Gjest KateW Skrevet 19. august 2010 #821 Skrevet 19. august 2010 Hva hun hadde sagt? Mye mulig hun ville vært interessert ettersom hun da ikke behøver å ta noen som helst sjanser. For henne vil det være praktisk talt risikofritt. Noe det absolutt IKKE vil være for meg derimot! Selge bolig, bytte jobb (om det finnes noen der) og flytte, innebærer vesentlige (enorme) risker for meg når vi ikke engang klarer å kommunisere i sammen. Jeg føler rett og slett at hennes innstilling og oppførsel er helt feil overfor meg. Vet du? Jeg skjønner godt at hun ikke vil ha deg. Se på faktum. Hun: Separerer seg, flytter fra mannen, bryter opp hjemmet sitt, rykker opp barna fra hjemmet, og sier til deg at hun ikke kan flytte sørover. Du: Nekter å gjøre noe som helst med mindre hun VISER med noe konkret at hun vil ha deg. Hun føler selvsagt at hun har gjort alt hun kan for å vise deg dette, men du blir ikke fornøyd før hun flytter? Og du sier at hun ikke kommuniserer. Hadde du elsket kvinnen, hadde du leid ut huset, fått deg en vikarjobb og flyttet så snart hun gikk fra mannen sin.
Gjest Prøvekandidat Skrevet 19. august 2010 #822 Skrevet 19. august 2010 Stor geografisk avstand vil være døden for ethvert normalt parforhold. I de fleste andre normale parforhold så er man i stand til å snakke sammen og komme fram til en løsning, enten det er å flytte for den ene eller den andre eller det er å avsluttet forholdet.
Gjest Blondie65 Skrevet 19. august 2010 #823 Skrevet 19. august 2010 Hadde du elsket kvinnen, hadde du leid ut huset, fått deg en vikarjobb og flyttet så snart hun gikk fra mannen sin. Nei nei - for stor risk! Mye bedre å kjenne etter på magefølelsen mens man stiller noen ultimatum ... og slik går nu dagan ...
Gjest KateW Skrevet 19. august 2010 #824 Skrevet 19. august 2010 Nei nei - for stor risk! Mye bedre å kjenne etter på magefølelsen mens man stiller noen ultimatum ... og slik går nu dagan ... Blondie! Ikke ødelegg retorikken min, din snile!
Gjest Blondie65 Skrevet 19. august 2010 #825 Skrevet 19. august 2010 Blondie! Ikke ødelegg retorikken min, din snile!
Gjest Prøvekandidat Skrevet 19. august 2010 #826 Skrevet 19. august 2010 Nei nei - for stor risk! Mye bedre å kjenne etter på magefølelsen mens man stiller noen ultimatum ... og slik går nu dagan ... Days of our lives..
Steinar40 Skrevet 19. august 2010 Forfatter #827 Skrevet 19. august 2010 Men du vet ikke. Du har rett og slett ikke aning hva hun ville sagt. Kanskje jeg må være litt tydeligere: det bør ligge i dette forslaget at du skal flytte rett inn til henne. Slik at det blir risk for henne også. Merk at jeg ikke anbefaler deg å flytte - bare "true" med det sånn at hun blir tvunget til å ta en konsekvens. Jeg vet hun hadde vært interessert tidligere, men nå syns jeg alt bare har blitt helt håpløst. Og jeg er ikke interessert i en slik løsning som situasjonen er nå. All kjærlighet innebærer risiko. Den som ikke tørr å risikere noe kan heller ikke vinne i kjærlighet. Har du tenkt på det? Det må føles som det rette å gjøre først. Som bringer oss tilbake til 41-siders spørsmålet: hvorfor bruker du mer tid på henne? Og ikke kom med det der "si det rett ut", "håper på kommunikasjon" osv. Du har dårlig magefølelse, du tør ikke risikere, osv. Hvorfor bruker du tid når hele deg stritter i mot at dette er en god ide? Er det virkelig et så gigantisk nederlag for deg å innrømme tap? Ja, det er et gigantisk nederlag. La tanke bli til handling! Som det ser ut nå så blir dette sikkert resultatet. I hvert fall på kort sikt.
