Flere som sliter med livmorfremfall

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fødte for 3 måneder siden. Hadde en tøff og lang fødsel (30 timer)og fødte et stort barn. I ukene etter fødsel klarte jeg ikke å få kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen min i det hele tatt, men kjente at noe var galt. Jeg slet med lett urinlekkasje og avføringsvansker helt fra fødselen av, men siden jeg var førstegangsfødende trodde jeg kanskje at dette var normalt...Først 6 uker etter fødsel våget jeg å titte nedentil med et speil, og kunne da tydelig se skjedeveggene bule ut.

Først etter 11 uker våget jeg meg til legen, som diagnostiserte "alt" en kan ha av fremfall. Cystocele(blæren faller frem og dytter på skjedeveggen så den tyter ut av åpningen), rektocele(nedre del av tarmen...), enterocele (øvre del av tarmen) og uterusprolaps(livmoren faller ned).

Jeg er nå henvist for vurdering på sykehuset, men tviler på at de opererer meg så tidlig selv om legen (og gynekologen som jeg var hos i etterkant) anbefalte det. Enn så lenge er jeg prisgitt knipeøvelser (som jeg gjør MASSE av, men føler ingen virkning ennå) og håpet om at ting blir litt bedre av seg selv med hormonendring når mensen er tilbake...

Har veldig lyst å komme i kontakt med andre som har vært borti/sliter med det samme! Er liksom ikke noe jeg føler jeg kan diskutere med venner/familie, er såpass privat og pinlig. Men preger hverdagen min VELDIG og hadde vært godt å snakke med noen i samme situasjon!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fødte for 3 måneder siden. Hadde en tøff og lang fødsel (30 timer)og fødte et stort barn. I ukene etter fødsel klarte jeg ikke å få kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen min i det hele tatt, men kjente at noe var galt. Jeg slet med lett urinlekkasje og avføringsvansker helt fra fødselen av, men siden jeg var førstegangsfødende trodde jeg kanskje at dette var normalt...Først 6 uker etter fødsel våget jeg å titte nedentil med et speil, og kunne da tydelig se skjedeveggene bule ut.

Først etter 11 uker våget jeg meg til legen, som diagnostiserte "alt" en kan ha av fremfall. Cystocele(blæren faller frem og dytter på skjedeveggen så den tyter ut av åpningen), rektocele(nedre del av tarmen...), enterocele (øvre del av tarmen) og uterusprolaps(livmoren faller ned).

Jeg er nå henvist for vurdering på sykehuset, men tviler på at de opererer meg så tidlig selv om legen (og gynekologen som jeg var hos i etterkant) anbefalte det. Enn så lenge er jeg prisgitt knipeøvelser (som jeg gjør MASSE av, men føler ingen virkning ennå) og håpet om at ting blir litt bedre av seg selv med hormonendring når mensen er tilbake...

Har veldig lyst å komme i kontakt med andre som har vært borti/sliter med det samme! Er liksom ikke noe jeg føler jeg kan diskutere med venner/familie, er såpass privat og pinlig. Men preger hverdagen min VELDIG og hadde vært godt å snakke med noen i samme situasjon!

[Gjest AnonymBruker]

Hei

jeg ble operert for det samme for et par år siden,jeg hadde født to barn,det siste var veldig stort,klarte ikke trene opp skjedemuskulaturen igjen.Gynekologen fikk faktisk plass til hele fire stk finger uten å berøre skjedeveggene,altså vid.

Ble normal etter operasjonen.Forstod at operasjoene hadde vert ganske omfattende der nede,men det gikk veldig greit etterpå,så ingenting å kvi seg til.

Jeg sa til noen få venninner at jeg skulle opereres,men engrer egentlig på at jeg sa det til noen i det hele tatt.Ganske personlig syns jeg.

