Svigermor ...slitsomt

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en jente midt i trettiårene,er samboer,forlovet og har et barn fra tidligere forhold som er tenåring nå,og et barn med min samboer som er 1 år.

Min samboer er veldig snill,har hatt en del problemer med liten selvtillit,og jeg prøver å hjelpe han til å bli sterkere og han begynner nå på utdannelse,noe vi begge tror vil gi bedre selvtillit.problemer mitt er at jeg ikke klarer å takle min svigermor mer.Hun skal vere så perfekt på alt,der er vi litt ulike,jeg har det sånn passe ryddig hjemme.

trener sånn passe,spiser sånn passe sunt og ja..

hun er svært sunn og veldig nøye på rydding og husvask.

Når hun har kommet til oss så har hun ikke spist det jeg har servert.Da har jeg servert feks kjøpte rundstykker,et ferdig kake,vafler eller lignede.Hun har da syntes at dette var det for mye kalorier i,og ikke passet med den daglige menyen hennes.greit har jeg tenkt,etter ca ti forsøk på å servere dem mat som ikke ble spist,så sluttet jeg servere dem når de kom,og de fikk kun kaffe.

Så begynte svigermor ta med seg mat hjemmefra som hun tilberedte på kjøkkenet hos oss.Som regel runsstykker,en vaffelrør som var medbrakt,frosne kanelboller etc..grislet og styrte på kjøkkenet mitt,vasket og tømte bosset gjorde hun også.

før hun spiste så sa hun alltid høyt at nå går jeg å vasker hendene mine.Dette gjorde hun forøvrig alltid etter å ha kommet inn,rett på wc å vaske seg.Jeg begynte bli lei av å høre henne si dette med håndvaskingene,det var hver eneste gang.

jeg har ikke sagt stort når hun har kommet med medbrakt mat,men jeg har kjent på at ejg ikke har likt det.Hjemme hos seg har hun alltid servert oss kake når vi kommer dit.Så en dag toppet det seg for meg.Da ringte svigermor fra ferien sin midt på natten til min samboere og skjelte han ut fordi han hadde glemt å ringe han å gratulere han med dagen.Jeg vet ikke jeg,men jeg kjente irritasjonen vokse seg stor og sendte henne en melding der jeg skrev at jeg syns det var så fælt hvordan hun kjefter på sønnen sin til stadighet og er selvopptatt,vi har hatt så mye annet å tenke på den dagen,og ingen av oss er typen som går rundt å stresser med å huske bursdager egentlig.Fikk tilbake sms at det var utrolig at jeg kunne sende en slik melding til henne på hennes dag.Da svarte jeg at jeg syns hun var for selvopptatt og at jeg ikke vil ha henne på besøk mer.altså ikke velkommen her i mitt hus mer.Jeg orker ikke mer av maset om håndvasken,medbrakt mat og at hun er i skapene mine på kjøkkenet,jeg kan ikke fordra det.og orker ikke mer av at hun ringer og sier så mye stygt ,det har skjedd før.

Hun har kjektet om meg til samboeren min om dette i etterkant.vet ikke jeg.syns dere jeg er drastiks som ikke vil ha svigermor på bsøk mer?jeg nekter selvsagt ikke min samboer å besøke dem,jeg vil ikke dit mer.Hun er så sur når vi har kommet dit,pleier ringe underveis når vi er på vei og si at om vi ikke innfinner oss på kort tid så drikker hun opp kaffen selv.(vi har 20 minutter å kjøre til dem)da er det snakk om å vere 10 minutt etter skjema,men vi har et lite barn,så ikke alltid så lett å komme seg avgårde.

Hva sier dere?flere som har hatt det slik??jeg gidder ikke mer,trist at det ble sånn,men ..nei.

Anne

[Gjest Awsome]

Eeeh... Har du prøvd å snakke med svigermor om det som har plaget deg FØR du gjorde dette? Evt bedt typen din om å gjøre det?

