Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hvorfor ikke - du gjør det jo hele tiden :ler:

Jaja, det er alltid greit å vite hvem kverulantene er i hvert fall.

Videoannonse
Annonse
Gjest Blondie65
Skrevet

Ja, når hun ikke vil gi meg noe som helst så er hun verdiløs for meg. Det sier seg selv. Ethvert menneske som jeg ikke har noe med å gjøre har ingen verdi for meg.

Haha ... verdiløs. Den er egentlig den beste av alle her.

Du har sløst bort - hvor lang tid er det - på denne verdiløse luremusen som KUN er ute etter pengene dine, og så skal du ha oss til å tro at hun er verdiløs for deg? Spar oss.

:kaklehone:

Gjest Blondie65
Skrevet

Nytteverdi av et menneske? Det styggeste jeg har hørt. Det er en slave du vil ha da, ikke en likeverdig partner? Du er ikke god.

Likeverdig partner my arse. Steinar ville ikke kunnet forklare hva det betyr i et forhold om så det bet han i ... eh ... vel ...

... nesetippen.

:kaklehone:

Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg tror det er på tide at Steinar leser sin egen signatur :)

:klaske panne:

Det er ikke rart det går galt for Steinar: han ser seg tilbake og leter og leter etter noe han gjorde rett.

:kaklehone:

Skrevet

Det som skjer, det skjer - men det lønner seg ikke å være dum.

Den eneste grunnen til å se deg tilbake i livet, er for å ta lærdom av hva du gjorde rett og hva du gjorde feil.

:flekke:

Skrevet

Jeg ser din :flekke: og høyner med :fise:

:kaklehone:

Ser din! :flekke::fise:

Skrevet

Jeg ser din :flekke: og høyner med :fise:

:kaklehone:

Ser din! :flekke::fise:

Skrevet

Ser din! :flekke::fise:

Men fra spøk til revolver: :ninja: Kan du ikke bare innrømme at du er et Troll Steinar. Så vi får ro i sjelen her. Jeg orker ikke mer av denne tragikomiske tråden lenger.

Skrevet

Ja, når hun ikke vil gi meg noe som helst så er hun verdiløs for meg. Det sier seg selv. Ethvert menneske som jeg ikke har noe med å gjøre har ingen verdi for meg.

For det første, dersom hun FAKTISK var verdiløs for deg, så ville du ikke fremdeles sittet å ventet på at hun skulle ville ha deg!! I såtilfelle er du jo bare dum! Hvorfor bruke tiden din på en som du verken bryr deg om eller ser noe verdi i som menneske?

og det HAR noe med ett dårlig menneskesyn å gjøre Steinar, når du anser etthvert menneske som du ikke har med å gjøre, som verdiløst! Du er ikke alene om å ha ett slikt syn, men det gjør ikke måten å se på andre mennesker, noe bedre.

og du skal ikke se bortifra at DET kan være avtennende for en kvinne, spesiellt en kvinne med barn og ett liv før deg. For det vil jo faktisk si at hun vet at du finner alle hennes kjære som totalt verdiløse, også hennes barn, dersom du ikke kan få noen personlig nytte av å bry deg om dem. DET hadde ikke vært noe jeg ville hatt i livet til mine barn for å være ærlig.

Jaja, det er alltid greit å vite hvem kverulantene er i hvert fall.

så andre som snakker som om de vet en sannhet, er kverulanter, mens når du gjør det så er det bare sannheten?

Vet du, den bobla du tror alle lever i... det ER faktisk ikke slik flesteparten av verden fungerer Steinar. De fleste av oss lever SAMMEN, ikke innesperret i en egen liten boble der kun vår sannhet er riktig og der kun de vi selv slipper inn i bobla har noen verdi.

Det meste av samfunnet fungerer sammen og jobber sammen, kommuniserer ved å både stille spørsmål og gi svar, lytte til svar og gi og få lærdom.

Vi lærer av både oss selv og andre, og dermed fungerer vi SAMMEN.

Skrevet

For det første, dersom hun FAKTISK var verdiløs for deg, så ville du ikke fremdeles sittet å ventet på at hun skulle ville ha deg!! I såtilfelle er du jo bare dum! Hvorfor bruke tiden din på en som du verken bryr deg om eller ser noe verdi i som menneske?

Det jeg sier er at hvis vi ikke kommer videre i sammen, så vil hun bli og være verdiløs for meg. Fordi at da har vi ingenting mer med hverandre å gjøre lenger.

og det HAR noe med ett dårlig menneskesyn å gjøre Steinar, når du anser etthvert menneske som du ikke har med å gjøre, som verdiløst! Du er ikke alene om å ha ett slikt syn, men det gjør ikke måten å se på andre mennesker, noe bedre.