Fikk et barn til for 6 mnd siden,men da tok jeg keisersnitt,gikk helt greit å få det innvilget,de sa at dersom barnet ville bli antatt over 3,5 kilo ved fødsel så fikk jeg keisersnitt,og det ble det:)enormt glad for å slippe risikere bli slik igjen,

Jeg vil anbefale deg å få den operasjonen så snart som mulig,det vil ikke kunne bedre seg med knipeøvelser når en er så videt ut som du er.Noe ventetid er det,varierer fra sted til sted.jeg er ganske ung,så da ble jeg litt priotritert,også siden jeg hadde gått med problemet i mange år fordi jeg ikke visste at det var hjelp å få.

etter operasjon bli du som normal,få inn den 1 fing.Men etter et nummer i sengen så er du akkurat som en skal vere.jeg ble også kvitt urinproblemer,jeg kan nå hoppe på trampoline uten problemer.

jente34

[Gjest AnonymBruker]

Hei, og takk for svar!

Hvor lenge etter siste fødsel ble du operert? Har hørt noe om at de uansett venter 12 mnd pga vevet skal normaliseres hormonmessig og sånn, men ikke sikker på om det er en regel uten unntak. Er jo bare 3 mnd siden min fødsel, men siden både lege og gynekolog ville henvise til operasjon nå allerede - er det jo mulig at jeg er et "unntak".

Jeg har litt problemer med urinlekkasje, særlig ved aktivitet. Hadde du det? Og forsvant det umiddelbart etter operasjonen?

Så bra at du fikk keisersnitt ved neste fødsel, da! Jeg har så mye traumer fra den ene fødselen jeg har vært gjennom, at jeg nok kommer til å be om keisersnitt på grunn av det dersom det ikke blir bedre før neste svangerskap. Har lest at belastningen ved et nytt svangerskap også kan gi tilbakefall av fremfallene, men det gjaldt tydeligvis ikke deg?

Har du forresten gått til fysioterapeut for bekkenbunnstrening i etterkant av operasjonen?

Kan jeg spørre hvor gammel du var da du ble operert? Jeg er 25 nå, så vil si jeg er ganske ung til å ha "sånne" problemer. Synes det er utrolig trist om jeg aldri skal ha noe seksualliv og måtte bruke "bleier" resten av livet i alle fall...

Igjen, takk for svar!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg syns det høres HELT vanvittig ut at du har fått så til de grader av fremfall. Altså alle typene. Har du fått noe forklaring på hvorfor dette har skjedd?

jeg føler veldig med deg. Har du noe plager med dette utenom urinlekkasje? Har du problemer med nedpress? Avføringsproblemer?

Det som er med operasjon er at det ikke er en operasjon som varer for evig. Man er nesten garantert å få tilbakefall, og operasjon nr 2 er ikke alltid like vellykket. Derfor venter man med å operere lengst mulig.

Men man skal selvsagt se an plagene du har. Du som er ung skal ikke lide i åresvis.

Jeg vil anbefale deg forumet www.barnimagen.com og at du går inn på MAMMAS KROPP og leser deg nedover der. Er mange mange som sliter med fremfall etter fødsel der.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg var 29 da jeg ble operert.Det er lang ventetid på slike operasjoner,de blir ikke prioritert ved sykehusene.Tror jeg ventet i 6 måneder bare på å komme til undersøkelse hos gynekologen som opererer.men da han undersøkte meg så sa han at han ville få meg operert så for som mulig.Gikk tre uker så ble jeg operert.han syns sikkert det var på tide jeg kunne ha meg et seksual liv igjen.

Jeg var på jobb igjen etter en uke.Hadde sex på one night stand etter 3 måneder,tor je ghadde sex med tre ulike i løpet av 14 dager,jeg følte jeg hadde litt å ta igjen..gikk helt greit..:)var som å vere jomfru igjen følelsesmessig hehe

Godt mulig du må vente til det er gått et år,siden huden der nede må bli tykkere/normalisert.Men de vil sikkert bestille tid for undersøkelse til deg nå siden det er ventetid.min erfaring er ivertall at det ble verre og verre for hvert år som gikk.