Eg syns det kan virke ein smule drastisk ja.. Ho er tross alt mora til typen din, han har vel noe han skulle sagt han også..? Og om dere har barn sammen så bør du prøve å holde eit noenlunde bra forhold med svigers.

[Gjest trinem0r]

skjønner deg utrolig godt jeg. hadde blitt gal hadde svigermor holdt på sånn her. huff.

men jeg syntes du skulle snakket med mannen din om dette at ho ikke er velkommen. for det er tross alt hans mor og dere begge sitt hjem. da kunne heller din mann snakket med henne om at hvis hun vil komme på besøk så får hun sjerpe seg osv. men ellers skjønner jeg deg veldig godt.

[Gjest Gjest]

Var det virkelig ingen av dere som husket å gratulere svigermor med dagen? Jeg hadde nokk blitt veldig skuffet hvis jeg hadde blitt glemt...

Hva sier samboeren din om svigermors invadering? Har hun bestandig vært slik eller er det noe nytt.

Du får jo egentlig bare sette ned foten og si at "her i huset blir det spist og drukket det dere serverer" (ingen dør av sult av å måtte si nei til et kakestykke), og at "dere selv kan ordne med husvask og bosstømming, tusen takk".

Har svigermor et problem med bakterier og håndvask må hun jo nesten få lov til å ha det. Jeg er ikke supernøye med vasking selv, men jeg vil egentlig gjerne ha lov til å vaske hender når jeg kommer in en plass - især hvis jeg vet at jeg skal spise noe.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som det har vært en grunnleggende mangel på kommunikasjon her - har du forsøkt å spørre henne om ting du stusser over?

Har du feks prøvd å snakke med henne om hva slags diett det er hun følger? Det kan jo høres ut som det er feks glutenfritt eller noe i den dur, siden hun kom med mat som ellers ikke var så ulik det du selv serverte? I så fall er det forståelig at hun ikke kunne spise maten din.

At hun ble såret over at dere glemte bursdagen hennes, skjønner jeg godt. Å huske diverse merkedager er en del av det å bli voksen og etablert - en lur ting kan være en bursdagskalender med navn og årstall, som henger et lett synlig sted.

Når hun tar seg til rette på kjøkkenet ditt og demonstrativt annonserer at hun skal vaske hendene, skjønner jeg at du irriterer deg. Men det er ikke helt uvanlig at noe driver en til vanvidd med svigermor. Det andre du nevner tror jeg kunne vært løst med bedre dialog dere imellom. Det virker som du bare har bitt ting i deg helt til du plutselig eksploderte i en sms midt om natten, og da skjønner man jo at hun ikke kunne ta det pent, akkurat.

[Gjest AnonymBruker]

Har svigermor matintoleranse? Jeg måtte takke nei til div godsaker når jeg var på antisukker diett for magen min.

Det var utrolig leit å høre om problemene deres, men jeg vet ikke hvordan dere skal få ordnet opp i det uten å snakke ut om det. Forstår not at det er vanskelig også..

[Gjest AnonymBruker]

nei hun har ikke noe matintoleranse,hun spiser bare veldig sunt,og er opptatt av å vere slank.hun spiser kake hos seg selv.Nå er det også slik at min samboer har gått i terapi for å bli kvitt sine tvangstanker om at han må vaske hender så mange ganger daglig etterhverandre at det ble sykelig av det(hatt det problemet i åresvis før han traff meg).Psykologen sa til han at det kunne komme slike tvangstanker dersom en har vokst opp i et hjem der det har vert veldig mye snakk om hygiene.Nå er han så og si kvitt problemet,jobber veldig med selv,så da blir jeg så oppgitt av svigermor som må høylytt si at hun skal vaske hendene sine hver eneste gang hun er her,og også hjemme hos seg selv.hun må selvsagt vaske seg,men kan jo holde det for seg selv slik andre folk gjør.jeg har lyst å ha en frisk samboer,at hun ikke forstår hvordan jeg tenker er ivertdall tydelig.Når hun ringer kjefter om bursdagen sin(ikke rund dag) så brydde huns eg ikke om at jeg hørte på hva hun sa(kl var 00 om natten).rakket ned på han,alle andre hadde husket henne etc.og den blien vi lånte av dem pga vår var på verksted måtte vi bare få på plass tilbake med engang osv.Hun var veldig stygg i munnen.Jeg kan ikke se hvordan han kan bli kvitt sine problemer med liten selvtillit hvis hun skal fortsette med den snakkemåten til han,snakker til han som han var en tenåringsjente som måtte settes på plass.

