Tolkningssak

[Gjest Ludovie]

Jeg vurderer dette selv. Ellers takk.

Fint å høre.

Og igjen, dette er virkelig ektefølt.

[Steinar40]

Barn har krav på trygghet og stabilitet, det har ingen verdens ting med at de trenger å vokse opp å gjøre. Det klarer de fleste helt uten å bli dratt 80 mil vekk fra venner, skole, og pappa.

Du kan heller ikke si at mor skjemmer bort ungene ved å ta hensyn til dem når hun vurderer en evt. flytting. Som forelder er det hennes fordømte plikt å sette ungene først når det gjelder viktige ting som vil berøre dem. De har ikke bedt om hverken skilsmisse eller muligheten for å miste omgangskrets og ukentlig kontakt med far.

All balansegang er vanskelig, fordi det finnes ingen fasit. Deal with it.

Helt å forvente at hun har "druknet seg i morsrollen". Det vitner om manglende innsikt fra din side, om du er overrasket over det. Om det så var hun som tok initiativet til separasjonen, betyr ikke det at hun tar lett på avgjørelsen. Mest sannsynlig er det fortsatt noen følelser i bildet, en sorg over at det som skulle vare livet ut, ikke gjør det likevel, uro og bekymringer om hva som skal skje videre. Da er det naturlig å fokusere på noe for å ikke klappe sammen helt. Og takk og pris at hun valgte å fokusere på ungene! De er tross alt det viktigste, og har ikke bedt om, eller ønsket, noe av dette.

Endelig noe jeg faktisk tror du har rett i. Helt å forvente at hun har dårlig samvittighet over at barna likevel ikke får vokse opp i et hjem med kjernefamilien, og ha både mamma og pappa rundt seg hver dag. Når man elsker noen så betingelsesløst som man elsker sine barn, er det naturlig å bøte på med å sørge for ekstra oppmerksomhet. En ønsker ikke at barna skal føle at fraværet av en forelder er større enn det absolutt må være.

Slik jeg har lest denne tråden, tror jeg ikke du er klar for en dame bonusbarn. Jeg fikk bonusbarn som 20-åring, og vet hvor vanskelig det kan være. Og du virker ikke å ha innsikten, forståelsen, eller modenheten som kreves. Kanskje det er nettopp det hun har innsett.

Ja, jeg kan nok tenke meg at hun føler mye av det du beskriver her. Og da blir det ikke så greit. For noen. Jeg skulle bare ønske at hun kunne klare å kommunisere med meg. Men det er åpenbart forferdelig vanskelig for henne.

Nå er ikke jeg akkurat 20 år lenger. Så jeg tror nok at jeg burde være moden nok faktisk. Ellers blir jeg aldri det.

Men det er rett og slett ingen lett situasjon i praksis, med stor geografisk avstand og alvorlige kommunikasjonsproblemer etc.

[QueenPenelope]

Modenhet er en tilstand, ikke en alder

Poenget er at du skriver om henne og hennes barn på en måte som gir meg inntrykk av at du ikke har forståelse for hennes situasjon. Du er så opphengt i din egen rolle i denne saken. Hvor mye du har ventet, prøvd, betalt, håpet og trodd. At du ikke helt klarer å se det fra hennes synspunkt, spesielt ovenfor barna og den situasjonen de sitter i nå.

Du bagatelliserer hva et samlivsbrudd gjør med barn, og bagatelliserer ytterligere hva en så lang flytting vil gjøre med dem. Husk at å flytte 80 mil ikke er noen bagatell selv når hele familien skal flytte. Når bare mor og barn skal flytte, mens far sitter igjen, er det enda vanskeligere.

På sett og vis tror jeg at du ser det, men du innser ikke den hele og fulle rekkevidde av det. Eller mangler på forståelsen av hvordan det føles for hun.

Men, det er egentlig ikke noe poeng å diskutere. For hovedproblemet her er at hun ikke snakker med deg (om annet enn penger). Og det betyr at hun ikke vurderer å flytte til deg i det hele tatt. Hadde hun ønsket å få til noe, hadde hun kommunisert (om annet enn penger). Sorry, men sånn er det. Jeg håper du også ser det snart. Det eneste som er verre enn å kaste bort 1 år på å vente, er å kaste bort 1 år og 1 dag...