Steinar40 Skrevet 19. august 2010 Forfatter #828 Skrevet 19. august 2010 Vet du? Jeg skjønner godt at hun ikke vil ha deg. Se på faktum. Hun: Separerer seg, flytter fra mannen, bryter opp hjemmet sitt, rykker opp barna fra hjemmet, og sier til deg at hun ikke kan flytte sørover. Du: Nekter å gjøre noe som helst med mindre hun VISER med noe konkret at hun vil ha deg. Hun føler selvsagt at hun har gjort alt hun kan for å vise deg dette, men du blir ikke fornøyd før hun flytter? Og du sier at hun ikke kommuniserer. Hadde du elsket kvinnen, hadde du leid ut huset, fått deg en vikarjobb og flyttet så snart hun gikk fra mannen sin. Separere seg og flytte i en leilighet like ved, er ikke godt nok. Hadde hun skilt seg og virkelig vist meg hva hun føler og vil i praksis, så hadde det blitt noe helt annet.
Gjest Prøvekandidat Skrevet 19. august 2010 #829 Skrevet 19. august 2010 Separere seg og flytte i en leilighet like ved, er ikke godt nok. Hadde hun skilt seg og virkelig vist meg hva hun føler og vil i praksis, så hadde det blitt noe helt annet. Man blir som regel separert først, så går det over i en skilsmisse. Og hun flyttet jo, og av hensyn til barna så valgte hun å bo like ved barnas far - syns hun virker som et fornuftig kvinnemenneske jeg. Det som ikke er fornuftig er at, ifølge det du forteller her og som jeg må forholde meg til, så vet ikke eksmannen hennes at hun har fått seg ny kjæreste.
Steinar40 Skrevet 19. august 2010 Forfatter #830 Skrevet 19. august 2010 Man blir som regel separert først, så går det over i en skilsmisse. Og hun flyttet jo, og av hensyn til barna så valgte hun å bo like ved barnas far - syns hun virker som et fornuftig kvinnemenneske jeg. Det som ikke er fornuftig er at, ifølge det du forteller her og som jeg må forholde meg til, så vet ikke eksmannen hennes at hun har fått seg ny kjæreste. Det er mye som ikke er fornuftig. Og hovedgrunnen til at hun flyttet dit hun gjorde var pga dårlig økonomi. Ellers hadde hun sikkert flyttet dit hun egentlig kommer ifra. Noe hun forsåvidt også ville at jeg skulle finansiere.
Gjest Blondie65 Skrevet 19. august 2010 #831 Skrevet 19. august 2010 Separere seg og flytte i en leilighet like ved, er ikke godt nok. Hadde hun skilt seg og virkelig vist meg hva hun føler og vil i praksis, så hadde det blitt noe helt annet. Har hun vært separert lenger enn et år? Og i dag er det mange som - pga barna - velger å bo nært sin eks. Jeg blir mer og mer sikker på at det ikke er henne som er problemet her jeg Steinar40, men du. Ikke klarer du å forstå hva hun sier, ikke klarer du å forstå at man ikke er fri til å flytte hvor som helst når man har barn, som har krav på regelmessig samvær med sin far. Ikke virker det som du aner noe om reglene for separasjon heller. Alt føyer seg inn i et bilde av en meget sær og selvsentrert mann.
Gjest Prøvekandidat Skrevet 19. august 2010 #832 Skrevet 19. august 2010 Det er mye som ikke er fornuftig. Og hovedgrunnen til at hun flyttet dit hun gjorde var pga dårlig økonomi. Ellers hadde hun sikkert flyttet dit hun egentlig kommer ifra. Noe hun forsåvidt også ville at jeg skulle finansiere. Og hvor langt er det til dit hun kommer fra, og hva vil det si for barnas forhold og samvær med sin far hvis hun hadde flyttet dit? Så lenge de to har barn sammen så må de to forholde seg til hverandre enten du liker det eller ikke. Og har man barn med noen så er man ikke like fri til å gjøre hva man vil.
Steinar40 Skrevet 19. august 2010 Forfatter #833 Skrevet 19. august 2010 Har hun vært separert lenger enn et år? Og i dag er det mange som - pga barna - velger å bo nært sin eks. Jeg blir mer og mer sikker på at det ikke er henne som er problemet her jeg Steinar40, men du. Ikke klarer du å forstå hva hun sier, ikke klarer du å forstå at man ikke er fri til å flytte hvor som helst når man har barn, som har krav på regelmessig samvær med sin far. Ikke virker det som du aner noe om reglene for separasjon heller. Alt føyer seg inn i et bilde av en meget sær og selvsentrert mann. Det er over et år nå, ja. Selvfølgelig er ikke jeg perfekt. Jeg har også mine egoistiske behov. Og hovedproblemet er altså at hun ikke tilfredsstiller noen av dem, på noen som helst måte. Og hun ønsket altså ikke å bo i den leiligheten like ved. Hun ville flytte - helst i enebolig selvfølgelig - til der hun egentlig kommer ifra selv. Som er 1-2 mil unna der hun bor nå.