Svigermor må bare vaske hender så mye hun vil,vi jobber begge i helsevesentet så jeg kan også mye om hygiene,men jeg orker ikke høre det høylytt om og om igje,Samme med de tlg til samboeren min flere ganger i ukerder hun spør hva han har spist,snakker om de vitaminene han må ta etc.Da jeg var gravid måtte jeg si til samboeren min at han ikke måtte videreformidle til meg hva hun sa,hun maste veldig på han om alle vitaminene jeg måtte ta som gravid.Det er det samme med barnet vårt,hun lurer ofte på om barnet har fått nok vitaminer.Det at jeg ikke klarte amme lenge var også mye mas om,jeg pumpet meg i 6 uker så orket jeg ikke mer,kom nesten ingen melk.Jeg hadde så mye sår på brystene at det ble for smertefullt å ammen,men liekvel maste hun videre på amming hvor viktig det var.Fikk til sluutt beskjed av legen å slutte amme pga det var kommet dødt vev.

jeg har ikke gitt beskjeder direkte til henne om det med maten,men har aldri tilbydt henne å ta seg til rette heller.jeg har vel besvart hennes mas om vitaminger med taushet,eller sagt at !dette får jeg i kosten,har aldri hatt problemer med vitaminmangel."da barnet mitt var baby var det konstant mas om ullbodyer,det brukte vi som regle uansett,men likevel mas om igjen og om igjen.hadde jeg tatt på en bomullsbody sp kom dedt kommentarer med en gang.likesom litt "sutring".

jeg skjønner ikke hvordan en kan bli så fornæremet over at en sønn glemmer rin ge å gratulere med dagen,er mange menn som ikke klarer huske på dette.men problemet er som jeg ser det at hun behandler han som en jente og forventer at han skal vere som det.han er over 30 år så jeg orker ikke svigermor skal drive oppdra han og fortelle han hvordan han skal vere.hun må bare gjøre det,jeg kan ikek styre det,men ikke her i mitt hus lenger.om det var sånn at dsamboeren min kunne si fra til henne så hadde det vert kjekt,men det klarer han ikke siden hun blir så sint og stygg,og dermed så blir han sengeliggende etterpå nærmest,uten å ha komt lenger enn å ha motatt mye kjeft.nå ringte hun idag og ville ha samboeren min og 1 åringen på besøk til seg,han reiser sikkert til dem i em.hun sa det var helt greit at hun ikke var velkommen til oss lenger,sa han måtte takke meg så mye for meldingen hun fikk og at hun aldri ville sendt en slik melding.og at alle var velkommen ut til henne.nå vet jeg jo at mitt barn jeg har alene ikke er fullt godtatt,de kom ikke i konfirmasjonen,gikk heller til et barn hun var tante til,fordi hun mente det var mest naturlig.hun gav 5000 til sitt eget barnebarn,og 1000 til mitt.jeg ommenterte det ikke,bare noterer meg at blod er tykkere enn vann.Jeg sa klart i fra da mitt barn ikke ble invitert i barnebarnets konfirmasjon,kun søskenbarn var invitert.da beklaget de og sa at de ikke hadde tenkt seg om,og at jeg kunne ta med min jente også.jeg gikk,men jeg sa at om de ikke hadde ivitert med begge mine unger så¨hadde jeg ikke komt jeg heller ,og min samboer hadde måtte gå alene.nå er jeg en ganske føyelig person,men ejg orker ikke mer.kjente jeg ble irritert id ag da hun ville ha samboeren min og lillebarnet på besøk alene,men at jeg er glad jeg slipper gå dit selv.

