Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Og flink med barn.

Selv om det egentlig er skikkelig negativt, ettersom hun er alt for knyttet til sine egne, og gir inntrykk av at barna er en viktig årsak til at hun ikke bare pakker bagen og flytter 80 mil umiddelbart.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, men kan du ikke ta bena fatt og løpe i motsatt retning av henne? Du har ikke noen glede av henne, har du vel?

Selvfølgelig kan jeg velge å gå alene videre på min vei i livet.

Og jeg har ingen glede av henne som det er nå, nei.

Skrevet (endret)

Vilje holder ikke, du må gjøre det også...

Har du prøvd å snakke med en vegg som du ikke ser?

Det ligger omtrent på det nivået med henne.

Endret av Steinar40
Skrevet

:dåne:

Men hvorfor vil du ha henne??? :klø:

Tja, det må visst ha noe med følelser å gjøre tydeligvis.

Skrevet

Og flink med barn.

Selv om det egentlig er skikkelig negativt, ettersom hun er alt for knyttet til sine egne, og gir inntrykk av at barna er en viktig årsak til at hun ikke bare pakker bagen og flytter 80 mil umiddelbart.

Selvfølgelig er barna et av de store "problemene" når det gjelder å komme noen vei her. Selv om det ikke er det største.

Skrevet

Selvfølgelig er barna et "problem" her. Jeg har barn selv, og kjører heller over halvannen time hver vei til jobb hver eneste dag, enn å bryte dem opp fra skole og venner. Jeg forstår at det er en risiko for deg å flytte også, med ny jobb, selge hus og kjøpe et annet. Men hun har alle dine risikomomenter også - i tillegg til at hun må ta hensyn til barna. Og også deres samvær med faren. Hvor rettferdig er det at et barn skal måtte reise 80 mil annen hver helg for å hilse på faren? Barnet er også i en alder nå som er svært sårbar når det gjelder venner. Jo eldre barnet er, jo større effekt er det å flytte barnet langt unna venner og skulle starte på en ny skole. Jeg har absolutt ingen problemer med å forstå at hun ikke er overbegeistret over dette.

I sum, har hun faktisk en lengre liste med risikomomenter enn det du har. Og en lengre liste med hensyn å ta.

Hadde jeg skilt meg, og funnet meg en ny mann, som ikke har barn fra før, hadde jeg faktisk tatt det som en selvfølge at han flyttet til meg, og ikke omvendt. Noe annet hadde vært uaktuelt. Da fikk jeg heller avslutte forholdet - det finnes andre fisker i havet, som enten allerede bor nærmere, eller som er villig til å flytte på seg.

Skrevet

Selvfølgelig er barna et "problem" her. Jeg har barn selv, og kjører heller over halvannen time hver vei til jobb hver eneste dag, enn å bryte dem opp fra skole og venner. Jeg forstår at det er en risiko for deg å flytte også, med ny jobb, selge hus og kjøpe et annet. Men hun har alle dine risikomomenter også - i tillegg til at hun må ta hensyn til barna. Og også deres samvær med faren. Hvor rettferdig er det at et barn skal måtte reise 80 mil annen hver helg for å hilse på faren?

Reise en sånn distanse annenhver helg vil være direkte sinnssykt å kreve. Det er overhodet ikke gjennomførbart slik jeg ser det. Men det finnes i dag telefon og muligheten til å se hverandre på cam etc. Og skoleferier. Men jeg innser at dette er et problem hvis ikke alle (inklusive far og barn) er villige til å være positive og samarbeide.

Barnet er også i en alder nå som er svært sårbar når det gjelder venner. Jo eldre barnet er, jo større effekt er det å flytte barnet langt unna venner og skulle starte på en ny skole. Jeg har absolutt ingen problemer med å forstå at hun ikke er overbegeistret over dette.

I sum, har hun faktisk en lengre liste med risikomomenter enn det du har. Og en lengre liste med hensyn å ta.

