Tolkningssak

[Steinar40]

Fordi det har et snitt av spøk, ikke alvorlig frykt for å miste deg. Hadde hun stått siden av deg og sagt det, hadde det vært fulgt av et spøkefullt dult i siden.

Hadde dette vært reell frykt for å miste deg, hadde hun for det første skrevet mer, og formulert seg annerledes.

Ja, men det kan jo være en pen start som sagt.

Den som lever får se. Jeg skal tro på det når jeg opplever det.

[Gjest Eurodice]

Ja, men jeg skrev at det kunne være en lek, eller et rollespill, når man er i et velfungerende parforhold. Altså ikke noe utnyttende i det.

Den type rollespill er ikke noe for meg, men det er en annen sak. Du og denne damen har aldri hatt noe velfungerende forhold, enn si noe forhold i det hele tatt. Her dreier det seg om at hun utnytter deg, og du er naiv og lever i håpet om at det skal bli dere to. Du klamrer deg til det umulige og vil/tør ikke slippe taket. Tenk på alt du går glipp av.

[Gjest Blondie65]

Hun kan da vel umulig klare å innbille seg at jeg blir noe som helst motivert av hennes oppførsel??? Hun skyter seg jo selv både her og der med hennes fremgangsmåte!

Hvorfor skulle hun ikke innbille seg det? Det har da ALLTID virket før? Det har aldri vært nødvendig med handling fra hennes side. Det eneste hun gjør nå for tiden er å fininstille metodene slik at hun treffer bedre. Det eneste NYE er at du ikke går på det ved første forsøk.

Men jeg kan tenke meg at hun tror at jeg er en gjennomsnittlig mann av det kaliber hun har truffet på tidligere i livet. Og da har hun isåfall gjort en stor tabbe.

Men du ER jo en helt gjennomsnittsmann, Steinar, av nøyaktig det kaliberet. Du har - hittil - vært særdeles lett å lure. Hvorfor skulle hun tro noe annet nå? Kong Brutte Ultimatum og Hr Åpen Lommebok - det er navnene dine det Steinar. Hennes er Luremus ...

[Gjest Blondie65]

Ja, men på et eller annet tidspunkt så får du som kvinne også lyst til å shoppe Og det koster vanligvis (mye) penger

Men jeg snakker altså IKKE om prostitusjon i ordets rette forstand. Selv om jeg vil påstå at alle menn i et parforhold må betale regninger.

Jeg har ALLTID betalt mine egne regninger og det har jeg tenkt å fortsette med selv om jeg i fremtiden IKKE skulle være singel lenger. Forøvrig må selvsagt en eventuell fremtidig partner betale sine regninger og sin andel av fellesregninger. Det skulle faktisk bare mangle.

Men for deg er vel det å betale for damens forbruk og hennes regninger en del av din forestilling av å være mann, stemmer ikke det?

[Gjest Blondie65]

Ja, men det kan jo være en pen start som sagt.

Den som lever får se. Jeg skal tro på det når jeg opplever det.

Nå er du i alle fall innpå en farlig vei. Nå får vi bare se hvor godt denne damen kjenner deg og hvor lang tid det tar før hun finner riktig knapp å trykke på slik at pengegaloppen fortsetter.

[AnonymBruker]

Ja, men det kan jo være en pen start som sagt.

Den som lever får se. Jeg skal tro på det når jeg opplever det.

Nei, Steinar Det er ikke en pen start. Det er en tøysemelding fra en dame som ikke tar deg på alvor.

Du sier at du skal tro på det når du ser det. Det er her du går feil. For du avviser henne ikke. Du spiller ballen over til henne, og lar hun ta hele kontrollen over hva som skal skje videre. Og ettersom hun ikke har grepet sjansen til å få et forhold med deg for lenge siden, vil hun ikke gjøre det nå heller. Hun vil kun prøve forskjellige innfallsvinkler for å få deg til å betale neste husleie/strømregning eller noe annet: Mens du tviholder i drømmen og håpet, og bedriver selvpining av seigeste sort. Og frarøver deg selv muligheten for å oppleve livet slik det burde være. Du kan ha gått glipp av en skikkelig dame mens du venter på denne dama og betaler regningene hennes...

[Steinar40]

Men for deg er vel det å betale for damens forbruk og hennes regninger en del av din forestilling av å være mann, stemmer ikke det?

Ja, det har vel en viss betydning faktisk. Men ikke sånn enorm betydning. I dette tilfellet var det heller fordi hun hadde liten inntekt og dermed dårlig råd.