[Piper]

nei hun har ikke noe matintoleranse,hun spiser bare veldig sunt,og er opptatt av å vere slank.hun spiser kake hos seg selv.Nå er det også slik at min samboer har gått i terapi for å bli kvitt sine tvangstanker om at han må vaske hender så mange ganger daglig etterhverandre at det ble sykelig av det(hatt det problemet i åresvis før han traff meg).Psykologen sa til han at det kunne komme slike tvangstanker dersom en har vokst opp i et hjem der det har vert veldig mye snakk om hygiene.Nå er han så og si kvitt problemet,jobber veldig med selv,så da blir jeg så oppgitt av svigermor som må høylytt si at hun skal vaske hendene sine hver eneste gang hun er her,og også hjemme hos seg selv.hun må selvsagt vaske seg,men kan jo holde det for seg selv slik andre folk gjør.jeg har lyst å ha en frisk samboer,at hun ikke forstår hvordan jeg tenker er ivertdall tydelig.Når hun ringer kjefter om bursdagen sin(ikke rund dag) så brydde huns eg ikke om at jeg hørte på hva hun sa(kl var 00 om natten).rakket ned på han,alle andre hadde husket henne etc.og den blien vi lånte av dem pga vår var på verksted måtte vi bare få på plass tilbake med engang osv.Hun var veldig stygg i munnen.Jeg kan ikke se hvordan han kan bli kvitt sine problemer med liten selvtillit hvis hun skal fortsette med den snakkemåten til han,snakker til han som han var en tenåringsjente som måtte settes på plass.

Svigermor må bare vaske hender så mye hun vil,vi jobber begge i helsevesentet så jeg kan også mye om hygiene,men jeg orker ikke høre det høylytt om og om igje,Samme med de tlg til samboeren min flere ganger i ukerder hun spør hva han har spist,snakker om de vitaminene han må ta etc.Da jeg var gravid måtte jeg si til samboeren min at han ikke måtte videreformidle til meg hva hun sa,hun maste veldig på han om alle vitaminene jeg måtte ta som gravid.Det er det samme med barnet vårt,hun lurer ofte på om barnet har fått nok vitaminer.Det at jeg ikke klarte amme lenge var også mye mas om,jeg pumpet meg i 6 uker så orket jeg ikke mer,kom nesten ingen melk.Jeg hadde så mye sår på brystene at det ble for smertefullt å ammen,men liekvel maste hun videre på amming hvor viktig det var.Fikk til sluutt beskjed av legen å slutte amme pga det var kommet dødt vev.

jeg har ikke gitt beskjeder direkte til henne om det med maten,men har aldri tilbydt henne å ta seg til rette heller.jeg har vel besvart hennes mas om vitaminger med taushet,eller sagt at !dette får jeg i kosten,har aldri hatt problemer med vitaminmangel."da barnet mitt var baby var det konstant mas om ullbodyer,det brukte vi som regle uansett,men likevel mas om igjen og om igjen.hadde jeg tatt på en bomullsbody sp kom dedt kommentarer med en gang.likesom litt "sutring".

