Tolkningssak

[QueenPenelope]

Hvis du var meg ... hadde du da sagt opp jobben, solgt huset og flyttet 8 timer bort til et individ som du ikke engang klarer å kommunisere skikkelig med?

Dvs, det er ikke jeg som ikke klarer å kommunisere, det er hovedsaklig henne.

Skal jeg gjøre alt det ovenstående bare for å finne ut at ingenting kommer til å fungere i praksis allikevel pga hennes umodne innstilling og oppførsel?

Er dette en akseptabel risiko for meg å ta?

Hvis jeg hadde vært deg, Steinar, så hadde jeg avsluttet dette for lengst, så hadde det ikke vært noe tema. Jeg er ikke typen som klarer å gå slik du går i lang tid. I min verden: vil to stykker ha hverandre, så merker man det, og man finner løsninger på utfordringene sammen. Er ikke den viljen tilstede, så er det ingenting å bygge på.

Når det er sagt. Når det gjelder dette med flyttingen, så har du kun fokus på din risiko. Hva får deg til å mene at hun har en mindre risiko enn deg? For det må du jo mene, ettersom du ønsker at hun skal flytte.

Og mener du at det ikke er verdt risikoen, så forstår jeg ikke hvorfor du mener det er verdt å sitte rolig og vente for å se hva som skjer heller.

Du kan alltids leie ut huset ditt, og leie en leilighet på det nye stedet for en periode. Du må ikke brenne alle broer med en gang. Jobb er det alltids mulig å få. Kanskje du til og med kan få et års ulønnet permisjon fra den jobben du har nå, så du kan få prøvd. Man vet ikke før man har undersøkt.

[Steinar40]

Leie ut huset? Søke permisjon fra jobben? When there`s a will, there`s a way.

Vil ikke fungere. Når man er avhengig av jobb for å overleve - slik de fleste er - så må man ha en ny jobb og et nytt sted å bo. Som koster penger.

Skal man gjennomføre noe sånt så må man altså være BOMBESIKKER. Som igjen betyr at hun må være det samme, og ikke minst måtte hun overbevist meg om at hun virkelig ER helt sikker. Det blir ikke akkurat noe bedre av å nekte å kommunisere og be meg dra til helvete.

[Steinar40]

Hvis jeg hadde vært deg, Steinar, så hadde jeg avsluttet dette for lengst, så hadde det ikke vært noe tema. Jeg er ikke typen som klarer å gå slik du går i lang tid. I min verden: vil to stykker ha hverandre, så merker man det, og man finner løsninger på utfordringene sammen. Er ikke den viljen tilstede, så er det ingenting å bygge på.

Ja, jeg ser hva du sier.

Når det er sagt. Når det gjelder dette med flyttingen, så har du kun fokus på din risiko. Hva får deg til å mene at hun har en mindre risiko enn deg? For det må du jo mene, ettersom du ønsker at hun skal flytte.

Forskjellen på henne og meg er at jeg er bunn solid og virkelig til å stole på i alle vær. Noe hun altså ikke er på samme måte.

Hun vet også at jeg er dette. Dermed er risikoen hennes null i praksis.

[QueenPenelope]

Dermed er risikoen hennes null i praksis.

Unnskyld. Men jeg går faktisk ut fra at denne tråden ikke er rent trolleri. Og at det er virkelige mennesker involvert i dette.

Og da må jeg si: Den setningen jeg har sitert nå, tyder må en enorm mangel på innlevelse i andres situasjon (empati), og at du bagatelliserer stort hva det vil si å ha barn.

Jeg ser ikke bort fra at det er dette som har fått henne til å skifte fra å gi uttrykk for en mulig fremtid med deg (før separasjonen var i orden), til å nå virke uinteressert. Kanskje hun, i den tiden hun virket åpen for en fremtid med deg, tok det som en ren selvfølge at du ville flytte. Det hadde hvert fall jeg gjort. Og interessen ville ha falt som en stein ned til null, i det jeg forstår at du i ramme alvor mener at det er jeg og barna som har minst risiko ved å flytte.

Lær det først som sist, Steinar: For en mor, kommer barna alltid først. Alltid.

Og, dessuten: Det at du er solid, er uansett ingen garanti for at dere fungerer bra sammen i et forhold, og under samme tak. Risikoen er der uansett. Og ekstra risiko er det, så lenge det er barn innblandet. For dine/mine barn er utfordrende, uansett hvor godt utgangspunktet er, og hvor velvillig innstilt begge parter er.

[Steinar40]

Unnskyld. Men jeg går faktisk ut fra at denne tråden ikke er rent trolleri. Og at det er virkelige mennesker involvert i dette.

Og da må jeg si: Den setningen jeg har sitert nå, tyder må en enorm mangel på innlevelse i andres situasjon (empati), og at du bagatelliserer stort hva det vil si å ha barn.

Jeg ser ikke bort fra at det er dette som har fått henne til å skifte fra å gi uttrykk for en mulig fremtid med deg (før separasjonen var i orden), til å nå virke uinteressert. Kanskje hun, i den tiden hun virket åpen for en fremtid med deg, tok det som en ren selvfølge at du ville flytte. Det hadde hvert fall jeg gjort. Og interessen ville ha falt som en stein ned til null, i det jeg forstår at du i ramme alvor mener at det er jeg og barna som har minst risiko ved å flytte.

Lær det først som sist, Steinar: For en mor, kommer barna alltid først. Alltid.