[Steinar40]

Nå er du i alle fall innpå en farlig vei. Nå får vi bare se hvor godt denne damen kjenner deg og hvor lang tid det tar før hun finner riktig knapp å trykke på slik at pengegaloppen fortsetter.

Hun kjenner meg nok ikke så godt som hun innbiller seg i såfall.

[Gjest Blondie65]

Hun kjenner meg nok ikke så godt som hun innbiller seg i såfall.

Det vil tiden vise ...

[Gjest Eurodice]

Ja, det har vel en viss betydning faktisk. Men ikke sånn enorm betydning. I dette tilfellet var det heller fordi hun hadde liten inntekt og dermed dårlig råd.

Kan ikke du og jeg bli kjent, Steinar? Jeg har det ikke altfor fett, jeg heller. Men i motsetning til "damen i nord" er jeg ærlig og oppriktig og behandler folk med respekt.

[Steinar40]

Nei, Steinar Det er ikke en pen start. Det er en tøysemelding fra en dame som ikke tar deg på alvor.

Du sier at du skal tro på det når du ser det. Det er her du går feil. For du avviser henne ikke. Du spiller ballen over til henne, og lar hun ta hele kontrollen over hva som skal skje videre. Og ettersom hun ikke har grepet sjansen til å få et forhold med deg for lenge siden, vil hun ikke gjøre det nå heller. Hun vil kun prøve forskjellige innfallsvinkler for å få deg til å betale neste husleie/strømregning eller noe annet: Mens du tviholder i drømmen og håpet, og bedriver selvpining av seigeste sort. Og frarøver deg selv muligheten for å oppleve livet slik det burde være. Du kan ha gått glipp av en skikkelig dame mens du venter på denne dama og betaler regningene hennes...

Ja, du kan selvfølgelig ha rett. Mye mulig at det bare var en tullemelding. I så fall er hun ikke helt riktig klok, men hvem vet.

Og jeg kan som du sier ha gått glipp av en skikkelig dame i mellomtiden, ja.

Men en ting er i hvert fall helt garantert sikkert her. Og det er at hun ikke får 1 kr til av meg i denne situasjonen! Hun kommer ingen vei lenger med sin fremgangsmåte. Det eneste hun oppnår med den er at jeg mister all motivasjon. Og den er det ikke mye igjen av fra før.

[Steinar40]

Kan ikke du og jeg bli kjent, Steinar? Jeg har det ikke altfor fett, jeg heller. Men i motsetning til "damen i nord" er jeg ærlig og oppriktig og behandler folk med respekt.

Ja, det er alltid hyggelig med folk med ærlige hensikter

[Gjest KateW]

Ja, men jeg skrev at det kunne være en lek, eller et rollespill, når man er i et velfungerende parforhold. Altså ikke noe utnyttende i det.

Det er ALDRI en lek å betale for sex.

[sjonsi]

Ultimatum bruker jeg bare fordi kommunikasjonen overhodet ikke fungerer.

Så du har helt rett i at det er et veldig dårlig kommunikasjonsmiddel.

Skjønner godt at du tyr til sms i dette tilfellet. Er faktisk slett ikke så lett når hun ikke vil snakke om det under fire øyne. Har vært i samme situasjon som deg, og jeg måtte desverre også ty til mobilen, selv om jeg absolutt ikke synes det er slik det skal gjøres. Men har man ikke noe annet valg, så blir det slik. Han valgte å ikke svare, så jeg valgte å bli singel.

[Gjest Eurodice]

Skjønner godt at du tyr til sms i dette tilfellet. Er faktisk slett ikke så lett når hun ikke vil snakke om det under fire øyne. Har vært i samme situasjon som deg, og jeg måtte desverre også ty til mobilen, selv om jeg absolutt ikke synes det er slik det skal gjøres. Men har man ikke noe annet valg, så blir det slik. Han valgte å ikke svare, så jeg valgte å bli singel.

Du har nok ikke lest så mange av Steinars innlegg, Sjonsi. I denne tragikomiske saken har han gitt denne damen et "ultimatum" sånn cirka hver måned i nærmere to år. Det er ikke det minste rart i at hun ikke tar ham alvorlig. For de fleste av oss andre betyr et ultimatum at man må ta et valg og stå ved det.

[sjonsi]

Du har nok ikke lest så mange av Steinars innlegg, Sjonsi. I denne tragikomiske saken har han gitt denne damen et "ultimatum" sånn cirka hver måned i nærmere to år. Det er ikke det minste rart i at hun ikke tar ham alvorlig. For de fleste av oss andre betyr et ultimatum at man må ta et valg og stå ved det.

