Tolkningssak

[Gjest KateW]

Hvis du virkelig mener at dette er å kommunisere, så kan jeg bare anbefale deg å tenke deg om.

Som Blondie også er inne på, så må du se an motparten når du kommuniserer. De sagte ord teller vel under 20% av kommunikasjon, kroppspråk og handlinger teller de resterende 80% når man kommuniserer.

Med andre ord, når hun ikke kan flytte NÅ, og IKKE flytter, så mener hun at hun ikke kan flytte. Jeg er rimelig sikker på at hun da forventet at du skulle komme med din løsning på problemet, altså å møte henne ved å foreslå at du kunne flytte. Når du i steden går i vranglås fordi hun ikke kan svare skikkelig, så sier det seg selv at denne saken er rimelig dødfødt i utgangspunktet...

[Gjest Prøvekandidat]

Det første og største hinderet er den store geografiske avstanden. Det blir nok den som stopper alt sammen.

Nei, det er ikke det største hinderet, hvis det hadde vært kjærlighet inni bildet fra begge sider så hadde ikke avstanden vært et tema engang. Det er mangelen på kjærlighet som er hinderet her.

Jeg vet du har sagt det i en tidligere tråd at du ikke liker å gjøre feil, men noen ganger må man bare akseptere at man har gjort feil og gå videre i livet og ta lærdom av det man har gjort.

[Gjest KateW]

Det første og største hinderet er den store geografiske avstanden. Det blir nok den som stopper alt sammen.

Du tror det er DET som gjør at hun ikke vil ha deg? Hva med at du er en utrolig kombinasjon av fullstendig ryggesløs stabukk, som gjør alt hun sier, men allikevel skal ha alt på din måte? Som ikke hører på det hun sier til deg, og ikke minst var med å ødela ekteskapet hennes. Nei du, det er sikkert milene som er problemet....

[Gjest Prøvekandidat]

Du tror det er DET som gjør at hun ikke vil ha deg? Hva med at du er en utrolig kombinasjon av fullstendig ryggesløs stabukk, som gjør alt hun sier, men allikevel skal ha alt på din måte? Som ikke hører på det hun sier til deg, og ikke minst var med å ødela ekteskapet hennes. Nei du, det er sikkert milene som er problemet....

Litt morsomt at avstanden tydeligvis ikke var et problem den gangen utroskapen startet..

[Steinar40]

Har denne damen noen gang vært på besøk hos deg og fått et inntrykk av ditt hjemsted? Eller forventet du virkelig at hun skulle flytte på lykke og fromme med barna sine til en ukjent tilværelse?

Joda, hun har vært og sett flere ganger. Og inntrykket (magefølelsen) hun da har gitt meg, er at hun er så fastgrodd på sitt hjemsted, og så lite tilpasningsdyktig, at flytting for henne er praktisk talt umulig. Men av en eller annen grunn så klarer hun altså aldri å si (kommunisere) dette. Istedet kommer hun bare med mer tomt prat. Noe jeg syns er veldig merkelig.

Endret 19. august 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Som Blondie også er inne på, så må du se an motparten når du kommuniserer. De sagte ord teller vel under 20% av kommunikasjon, kroppspråk og handlinger teller de resterende 80% når man kommuniserer.

Med andre ord, når hun ikke kan flytte NÅ, og IKKE flytter, så mener hun at hun ikke kan flytte. Jeg er rimelig sikker på at hun da forventet at du skulle komme med din løsning på problemet, altså å møte henne ved å foreslå at du kunne flytte. Når du i steden går i vranglås fordi hun ikke kan svare skikkelig, så sier det seg selv at denne saken er rimelig dødfødt i utgangspunktet...

Mye mulig, og veldig beklagelig at det ikke går an å tro og stole på hva folk faktisk sier.

Endret 19. august 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Nei, det er ikke det største hinderet, hvis det hadde vært kjærlighet inni bildet fra begge sider så hadde ikke avstanden vært et tema engang. Det er mangelen på kjærlighet som er hinderet her.

Jeg vet du har sagt det i en tidligere tråd at du ikke liker å gjøre feil, men noen ganger må man bare akseptere at man har gjort feil og gå videre i livet og ta lærdom av det man har gjort.

Det er nok ikke fullt så enkelt dessverre. Praktiske problemer kan ødelegge enhver kjærlighet. Hvis du ikke innser dette faktum, så har du lest litt for mye romantisk litteratur.

Jeg leste forøvrig at man regner med at mennesket (typisk) er 80% følelser og 20% rasjonalitet. Og da innser man jo hvorfor mennesker oppfører seg som de gjør, og hvorfor verden er som den er.

[Gjest Blondie65]

Joda, hun har vært å sett flere ganger. Og inntrykket (magefølelsen) hun da har gitt meg, er at hun er så fastgrodd på sitt hjemsted, og så lite tilpasningsdyktig, at flytting for henne er praktisk talt umulig. Men av en eller annen grunn så klarer hun altså aldri å si (kommunisere) dette. Istedet kommer hun bare med mer tomt prat. Noe jeg syns er veldig merkelig.