Gjest KateW Skrevet 19. august 2010 #834 Skrevet 19. august 2010 Separere seg og flytte i en leilighet like ved, er ikke godt nok. Hadde hun skilt seg og virkelig vist meg hva hun føler og vil i praksis, så hadde det blitt noe helt annet. Steinar, det er det man gjør. Slik at barna ikke skal miste kontakten med far, og man MÅ være separert ett år før man blir skilt når det er barn involvert. Hun har faktisk GJORT mye.
Gjest Prøvekandidat Skrevet 19. august 2010 #835 Skrevet 19. august 2010 Det er over et år nå, ja. Selvfølgelig er ikke jeg perfekt. Jeg har også mine egoistiske behov. Og hovedproblemet er altså at hun ikke tilfredsstiller noen av dem, på noen som helst måte. Tilfredsstiller du hennes behov?
Steinar40 Skrevet 19. august 2010 Forfatter #836 Skrevet 19. august 2010 Steinar, det er det man gjør. Slik at barna ikke skal miste kontakten med far, og man MÅ være separert ett år før man blir skilt når det er barn involvert. Hun har faktisk GJORT mye. Ja, hun begynte bra nok, men problemet er altså at hun aldri fullførte det (som vanlig). Utviklingen gikk i helt feil retning. Det ble ikke noe bedre, det ble bare verre.
Gjest gjestdeluxe Skrevet 19. august 2010 #837 Skrevet 19. august 2010 Magefølelsen min sier meg rett og slett at det ikke vil være rett for meg å ta så store sjanser UTEN at hun viser meg hva hun virkelig føler og vil først. Hun har IKKE den rette innstillingen og oppførselen overfor meg. Sånn føler jeg det. Høres jo ut som noe du bør vente på i, tja, la oss si 10-15 år til? Høres ut som en rimelig ventetid. Stå på! Venting er en dyd, når du venter på noe så storflott!
Steinar40 Skrevet 19. august 2010 Forfatter #838 Skrevet 19. august 2010 Tilfredsstiller du hennes behov? Jeg tilfredsstilte hennes økonomiske behov, ja. Noe mer viste hun ingen behov for. Nå gjør jeg ingenting, og kommer heller ikke til å gjøre det før et mirakel skjer og hun endrer innstilling og begynner å oppføre seg på en vettig måte overfor meg og andre.
Gjest gjestdeluxe Skrevet 19. august 2010 #839 Skrevet 19. august 2010 Ja, hun begynte bra nok, men problemet er altså at hun aldri fullførte det (som vanlig). Utviklingen gikk i helt feil retning. Det ble ikke noe bedre, det ble bare verre. Da er det bare å vente i noen år til, vet du
Gjest KateW Skrevet 19. august 2010 #840 Skrevet 19. august 2010 Det er over et år nå, ja. Selvfølgelig er ikke jeg perfekt. Jeg har også mine egoistiske behov. Og hovedproblemet er altså at hun ikke tilfredsstiller noen av dem, på noen som helst måte. Og hun ønsket altså ikke å bo i den leiligheten like ved. Hun ville flytte - helst i enebolig selvfølgelig - til der hun egentlig kommer ifra selv. Som er 1-2 mil unna der hun bor nå. Steinar, Steinar, Steniar. Når du involverer deg med en kvinne med barn, og bryter ekteskapet hennes, så er det faktisk du som bør stikke fingern i jorda og møte HENNE på halvveien. Å flytte en eller to mil er innenfor rimelighetens grenser når man har små barn. De kan fortsatt ha kontakt med far. Dersom hun hadde flyttet med barna til deg, kunne faktisk faren gått rettens vei for å kreve at hun skulle bo nærmere. Kun deg selv du tenker på, Steinar. Begynner rett og slett å få skikkelig vondt av denne dama som har blitt lovet gull og grønne skoger av deg, også nekter du å møte henne på halvveien. Eneste du gjør er å gi henne penger for å slippe unna maset...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå