Tolkningssak

[Steinar40]

Det er to veldig motstridende ønsker.

Å forsvinne i dimman er veldig passivt. Ønsker du å kutte kontakten - avslutte kan du fortelle dette ved å si: ikke kontakt meg mer, jeg er ferdig.

Forsvinne i dimman er langpining for deg og gjør at meldinger kan poppe inn en gang i mnd i årevis. Hun sitter med kontrollen.

Skjer det ikke noe mer enn slike meldinger så har hun forsvunnet i dimman.

Ønsker du at hun skal innse at hun må endre innstilling så må du fortelle henne det. Du må også si hvor lenge du er villig til å vente på dette. Når den grensen er passert, bør du ha en plan på hva du gjør.

Slik du holder på nå så går mnd og du blir en passiv tilskuer i ditt eget liv.

VIrker veldig slitsomt og energi tappende spør du meg..

Jeg har blitt vant til det. Men jeg skal prate om det viser seg mulig å få til i praksis.

[Steinar40]

For det første: du diskuterer henne i bortimot hver eneste tråd på KG, noe som gjør, for meg, at det virker som at du ikke er ferdig med henne.

For det andre: som du sier, det er følelser med i bildet og det kompliserer (og forlenger) hele dritten.

For det tredje: hun har vist seg som en manipulativ person som har noen triks og fiksfanterier som tydeligvis har fungert tidligere. Jeg regner med at hun er smart nok til å finne nye triks. Dama er ikke dum!

For det fjerde: du tror du kan forandre henne. Det er et evighetsprosjekt, så inntil hun blir ferdig med deg og finner en annen, så har vi det gående...

Det er bare mine tanker da...

Tja, den som lever får se. Mye mulig hun bare forsvinner i dimman. Og da er det ferdig i mine øyne.

[Gjest Prøvis]

Kall meg gjerne tett ... men ...

Har denne damen motsatte verdier av Steinar ...?

To tette og ei badehette... så den i etterkant Nei, de har nok de samme verdiene egentlig...

[Gjest Prøvis]

Tja, det kommer an på hun dama. Hvis hun forsvinner i dimman så er problemet løst.

Hvis hun derimot ikke forsvinner så blir det mer komplisert.

Herlighet, nå få du jammen meg ta grep her. Hvis du ønsker at dette skal være over er det bare å la være å ha kontakt med henne. Bestemmer du ingenting her du eller?

Endret 21. oktober 2010 av Prøvis

[Steinar40]

Herlighet, nå få du jammen meg ta grep her. Hvis du ønsker at dette skal være over er det bare å la være å ha kontakt med henne. Bestemmer du ingenting her du eller?

Jeg ønsker at det skal være over hvis hun ikke endrer sin innstilling og oppførsel.

[Gjest Prøvis]

Jeg ønsker at det skal være over hvis hun ikke endrer sin innstilling og oppførsel.

Jammen, da er det jo over da, for hun har jo ikke endret på noe til tross for gjentatte ultimatumer...

[Steinar40]

Jammen, da er det jo over da, for hun har jo ikke endret på noe til tross for gjentatte ultimatumer...

Det er litt for tidlig å si med absolutt sikkerhet, men det er i dag ingenting som tyder på noe annet.

[Ellevill]

Steinar, jeg lurer på følgende:

1) Hva mener du helt konkret med "endrer sin innstilling og sin oppførsel"?

a) Forventer du at hun skal skifte personlighet?

b) At hun skal bli forelsket i deg?

c) At hun skal skjønne at det ikke blir mer penger å få, før du får "nytte" av henne som jeg regner med er selskap, husarbeid og sex.

d) At hun skal bli såpass interessert i deg at hun skal gidde å snekke med deg om annet enn "vær og vind"?

e) At hun skal innse at det dere to har sammen er såpass sterkt og grunnleggende riktig at hun synes det er en knakende god idé å flytte 80 mil til deg. Med barna.

2) Det skulle ikke forundre meg om du oppfatter ditt forhold til denne damen på en annen måte enn hun oppfatter sitt forhold til deg.

a) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun elsker deg eller er forelsket i deg?

b) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun har gått ut av ekteskapet pga. deg?

c) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun ønsker at du skal flytte til hennes hjemsted som et alternativ til at hun flytter til deg?

