Tolkningssak

[Steinar40]

Ingen vits å angre på noe en har gjort. Det handler om å bestemme deg for å ikke gjøre det igjen.

Joda, det er mange feil jeg ikke skal gjøre om igjen. Det er helt sikkert.

[Krill]

Vel, jeg tror faktisk det er den gyldne middelveien som gjelder også her.

For det første så må man treffe noen som virker fornuftig i utgangspunktet, ja.

For det andre så må man da gjøre den som viser seg å være bra nok til den rette

Også må man GÅ når man oppdager at det ikke er riktig.

Altså ikke gi sjans på sjans på sjans.

Det du sier over her er jo at du sletter hennes tidligere feil hvis hun NÅ skulle bestemme seg..

Hadde det vært riktig for dere, så hadde det ordnet seg for lengst.

[AnonymBruker]

Jeg har en lignende problemstilling jeg ønsker dere til å hjelpe meg å tolke. For et par måneder siden møtte jeg en mann (som var gift), vi flørtet og det ene førte til det andre. Kona hans vet ingen ting. Vi har møttes 3-4 ganger nå. Han sier at forholdet til kona går dårlig og han kommer til å forlate henne. Problemet er bare et han ikke vil kaste henne ut av huset pga barna, derfor må han finne seg et nytt sted å bo. Da jeg bor i andre enden av landet er det uaktuellt at han flytter hit. Problemet er at de har en del gjeld på huset de eier sammen, har har ikke penger til å leie en leilighet i tillegg til at han betaler på lånet. Nå sist skjønte jeg at han hintet til at jeg burde hjelpe til å betale husleien på den nye leiligheten siden det gavner oss begge. Jeg er i tvil, men vil jo gjerne at denne mannen skal gå fra kona så vi kan være sammen.

Hva bør jeg gjøre?

A) Se ann saken og se om vi finner en annen løsning

B) Betale husleien hans og satse på at vi klarer å få til noe fornuftig sammen

c) Glemme han og aldri se meg tilbake

[Gjest Blondie65]

Men man må heller ikke glemme at ingen er perfekt. Hverken fullblods arabere, ender eller mennesker.

Så selv om hun ikke var noen fullblods araber, men heller en islandshest, så hadde hun allikevel vært bra nok hvis hun bare hadde hatt den rette innstillingen og oppførselen.

Dette er det avgjørende punktet i mine øyne.

Steinar: hun har aldri vært en hest - hun er en and. Det var liksom hele poenget - noe du nå nydelig har illustrert ved å "fornedre" henne til islandshest. Du nekter å se at det du tror har fantes hele tiden ikke har vært der overhodet.

[Gjest Blondie65]

Jeg har en lignende problemstilling jeg ønsker dere til å hjelpe meg å tolke. For et par måneder siden møtte jeg en mann (som var gift), vi flørtet og det ene førte til det andre. Kona hans vet ingen ting. Vi har møttes 3-4 ganger nå. Han sier at forholdet til kona går dårlig og han kommer til å forlate henne. Problemet er bare et han ikke vil kaste henne ut av huset pga barna, derfor må han finne seg et nytt sted å bo. Da jeg bor i andre enden av landet er det uaktuellt at han flytter hit. Problemet er at de har en del gjeld på huset de eier sammen, har har ikke penger til å leie en leilighet i tillegg til at han betaler på lånet. Nå sist skjønte jeg at han hintet til at jeg burde hjelpe til å betale husleien på den nye leiligheten siden det gavner oss begge. Jeg er i tvil, men vil jo gjerne at denne mannen skal gå fra kona så vi kan være sammen.

Hva bør jeg gjøre?

A) Se ann saken og se om vi finner en annen løsning

B) Betale husleien hans og satse på at vi klarer å få til noe fornuftig sammen

c) Glemme han og aldri se meg tilbake

Søren ass. Veldig vanskelig det her. Du kan jo betale husleien en stund mens du saler opp anden - jeg mener selvsagt hesten ...

[AnonymBruker]

Søren ass. Veldig vanskelig det her. Du kan jo betale husleien en stund mens du saler opp anden - jeg mener selvsagt hesten ...

Shetlandsponnier er ikke så verst de heller

[Steinar40]

Jeg har en lignende problemstilling jeg ønsker dere til å hjelpe meg å tolke. For et par måneder siden møtte jeg en mann (som var gift), vi flørtet og det ene førte til det andre. Kona hans vet ingen ting. Vi har møttes 3-4 ganger nå. Han sier at forholdet til kona går dårlig og han kommer til å forlate henne. Problemet er bare et han ikke vil kaste henne ut av huset pga barna, derfor må han finne seg et nytt sted å bo. Da jeg bor i andre enden av landet er det uaktuellt at han flytter hit. Problemet er at de har en del gjeld på huset de eier sammen, har har ikke penger til å leie en leilighet i tillegg til at han betaler på lånet. Nå sist skjønte jeg at han hintet til at jeg burde hjelpe til å betale husleien på den nye leiligheten siden det gavner oss begge. Jeg er i tvil, men vil jo gjerne at denne mannen skal gå fra kona så vi kan være sammen.

