.

[Gjest Jente 18 år]

Jeg må si jeg skjønner deg litt når du sier at du setter din datters sikkerhet fremfor jobben din. Nå vet jeg jo ikke hva du jobber med, men kanskje hadde det vært en bedre ide å snakke med sjefen din, evt politiet om dette i stede for å ta saken i egne hender? Det går blant annet an å levere inn en bekymringsmelding om situasjonen.

Når det gjelder hva du bør gjøre og ikke i forhold til din datter og hennes nye "flamme", så vet jeg at jeg ihvertfall hadde satt veldig pris på om min mor tok dette opp med meg på tomannshånd, på en rolig og fornuftig måte. Kanskje kan du invitere henne på middag og si at du gjerne vil snakke med henne om den nye kjæresten hennes? Dersom hun er veldig "nærtagen" ovenfor synspunktene dine så ville jeg gått forsiktig frem. La henne forklare sin side av saken, ta deg god tid og virkelig hør etter. Da føler hun kanskje ikke at du som mor kommer valsende inn i livet hennes og krever hva hun skal gjøre og ikke. Hun er tross alt 20 år, og til syvende og sist er det faktisk hennes valg hva hun vil gjøre og hvem hun vil være med. Det eneste du kan gjøre, er å snakke med henne som den voksne personen hun er, og ikke nødvendigvis sette dere i en "mor-barn" situasjon, men mer en behersket samtale mellom to likeverdige voksen. Si at du er veldig glad i henne og at du ble litt bekymret av det du fant ut. Så får det bli opp til henne hva hun gjør videre. Om ikke du får den ønskede reaksjonen med en gang, kan det likevel hende at noe av det du sa har sneket seg inn i tankene hennes likevel.

Ditt viktigste mål vil jeg si er å vise henne at du er glad i henne, stoler på henne og støtter henne uansett hva valget måtte bli, selv om du er engstelig for henne og kanskje ikke enig i valgene hun tar. Dersom du skyver henne fra deg har du mistet all mulighet til å hjelpe henne dersom det blir nødvendig.

Når det gjelder den nye mannen så må det nesten bli helt opp til deg hvor mye kontakt du vil ha med ham. Du kan evt prøve å snakke med din datter om dette også og si litt hva du tenker. Siden er det opp til deg hva du føler blir fornuftig å gjøre.

Ønsker deg lykke til videre :-)

[Auraya]

Datteren din er myndig og gjør som hun vil, og det samme gjelder deg. Så du står selvsagt fritt til å nekte henne å ta han med på besøk ol, spørsmålet er hvor lurt det er av deg.

Slik jeg ser det er det to hovedmuligheter her. Enten har hun kontroll på livet sitt, på tross av at hun liker det du anser som slemme gutter, og i såfall skaper du bare en unødig kløft mellom dere og skyver henne fra deg ved å innføre slike restriksjoner. Noe som vil skade relasjonen deres på lang sikt, også etter at hun eventuelt finner seg en stødig fyr og etablerer seg.

Eller så er hun i trøbbel, pga ett destruktivt mønster i forhold til menn, og dersom det er tilfelle gjør du det bare enda vanskeligere for henne å komme ut av det, den dagen hun eventuelt innser det selv, hvis du kutter ned på kontakten med henne. Og du kommer ihvertfall til å være den siste hun går til, dersom hun trenger hjelp, hvis du er avvisende nå.

Hva er det du tror du oppnår på hennes vegne ved å nekte henne å ta han med på besøk? Eller er det viktigere for deg å ikke ha han rekende hjemme hos deg, fordi det er ubehagelig og du er redd for hva naboene vil si?

Husk også at hun bare er tjue år gammel, og har andre verdier og prioriteringer i livet enn du skulle ønske. Hun tenker ikke på en stabil og etablert fremtid, hun er mest sannsynlig bare ute etter å ha det gøy og leve livet. Og det er også nå og fremover at hun skal lære litt om hva slags folk det er lurt og omgås og ikke. Begge disse tingene er normalt for en tjueåring, og noe de bør få lov til å gjøre, uten at familien slår hånden av dem.

Du kan godt si til henne hva du mener på tomannshånd, men ikke sett deg over henne på noe vis, og vær klar på at hun er voksen og bestemmer selv. Da vet hun hva du mener, men slipper å føle seg fullstendig avvist.

Og at du bruker muligheter på jobben til å grave frem opplysninger du ønsker privat har vært brudd på taushetsplikten i alle jobber jeg har hatt, som involverer taushetbelagte opplysninger. Det er en grunn til at de fleste datasystemer logger hvilke brukere som har søkt opp hvilke opplysninger, og har du ikke hatt god, faglig grunn til dette kan du bli stilt til ansvar for det. At det bekreftet ting du alt visste er irrelevant, og det kunne du heller ikke vite før du søkte det opp.

[Vera Vinge]

Ja, jeg skjønner at jeg kan skyve henne fra meg, men dette er utrolig vanskelig siden jeg har vært gjennom en slik runde med han hun var sammen med frem til nå. Han var velkommmen hos oss, men det var ikke uten masse bekymringer og problemer. Ved flere anledninger fant jeg brukerutstyr til hasj og andre rusmidler på rommet hennes. Han var voldelig og kunne få noen voldsomme rasriutbrudd. Den gangen var han under barneværnet, men da han ble myndig har han mått sone et par ganger allerede.