Men magefølelsen den lytter du ikke til. For du håper så sterkt at du velger å ignorere alle tegn på at hun sier nei i håp om at hun egentlig sier ja. Når kroppspråk og alt annet sier nei.

Hun på sin side kan ikke begripe at du ikke forstår at hun ikke vil flytte - selv om hun ikke har sagt det rett ut. Hun har derimot gitt klare indikasjoner på at hun er bundet til stedet og forstår ikke at ikke du tar hintet.

Så jeg spør igjen Steinar40: Hvis du hadde kontaktet henne og spurt hva hun ville sagt dersom du sa opp jobben, solgte leiligheten og flyttet dit fra 1.1.2011. Hva tror du hun ville svart?

[Steinar40]

Litt morsomt at avstanden tydeligvis ikke var et problem den gangen utroskapen startet..

Den geografiske avstanden har vært et problem hele tiden. Men problemet ble ikke uoverstigelig før det har blitt aktuelt å gjøre noe med det i praksis.

[Gjest Blondie65]

Det er nok ikke fullt så enkelt dessverre. Praktiske problemer kan ødelegge enhver kjærlighet. Hvis du ikke innser dette faktum, så har du lest litt for mye romantisk litteratur.

Ja jeg er helt enig i at store problemer kan ødelegge kjærlighet. Men kjærlighet kan også være en drivkraft til å overkomme slike problemer ved at man faktisk begge to arbeider mot en løsning fordi man VIL få dette til. F.eks. leste jeg her på KG nylig om han og hun, begge med barn fra før som pendler slik at barna skal få bo i sitt nærområde. Dette kommer de til å gjøre en tid fremover fordi de ønsker å få det til uten at det går utover barna. Forutsetningen er da at BEGGE gir for å få det til. Hvordan står det til hos dere, der dere roper - eller snarere hvisker - til hverandre på hhv kinesisk og gresk? Og attpåtil latterliggjør tolken?

[Steinar40]

Men magefølelsen den lytter du ikke til. For du håper så sterkt at du velger å ignorere alle tegn på at hun sier nei i håp om at hun egentlig sier ja. Når kroppspråk og alt annet sier nei.

Hun på sin side kan ikke begripe at du ikke forstår at hun ikke vil flytte - selv om hun ikke har sagt det rett ut. Hun har derimot gitt klare indikasjoner på at hun er bundet til stedet og forstår ikke at ikke du tar hintet.

Så jeg spør igjen Steinar40: Hvis du hadde kontaktet henne og spurt hva hun ville sagt dersom du sa opp jobben, solgte leiligheten og flyttet dit fra 1.1.2011. Hva tror du hun ville svart?

Ja, du har rett, jeg har hatt en dårlig magefølelse lenge, altfor lenge.

Hva hun hadde sagt? Mye mulig hun ville vært interessert ettersom hun da ikke behøver å ta noen som helst sjanser. For henne vil det være praktisk talt risikofritt.

Noe det absolutt IKKE vil være for meg derimot! Selge bolig, bytte jobb (om det finnes noen der) og flytte, innebærer vesentlige (enorme) risker for meg når vi ikke engang klarer å kommunisere i sammen. Jeg føler rett og slett at hennes innstilling og oppførsel er helt feil overfor meg.

Jeg har lenge tenkt at det er mye mulig at det eneste rette er at hun kryper tilbake til korset og heller konsentrerer seg om barna sine.

Endret 19. august 2010 av Steinar40

[Gjest Prøvekandidat]

Det er nok ikke fullt så enkelt dessverre. Praktiske problemer kan ødelegge enhver kjærlighet. Hvis du ikke innser dette faktum, så har du lest litt for mye romantisk litteratur.

Jeg leste forøvrig at man regner med at mennesket (typisk) er 80% følelser og 20% rasjonalitet. Og da innser man jo hvorfor mennesker oppfører seg som de gjør, og hvorfor verden er som den er.

Selvfølgelig er ikke alt enkelt, men der det er vilje og kjærlighet så finner man gjerne en løsning. Og du gidder vel ikke flytte sammen noen hvis det ikke er kjærlighet inni bildet, kjærlighet betyr da at man er glad i hverandre og ønsker å være sammen. Og nei, jeg har ikke lest for mye romantisk litteratur.

[Steinar40]

Ja jeg er helt enig i at store problemer kan ødelegge kjærlighet. Men kjærlighet kan også være en drivkraft til å overkomme slike problemer ved at man faktisk begge to arbeider mot en løsning fordi man VIL få dette til. F.eks. leste jeg her på KG nylig om han og hun, begge med barn fra før som pendler slik at barna skal få bo i sitt nærområde. Dette kommer de til å gjøre en tid fremover fordi de ønsker å få det til uten at det går utover barna. Forutsetningen er da at BEGGE gir for å få det til. Hvordan står det til hos dere, der dere roper - eller snarere hvisker - til hverandre på hhv kinesisk og gresk? Og attpåtil latterliggjør tolken?