Hva bør jeg gjøre?

A) Se ann saken og se om vi finner en annen løsning

B) Betale husleien hans og satse på at vi klarer å få til noe fornuftig sammen

c) Glemme han og aldri se meg tilbake

Ja, det er utrolig lett å se det rette svaret når man ikke er personlig involvert.

Dessverre er det en ren designfeil dette at mennesket er 80% følelser og 20% rasjonalitet.

[Steinar40]

Også må man GÅ når man oppdager at det ikke er riktig.

Altså ikke gi sjans på sjans på sjans.

Det du sier over her er jo at du sletter hennes tidligere feil hvis hun NÅ skulle bestemme seg..

Hadde det vært riktig for dere, så hadde det ordnet seg for lengst.

Vanskelig å motsi deg på dette.

[Steinar40]

Du nekter å se at det du tror har fantes hele tiden ikke har vært der overhodet.

Jeg har egentlig ikke trodd noe som helst. Jeg har håpet og drømt.

Og derfor måtte jeg altså få se selv hvordan det kom til å gå.

[Steinar40]

Nei, her finnes ingen gylden middelvei.

Å prøve å endre på en person for at denne skal bli den som er riktig for deg, det går ikke i lengden for før eller senere kommer den riktige personligheten fram.. Du må treffe en dame som er rett for deg, en dame som er sånn som du vil ha henne i utgangspunktet.

Dette er ikke realistisk. Folk er rett og slett for ulike som individer. Spesielt ulike kjønn.

Sannsynligheten for å treffe på noen som er en veldig god "match" på de fleste områder, er altså mikroskopisk.

Man er alltid nødt til å være villige til å tilpasse seg etter hverandre. Det gjelder altså for begge parter. Ellers kommer det aldri til å fungere.

Er du enig i dette?

[Gjest KateW]

Steinar, man kan ALDRI forandre et annet menneske. Dette er hovedgrunnen til at forhold ikke fungerer, man treffer noen og tenker, "Hm, han kunne vært perfekt hvis bare." Dersom det er en "hvis bare" så er ikke mennesket for deg.

Du blander begreper noe veldig, å tilpasse SEG er noe helt annet enn å forandre DEN ANDRE til å passe i sitt bilde. Det ene er raust og normalt, det andre er umulig og ganske psykt.

Den du finner skal være perfekt for deg. Med det utgangspunktet som finnes når dere treffes.

Du må se om de eksisterende egenskapene er noe du kan leve med. Treffer jeg en mann som er avholds, så må jeg bestemme meg for om jeg kan leve med en avholdsmann, ikke regne med at jeg skal få ham til å begynne å drikke.

[Steinar40]

Steinar, man kan ALDRI forandre et annet menneske. Dette er hovedgrunnen til at forhold ikke fungerer, man treffer noen og tenker, "Hm, han kunne vært perfekt hvis bare." Dersom det er en "hvis bare" så er ikke mennesket for deg.

Du blander begreper noe veldig, å tilpasse SEG er noe helt annet enn å forandre DEN ANDRE til å passe i sitt bilde. Det ene er raust og normalt, det andre er umulig og ganske psykt.

Den du finner skal være perfekt for deg. Med det utgangspunktet som finnes når dere treffes.

Du må se om de eksisterende egenskapene er noe du kan leve med. Treffer jeg en mann som er avholds, så må jeg bestemme meg for om jeg kan leve med en avholdsmann, ikke regne med at jeg skal få ham til å begynne å drikke.

Du har rett i at man ikke kan forandre et annet voksent menneske i noen større grad.

Derfor er det en forutsetning at dette mennesket selv er villig til å tilpasse seg. Men det må være innen rimelighetens grenser selvfølgelig. F.eks vil da det å begynne å drikke fordi den andre ønsker at man skal det, være utenfor rimelighetens grenser.

Er man altfor ulike i utgangspunktet så vil et parforhold stort sett aldri kunne fungere. Men det finnes faktisk ingen som er perfekt for deg. Dette er bare en romantisk drøm eller illusjon som du bør prøve å komme deg bort ifra snarest mulig.

[Gjest KateW]

Men ser ikke du, Steinar, at det er det du har bedrevet med denne kvinnen? Forventet at hun skal forandre seg for deg? Når hun ikke gjør det, kan du ikke bli skuffet, for folk gjør ikke det. Forandrer seg.

Hadde DU vært villig til å tilpasse deg, hadde du flyttet dit hun bor, men nei, du mener det er hennes oppgave, for å "bevise" og at hun er for avhengig av barna sine.

Det finnes mennesker som er perfekte for meg, jeg har venner og venninner som er det, familie og adoptert famile, alle disse er perfekte for meg. Det er verken en illusjon eller en drøm. Og DU, Steinar, har INGEN RETT til å pålegge meg hvordan jeg bør tenke eller hva jeg skal mene.

[Gjest Prøvis]

Dette er ikke realistisk. Folk er rett og slett for ulike som individer. Spesielt ulike kjønn.

Sannsynligheten for å treffe på noen som er en veldig god "match" på de fleste områder, er altså mikroskopisk.

Man er alltid nødt til å være villige til å tilpasse seg etter hverandre. Det gjelder altså for begge parter. Ellers kommer det aldri til å fungere.

Er du enig i dette?

Tror du har misforstått det med å tilpasse seg.. Hvis du må forandre deg og tilpasse deg veldig mye for å bli bra nok for den andre, vel da er du ikke den rette i utgangspunktet. Hvis du blir sammen med en person som er veeeeldig ulik deg selv så kan du ikke regne med at du vil klare å endre denne personen til å bli sånn som du vil ha henne.

Hvis jeg ikke liker alkohol, festing, uteliv, ferier osv. da blir jeg ikke sammen med en person som liker alt dette. Det vil være en utopi å tro at jeg skal kunne endre denne personen til å bli som jeg vil ha han.

Men, det er fullt mulig å finne en person med samme syn på familieliv, økonomi, livsinnstilling, moral og etikk som en selv og det er jo det vi må prøve å finne. Og selv om vi finner en som er lik oss på de områdene så vil vi være ulike på andre fordi vi ikke er kloninger, vi er mennesker med forskjellig bakgrunn, oppvekst og erfaringer. Og forskjellighet på enkelte områder kan være en bra ting, vi kan tilføre hverandre noe nytt i forhold til interesser og opplevelser.

Jeg syntes mannen min var perfekt for meg, det betyr ikke -som jeg har sagt før også- at han var et perfekt person. Det er heller ikke jeg, men likevel kan vi være perfekte for hverandre. Vi tilpasset oss hverandre, men ikke på den måten du mener at tilpassing betyr - å endre hverandre sånn at vi blir bra nok.

Det virker som at for deg så handler det om hva hun kan gjøre for deg, ikke så mye hva du kan gjøre for henne eller hva dere kan gjøre for hverandre. Hun må bevise gjennom sine handlinger at hun er verdt å satse på, men det er jo noe du også bør bevise overfor den du skal bli sammen med.

[Gjest Prøvis]

Du har rett i at man ikke kan forandre et annet voksent menneske i noen større grad.

Derfor er det en forutsetning at dette mennesket selv er villig til å tilpasse seg. Men det må være innen rimelighetens grenser selvfølgelig. F.eks vil da det å begynne å drikke fordi den andre ønsker at man skal det, være utenfor rimelighetens grenser.

Er man altfor ulike i utgangspunktet så vil et parforhold stort sett aldri kunne fungere. Men det finnes faktisk ingen som er perfekt for deg. Dette er bare en romantisk drøm eller illusjon som du bør prøve å komme deg bort ifra snarest mulig.

Jo det finnes noen som er perfekt for meg til tross for at vi kan være ulike på enkelte områder, det viktigste er at vi ser likt på de viktige områdene i livet som familie, moral, etikk, økonomi, livssyn. Så kan de andre sidene vi er ulike på tilføre oss noe nytt og spennende. Og som sagt, den som er perfekt for meg er ikke nødvendigvis en perfekt person.

[Steinar40]

Men ser ikke du, Steinar, at det er det du har bedrevet med denne kvinnen? Forventet at hun skal forandre seg for deg? Når hun ikke gjør det, kan du ikke bli skuffet, for folk gjør ikke det. Forandrer seg.

Hadde DU vært villig til å tilpasse deg, hadde du flyttet dit hun bor, men nei, du mener det er hennes oppgave, for å "bevise" og at hun er for avhengig av barna sine.

Det finnes mennesker som er perfekte for meg, jeg har venner og venninner som er det, familie og adoptert famile, alle disse er perfekte for meg. Det er verken en illusjon eller en drøm. Og DU, Steinar, har INGEN RETT til å pålegge meg hvordan jeg bør tenke eller hva jeg skal mene.

Jeg forventet at hun ville kommunisere og samarbeide med meg. Og når det ikke skjedde så var det ikke godt nok.

For meg finnes det ingenting som er perfekt, men hvis du ønsker å se det sånn så værsågod for meg.