3) Alle forhold trenger et godt fundament. Forhold med stor geografisk avstand der den ene må bryte opp og flytte til ukjent sted, er intet unntak. Forhold der det ikke er våre barn, men mine barn, er også ekstra belastende. Forhold uten kommunikasjon, er mildt sagt lite heldig. Forhold uten savn, kjærlighet og begjær, er vel egentlig ikke et forhold i det hele tatt.

a) Hva synes du - konkret - er styrken i deres forhold?

b) Elsker du denne damen? Hvorfor?

c) Hva i ditt liv og med din personlighet kan du tenke deg å endre for henne? (For det er vel ikke bare hun som må endre seg?)

[Gjest KateW]

Som 2 single personer så er jo ikke det noe problem. Problemene oppstår først når den ene ikke er singel lenger.

Øh, nei, problemene oppstår når man puler en som er gift....

[Gjest Blondie65]

Jeg ønsker at det skal være over hvis hun ikke endrer sin innstilling og oppførsel.

Slutt å bløffe. Etter 104 sider går vi ikke på dine krampeaktige omskrivninger av virkeligheten: du ønsker hun skal forandre seg, endre innstilling og oppførsel - SUBSIDIÆRT, dersom atte mot formodning dette likevel ikke skulle skje ønsker du at dette skal være over.

[AnonymBruker]

Steinar, jeg lurer på følgende:

1) Hva mener du helt konkret med "endrer sin innstilling og sin oppførsel"?

a) Forventer du at hun skal skifte personlighet?

b) At hun skal bli forelsket i deg?

c) At hun skal skjønne at det ikke blir mer penger å få, før du får "nytte" av henne som jeg regner med er selskap, husarbeid og sex.

d) At hun skal bli såpass interessert i deg at hun skal gidde å snekke med deg om annet enn "vær og vind"?

e) At hun skal innse at det dere to har sammen er såpass sterkt og grunnleggende riktig at hun synes det er en knakende god idé å flytte 80 mil til deg. Med barna.

2) Det skulle ikke forundre meg om du oppfatter ditt forhold til denne damen på en annen måte enn hun oppfatter sitt forhold til deg.

a) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun elsker deg eller er forelsket i deg?

b) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun har gått ut av ekteskapet pga. deg?

c) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun ønsker at du skal flytte til hennes hjemsted som et alternativ til at hun flytter til deg?

3) Alle forhold trenger et godt fundament. Forhold med stor geografisk avstand der den ene må bryte opp og flytte til ukjent sted, er intet unntak. Forhold der det ikke er våre barn, men mine barn, er også ekstra belastende. Forhold uten kommunikasjon, er mildt sagt lite heldig. Forhold uten savn, kjærlighet og begjær, er vel egentlig ikke et forhold i det hele tatt.

a) Hva synes du - konkret - er styrken i deres forhold?

b) Elsker du denne damen? Hvorfor?

c) Hva i ditt liv og med din personlighet kan du tenke deg å endre for henne? (For det er vel ikke bare hun som må endre seg?)

Jeg beundrer deg for å skrive slike lange og gjennomtenkte innlegg. Tror nok egentlig du kunne spart deg, for ingentig av fornuft går inn til steinar uansett. Jeg personlig dunker hodet i vegger, river meg i hårer, ruller rundt på gulvet og hikster så tårene triller om hverandre. BLIR SPRØ!

:slår:

[Steinar40]

Steinar, jeg lurer på følgende:

1) Hva mener du helt konkret med "endrer sin innstilling og sin oppførsel"?

a) Forventer du at hun skal skifte personlighet?

b) At hun skal bli forelsket i deg?

c) At hun skal skjønne at det ikke blir mer penger å få, før du får "nytte" av henne som jeg regner med er selskap, husarbeid og sex.

d) At hun skal bli såpass interessert i deg at hun skal gidde å snekke med deg om annet enn "vær og vind"?

e) At hun skal innse at det dere to har sammen er såpass sterkt og grunnleggende riktig at hun synes det er en knakende god idé å flytte 80 mil til deg. Med barna.

Det viktigste hadde faktisk vært at hun innså at det er en forutsetning å kommunisere med meg på en åpen og skikkelig måte. Og ikke minst prioritere å få dette gjort snarest.