Dette siste med risikomomenter stemmer nok ikke, men det har ikke du noen forutsetning for å kunne vite. Men jeg vet. Den store utfordringen hun egentlig har er i hovedsak barna og seg selv.

Hadde jeg skilt meg, og funnet meg en ny mann, som ikke har barn fra før, hadde jeg faktisk tatt det som en selvfølge at han flyttet til meg, og ikke omvendt. Noe annet hadde vært uaktuelt. Da fikk jeg heller avslutte forholdet - det finnes andre fisker i havet, som enten allerede bor nærmere, eller som er villig til å flytte på seg.

Som sagt, det hun og jeg trenger er å få til en fornuftig og konstruktiv kommunikasjon. Og at vi fortsatt ikke har fått til det, er faktisk hennes feil.

Skrevet

Det er jo klart. Uten en normal kommunikasjon, er ikke flytting hit eller dit noe tema i det hele tatt. Så ettersom det ikke er noen kommunikasjon, er det jo ikke mer å tenke på. Du må forstå at dersom hun var interessert i deg, hadde hun ønsket å snakke med deg ofte. Om dagligdagse ting, og planlegge fremtiden, og hvordan dere skal løse de utfordringene som ligger der.

Når hun ikke gjør det, er det åpenbart at hun ikke er interessert.

Skrevet

Det er jo klart. Uten en normal kommunikasjon, er ikke flytting hit eller dit noe tema i det hele tatt. Så ettersom det ikke er noen kommunikasjon, er det jo ikke mer å tenke på. Du må forstå at dersom hun var interessert i deg, hadde hun ønsket å snakke med deg ofte. Om dagligdagse ting, og planlegge fremtiden, og hvordan dere skal løse de utfordringene som ligger der.

Når hun ikke gjør det, er det åpenbart at hun ikke er interessert.

Når jeg prater om kommunikasjon nå, så dreier det seg først og fremst om at vi blir enige om hva som er den beste løsningen.

Det er greiere når man er enige om en løsning. Da blir det ikke noe uklart etterpå.

Men av en eller annen grunn så ønsker ikke hun å komme frem til noen løsning tydeligvis.

Skrevet

Reise en sånn distanse annenhver helg vil være direkte sinnssykt å kreve. Det er overhodet ikke gjennomførbart slik jeg ser det. Men det finnes i dag telefon og muligheten til å se hverandre på cam etc. Og skoleferier. Men jeg innser at dette er et problem hvis ikke alle (inklusive far og barn) er villige til å være positive og samarbeide.

Vet du hva som også er sinnsykt? Å forvente at far og barn skal være positive og samarbeidsvillige. Hva slags motivasjon skal de ha for det? Din lykke? Hva hadde du følt om det var dine barn som skulle flytte 80 mil vekk fordi en mann synes at din snart ekskone var "bra nok for en fornuftig løsning og dessuten er jo barn så tilpasningsdyktige"?

Du er virkelig noe av det mest trangsynte og egosentriske personen jeg har vært borti.

Når jeg prater om kommunikasjon nå, så dreier det seg først og fremst om at vi blir enige om hva som er den beste løsningen.

Kan du fortelle nøyaktig hva du mener er alternativene her mtp den beste løsningen? For så vidt jeg har forstått er den beste løsningen - og den eneste muligheten - at hun flytter til deg. Så det du egentlig mener er at du må få overtalt henne til å komme? Det er det du mener med kommunikasjon?

Skrevet

Hvorfor tror du at hun ikke gidder å ringe deg, eller ikke har behov for å høre stemmen din og sludre om livet og det hele?

Jeg fatter ikke dette prosjektet ditt.

Skrevet

Vet du hva som også er sinnsykt? Å forvente at far og barn skal være positive og samarbeidsvillige. Hva slags motivasjon skal de ha for det? Din lykke? Hva hadde du følt om det var dine barn som skulle flytte 80 mil vekk fordi en mann synes at din snart ekskone var "bra nok for en fornuftig løsning og dessuten er jo barn så tilpasningsdyktige"?