jeg skjønner ikke hvordan en kan bli så fornæremet over at en sønn glemmer rin ge å gratulere med dagen,er mange menn som ikke klarer huske på dette.men problemet er som jeg ser det at hun behandler han som en jente og forventer at han skal vere som det.han er over 30 år så jeg orker ikke svigermor skal drive oppdra han og fortelle han hvordan han skal vere.hun må bare gjøre det,jeg kan ikek styre det,men ikke her i mitt hus lenger.om det var sånn at dsamboeren min kunne si fra til henne så hadde det vert kjekt,men det klarer han ikke siden hun blir så sint og stygg,og dermed så blir han sengeliggende etterpå nærmest,uten å ha komt lenger enn å ha motatt mye kjeft.nå ringte hun idag og ville ha samboeren min og 1 åringen på besøk til seg,han reiser sikkert til dem i em.hun sa det var helt greit at hun ikke var velkommen til oss lenger,sa han måtte takke meg så mye for meldingen hun fikk og at hun aldri ville sendt en slik melding.og at alle var velkommen ut til henne.nå vet jeg jo at mitt barn jeg har alene ikke er fullt godtatt,de kom ikke i konfirmasjonen,gikk heller til et barn hun var tante til,fordi hun mente det var mest naturlig.hun gav 5000 til sitt eget barnebarn,og 1000 til mitt.jeg ommenterte det ikke,bare noterer meg at blod er tykkere enn vann.Jeg sa klart i fra da mitt barn ikke ble invitert i barnebarnets konfirmasjon,kun søskenbarn var invitert.da beklaget de og sa at de ikke hadde tenkt seg om,og at jeg kunne ta med min jente også.jeg gikk,men jeg sa at om de ikke hadde ivitert med begge mine unger så¨hadde jeg ikke komt jeg heller ,og min samboer hadde måtte gå alene.nå er jeg en ganske føyelig person,men ejg orker ikke mer.kjente jeg ble irritert id ag da hun ville ha samboeren min og lillebarnet på besøk alene,men at jeg er glad jeg slipper gå dit selv.

Du unnskylder han med at han er mann, og det er noe av det dummeste jeg hører. Selv menn klarer å huske det som interesserer dem, og tydeligvis er ikke hennes bursdag viktig for noen av dere. Jeg forstår faktisk at hun blir skuffet, for det handler om end ag i året som er henens dag.

Vilel du selv likt at ditt eget barn glemte dagen din?

Man husker det man er interessert i å huske, enten man er mann eller dame. Og mener du virkelig at hun prøver å gjøre han til jente, fordi hun vil at han skal huske dagen hennes? Da prøver jeg å gjøre mine tre gutter til jenter, for jeg vil at de skal huske dagen min.

Jeg syns du handler veldig drastisk. i stedet for å ta det opp på et tidligere tidspunkt, tar du det opp når det har rent over. Aldri lurt å vente så lenge, for da handler man på en helt annen måte enn man vilel gjort om man ikke var så sinna. '

Kommunikasjon er tingen her, for både du og din mann må sette seg ned og snakke med henne. Fortelle henne hvordan dere føler det, og nytter ikke det, og hun bare fortsetter som før, da kan dere, og mer at jeg sa dere, kutte henne ut. Du alene kan ikke ta en slik besluting, for din mann har virkelig noe han skulel ah sagt i sitt eget hjem. og mener du at du kan styre dette alene, er du faktisk ikke noe bedre enn henne. Du overkjører din mann, på lik linje somd et hun gjør. Er det egentlig det du ønsker? Jeg tror ikke det, men det er det du gjør

Ta kontakt med svigermor, og snakk med henne.

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg, men dere virker ikke helt gode noen av dere....

[Gjest AnonymBruker]

nei igen av oss som tenkte på bursdagen i det hele tatt.jeg er ikke vant til å stress slik med å huske det i min fam.Der minner vi hverandre på det.i to uker før denne bursdagen så hadde jeg vert opptatt med å vere med å tømme min farmsors hus,siden hun døde nylig,og etterpå hjelpe min mor siden hun for tiden sitter i rullestol og må ha mye oppmuntring og besøk og hjelp.jeg skrev jo dette også i sms at vi hadde hatt alt dette å tenke på og den tlf fra henne derfor ble veldig feil.føles som veldig luksus og sutre fordi han var den eneste som glemte ringe henne om den bursdagen,hun var jo også vekkreist.