Ellers så hørte jeg ingenting om fare for tilbakefall.Kun at jeg ikke burde føde vagialt igjen fordi jeg da kunne bli slik igjen.Og så må du ta det litt med ro,ikke trene de første ukene etter operasjon såklart.

jeg er også traumatisert av den siste fødselen,og jeg klarer fremdeles ikke tenke tanken på å presse ut et barn igjen,så jeg var veldig redd fødselen skulle komme igang før keisersnittet,men det gikk bra.

jeg ble umiddelbart strammet opp både bak og fremme der nede etter operasjonen så jeg har ikke hatt noen problemer etterpå.Tok frem et speil da jeg kom hjem og kikket,og jeg tenkte jøss,dette ble så bra!

Til det som lurer på hvordan en får en slik skade?det tror jeg har med vevstype å gjøre,at huden ikke klarer trekke seg tilbake igjen sikkelig,og også fødsel av et 5 kilo stort barn.

Muskler og vev blir så strukket at det ikke blir mulig å trene det opp igjen.

å nå når jeg hører venninner sitte klage på slamme underliv,og morsomme historer om hvordan de ikke klarer holde på prompen,så smiler jeg bare og tenker på hvor glad jeg er som er kvitt dette.jeg bekymrer meg ikke over tilbakefall.jeg gjør knipeøvelser iblant,og da kjenner jeg godt at det kniper rundt fingeren,så jeg er helt normal nå etter graviditeten.

Lykke til,som sagt ingenting å kvi seg til.Og om det stemmer at en kan få tilbakefall,så gjør jeg glatt operasjonen en gang til.var inn og ut samme dag av sykehuset.

[Gjest AnonymBruker]

Glemte å svare på om jeg har gått til fysiorerapaut etter operasjonen.nei det har jeg ikke.det trengtes ikke siden de strammet opp dette under operasjonen.Muskelene mine var sterke,det er sikkert dine også siden du trener slik,men problemet er at de er forstrukket.

Da kan du ikke klare trene dem opp igjen nok.etter operasjonen får du full kontroll over dem igjen.

Ellers å hadde jeg også bare litt problemer med urinen,jeg klarte å leve med det.Det var mest i aktiviteter,da tok jeg på meg et bind hvis jeg skulle på aerobics,og passet på å tisse først.Etterhvert ble det et problem for meg å gå i fjellet på tur,på slutten av turen kunne jeg kjenne det begynne renne ..huff.

[Gjest AnonymBruker]

Hei, Trådstarter her

(Er du gravid bør du kanskje ikke lese dette innlegget med mindre du ønsker å lese om hvor fæl en fødsel KAN være. De færreste opplever det jeg har opplevd, husk det!)