Jeg forventer ikke at hun skal skifte personlighet, men at hun skal vise meg den personligheten jeg håpet hun hadde, oppføre seg med omtanke og respekt, og altså være interessert i å kommunisere med meg for å finne den rette løsningen i sammen.

Det er forsåvidt også viktig at hun klarer å forstå at ingenting er gratis i dette livet. Skal man få så må man også gi.

Men i øyeblikket er det altså ingenting som tyder på at noe av dette kommer til å skje i virkeligheten.

2) Det skulle ikke forundre meg om du oppfatter ditt forhold til denne damen på en annen måte enn hun oppfatter sitt forhold til deg.

a) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun elsker deg eller er forelsket i deg?

b) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun har gått ut av ekteskapet pga. deg?

c) Har det noen gang - konkret - blitt sagt at hun ønsker at du skal flytte til hennes hjemsted som et alternativ til at hun flytter til deg?

Ja, hun har tidligere sagt at hun er glad i meg, men også at hun elsker meg og er forelsket i meg. Selv om jeg nå knapt husker dette lenger. Hun har også sagt at hun ikke hadde tatt ut separasjon og flyttet ut hvis det ikke var for meg.

Hun har også villet at jeg skulle kjøpe hus der. Åpenbart hadde det vært veldig praktisk, og veldig liten risiko, for henne å bare kunne flytte inn i et annet hus der med barna. Da hadde praktisk talt ingenting endret seg i hennes liv, mens jeg måtte gjort alt sammen. Magefølelsen (underbevisstheten) sa nei til dette. Heldigvis.

3) Alle forhold trenger et godt fundament. Forhold med stor geografisk avstand der den ene må bryte opp og flytte til ukjent sted, er intet unntak. Forhold der det ikke er våre barn, men mine barn, er også ekstra belastende. Forhold uten kommunikasjon, er mildt sagt lite heldig. Forhold uten savn, kjærlighet og begjær, er vel egentlig ikke et forhold i det hele tatt.

a) Hva synes du - konkret - er styrken i deres forhold?

b) Elsker du denne damen? Hvorfor?

c) Hva i ditt liv og med din personlighet kan du tenke deg å endre for henne? (For det er vel ikke bare hun som må endre seg?)

I øyeblikket finnes det ingen styrker i dette forholdet. Bare svakheter og problemer. Hva jeg føler for henne nå vet jeg faktisk ikke. Jeg har måttet undertrykke mine følelser så lenge for å beskytte meg selv, at det meste har blitt helt feil.

Jeg var villig til å ta meg av henne og hennes barn, forutsatt at dette var gjensidig ifra hennes side. Hvordan det ville endret livet mitt er det ingen vits i å filosofere over nå.

[Gjest KateW]

Ja, hun har tidligere sagt at hun er glad i meg, men også at hun elsker meg og er forelsket i meg. Selv om jeg nå knapt husker dette lenger. Hun har også sagt at hun ikke hadde tatt ut separasjon og flyttet ut hvis det ikke var for meg.

Hun har også villet at jeg skulle kjøpe hus der. Åpenbart hadde det vært veldig praktisk, og veldig liten risiko, for henne å bare kunne flytte inn i et annet hus der med barna. Da hadde praktisk talt ingenting endret seg i hennes liv, mens jeg måtte gjort alt sammen. Magefølelsen (underbevisstheten) sa nei til dette. Heldigvis.Jeg var villig til å ta meg av henne og hennes barn, forutsatt at dette var gjensidig ifra hennes side. Hvordan det ville endret livet mitt er det ingen vits i å filosofere over nå.

Det du sier over her er to motstridende ting, dersom du bryter et ekteskap, og er grunnen til at noen tar ut seperasjon og denne noen har barn, så er det helt naturlig at den uten barn flytter. Her har hun faktisk vist med MANGE handlinger, og MANGE ord at hun var glad i deg. Også begynner du og stille ultimatumer om at hun må BEVISE for deg at hun er god nok til å være bra nok.

[Steinar40]

Jeg beundrer deg for å skrive slike lange og gjennomtenkte innlegg. Tror nok egentlig du kunne spart deg, for ingentig av fornuft går inn til steinar uansett. Jeg personlig dunker hodet i vegger, river meg i hårer, ruller rundt på gulvet og hikster så tårene triller om hverandre. BLIR SPRØ!

