Hvordan overvinne depresjon og angst?

[Gjest gjest]

Har vært en hendelse for en tid tilbake som har ført til at jeg har utviklet sterk angst og depresjon.Hva kan jeg gjøre for å komme ut av dette? Vil det noen gang bli bedre?

Jeg orker absolutt ingen ting lengre.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg slet en del med angst for noen år tilbake, også etter hendelser, men er helt ferdig med det nå .

Min metode var å konfrontere angsten...pr dags dato er jeg ganske frykt-fri generelt og har brutt mange barrierer angst tidl. satte.

Viktig å ikke la seg føle seg som et offer av angst-monsteret, men heller møte den face-2-face.

Bli heller sint på den...Ikke se på angsten som en del av deg, men et fremmedobjekt du er i krig med.

Angst og depresjoner er et fengsel. Gjør aktiviteter som gir deg en følelse av å være fri.

Og ikke minst: TREN. Fysisk akivitet. Masse!

[Gjest Noevik]

Uff, føler med deg. Jeg ER angst og depresjon til tider. Må legge til at jeg er bipolar (den typen som ikke får en særlig hyper men gjør en skikkelig deprimert i perioder, er ekstremt følsom for nederlag). Høres rart ut men det hjelper faktisk å kjefte på angsten. Jeg "kjefter" mye på angsten inni meg, sier at jeg har ingen grunn til å være nervøs, at jeg ikke har gitt beskjed til kroppen min at dette er noe å ha angst for Det er bedre å bli sint enn trist, veldig mange blir nemlig deprimert som følge av angsten og ikke omvendt. Det handler også om å akseptere den som en del av seg selv. Blir "venn" med den. I noen tilfeller er det nyttig å ha angst så lenge den ikke har full kontroll. Jeg har brukt angsten til å gjøre ting jeg ikke har lyst til, når jeg mestrer disse oppgavene slipper angsten taket og jeg kan ta en "ny runde" uten angst (i allefall i mindre grad). Klatring blir brukt for mennesker som sliter med depresjon og angst, spesielt barn. Jeg har høydeskrekk men klatrer likevel, ikke alltid like høyt men jeg gjør det. Når jeg kommer ned igjen er det bare YES I DID IT !!! Veldig god øvelse. Det vil si klatring innendørs med sele og tau det er veldig sikkert så lenge det er topptau.

I andre perioder har jeg så mye angst og er så deprimert at jeg må gi meg selv lov til å "ha den". Ta seg en fridag, meditere (yoga er forresten også utrolig effektivt), gå en tur, sove... (lurt å sove med gardinene åpne for å ikke føle seg helt isolert). Jeg spøker også med de menneskene jeg er fortrolig med om angsten, "nå har min gode venn angst returnert"

Jeg har slitt med psykiske problemer hele livet. Når jeg var yngre måtte min far kjøre meg til skolen hver dag, av og til måtte vi bare snu og kjøre hjem igjen. Jeg nektet! Jeg husker spesielt at mine foreldre stod utenfor ytterdøren og prøvde å berolige meg, jeg klarte ikke en gang å ta et steg utenfor ytterdøren. Jeg gjemte meg på do så ofte jeg kunne og tårene kunne begynne å renne i alle situasjoner. Etter intens psykolog behandling og rette medisiner er jeg bedre enn noen gang, ikke perfekt men mye bedre enn jeg noen gang kunne trodd at jeg kunne bli.

- Ikke isoler deg

- Gi deg selv utfordringer

- Bli venn med angsten og kjeft på den når den er "urimelig"

- Kjenn på angsten og depresjonen

- La deg få lov til å ha angst og være deprimert

- Snakk med noen, psykolog, venner eller familie

- Du kan få medisiner, men det er først og fremst du som må gjøre jobben

Jeg har ikke lest gjennom det jeg har skrevet, så beklager evt.skrivefeil og spør hvis det er noe du ikke forstår

[Gjest Noevik]

og en annen ting, hendelsen som har gitt deg psykiske problemer må bearbeides for at angsten og depresjonen skal avta. Snakk med noen om det. Det er teit av meg å si men det er nesten bedre å ha angst og bli deprimert av en bestemt hendelse, at man vet hva det skyldes, enn å ha psykiske problemer uten å vite hvorfor. Det kommer til å ordne seg, bare gi det tid