Og, dessuten: Det at du er solid, er uansett ingen garanti for at dere fungerer bra sammen i et forhold, og under samme tak. Risikoen er der uansett. Og ekstra risiko er det, så lenge det er barn innblandet. For dine/mine barn er utfordrende, uansett hvor godt utgangspunktet er, og hvor velvillig innstilt begge parter er.

Ja, jeg forstår at det ikke finnes noen absolutte garantier i livet, og at barna kommer først. Men poenget mitt er at det er henne selv (og barnet) som innebærer den største risikoen for henne. Altså hvis de ikke blir fornøyde av en eller annen grunn.

Jeg derimot er en type som gjør alt i min makt for at det skal fungere når jeg først har bestemt meg. Jeg er ikke usikker når jeg har bestemt meg. Jeg er heller ikke urealistisk kravstor. Og jeg gir meg ikke før jeg har tapt.

Jeg har ikke det samme inntrykket av henne. Og dermed innebærer hun også en stor risiko for meg.

Endret 21. november 2010 av Steinar40

[Gjest Eurodice]

Vil ikke fungere. Når man er avhengig av jobb for å overleve - slik de fleste er - så må man ha en ny jobb og et nytt sted å bo. Som koster penger.

Da må jeg spørre, er det lettere for denne damen å få seg arbeid og tjene til livets opphold på dine trakter enn det ville være for deg å flytte i nærheten av henne? Og hva med sosialt liv for henne og barna, de mister jo alt i praksis.

[Gjest Eurodice]

Dobbeltpost

Endret 21. november 2010 av Belladonna

[Gjest Eurodice]

Trippel

Endret 21. november 2010 av Belladonna

[Tabris]

Jeg er heller ikke urealistisk kravstor.

Endret 21. november 2010 av Tabris

[Gjest Eurodice]

Ja, jeg forstår at det ikke finnes noen absolutte garantier i livet, og at barna kommer først. Men poenget mitt er at det er henne selv (og barnet) som innebærer den største risikoen for henne. Altså hvis de ikke blir fornøyde av en eller annen grunn.

Er 18-åringen ute av bildet?

Jeg derimot er en type som gjør alt i min makt for at det skal fungere når jeg først har bestemt meg. Jeg er ikke usikker når jeg har bestemt meg. Jeg er heller ikke urealistisk kravstor. Og jeg gir meg ikke før jeg har tapt.

Jeg har ikke det samme inntrykket av henne. Og dermed innebærer hun også en stor risiko for meg.

For å skjære helt inntil benet, er det slik at denne damen er et sosialt og psykologisk eksperiment for deg?

[Steinar40]

Da må jeg spørre, er det lettere for denne damen å få seg arbeid og tjene til livets opphold på dine trakter enn det ville være for deg å flytte i nærheten av henne? Og hva med sosialt liv for henne og barna, de mister jo alt i praksis.

For å si det sånn, hun vil ha større nytte av meg her, enn jeg vil ha av henne der.

Og mindreårige barn går på skole.

[Steinar40]

Jeg er ikke urealistisk kravstor i et parforhold, nei.

[Steinar40]

For å skjære helt inntil benet, er det slik at denne damen er et sosialt og psykologisk eksperiment for deg?

Nei, 18-åringen er ikke ute av bildet. Og åpenbart ikke voksen.

Og hun er selvfølgelig ikke noe eksperiment!

Det er bare meget beklagelig at alt har blitt så utrolig vanskelig.

[Gjest Eurodice]

For å si det sånn, hun vil ha større nytte av meg her, enn jeg vil ha av henne der.

Og mindreårige barn går på skole.

Du svarte ikke på det jeg spurte om. Mener du det er lett for henne å få arbeid og tjene til livets opphold hvis hun flytter til deg? Jeg har ikke spurt om nytteverdi for noen av dere.

Det underliggende her er at du fortsetter å underholde henne, og har henne under din kontroll og styring.

[Ellevill]

Dette begynner å bli så dumt at det er tilnærmet skummelt.

Hun vil ikke snakke med deg og ber deg dra til helvete! HUN VIL ALTSÅ IKKE HA DEG! Hvorfor kan du ikke bare innse det og gå videre? Hva i all verden tror du kan skje om dere får "snakket skikkelig sammen om dette"? Og hvor sannsynlig er det at "hun endrer sin oppførsel og innstilling"???

Hjelpes!

[Kames]

liker denne tråden jeg.........

[Steinar40]

Det underliggende her er at du fortsetter å underholde henne, og har henne under din kontroll og styring.

Dette dreier seg ikke om noen form for unormal kontroll og styring som du tydeligvis tror.

[Gjest Eurodice]

Dette dreier seg ikke om noen form for unormal kontroll og styring som du tydeligvis tror.

Det er ingenting i veien med min hukommelse. Jeg har fulgt deg i mange tråder hvor du har gitt tydelig uttrykk for hva du forlanger og forventer av en dame, fra undertøy til omgang med folk.

[Steinar40]

Dette begynner å bli så dumt at det er tilnærmet skummelt.

Hun vil ikke snakke med deg og ber deg dra til helvete! HUN VIL ALTSÅ IKKE HA DEG! Hvorfor kan du ikke bare innse det og gå videre? Hva i all verden tror du kan skje om dere får "snakket skikkelig sammen om dette"? Og hvor sannsynlig er det at "hun endrer sin oppførsel og innstilling"???

Hjelpes!

Kanskje vi kan bli enige.

[Steinar40]

Det er ingenting i veien med min hukommelse. Jeg har fulgt deg i mange tråder hvor du har gitt tydelig uttrykk for hva du forlanger og forventer av en dame, fra undertøy til omgang med folk.

Ja, selvfølgelig forventer jeg at hun oppfører seg som at hun er min sin.