Det er bare en praktisk måte å se det på. Folk som jeg personlig ikke har kontakt med har ingen verdi for meg personlig. Jeg kan derfor ikke gå rundt å bekymre meg noe om disse individene. Det er rett og slett ikke min oppgave. Og jeg mener altså ikke at de er verdiløse for seg selv og sine egne.

og du skal ikke se bortifra at DET kan være avtennende for en kvinne, spesiellt en kvinne med barn og ett liv før deg. For det vil jo faktisk si at hun vet at du finner alle hennes kjære som totalt verdiløse, også hennes barn, dersom du ikke kan få noen personlig nytte av å bry deg om dem. DET hadde ikke vært noe jeg ville hatt i livet til mine barn for å være ærlig.

Det blir altså noe helt annet med de menneskene jeg har direkte kontakt med. Disse har da en større eller mindre verdi for meg personlig.

så andre som snakker som om de vet en sannhet, er kverulanter, mens når du gjør det så er det bare sannheten?

Det har ingenting med det å gjøre. Men det er åpenbart at enkelte her er i hovedsak kverulanter. Ser ingen grunn til å kaste bort min tid på dem.

Min filosofi ute i virkeligheten er å ha absolutt minst mulig med vanskelige individer å gjøre. Helst ingenting hvis det er mulig. Dette sparer meg for mye aggro.

Vet du, den bobla du tror alle lever i... det ER faktisk ikke slik flesteparten av verden fungerer Steinar. De fleste av oss lever SAMMEN, ikke innesperret i en egen liten boble der kun vår sannhet er riktig og der kun de vi selv slipper inn i bobla har noen verdi.

Det meste av samfunnet fungerer sammen og jobber sammen, kommuniserer ved å både stille spørsmål og gi svar, lytte til svar og gi og få lærdom.

Vi lærer av både oss selv og andre, og dermed fungerer vi SAMMEN.

Alle lever i sin egen lille boble. Spør en psykolog om du ikke tror meg. Og ethvert individ opplever dermed sin verden helt ulikt alle andre.

Hjernen filtrerer rett og slett informasjon veldig ulikt.

Og når man tenker på det så er det faktisk mirakuløst at samfunnene fungerer såpass som de gjør. Hovedårsaken til dette er selvfølgelig at nesten alle er avhengige av å samarbeide for å kunne fungere og ikke minst overleve selv.

Skrevet

Det er bare en praktisk måte å se det på. Folk som jeg personlig ikke har kontakt med har ingen verdi for meg personlig. Jeg kan derfor ikke gå rundt å bekymre meg noe om disse individene. Det er rett og slett ikke min oppgave. Og jeg mener altså ikke at de er verdiløse for seg selv og sine egne.

Vel, for meg er det ganske uggen måte å se andre mennesker på, men det er meg.

Folk jeg personlig ikke har noen kontakt med, vurderer jeg ikke verdien til på noen måte. De er ikke verdiløse, ikke for meg og ikke for seg selv. Det betyr ikke at jeg løper rundt og bekymrer meg for dem, men jeg vet de er der, og de er altså ikke verdiløse.

Det blir altså noe helt annet med de menneskene jeg har direkte kontakt med. Disse har da en større eller mindre verdi for meg personlig.

Men hennes barn og hennes andre kjære er jo ikke noen du nødvendigvis har noe direkte kontakt med (spesielt siden du ønsker hun skal flytte vekk fra alle sine kjære for å være der det passer deg best...) ... så i bestefall så vil hennes familie og hennes barn ha en minimal verdi for deg, dersom du ser en hensikt med å ha kontakt med de.

Fremdeles ikke bra nok for min del.

Det har ingenting med det å gjøre. Men det er åpenbart at enkelte her er i hovedsak kverulanter. Ser ingen grunn til å kaste bort min tid på dem.

Min filosofi ute i virkeligheten er å ha absolutt minst mulig med vanskelige individer å gjøre. Helst ingenting hvis det er mulig. Dette sparer meg for mye aggro.

hehehe... skulle vi etterlevd det her inne, så hadde du ikke hatt noen som reagerte på dine svar kjære Steinar. Av alle som har deltatt i diskusjonen her så vil ihvertfall jeg tippe at de fleste anser nettop deg som ett vanskelig individ å ha med å gjøre. ;)

Kverulantene her kommer vel gjerne som en respons på din måte å snakke til folk på.

Alle lever i sin egen lille boble. Spør en psykolog om du ikke tror meg. Og ethvert individ opplever dermed sin verden helt ulikt alle andre.

Hjernen filtrerer rett og slett informasjon veldig ulikt.