Du er virkelig noe av det mest trangsynte og egosentriske personen jeg har vært borti.

Ja, det er ikke lett med alle disse samlivsbruddene der det er mindreårige barn med i bildet. Det er det i hvert fall ingen som helst tvil om. Og det blir enda mye verre av stor geografisk avstand.

Kan du fortelle nøyaktig hva du mener er alternativene her mtp den beste løsningen? For så vidt jeg har forstått er den beste løsningen - og den eneste muligheten - at hun flytter til deg. Så det du egentlig mener er at du må få overtalt henne til å komme? Det er det du mener med kommunikasjon?

Et av alternativene er i hvert fall at vi blir enige om å avslutte.

Skrevet

Hvorfor tror du at hun ikke gidder å ringe deg, eller ikke har behov for å høre stemmen din og sludre om livet og det hele?

Jeg fatter ikke dette prosjektet ditt.

Hun påsto faktisk at det var fint å høre stemmen min og prate sist vi hadde kontakt for noen dager siden.

Men jeg kan ikke si at det er nok for meg.

Skrevet

Du pratet med henne på telefonen for et par dager siden, ut at noen avgjørelse enda er tatt? Du er faktisk tilbake til dere du var før denne tråden startet, du har ikke beveget deg en milimeter. Du sier at det ikke betyr noe og at det ikke er nok - men det er tydeligvis nok til at du legger livet ditt på vent for å nettopp vente på henne. Litt koseprat fra hennes side, og du sitter der du var for en måned siden.

Gjest Prøvis
Skrevet

Men av en eller annen grunn så ønsker ikke hun å komme frem til noen løsning tydeligvis.

Og det er jo også en form for løsning..

Skrevet

Du pratet med henne på telefonen for et par dager siden, ut at noen avgjørelse enda er tatt? Du er faktisk tilbake til dere du var før denne tråden startet, du har ikke beveget deg en milimeter. Du sier at det ikke betyr noe og at det ikke er nok - men det er tydeligvis nok til at du legger livet ditt på vent for å nettopp vente på henne. Litt koseprat fra hennes side, og du sitter der du var for en måned siden.

Jeg skal være enig med deg i at jeg ikke har kommet meg noe lenger i praksis ennå.

Men det er en mental prosess. Som tar tid. Akkurat nå går det altså ut på å se hvordan hun reagerer på å ikke få mer penger. Og om det er mulig å få til en konstruktiv kommunikasjon eller ikke.

Skrevet

Og det er jo også en form for løsning..

Egentlig ikke. Men det kan virke som at hun innbiller seg det.

Gjest Prøvis
Skrevet

Jeg skal være enig med deg i at jeg ikke har kommet meg noe lenger i praksis ennå.

Men det er en mental prosess. Som tar tid. Akkurat nå går det altså ut på å se hvordan hun reagerer på å ikke få mer penger. Og om det er mulig å få til en konstruktiv kommunikasjon eller ikke.

Er det ikke det du har holdt på med det siste året? Og hva er det som får deg til å tro at dette skal endre seg nå?

Noen ganger blir man ikke enige om å avslutte og da må den ene ta valget. I mange skilsmisser er det gjerne den ene som vil ut av ekteskapet av varierende grunner, tror du mannen hennes ville avslutte ekteskapet? Sannsynligvis ikke, siden hun ikke har nevnt noe om deg til han for å ha bakdøra dekket i tilfelle.. Men der tok hun grep og gikk ut av ekteskapet, hun tok valget. Så jeg skjønner ikke hvorfor du ikke følger opp ditt siste ultimatum og gjør ditt eget valg om å droppe noe som ikke er liv laga. :klø:

Skrevet

Kanonbra lørdagsunderholdning dette! Er jo ingenting gøy på tv... :popcorn:

Gjest Prøvis
Skrevet

Kanonbra lørdagsunderholdning dette! Er jo ingenting gøy på tv... :popcorn:

Ja... :vin:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...