[Steinar40]

Modenhet er en tilstand, ikke en alder

Poenget er at du skriver om henne og hennes barn på en måte som gir meg inntrykk av at du ikke har forståelse for hennes situasjon. Du er så opphengt i din egen rolle i denne saken. Hvor mye du har ventet, prøvd, betalt, håpet og trodd. At du ikke helt klarer å se det fra hennes synspunkt, spesielt ovenfor barna og den situasjonen de sitter i nå.

Du bagatelliserer hva et samlivsbrudd gjør med barn, og bagatelliserer ytterligere hva en så lang flytting vil gjøre med dem. Husk at å flytte 80 mil ikke er noen bagatell selv når hele familien skal flytte. Når bare mor og barn skal flytte, mens far sitter igjen, er det enda vanskeligere.

På sett og vis tror jeg at du ser det, men du innser ikke den hele og fulle rekkevidde av det. Eller mangler på forståelsen av hvordan det føles for hun.

Men, det er egentlig ikke noe poeng å diskutere. For hovedproblemet her er at hun ikke snakker med deg (om annet enn penger). Og det betyr at hun ikke vurderer å flytte til deg i det hele tatt. Hadde hun ønsket å få til noe, hadde hun kommunisert (om annet enn penger). Sorry, men sånn er det. Jeg håper du også ser det snart. Det eneste som er verre enn å kaste bort 1 år på å vente, er å kaste bort 1 år og 1 dag...

Nei, det er ingenting som tyder på at hun kommer til å flytte.

Det sannsynlige er at hun ønsker at jeg skal være med på å finansiere et sted for henne og barna å bo i nærheten av der hun er.

[QueenPenelope]

Jeg tror dessverre at du har truffet spikeren på hodet der.

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre at du har truffet spikeren på hodet der.

På tide etter mange hovne tommeltotter.

[Steinar40]

Jeg tror dessverre at du har truffet spikeren på hodet der.

Ja, og hva syns du om det da - skal jeg være med på å finansiere dette?

[Gjest Blondie65]

Ja, og hva syns du om det da - skal jeg være med på å finansiere dette?

Hva i himmelens navn er det for et spørsmål? Eller er det slik at du vurderer det seriøst og seriøst trenger svar på spørsmålet? Er ikke en tråd på 98+ sider med motsatt svar nok for deg?

[Steinar40]

Hva i himmelens navn er det for et spørsmål? Eller er det slik at du vurderer det seriøst og seriøst trenger svar på spørsmålet? Er ikke en tråd på 98+ sider med motsatt svar nok for deg?

Det er ikke feil å høre andres tanker rundt et konkret spørsmål, samme hvor banalt man kanskje oppfatter spørsmålet.

Endret 18. oktober 2010 av Steinar40

[Krill]

Hva i himmelens navn er det for et spørsmål? Eller er det slik at du vurderer det seriøst og seriøst trenger svar på spørsmålet? Er ikke en tråd på 98+ sider med motsatt svar nok for deg?

Krill er stolt!

Har ikke hisset seg opp i dag...

[AnonymBruker]

Ja, og hva syns du om det da - skal jeg være med på å finansiere dette?

[Gjest Blondie65]

Krill er stolt!

Har ikke hisset seg opp i dag...

[Gjest Eurodice]

Gegen die Dummheit kämpfen die Götter selbst vergebens!

[Gjest Blondie65]

Gegen die Dummheit kämpfen die Götter selbst vergebens!

My thoughts exactly ...

[AnonymBruker]

Ja, og hva syns du om det da - skal jeg være med på å finansiere dette?

Klart du skal! Kan du ikke like gjerne bare ordne det slik at lønna di går rett inn på hennes konto? Da kommer hun nok til å bli forelsket i deg, skal du se.

NB: dette var sarkastisk ment. Kjærlighet kan nemlig ikke kjøpes.

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg skal le eller grine jeg!

[Steinar40]

Hmmmmmmmm .... en fordel som sannsynligvis vil komme ut av det hvis jeg trekker meg tilbake nå, er at hun blir nødt til å holde i sammen med barnefaren.

[AnonymBruker]

Hmmmmmmmm .... en fordel som sannsynligvis vil komme ut av det hvis jeg trekker meg tilbake nå, er at hun blir nødt til å holde i sammen med barnefaren.

Trekker deg tilbake fra hva da???

[Steinar40]

Trekker deg tilbake fra hva da???

Alt.

[Ellevill]

H e r r e g u d

H e r r e g u d

H e r r e g u d

H e r r e g u d

H e r r e g u d

H e r r e g u d

H e r r e g u d

H e r r e g u d