Tolkningssak

[Gjest gjestdeluxe]

I mine øyne er det ikke realistisk å være glad og lykkelig hele tiden. Livet er oppturer og nedturer.

ingen her sier vel at de er glade og lykkelige hele tiden. Men som du ser er omtrent alle enige i at det ikke er sunt å grave seg ned i låsemodus, der mantraet er "Hvis bare...om bare hun kunne ha", osv. over et par år.

Det er sutrete og lite konstruktivt.

[Gjest gjestdeluxe]

Så lenge hun ikke vil, kan eller klarer å kommunisere skikkelig med meg, så er det ingenting jeg kan gjøre.

Jo. Du kan velge å forflytte oppmerksomheten din mot noe annet og andre enn den ene som for 2 år siden ikke ville snakke med deg. Hun vil nok ikke det i morgen heller.

[Steinar40]

Etter å ha lest mange av dine innlegg, fremstår du for meg slik:

- Du er 40++

- Du har faktisk ikke erfart ordentlige forhold

- Denne dama, som har utnyttet deg litt, er det eneste "forhold" og fysisk nærkontakterfaring du har med damer!

- Dette blir så stort for deg at du tviholder på det lille du fikk og gjør det mye større enn det egentlig var

Du har så lite erfaring - og er så ensom og tiltaksløs - at du tviholder på noe elendig. Det skal du bare få lov til.

Vær så god, vi blåser i om du ødelegger ditt liv og handler dumt.

Du har fått nok oppmerksomet og gode råd her - og du vet ikke når nok er nok.

Slutt å plage oss med det tarvelige non-kjærlighetslivet ditt. Flytt ut i Østfolds indre skoger og bli der, uten kvinne og barn- være alene 4ever, du. Couldn't care less.

Jeg tviholder ikke på noe eller noen som helst. Det har nok heller vært omvendt. Selv om det hovedsaklig har vært motivert av å få fordeler (penger).

[Steinar40]

Da må himmelen dette ned, eller noe annet grusomt skje for det jeg har sett av andre som runder 40 er at de endrer ikke personlighet og derfor tror jeg nok at jeg heller ikke gjør det. Men den som lever får se, du vet jo - livet har ingen garanti

Har du ikke hørt om panikk-alderen?

Den starter vanligvis i 40-års alderen.

[Steinar40]

Jo. Du kan velge å forflytte oppmerksomheten din mot noe annet og andre enn den ene som for 2 år siden ikke ville snakke med deg. Hun vil nok ikke det i morgen heller.

Ja, selvfølgelig, men spørsmålet var altså om jeg kunne bidra med noe selv.

[Gjest Eurodice]

Har du ikke hørt om panikk-alderen?

Den starter vanligvis i 40-års alderen.

Den skulle vel du ha førstehånds kjennskap til, du virker helt panisk som ikke kan slippe taket i en dame som du selv omtaler i svært så negative ordelag.

Endret 24. august 2010 av Belladonna

[Steinar40]

Den skulle vel du ha førsteklasses kjennskap til, du virker helt panisk som ikke kan slippe taket i en dame som du selv omtaler i svært så negative ordelag.

Panikk har jeg nok ikke hatt. I så fall hadde jeg flyttet for lenge siden. Jeg har nok heller litt for lite panikk på dette området.

Men jeg kan kjenne på følelsen av å være dødelig faktisk. Altså når man innser at livet er finite (begrenset og endelig).

Problemet jeg kom oppi i denne situasjonen, var det at jo lenger tid og jo mer ressurser man satser på et "prosjekt", desto verre blir det å ta valget at man må abortere og avskrive alt sammen. Dette er et velkjent psykologisk fenomen som jeg på det sterkeste kan bekrefte eksisterer.

Endret 24. august 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Siste nytt. Fikk akkurat en SMS fra henne der hun skriver; "Hei hvordan går det med deg?".

Jaja.

[Gjest Eurodice]

Siste nytt. Fikk akkurat en SMS fra henne der hun skriver; "Hei hvordan går det med deg?".

Jaja.

Hva gjør du nå da? Du var fast bestemt på ikke å svare hvis hun ikke tok kontakt senest forrige lørdag.

[Steinar40]

Hva gjør du nå da? Du var fast bestemt på ikke å svare hvis hun ikke tok kontakt senest forrige lørdag.

Det er nå jeg ikke svarer henne. Det har hun aldri opplevd før fra meg.

[Gjest Eurodice]

Det er nå jeg ikke svarer henne. Det har hun aldri opplevd før fra meg.

Du må være standhaftig nå da .

[AnonymBruker]

Du må være standhaftig nå da .

Å, han svarer nok, skal du se. Han gir aldri damen opp..

[Gjest KateW]

Ingen er glade og lykkelige hele tiden, og det har ikke noe med om man er moden eller reflektert. Men også her handler det ikke om hvordan man har det men om hvordan man tar det.