Jeg har ikke noen fasitforklaring på hvorfor jeg har alle disse plagene i ettertid, men er flere mulige faktorer som kan være innblandet. Som jeg skrev varte den aktive fødselen (fra en har mer enn 3 sterke rier pr 10 min) i over 30 timer, men bare etter 7 cm åpning lå jeg i nesten 12 timer. Både lege og gynekolog jeg har snakket med i etterkant mener jordmødrene gjorde flere alvorlige feil underveis i forløpet, bl.a. er det ikke lov å ligge så lenge i den fasen. HELDIGVIS var fosterlyden fin hele veien, og snuppa mi hadde det bra - var vel derfor de vågde utsette meg for alt de gjorde. Jeg fikk også en pudendal-bedøvelse (settes nedentil for å dempe tidlig trykketrang) som ble satt av en jordmor som aldri hadde satt det før, dog med veiledning av en erfaren. Den hadde ingen effekt på det den skulle, så godt mulig at den ble satt feil. Hvis den settes feil er det mulig at den skader strukturer som er med på å holde bekkenbunnen "oppe". Videre trykket jeg i over halvannen time UTEN pressrier. Pudendalen svekket riene mine, men jordmoren min trodde ikke på meg da jeg sa jeg ikke hadde rier - for jeg "trykket jo så bra...". Skal sies at jeg var topptrent og hadde trent løping inntil 2 dager før fødselen, så kjernemuskulaturen min var nok sterkere enn de ventet. Da jeg hadde presset i en time kom en annen jordmor inn som ble forferdet over situasjonen, sa høyt at den første jordmoren skulle ringt på hjelp for lenge siden og at dette måtte bli keisersnitt... Etter dette strømmet det på med jordmødre. De tok CTG og - som jeg hadde sagt - så hadde jeg nesten ingen riaktivitet å presse på. De koblet derfor opp drypp og gav meg en sjanse til før det ble beordret keisersnitt. De nye jordmødrene fant også at hodet stod skjevt i bekkenet, og uten å si noe til meg klippet de meg og roterte hodet på plass. (Jeg var så hinsides av smerte at jeg knapt fikk med meg noe som helst på dette tidspunktet.) Deretter la to personer seg på magen min og ungen "poppet" ut. Navlestrengen var surret flere ganger rundt halsen, samt at hodet hadde fått seg en solid trøkk (fødselssvulst) pga pressing mot strukturer i bekkenet så lenge - men heldigvis gikk alt fint med jenta mi!

Pga all pressingen uten rier sprengte jeg flere blodkar både i ansiktet, brystet, armene og i øynene. Hadde derfor tusenvis av blodutredelser på kroppen, knallrøde øyne og skjelte i 1 uke etter fødselen. Jeg var også veldig hoven nedentil (hvor jeg måtte sy mange sting), så fikk kur med betennelsesdempende i 1 uke. Måtte katetriseres etter fødselen, for klarte ikke tisse på egenhånd.

Så, er nok MANGE mulige årsaker til hvorfor underlivet mitt ble så herpet av fødselen.

Plagene jeg har i dag er først og fremst tyngdefølelse mellom bena, som øker på utover dagen eller hvis jeg anstrenger meg mer enn jeg bør (f.eks bærer jenta mi over 3-4 min). Dager der jeg går/står mye blir jeg også sår i slimhinnene pga gnissning mot undertøyet, og jeg får småblødninger. Jeg må gå med truseinnlegg hele tiden pga små urinlekkasjer innimellom. JEg bruker laktulose for å holde avføringen tynn, men dersom den likevel blir for hard må jeg inn i skjeden og presse bakover mot tarmen for å få den ut. (Sorry for grisete detaljer her, men må nesten få med alt for å gi et bilde over hvilke plager jeg faktisk har...)Jeg har også en del smerter i nedre del av magen og i korsryggen der rismertene satt.

Vel, vel. Selv om jeg føler at kroppen min er fullstendig ødelagt så ville jeg gått gjennom det samme en gang til hvis det resulterte i at jeg fikk den herlige datteren jeg har i dag. Men når jeg vet at de kunne håndtert ting annerledes under fødselen min så kanskje jeg slapp alt jeg nå sliter med, så blir jeg litt provosert også.

Takk for tips om barnimagen.no. Skal gå inn der og lese litt nå!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skrev feil, mente www.dinbaby.no og deretter forumet Mammas kropp!

[Gjest AnonymBruker]

(Er du gravid bør du kanskje ikke lese dette innlegget med mindre du ønsker å lese om hvor fæl en fødsel KAN være. De færreste opplever det jeg har opplevd, husk det!)

Jeg er ikke gravid, men har født. Få ting skremmer meg ved fødsel, da jeg har lest nok om emnet. Jeg hadde selv plager i underlivet etter fødsel. Et midlertidig lite fremfall (rectocele). Livmortappen min hang også unormalt langt nede. Men jeg ble bra igjen. Jeg har per idag ingen plager angående fremfallet, og livmortappen hevet seg og er nå der den skal. Jeg hadde enorm effekt av knipeøvelser og gikk til fysioterapeut i lang tid etter fødsel. Men det er jo forskjeller på skader, og ikke alle har effekt. Kommer an på hvor mye bindevevet har strukket seg, kontra at problemet mer er slapp muskulatur. Jeg hadde meget slapp muskulatur, men og litt overstrukket bindevev. Men bindevevet har trukket seg godt sammen, tok 1 år etter fødsel.