en ting å si at jeg er litt lei meg fordi du glemte å gratulere meg,en annen til å ringe kjefte han ned"er det så lite fatt med detg at du ikke kan huske din egen mor etc" jeg hørte alt sammen,og sa også sa han måtte legge på siden vi hadde lagt oss,dette hørte hun sikkert også.

anne

jeg tar ikke noen samtale med svigermor om at jeg ikke vil at andre skal henge i mine skap,dekke på mine bord og ha med seg mat og tilbedrede hos meg.samboeren min har sagt fra til henne,mne jeg tror ikke hun forstår hvordan jeg kan vere i mot det,siden hun mener hun kan gjøre det siden hennes sønn bor der også.nå jeg besøker min mor,så drikekr vi som regel kun kaffe,bare av og til så har vi noe kaffemat.syns deter mye mer avslappet og ha det slik,pog det er det jeg er vant til.

anne

[Gjest AnonymBruker]

om jeg hadde kjeftet med mine barn slik som det ,så hadde de lagt på røret.

klart jeg vil ha bursdagshilsener,men det er faktisk ikke noen krise om de skulle glemme det.han interesserer seg vel ikke for å huske bursdager da,han er ikke så optatt av det.det er ikke min feil.men jeg er ikke flink til det jeg heller.

jeg overstyrer han ikke,jeg sier bare at jeg ikke orker mer.han kan faktisk bare pakke sekken sin å flytte hjem til mammaen sin om det er det han vil.jeg vil ikke nekte han det.han må også bare besøke dem så ofte han vil.

hun har ingen kontakt med sin egen svigermor så jeg tror ikke det er hos meg problemet ligger.jeg har hatt svigermødre før uten problemer oss imellom og snakker godt med dem om jeg treffer på dem nå også.

anne

[onyx]

Beklager, men jeg synes du sutrer og overdriver. Klarer du ikke å kommunisere med svigermor er det like mye din egen skyld siden du heller furter i mutt taushet enn å si fra om ting som plager deg på et skikkelig vis. Og nei, svigermor er neppe skyld i all elendighet her i verden, heller ikke i familien.

Og hvorfor blir du sur over at hun prioriterer sine egne barnebarn og nieser over din datter, som jeg antar hun IKKE er bestemor til?

[Piper]

nei igen av oss som tenkte på bursdagen i det hele tatt.jeg er ikke vant til å stress slik med å huske det i min fam.Der minner vi hverandre på det.i to uker før denne bursdagen så hadde jeg vert opptatt med å vere med å tømme min farmsors hus,siden hun døde nylig,og etterpå hjelpe min mor siden hun for tiden sitter i rullestol og må ha mye oppmuntring og besøk og hjelp.jeg skrev jo dette også i sms at vi hadde hatt alt dette å tenke på og den tlf fra henne derfor ble veldig feil.føles som veldig luksus og sutre fordi han var den eneste som glemte ringe henne om den bursdagen,hun var jo også vekkreist.

en ting å si at jeg er litt lei meg fordi du glemte å gratulere meg,en annen til å ringe kjefte han ned"er det så lite fatt med detg at du ikke kan huske din egen mor etc" jeg hørte alt sammen,og sa også sa han måtte legge på siden vi hadde lagt oss,dette hørte hun sikkert også.

anne

jeg tar ikke noen samtale med svigermor om at jeg ikke vil at andre skal henge i mine skap,dekke på mine bord og ha med seg mat og tilbedrede hos meg.samboeren min har sagt fra til henne,mne jeg tror ikke hun forstår hvordan jeg kan vere i mot det,siden hun mener hun kan gjøre det siden hennes sønn bor der også.nå jeg besøker min mor,så drikekr vi som regel kun kaffe,bare av og til så har vi noe kaffemat.syns deter mye mer avslappet og ha det slik,pog det er det jeg er vant til.

anne

Sa du at han måtte legge på, siden dere hadde lagt dere? Eller var det han som sa det? Omd et var du, så syns jeg du selv behandler din samboer som et barn, der du skal elgge føring for hva han skal og ikke skal takle emd sin egen mor. Er det slik du vil ha det, go aksepterer din samboer at du tar på deg en morsrolle ovenfor han?