Jeg vet hvor mye dette miljøet fører med seg og jeg har en yngre sønn som har sett nok nå. Hvis jeg begynner å åpne dørene for den nye kjæresten er jeg redd for at jeg har enda en ny runde gående. Jeg hadde håpet hun lærte av det første forholdet sitt. Jeg makter ikke å ha det så tett innpå meg igjen. Hun kan selvfølgelig komme akkurat når det passer henne.

Jeg har selvfølgelig snakket med henne om dette på en ordentlig måte. Som jeg skrev i det første innlegget så vet hun om det han driver med, men bryr seg ikke.

Det jeg fant ut via jobben har bare bekreftet mistankene mine og jeg har ikke sagt noe om det til datteren eller noen andre. Under samtalen viste det seg at hun visste det meste, også hva han hadde vært fenglset for.

Den største bekymringen min er det at hun faktisk ikke bryr jeg om det. Det er ikke snakk om en traffikkforseelse, men vold og narkotika.

Jeg skjønner at det må være veldig vanskelig for deg, spesielt når du har vært gjennom noe lignende før med en tidligere kjæreste. Jeg forstår også mer ut fra de siste innleggene dine hvorfor du ikke vil ha dette alt for tett innpå deg. Som du sier selv, har du også en yngre sønn å ta hensyn til. Så hvis det er sånn at denne kjæresten drar med seg et miljø, eller han virker rusa og/eller ruser seg hos dere, ville jeg selv ha ønsket å begrense hans besøk. Enten ved å si at han bare fikk komme hvis han ikke røyket hasj der, evt. at han ikke var velkommen dersom det av ulike årsaker fører med seg mye vanskelig.

Men ellers tenker jeg at du har mye å tjene på å holde datteren din "nær" deg, og at selv om det er grenser for hvor mange kameler man kan svelge, ville jeg hvertfall ha anstrengt meg mye for å holde kontakten med henne god. Om så det innebar å ha en uheldig kjæreste på besøk i blant. Men som sagt over, så må man veie det opp mot andre prinsipper man måtte ha.

Og så ser jeg at man som forelder blir desperat når man frykter at ens barn blir dratt inn i et dårlig miljø, men jeg håper likevel du ser at du ikke kan lete opp opplysninger via jobb om slike private ting, og at det er noe du vil få refs for om det blir oppdaget. Uten at du sier noe mer om hvilken bransje du jobber innen, men dette er ting som berøres av taushetsplikten du selv nevner at du har.

Endret 30. juli 2010 av Vera Vinge

[Gjest Kevlarsjäl]

Du kaller henne for "barnet ditt".

Det er hun ikke lengre. Hun er datteren din, på 20 år. Det er en stor forskjell på et barn og en datter. Datteren din er myndig, bestemmer selv hvem hun omgås med, hun bestemmer faktisk over hele sitt liv. Og

Og hun er nok klar over at han er/har vært kriminell.

Og ikke bruk jobben din for å snoke på folk. Finn deg en skikkelig hobby!

Må nevnes: hvis datteren din begynner å komme på kjøret selv, som følge av denne kjæresten, så må du selvfølgelig snakke med henne og hjelpe henne.

Som mor stiller man opp, men man spionerer ikke.

[Gjest Gjest]

jeg forstaar deg godt. Har selv vaert i samme situasjon hvor jeg opplevde at datteren min vare i et svaert daarlig miljoe. Og jeg reagerte akkurat som deg.

Det jeg gjorde var og snakke med henne, men jeg fikk ogsaa en god venninne av meg til aa snakke med henne, og det hjalp.

For hva mor/mamma sier er ikke alltid riktig, men hva andre sier kan det vaere at hunlytter til.

Oensker deg alt godt, og haaper det ordner seg for dere.

[The Kitten]

Jeg forstår at du er bekymret for henne, men jeg tror ikke det er noe du kan gjøre uten å risikere å skyve henne ifra deg.

[Piper]

Ja, jeg skjønner at jeg kan skyve henne fra meg, men dette er utrolig vanskelig siden jeg har vært gjennom en slik runde med han hun var sammen med frem til nå. Han var velkommmen hos oss, men det var ikke uten masse bekymringer og problemer. Ved flere anledninger fant jeg brukerutstyr til hasj og andre rusmidler på rommet hennes. Han var voldelig og kunne få noen voldsomme rasriutbrudd. Den gangen var han under barneværnet, men da han ble myndig har han mått sone et par ganger allerede.

Jeg vet hvor mye dette miljøet fører med seg og jeg har en yngre sønn som har sett nok nå. Hvis jeg begynner å åpne dørene for den nye kjæresten er jeg redd for at jeg har enda en ny runde gående. Jeg hadde håpet hun lærte av det første forholdet sitt. Jeg makter ikke å ha det så tett innpå meg igjen. Hun kan selvfølgelig komme akkurat når det passer henne.

Du kan være helt klar med henne, og si at skal han være på besøk hos dere, er det helt uaktuelt å bruke narkotika i ditt hjem. Blir ikke det respektert, ville jeg helt kalrt nektet han å komme dit også. Om jeg så hadde støtt datteren min i fra meg for en liten stund, så ville jeg aldri akseptert bruk av narkotika i mitt hjem.