:slår:

Jeg tenker at du kan slappe helt av. Jeg kan ikke se noe annet enn at dette bare kommer til å gå en vei.

[Steinar40]

Det du sier over her er to motstridende ting, dersom du bryter et ekteskap, og er grunnen til at noen tar ut seperasjon og denne noen har barn, så er det helt naturlig at den uten barn flytter. Her har hun faktisk vist med MANGE handlinger, og MANGE ord at hun var glad i deg. Også begynner du og stille ultimatumer om at hun må BEVISE for deg at hun er god nok til å være bra nok.

Problemet er at tomt prat har null verdi. Og hun er full av det!

Det hun har bevist overfor meg i praksis er at hun er særdeles egoistisk.

At hun prioriterer barna sine er positivt for dem - og henne selv - men det hjelper ikke meg noe når prioriteringen hun gir meg er lik null.

Endret 22. oktober 2010 av Steinar40

[Gjest KateW]

Problemet er at tomt prat har null verdi. Og hun er full av det!

Det hun har bevist overfor meg i praksis er at hun er særdeles egoistisk.

At hun prioriterer barna sine er positivt for dem - og henne selv - men det hjelper ikke meg noe når prioriteringen hun gir meg er lik null.

Hun er ikke det, Steinar, hun bryr seg om barna sine og har samvær med dem.

Så du ville hatt en kvinne som heller forlot barna sine for å være med deg? Hva hadde det sagt om henne?

Jeg har sluttet å date menn som ikke har hjerte for barna sine, har man ikke hjerte for barna sine, så har jeg ingen interesse av det mennesket.

[Steinar40]

Hun er ikke det, Steinar, hun bryr seg om barna sine og har samvær med dem.

Så du ville hatt en kvinne som heller forlot barna sine for å være med deg? Hva hadde det sagt om henne?

Jeg har sluttet å date menn som ikke har hjerte for barna sine, har man ikke hjerte for barna sine, så har jeg ingen interesse av det mennesket.

Det må finnes en vettig balansegang.

Ikke at noen får all prioritet og andre får ingen prioritet. Dette er en helt syk innstilling og oppførsel.

[Gjest KateW]

Det som er sykt er at du gikk inn i et forhold til en kvinne som har barn, og ikke forstår at du da ALDRI vil ha første prioritet. Det er en del av dealen, og det er langt fra sykt.

[Bernina]

Problemet er at tomt prat har null verdi. Og hun er full av det!

Det hun har bevist overfor meg i praksis er at hun er særdeles egoistisk.

At hun prioriterer barna sine er positivt for dem - og henne selv - men det hjelper ikke meg noe når prioriteringen hun gir meg er lik null.

Og hva skal du gjøre da?

Er du i det hele tatt forelsket i henne?

Liker du henne?

Det eneste jeg hører er at du forteller om alt det negative med henne, meeeeeeen hvis hun forandrer seg totalt så kan du se en fremtid.....

Finnes det ikke kvinner der ute som er bra nok i utgangspunktet, som har de verdiene du ønsker og som du ikke trenger forandre? Kanskje de er ledige også og kommer uten mann og barn!

Ikke svar "jammen det er ikke så lett og en gang i tiden så kommuniserte vi bra" (du sier jo nå at hun bare er god på tom prat).

Ting er ikke alltid så lett - men det gir deg mulighet til å vise at du har ryggrad!! Eller er du sånn martyrtype som liker å bli utnyttet og som liker å lulle deg inn i vanskeligheter....?

[Bernina]

Det må finnes en vettig balansegang.

Ikke at noen får all prioritet og andre får ingen prioritet. Dette er en helt syk innstilling og oppførsel.

Hvor er din vettuge balansegang da?

Og hvis din "utkårede" aldri velger deg og bare blir der hun er med barna sine - ja da forstår du jo hva som er viktigst for henne og hva hun kommer til å prioritere. Og kanskje hun prioriterer sånn for hun ikke vil prioritere deg. Men hun ønsker bare ikke å si det i klartekst. Men litt må du jo forstå selv også. Du trenger ikke få dette mer inn med teskje.

Jeg tror du bare var en avledningsgreie for henne for å lettere bryte ut av ekteskapet sitt.