Nei, jeg skjønner nå at jeg var litt snar med å kommentere her. Er selvfølgelig helt enig. Har man først satt et ultimatum, får man stå ved det. Så jeg skjønner at denne damen ikke tar ham alvorlig.

[Steinar40]

Nei, jeg skjønner nå at jeg var litt snar med å kommentere her. Er selvfølgelig helt enig. Har man først satt et ultimatum, får man stå ved det. Så jeg skjønner at denne damen ikke tar ham alvorlig.

Ja, jeg skjønner forsåvidt også at hun ikke tar mine ultimatum alvorlig.

Men det interessante er egentlig hvorfor ultimatum skal være nødvendig.

Det som er sikkert i denne saken er at det vil være veldig vanskelig for henne og velge meg og oss i sammen. Pga praktiske problemer som geografisk avstand, barnefar, familie og slekt etc.

Altså vil det eneste som kan "tvinge" henne til å ta dette valget være at hun blir "redd" nok for å miste meg. Mennesket er 80% følelser og 20% rasjonalitet. Derfor vil det mest effektive være å trigge hennes følelser. Om mulig.

Som jeg ser det er det her bruken av ultimatum kommer inn i bildet, og da den uheldige situasjonen at hun ikke tar dette alvorlig (nok) (ennå).

Det er ikke smart å rope "ulv!" for mange ganger. Og som man reder så ligger man.

Den siste SMSen hun skrev kan også være en slags trøst til seg selv. Altså at jeg bare passer i sammen med henne.

Men en helt annen side av saken er om hun og jeg i sammen virkelig vil være "rett". Jeg har i hvert fall ikke blitt mer overbevist om det av hennes oppførsel.

Endret 11. oktober 2010 av Steinar40

[Gjest Eurodice]

Det er vel heller tvilsomt om det blir noe samliv mellom dere etter all denne tiden. Det virker heller ikke som om kjærligheten er tilstede. Den er jo ellers en viktig pådriver til å våge en forandring.

Jeg spør igjen, Steinar. Hvorfor forventer du at hun som har barn og har sitt nettverk der hun bor, skal reise fra alt? Hva er det som hindrer deg i å flytte på deg (bortsett fra at det vel ikke blir aktuelt i dette tilfelle nå)? Har du svært sterke bånd til noen, eller forpliktelser som gjør det vanskelig? Er ditt arbeid/yrke så spesielt at du ikke kan utøve det noe annet sted?

Endret 11. oktober 2010 av Belladonna

[Steinar40]

Det er vel heller tvilsomt om det blir noe samliv mellom dere etter all denne tiden. Det virker heller ikke som om kjærligheten er tilstede. Den er jo ellers en viktig pådriver til å våge en forandring.

Jeg spør igjen, Steinar. Hvorfor forventer du at hun som har barn og har sitt nettverk der hun bor, skal reise fra alt? Hva er det som hindrer deg i å flytte på deg (bortsett fra at det vel ikke blir aktuelt i dette tilfelle nå)? Har du svært sterke bånd til noen, eller forpliktelser som gjør det vanskelig? Er ditt arbeid/yrke så spesielt at du ikke kan utøve det noe annet sted?

Det er aldri lett å vite at man får en ny jobb som er varig og bra (nok).

Dessuten er det mye styr med salg av bolig og flytting etc.

Et enda dårligere klima frister heller ikke mye for å si det pent.

Men det aller største problemet er nok hennes innstilling og oppførsel.

Jeg gjennomfører selvfølgelig ikke alt det ovenstående bare for å finne ut av senere at det ikke fungerer allikevel.

Det dreier seg altså i stor grad om risiko- og nyttevurderinger.

Så (u)praktisk er altså den verden vi lever i dessverre.

Forelskelse er aldri nok. Ikke engang ekte kjærlighet.

[Gjest Prøvis]

Det er aldri lett å vite at man får en ny jobb som er varig og bra (nok).

Dessuten er det mye styr med salg av bolig og flytting etc.

Et enda dårligere klima frister heller ikke mye for å si det pent.

Men det aller største problemet er nok hennes innstilling og oppførsel.

Jeg gjennomfører selvfølgelig ikke alt det ovenstående bare for å finne ut av senere at det ikke fungerer allikevel.

Det dreier seg altså i stor grad om risiko- og nyttevurderinger.

Så (u)praktisk er altså den verden vi lever i dessverre.

Forelskelse er aldri nok. Ikke engang ekte kjærlighet.

Usikkerheten og risikoen er vel like stor for henne, hun har jo med seg barn og flytter langt fra familien uten egen bolig og uten jobb? Mens du er alene. Og man er aldri garantert at et forhold varer, den usikkerheten vil jo være like stor for henne som for deg.