Ut fra alt det som kateW skriver om seg selv så ser det ut til at hun har opplevd sin dose av glede og sorger, og kommet styrket ut av det og ennå i stand til å se det lyse i livet og er glad for å leve. Sånn er det med meg også, det har vært harde tak og det var tungt når sorgen var som verst men likevel ser jeg lyst på livet og går videre og er takknemlig for den tiden jeg fikk med min kjære. Jeg er klar for nye eventyr jeg. Jeg har ikke fylt 40 ennå, og jeg tror ikke jeg vil endre meg på dette området etter fylte 40.

Nettopp, og slik leser jeg deg også Prøvis.

[Gjest KateW]

Du har en forenklet oppfattelse av livet, men så lenge du føler det funker for deg så er det sikkert hovedsaken.

I mine øyne er det ikke realistisk å være glad og lykkelig hele tiden.

Jeg vil kalle det mangel på selvinnsikt og å fortrenge problemer.

Livet er oppturer og nedturer.

Kjære Steinar, igjen siterer du meg, og forandrer det jeg har skrevet. Jeg skrev ikke hele tiden. Det har du funnet på.

Poenget med å ha et godt liv er å forvente oppturene, snarere enn å vente på nedturene, ha en positiv innstilling til livet.

Når en av det annet kjønn titter på deg på gata, så er det kanskje fordi vedkommende syns du er litt fin, ikke fordi du har en buse ut nesa. Regn med gode ting, og gode ting skjer.

[Gjest KateW]

Nei, sier du det? Og det tror du at jeg ikke vet? Og har jeg påstått at det er sånn?

Mhm, både Prøvis og jeg har opplevd ganske kjipe ting, så vidt jeg vet. Etter din mal, Steinar, skulle vi da sittet på rumpa og klynket over at "vi kan jo ikke bare knipse med fingrene".

Nope, vi sørger og bearbeider MENS vi lever. Flytter fokus, ser gode ting, gleder oss over det vi kan glede oss over, og går videre.

[Steinar40]

Kjære Steinar, igjen siterer du meg, og forandrer det jeg har skrevet. Jeg skrev ikke hele tiden. Det har du funnet på.

Poenget med å ha et godt liv er å forvente oppturene, snarere enn å vente på nedturene, ha en positiv innstilling til livet.

Når en av det annet kjønn titter på deg på gata, så er det kanskje fordi vedkommende syns du er litt fin, ikke fordi du har en buse ut nesa. Regn med gode ting, og gode ting skjer.

Saken er den at man faktisk ikke kan forvente noe som helst i dette livet.

Man kan ikke forvente spesifikke oppturer (eller nedturer).

Man kan bare forvente at livet er oppturer og nedturer.

Livet er et tilfeldighetenes spill, der man selv ofte har en veldig begrenset mulighet til påvirkning.

[Suzy]

Det er nå jeg ikke svarer henne. Det har hun aldri opplevd før fra meg.

Klarer du fremdeles å holde deg? (Og ikke svare henne altså)

Endret 25. august 2010 av Suzy

[Steinar40]

Å, han svarer nok, skal du se. Han gir aldri damen opp..

Poenget med å ikke svare henne nå, er for å se hvordan hun da reagerer.

Altså om det finnes noen virkelig føleleser eller ikke.

Og eneste måten å få se det på, er tydeligvis at hun må VITE at hun kommer til å miste meg for alltid.

[Steinar40]

Klarer du fremdeles å holde deg? (Og ikke svare henne altså)

Selvfølgelig

Skal jeg overhodet svare henne nå, så skal hun få slite for det.

[Gjest Prøvis]

Saken er den at man faktisk ikke kan forvente noe som helst i dette livet.

Man kan ikke forvente spesifikke oppturer (eller nedturer).

Man kan bare forvente at livet er oppturer og nedturer.

Livet er et tilfeldighetenes spill, der man selv ofte har en veldig begrenset mulighet til påvirkning.

Og igjen, og det tror du at vi ikke vet? Og har vi sagt at vi forventer spesifikke oppturer?

Men oppturer kommer, og derfor velger vi å tenke positivt og ha fokus på at noe godt vil komme ut av nedturene. Jeg har vært i grøfta men jeg forblir ikke i grøfta, når jeg har vært der en stund så begynner jeg å se på mulighetene for å komme meg opp derfra og for å komme opp så må jeg fokusere på de positive tingene i livet - og de finnes. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere tenker jeg. Og jeg går ikke og venter på nedturene, de får jeg ta når de kommer - det nytter uansett ikke å forberede seg på nedturer for vi kan ikke forutse hva slags nedturer som vil komme. Jeg vet at mine foreldre vil dø en gang, men jeg vet ikke når og så lenge de lever så går jeg ikke rundt og tenker at de kan dø når som helst og så fælt det vil bli. Jeg vet det vil bli trist, men nå lever de, sorgen får vi ta når den kommer.