At vi alle opplever verden forskjellig og at vi tolker informasjon forskjellig skal jeg overhode ikke nekte på, men DET betyr ikke at man lever i en egen liten boble. Jeg skulle gjerne sett de psykologer som påstår at alle lever i sin egen lille boble, med sine egne fakta som kun passer inni boblen sin... Uten å ta hensyn til hvordan alle andre ser ut til å oppleve det forskjellig.

Dersom man lever i en egen boble, legger man nemlig ikke merke til eller verdi i alt det som skjer rundt en i verden utenfor boblen, og ens egne sannheter er de eneste. DET er å leve i en boble, og selv om det kan være vanskelig å se inne fra sin boble, så ER faktisk ikke det slik flesteparten lever.

Det finnes utrolig mange individer her ute som ikke mener de sitter med sannheten for alle andre, som evner å se at det som passer en selv, er det som passer en selv og betyr ikke at det er en sannhet for alle andre.

Skrevet

Det er iallefall krystallklart og helt tydelig at du ikke har peiling på barn og barns behov Steinar.

Du mener at dersom alt er lagt tilrette for det, og alle samarbeider, så går det helt greit å flytte barna fra Sør-Norge til Nord-Norge, bort fra sitt kjente og vante miljø og omgivelser, slekt og venner og PAPPA'N SIN, uten at det får noen som helst konsekvenser.

SERIOUSLY! Du har ikke den minste anelse om hva du snakker om...

Skrevet

Det er iallefall krystallklart og helt tydelig at du ikke har peiling på barn og barns behov Steinar.

Du mener at dersom alt er lagt tilrette for det, og alle samarbeider, så går det helt greit å flytte barna fra Sør-Norge til Nord-Norge, bort fra sitt kjente og vante miljø og omgivelser, slekt og venner og PAPPA'N SIN, uten at det får noen som helst konsekvenser.

SERIOUSLY! Du har ikke den minste anelse om hva du snakker om...

Jeg mener at det kan funke bra. Problemet er hovedsaklig manglende samarbeid, tenker jeg. Sier ikke at det er unaturlig forsåvidt. Alle er egoister.

Jeg forstår at barn trenger trygghet og stabilitet, men de trenger også å vokse opp, stå på egne ben og lære å klare seg selv snarest mulig. Uten mamma og pappa der hele tiden.

Innser imidlertid at håret reiser seg på hodene til alle hønemødrene her når man tenker noe sånt.

Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg mener at det kan funke bra. Problemet er hovedsaklig manglende samarbeid, tenker jeg. Sier ikke at det er unaturlig forsåvidt. Alle er egoister.

Jeg forstår at barn trenger trygghet og stabilitet, men de trenger også å vokse opp, stå på egne ben og lære å klare seg selv snarest mulig. Uten mamma og pappa der hele tiden.

Innser imidlertid at håret reiser seg på hodene til alle hønemødrene her når man tenker noe sånt.

Jeg får gjøre deg oppmerksom på at jeg ikke har eller kommer til å få barn. Dersom jeg finner en partner med barn er det for meg en selvfølge at barna kommer først i hans liv. For meg ville alle andre alternativer ha vært avtennende.

Jeg er altså ingen hønemor - men jeg har plantet beina såpass i virkeligheten at jeg er i stand til å se hvem som må vike når det er barn inne i bildet.

Skrevet (endret)

Jeg får gjøre deg oppmerksom på at jeg ikke har eller kommer til å få barn. Dersom jeg finner en partner med barn er det for meg en selvfølge at barna kommer først i hans liv. For meg ville alle andre alternativer ha vært avtennende.

Jeg er altså ingen hønemor - men jeg har plantet beina såpass i virkeligheten at jeg er i stand til å se hvem som må vike når det er barn inne i bildet.

Ja, jeg sier ikke at barn ikke skal prioriteres. Men det er faktisk grenser alle veier. Mange barn i dag blir altfor bortskjemte.

Det må altså finnes en balansegang. Men som vanlig er det tydeligvis veldig vanskelig.

Hun dama det dreier seg om her har bortimot drukna seg i morsrollen det siste året eller mer. Dette er heller ikke sunt, og jeg føler at det har ødelagt mer enn det har gjort nytte. Det har selvfølgelig også ødelagt for vårt forhold ettersom hun har nedprioritert meg til de grader.

Muligens har hun dårlig samvittighet overfor barna og av den grunn overkompenserer med oppmerksomhet og oppfølging etc. Ikke vet jeg.