Jeg har lest enormt mye om tema fremfall. Jeg fikk sjokk da jeg fikk det selv, hadde aldri hørt om det før. Man får jo ingen informasjon om sånt. Jeg syns det er forferdelig å høre hvordan du ble behandlet under fødsel, og ja det er klart du vil det beste for ditt barn, men DU SKAL HA ET LIV ETTERPÅ OGSÅ, det er ikek verd å bli helt ødelagt for barnet. De kunne tatt KS lenge før for å spare deg. Jeg håper du aldri aldri finner på å føde vaginalt igjen.

Jeghåper så inderlig at du får en operasjon og at du blir bra igjen. Dette er ikke noe å leve med. Men husk, det er enda VELDIG TIDLIG etter fødsel, og MYE kan skje. Det skjer enorme spontane forbedringer det første året etter fødsel, så vent å se.

[Gjest AnonymBruker]

Rart at du her har fått operasjon med tanke på at du har fått flere barn. Legene er vanligvis ikke villige til å operere før du har fått de barna du skal ha fordi et svangerskap (ikke bare fødselen) er en stor belastning på underlivet og at man veldig ofte får plagene tilbake. Så de ser helst at man er ferdig med barneproduksjon før man får operasjon.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er ikke gravid, men har født. Få ting skremmer meg ved fødsel, da jeg har lest nok om emnet. Jeg hadde selv plager i underlivet etter fødsel. Et midlertidig lite fremfall (rectocele). Livmortappen min hang også unormalt langt nede. Men jeg ble bra igjen. Jeg har per idag ingen plager angående fremfallet, og livmortappen hevet seg og er nå der den skal. Jeg hadde enorm effekt av knipeøvelser og gikk til fysioterapeut i lang tid etter fødsel. Men det er jo forskjeller på skader, og ikke alle har effekt. Kommer an på hvor mye bindevevet har strukket seg, kontra at problemet mer er slapp muskulatur. Jeg hadde meget slapp muskulatur, men og litt overstrukket bindevev. Men bindevevet har trukket seg godt sammen, tok 1 år etter fødsel.

Jeg har lest enormt mye om tema fremfall. Jeg fikk sjokk da jeg fikk det selv, hadde aldri hørt om det før. Man får jo ingen informasjon om sånt. Jeg syns det er forferdelig å høre hvordan du ble behandlet under fødsel, og ja det er klart du vil det beste for ditt barn, men DU SKAL HA ET LIV ETTERPÅ OGSÅ, det er ikek verd å bli helt ødelagt for barnet. De kunne tatt KS lenge før for å spare deg. Jeg håper du aldri aldri finner på å føde vaginalt igjen.

Jeghåper så inderlig at du får en operasjon og at du blir bra igjen. Dette er ikke noe å leve med. Men husk, det er enda VELDIG TIDLIG etter fødsel, og MYE kan skje. Det skjer enorme spontane forbedringer det første året etter fødsel, så vent å se.

Så flott at du ble bra igjen spontant!

Hva gjorde du hos fysioterapeuten? Har vurdert å forsøke det mens jeg venter på evt operasjon, men vet jo ikke om det har noe effekt.

Var det gynekologen som fortalte deg at det var muskulatur og ikke bindevevet som var problemet? Har ikke hørt noe om hva som er "problemet" her, men håper på en litt grundigere utredning nå som jeg er henvist videre.

Hvordan merket du plagene med rektocelet? Du hadde kun rektocele - og ikke noe cystocele? Var det sånn at du så det tydelig bule ut nedentil?

