Får ikke sove uten kjæresten!

[undrerseg]

Visste ikke helt hvor jeg skulle ligge denne da, men det ble no her.

Ja jeg er kommet i denne kjipe situasjonen.. Vi bor ikke sammen,likevell sover vi sammen omtrent hver natt. Og da sover jeg som et lite barn.. Men noen netter (slik som denne) får jeg absolutt ikke sove. Begynner å tenke på alt mellom himmel og jord (nødvendigvis ikke noe med han å gjøre) men alt mulig annet..

Haaater å sove alene!!

Noen andre som har det slik, og vil preike i natten?

[Gjest Jane E]

Å ja. Jeg sovner ikke uten kjæresten, men gjør andre ting. Lese, for eksempel.

[undrerseg]

Ja det var jo en god tanke.. Men likevell så blir det så tomt på en måte.

Så stille og ja, stille..

Kanskje det er jeg som har litt "noia" for å være alene i natten. Merker det blir altfor rolig

[Gjest Nanette]

Jeg får heler ikke til det, og jeg er singel og vært det i flere måneder. Leser bøker om jeg ikke er så trøtt at jeg bare sovner med en gang hodet faller på puta.

Likevel; eksen hadde sånn greie med at han rista foten i søvne, ikke sånn rykking men konstant risting i ene foten. Så det var vanskelig å sove da og. Likevel, mer koselig å ha noen ved sin side å krype inntil eller sove på armen til...

Endret 30. juli 2010 av Nanette

[Gjest Gjest]

Er dette en kvinneting? Min samboer har det på samme måte, mens jeg sovner som en stein uansett.

[Gjest AnonymBruker]

Kjære damer, bli selvstendige!

[Niennas]

Kjære damer, bli selvstendige!

Helt enig! Jeg synes det er fint å sove med samboeren min, jeg også, men av og til så setter jeg fryktelig pris på det at han ikke er i senga (deilig med nattevakter!). Hvis det er for stille å rolig, så får du heller sette på litt musikk, eller radio.

[Gjest Nanette]

Kjære damer, bli selvstendige!

Er da selvstendig! Har ingenting med selvstendighet å gjøre det der.

[Gjest Noevik]

Min samboer dro på studietur og ble borte i en mnd. Hadde ikke forutsett søvnløse netter, men akk ja, det ble det. Sov nesten ikke de to første ukene. Er så vant med å ha noen ved siden av meg så sånn sett kunne det vært hvem som helst, en venninne på besøk i ny og ne gjorde at jeg sov som et lite barn. Etter de to ukene var jeg så sliten at jeg sovnet uten problem. Når han kom tilbake brukte jeg lang tid på å bli vant til å ha han ved siden av meg hihi. Da ble det noen søvnløse netter igjen

Kjære damer, bli selvstendige!

Det har nok ingenting med saken å gjøre i mitt tilfelle. Ble nok bare vant til å ha noen ved siden av meg, kunne være hvem som helst. Jeg er veldig glad i alenetid selv og sov som et barn når jeg ble vant til å være alene. Digg med stor seng Når man sover sammen to&to over flere år er det vel helt naturlig at det blir ganske uvant i begynnelsen. På lik linje med foreldre som synes det er ubehagelig når alle barna har flyttet ut fordi det er så stille. I andre tilfeller tror jeg det er individuelt, noen er mer "flokkdyr" enn andre og har behov for mennesker rundt seg. Jeg mener, at det ikke har noe med selvstendighet å gjøre. I noen tilfeller, kanskje!

[Gjest Noevik]

Og forresten, min MANNLIGE samboer har det helt likt.

Og redigering av skrivefeil. Han var borte i en måned og jeg hadde problemer med å sove de to første ukene, ukene etter sov jeg som et barn.

[Mb91]

Jeg sovner absolutt best dersom samboeren sover ved siden av meg, merker også at det er ensomt når jeg må tilbringe natten alene. Det skjer omtrent aldri.

Som noen sa tidligere, å lese en bok er kjempe fint! Blir trøtt av det og

[Gjest sovetosammen]

Jeg reiser en del i jobbe og sover godt på div hotell. Jeg vet at mannen min sitter lenger opp på kveldene når jeg er vekke.

Nå reiste mannen min vekk noen dager, og gjett hvem som slet med å sovne? Satt opp lengre enn vanlig, tok ett glass vin, leste i ei bok, sovner jo selvsagt, men det skal bli godt å få ham hjem igjen (i kveld:-))

Og selvstendig? Jeg er 38 år, karrierekvinne med budsjettansvar på mange millioner og personalansvar for 30 stykker. Dette handler om en vane, samtidig som det selvsagt er veldig koselig å legge seg sammen med kjæresten sin:-)

[Gjest Nila]

Kjære damer, bli selvstendige!

Helt enig her. Jeg får nå sove både med og uten kjæresten ved min side, kroppen min skal nå ha hvile uansett om en annen ligger ved siden av meg eller ikke. Får dere ikke til noe så primitivt som å sove, uten at kjæresten er der, blir det harde tak i hverdagen om dere en dag ikke lenger er sammen.

[Gjest Hanna]

Sover ikke uten kjæresten????

Jeg sover kjempegodt alene jeg:))

De nettene jeg har senga for meg selv..... lese, onanere (hvis jeg er i humør til det:)

og ligge nesten på tvers i senga:)) Digg:)

Og så er det en god varm armkrok om noen dager igjen:)

[superior]

Jeg sover dårlig uten han, men jeg får jo sove tilslutt, som regel iallefall...

[mumfi]

Jeg sover dårlig uten han, men jeg får jo sove tilslutt, som regel iallefall...

Helt enig her. Jeg har det akkurat likt, og det er litt slitsomt.

[Gjest Noevik]

Er dette en kvinneting? Min samboer har det på samme måte, mens jeg sovner som en stein uansett.

NEI, det er ingen kvinneting. Min mannlige samboer har det helt likt!

[Gjest Noevik]

Helt enig her. Jeg får nå sove både med og uten kjæresten ved min side, kroppen min skal nå ha hvile uansett om en annen ligger ved siden av meg eller ikke. Får dere ikke til noe så primitivt som å sove, uten at kjæresten er der, blir det harde tak i hverdagen om dere en dag ikke lenger er sammen.

Jeg er så uenig i dette. Når to mennesker er utrolig glad i hverandre og bor tett opp på hverandre i mange år er det vel helt naturlig at man synes det er rart og kanskje vanskelig å sove alene. Hvorfor i allverden tror du/dere at eldre mennesker dør rett etter hverandre? det har ingenting med ikke tilstedeværende selvstenighet. Folk er forskjellig. Etter en periode som alene vil nok de fleste mestre å sove alene uten problem

[I.am.me]

http://forum.kvinneguiden.no/?showtopic=501610

[Gjest Henriette]

Visste ikke helt hvor jeg skulle ligge denne da, men det ble no her.

Ja jeg er kommet i denne kjipe situasjonen.. Vi bor ikke sammen,likevell sover vi sammen omtrent hver natt. Og da sover jeg som et lite barn.. Men noen netter (slik som denne) får jeg absolutt ikke sove. Begynner å tenke på alt mellom himmel og jord (nødvendigvis ikke noe med han å gjøre) men alt mulig annet..

Haaater å sove alene!!

Noen andre som har det slik, og vil preike i natten?

Jeg har det på akkurat samme måte! Vi er ikke samboere, men vi sover ofte hos hverandre i uke dagene og i helgene Når jeg ikke sover med han, ligger jeg å tenker på alt mulig annet som holder meg våken..