Endret av Steinar40
Gjest Ludovie
Skrevet

Herregud Steinar, når skal du våkne opp og begynne å oppføre deg som en voksen mann? Du er angivelig over 40, men allikevel så fremstår du jo som en person som har mindre innsikt og mindre livserfaring enn en gjennomsnittlig attenåring. Søk råd hos kloke og erfarne mennesker, er mitt råd. Hvis du ikke har noen sånne rundt deg, kan kanskje en sosionom eller psykolog være til hjelp. :)

NB: Dette er 100% godt ment. Jeg ønsker deg virkelig alt godt! Det er ikke bra for noen å famle rundt i blinde slik du gjør. Så, igjen: Snakk med erfarne og kloke mennesker. De kan kanskje få deg på rett kjøl. :):klemmer: (Det håper jeg i hvertfall inderlig.)

Skrevet

Herregud Steinar, når skal du våkne opp og begynne å oppføre deg som en voksen mann? Du er angivelig over 40, men allikevel så fremstår du jo som en person som har mindre innsikt og mindre livserfaring enn en gjennomsnittlig attenåring. Søk råd hos kloke og erfarne mennesker, er mitt råd. Hvis du ikke har noen sånne rundt deg, kan kanskje en sosionom eller psykolog være til hjelp. :)

NB: Dette er 100% godt ment. Jeg ønsker deg virkelig alt godt! Det er ikke bra for noen å famle rundt i blinde slik du gjør. Så, igjen: Snakk med erfarne og kloke mennesker. De kan kanskje få deg på rett kjøl. :):klemmer: (Det håper jeg i hvertfall inderlig.)

Jeg vurderer dette selv. Ellers takk.

Skrevet

Jeg forstår at barn trenger trygghet og stabilitet, men de trenger også å vokse opp, stå på egne ben og lære å klare seg selv snarest mulig. Uten mamma og pappa der hele tiden.

Barn har krav på trygghet og stabilitet, det har ingen verdens ting med at de trenger å vokse opp å gjøre. Det klarer de fleste helt uten å bli dratt 80 mil vekk fra venner, skole, og pappa.

Ja, jeg sier ikke at barn ikke skal prioriteres. Men det er faktisk grenser alle veier. Mange barn i dag blir altfor bortskjemte.

Det må altså finnes en balansegang. Men som vanlig er det tydeligvis veldig vanskelig.

Hun dama det dreier seg om her har bortimot drukna seg i morsrollen det siste året eller mer. Dette er heller ikke sunt, og jeg føler at det har ødelagt mer enn det har gjort nytte. Det har selvfølgelig også ødelagt for vårt forhold ettersom hun har nedprioritert meg til de grader.

Muligens har hun dårlig samvittighet overfor barna og av den grunn overkompenserer med oppmerksomhet og oppfølging etc. Ikke vet jeg.

Du kan heller ikke si at mor skjemmer bort ungene ved å ta hensyn til dem når hun vurderer en evt. flytting. Som forelder er det hennes fordømte plikt å sette ungene først når det gjelder viktige ting som vil berøre dem. De har ikke bedt om hverken skilsmisse eller muligheten for å miste omgangskrets og ukentlig kontakt med far.

All balansegang er vanskelig, fordi det finnes ingen fasit. Deal with it.

Helt å forvente at hun har "druknet seg i morsrollen". Det vitner om manglende innsikt fra din side, om du er overrasket over det. Om det så var hun som tok initiativet til separasjonen, betyr ikke det at hun tar lett på avgjørelsen. Mest sannsynlig er det fortsatt noen følelser i bildet, en sorg over at det som skulle vare livet ut, ikke gjør det likevel, uro og bekymringer om hva som skal skje videre. Da er det naturlig å fokusere på noe for å ikke klappe sammen helt. Og takk og pris at hun valgte å fokusere på ungene! De er tross alt det viktigste, og har ikke bedt om, eller ønsket, noe av dette.

Muligens har hun dårlig samvittighet overfor barna og av den grunn overkompenserer med oppmerksomhet og oppfølging etc. Ikke vet jeg.

Endelig noe jeg faktisk tror du har rett i. Helt å forvente at hun har dårlig samvittighet over at barna likevel ikke får vokse opp i et hjem med kjernefamilien, og ha både mamma og pappa rundt seg hver dag. Når man elsker noen så betingelsesløst som man elsker sine barn, er det naturlig å bøte på med å sørge for ekstra oppmerksomhet. En ønsker ikke at barna skal føle at fraværet av en forelder er større enn det absolutt må være.

Slik jeg har lest denne tråden, tror jeg ikke du er klar for en dame bonusbarn. Jeg fikk bonusbarn som 20-åring, og vet hvor vanskelig det kan være. Og du virker ikke å ha innsikten, forståelsen, eller modenheten som kreves. Kanskje det er nettopp det hun har innsett.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...