Håper jo selvsagt at jeg også skal bli bra igjen spontant, hadde jo definitvt vært det beste! Men kanskje vel mye å håpe på når jeg har "alt" på en gang? Hos meg buler det hele tiden, og ser igrunnen ikke noe forskjell om jeg kniper eller ikke - så tviler kanskje på at sterkere muskulatur kan løfte opp "alt sammen"...

[Gjest AnonymBruker]

*huker av som anonym, kjenner at jeg ikke er helt bekvem med å være "meg"*

Jeg har ikke hatt livmorfremfall, men har hatt en del hemorroideplager gjennom livet, også før jeg ble gravid. Hadde vonde hemorroider i svangerskapet, og endte med en del prolaps etter fødselen. Fastlegen henviste meg for operasjon ved 6-ukers-kontrollen, men på grunn av ventetid ble jeg ikke operert før over ett år senere. Inngrepet kalles Longo's metode (man "heiser" opp prolapsen og fester den inni tarmen, i stedet for å skjære det bort utenfor endetarmsåpningen, noe som er veldig smertefullt) og utføres på Bærum sykehus, og resultatet er ganske greit.

Men - i tiden etter fødselen, og også etter operasjonen, strevde jeg med noe jeg følte lignet på en brokk i endetarmen. Dersom avføringen var litt hard, følte jeg at den satte seg i en "lomme" bakover mot ryggen i stedet for å komme ut. Altså ikke fremover mot livmoren, men bakover mot ryggen/rompa. Jeg har lest om andre som må trykke innenfra skjeden for å få ut avføringen, mens jeg da måtte trykke nederst på ryggen og på rompa for å få den ut. Veldig merkelig opplevelse. Jeg fortalte dette da jeg var på kontroll etter operasjonen, men de kunne ikke se noen brokk. Jeg ble henvist videre for å undersøke om det var rektocele, men jeg droppet det da det normaliserte seg etterhvert. Kan fremdeles ha slike plager fra tid til annen, men stort sett merker jeg ingenting.

Dette var kanskje litt utenfor spørsmålet ditt, men kanskje min historie kan være nyttig for andre også.

[AnonymBruker]

Nei det er feil å forlange at en må vere ferdig med å få barn for å få ordnet opp i noe slikt som jeg hadde.Da jeg tok keisersnitt fortalte kirugen meg at det var mange veldig unge kvinner som måtte gå med bleier og var helt ødelagte nedentil.

Skal ikke disse få ordnet opp i dette å faktisk få ha et sexliv?blir ikke barn uten sex.

han som opererte meg anbefalte meg ikke å føde barn igjen på vanlig vis.jeg var singel på det tidspunktet så jeg planla ikke å få barn.

var ingen problemer med å få innvilget keisersnitt.det var jo på medisinsk grunnlag.planlegger å få et barn til.og det blir med keisersnitt det også.

[AnonymBruker]

Nei det er feil å forlange at en må vere ferdig med å få barn for å få ordnet opp i noe slikt som jeg hadde.Da jeg tok keisersnitt fortalte kirugen meg at det var mange veldig unge kvinner som måtte gå med bleier og var helt ødelagte nedentil.

Skal ikke disse få ordnet opp i dette å faktisk få ha et sexliv?blir ikke barn uten sex.

han som opererte meg anbefalte meg ikke å føde barn igjen på vanlig vis.jeg var singel på det tidspunktet så jeg planla ikke å få barn.

var ingen problemer med å få innvilget keisersnitt.det var jo på medisinsk grunnlag.planlegger å få et barn til.og det blir med keisersnitt det også.

Når de "forlanger" det som du sier, så er det faktisk bare et råd til kvinnen om å vente, fordi et svangerskap i seg selv kan være såpass belastning på det opererte området at noe av effekten av operasjonen kan opphøre.

Men er kvinnen særdeles plaget, og i den grad at det går ut over livskvaliteten (noe det ofte gjør med slike plager) er det klart at de veier det opp, og velger å operere kvinnen. Men det er vanlig at man da har store plager.