Ja, kjærligheten er den eneste drivkraften som kan få noe sånt til å fungere. Men ettersom jeg her kan være litt objektiv igjen, så må jeg bare si at jeg dessverre for disse to, IKKE tror på at dette kommer til å fungere for dem i lengden.

Stor geografisk avstand vil være døden for ethvert normalt parforhold.

[Gjest KateW]

Mye mulig, og veldig beklagelig at det ikke går an å tro og stole på hva folk faktisk sier.

Men kjære deg, ta nå til deg det som sies. Hun sa (i følge deg) at hun ikke kunne flytte nå. Da spør du henne, NÅR kan du flytte da? Eventuelt, kan det fungere bedre om jeg flytter til deg?

Så flytter du. Det er faktisk helt normalt å være fastgrodd når man har barn. Du virker å ha enormt lite innsikt i andres tanker og livssituasjon. Svært naiv og egoistisk, framstiller du deg som.

[Gjest Blondie65]

Ja, kjærligheten er den eneste drivkraften som kan få noe sånt til å fungere. Men ettersom jeg her kan være litt objektiv igjen, så må jeg bare si at jeg dessverre for disse to, IKKE tror på at dette kommer til å fungere for dem i lengden.

Stor geografisk avstand vil være døden for ethvert normalt parforhold.

Men det finner de ut av etter å ha prøvd. Og hvis kjærligheten er sterk nok kommer nok også en løsning de blir enig om. Ingen av dem setter seg ned på sin egen kjøkkenstol og sier "JEG skal vel ikke flytte på meg" . Uten å ha prøvd andre alternativer først. Skjønner?

Endret 19. august 2010 av Blondie65

[Gjest KateW]

Den geografiske avstanden har vært et problem hele tiden. Men problemet ble ikke uoverstigelig før det har blitt aktuelt å gjøre noe med det i praksis.

Har du en kjempelang tiss? Ca åtti mil?

[Steinar40]

Men kjære deg, ta nå til deg det som sies. Hun sa (i følge deg) at hun ikke kunne flytte nå. Da spør du henne, NÅR kan du flytte da? Eventuelt, kan det fungere bedre om jeg flytter til deg?

Så flytter du. Det er faktisk helt normalt å være fastgrodd når man har barn. Du virker å ha enormt lite innsikt i andres tanker og livssituasjon. Svært naiv og egoistisk, framstiller du deg som.

Magefølelsen min sier meg rett og slett at det ikke vil være rett for meg å ta så store sjanser UTEN at hun viser meg hva hun virkelig føler og vil først. Hun har IKKE den rette innstillingen og oppførselen overfor meg. Sånn føler jeg det.

[Steinar40]

Men det finner de ut av etter å ha prøvd. Og hvis kjærligheten er sterk nok kommer nok også en løsning de blir enig om. Ingen av dem setter seg ned på sin egen kjøkkenstol og sier "JEG skal vel ikke flytte på meg" . Uten å ha prøvd andre alternativer først. Skjønner?

Jaja, jeg er ikke like optimistisk på deres vegne som det du er, men det blir heldigvis ikke mitt problem uansett.

[Steinar40]

Har du en kjempelang tiss? Ca åtti mil?

Hadde det vært noen grunn til å flytte da?

[Gjest Blondie65]

Hva hun hadde sagt? Mye mulig hun ville vært interessert ettersom hun da ikke behøver å ta noen som helst sjanser. For henne vil det være praktisk talt risikofritt.

Men du vet ikke. Du har rett og slett ikke aning hva hun ville sagt. Kanskje jeg må være litt tydeligere: det bør ligge i dette forslaget at du skal flytte rett inn til henne. Slik at det blir risk for henne også. Merk at jeg ikke anbefaler deg å flytte - bare "true" med det sånn at hun blir tvunget til å ta en konsekvens.

Noe det absolutt IKKE vil være for meg derimot! Selge bolig, bytte jobb (om det finnes noen der) og flytte, innebærer vesentlige (enorme) risker for meg når vi ikke engang klarer å kommunisere i sammen.

All kjærlighet innebærer risiko. Den som ikke tørr å risikere noe kan heller ikke vinne i kjærlighet. Har du tenkt på det?

Jeg føler rett og slett at hennes innstilling og oppførsel er helt feil overfor meg.

Som bringer oss tilbake til 41-siders spørsmålet: hvorfor bruker du mer tid på henne? Og ikke kom med det der "si det rett ut", "håper på kommunikasjon" osv. Du har dårlig magefølelse, du tør ikke risikere, osv. Hvorfor bruker du tid når hele deg stritter i mot at dette er en god ide? Er det virkelig et så gigantisk nederlag for deg å innrømme tap?

Jeg har lenge tenkt at det er mye mulig at det eneste rette er at hun kryper tilbake til korset og heller konsentrerer seg om barna sine.

La tanke bli til handling!

Endret 19. august 2010 av Blondie65