Bare vær klar over at ulike definisjoner skaper kommunikasjonsproblemer.

[Steinar40]

Tror du har misforstått det med å tilpasse seg.. Hvis du må forandre deg og tilpasse deg veldig mye for å bli bra nok for den andre, vel da er du ikke den rette i utgangspunktet. Hvis du blir sammen med en person som er veeeeldig ulik deg selv så kan du ikke regne med at du vil klare å endre denne personen til å bli sånn som du vil ha henne.

Hvis jeg ikke liker alkohol, festing, uteliv, ferier osv. da blir jeg ikke sammen med en person som liker alt dette. Det vil være en utopi å tro at jeg skal kunne endre denne personen til å bli som jeg vil ha han.

Jeg har ikke misforstått noe som helst. Det er dette jeg kaller å tilpasse seg etter hverandre innen rimelighetens grenser.

Men, det er fullt mulig å finne en person med samme syn på familieliv, økonomi, livsinnstilling, moral og etikk som en selv og det er jo det vi må prøve å finne. Og selv om vi finner en som er lik oss på de områdene så vil vi være ulike på andre fordi vi ikke er kloninger, vi er mennesker med forskjellig bakgrunn, oppvekst og erfaringer. Og forskjellighet på enkelte områder kan være en bra ting, vi kan tilføre hverandre noe nytt i forhold til interesser og opplevelser.

Jeg syntes mannen min var perfekt for meg, det betyr ikke -som jeg har sagt før også- at han var et perfekt person. Det er heller ikke jeg, men likevel kan vi være perfekte for hverandre. Vi tilpasset oss hverandre, men ikke på den måten du mener at tilpassing betyr - å endre hverandre sånn at vi blir bra nok.

Det virker som at for deg så handler det om hva hun kan gjøre for deg, ikke så mye hva du kan gjøre for henne eller hva dere kan gjøre for hverandre. Hun må bevise gjennom sine handlinger at hun er verdt å satse på, men det er jo noe du også bør bevise overfor den du skal bli sammen med.

Ja, begge må bevise sin verdi for den andre. Og jeg mener at jeg gjorde det overfor henne. Problemet var at hun ikke gjorde det samme overfor meg. Da er det ikke bra nok.

Men når det gjelder tilpassing, så innebærer altså det at man må endre sin oppførsel til en viss grad.

[Steinar40]

Jo det finnes noen som er perfekt for meg til tross for at vi kan være ulike på enkelte områder, det viktigste er at vi ser likt på de viktige områdene i livet som familie, moral, etikk, økonomi, livssyn. Så kan de andre sidene vi er ulike på tilføre oss noe nytt og spennende. Og som sagt, den som er perfekt for meg er ikke nødvendigvis en perfekt person.

Ja, det er ganske fantastisk at det går an å ha så ulike definisjoner i ord på en og samme sak :klø: hehe

Det du kaller perfekt det kaller jeg for bra nok.

Igjen så mistenker jeg at dette til stor del kommer av kjønnsforskjeller

Altså at menn ofte er mer rasjonelle/praktiske i måten å se og beskrive en sak (verden) på, mens kvinner er mer romantiske i sin beskrivelse. Interessant.

[Gjest Prøvis]

Ja, det er ganske fantastisk at det går an å ha så ulike definisjoner i ord på en og samme sak :klø: hehe

Det du kaller perfekt det kaller jeg for bra nok.

Igjen så mistenker jeg at dette til stor del kommer av kjønnsforskjeller

Altså at menn ofte er mer rasjonelle/praktiske i måten å se og beskrive en sak (verden) på, mens kvinner er mer romantiske i sin beskrivelse. Interessant.

Den diskusjonen har vi hatt før og som jeg sa da er "bra nok" noe jeg bruker om inventar og en mann blir aldri bare et inventar hos meg. Men det er bare forskjellige måter å si nesten det samme på, du er ikke en mann som tør å ta de store ordene i din munn.. Jeg bruker heller ikke så store ord men for deg kan det nok virke sånn.

Og over til et annet diskusjonsobjekt - menn, de er forskjellige de også Steinar, har du noen gang hørt menn snakke om drømmedama? Det finnes mange romantiske menn der ute.

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om orddefinisjoner som "bra nok" eller "perfekt", heller det at Steinar har meninger og oppfatninger som ikke ligner grisen.

1. Du sier hun ikke var bra nok. Hvorfor hang du da etter henne som en siklende bikkje i et år?? Jeg skal gi deg svaret. I dine øyne var hun tydeligvis bra nok. Du ville ha henne, men hun ville ikke ha deg. Ergo: Hun var bra nok for deg, men du var ikke bra nok for henne!

Nå har du fått det inn med teskje med dine egne ord. Forstår du det nå????

OMG!