Jeg hadde blitt fly forbanna om min mann hadde sagt at jeg skulle legge på telefonen, for jeg er virkelig gammel nok til å bestemem det selv.

Jeg håper virkelig at det var han selv som sa det, for du har IKKE under noen omstendigheter rett il å fortelle din samboer hva han får og ikke får i forhold til sin mor. Han må takle sitt forhold til henne, og du må selv takle ditt forhold til henne. Du bestemmer ikke over han.

[Piper]

om jeg hadde kjeftet med mine barn slik som det ,så hadde de lagt på røret.

klart jeg vil ha bursdagshilsener,men det er faktisk ikke noen krise om de skulle glemme det.han interesserer seg vel ikke for å huske bursdager da,han er ikke så optatt av det.det er ikke min feil.men jeg er ikke flink til det jeg heller.

jeg overstyrer han ikke,jeg sier bare at jeg ikke orker mer.han kan faktisk bare pakke sekken sin å flytte hjem til mammaen sin om det er det han vil.jeg vil ikke nekte han det.han må også bare besøke dem så ofte han vil.

hun har ingen kontakt med sin egen svigermor så jeg tror ikke det er hos meg problemet ligger.jeg har hatt svigermødre før uten problemer oss imellom og snakker godt med dem om jeg treffer på dem nå også.

anne

Har du sagt til han at han kan pakke sekken sin å flytte hjem til henne, fordi? Jeg kalrer ikke helt å finne sammenhengen i dette, men håper virkelig ikke at du truer han med ting for å få viljen din igjennom.

[Gjest AnonymBruker]

de kom ikke i konfirmasjonen,gikk heller til et barn hun var tante til,fordi hun mente det var mest naturlig.hun gav 5000 til sitt eget barnebarn,og 1000 til mitt

Dette kan du jo ikke si noe på da. Jeg er selv tante, og jeg ville aldri å ha gått glipp av konfirmasjonen til tanebarna mine med mindre jeg hadde en veldig god grunn. Tantebarnet er jo nærmere enn din datter. Er jo heller ikke så veldig rart hun gir mer til sitt eget barnebarn enn til ditt barn. Tror de fleste hadde gjort det.

[Piper]

Dette kan du jo ikke si noe på da. Jeg er selv tante, og jeg ville aldri å ha gått glipp av konfirmasjonen til tanebarna mine med mindre jeg hadde en veldig god grunn. Tantebarnet er jo nærmere enn din datter. Er jo heller ikke så veldig rart hun gir mer til sitt eget barnebarn enn til ditt barn. Tror de fleste hadde gjort det.

Jeg er også tante, men jeg hadde valgt konfirmasjonen til bonusbarnebarnet på lik linje som jeg hadde valgt mitt eget barnebarn fremfor et tantebarn. De barna som er kommet inn i familien, er også en del av familien. I alle fall slik jeg ser det. Og det er faktisk god grunn å prioritere bonusbarnebarn

Og jeg hadde gitt like mye til barnebarn og bonusbarnebarn, men det er nå meg da. Man behandler alle barna i EN familie likt

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes også det høres ut som du overreagerer. Jeg kan forstå at du irriterer deg over svigermoren din og det hun gjør, men det er faktisk ikke så "store" ting det er snakk om. Husk på at dette er din samboers mor og farmor til deres felles barn - det at du velger å kutte henne helt ut sender rimelig sterke signaler ovenfor disse to også. En slik reaksjon synes jeg burde være forbeholdt virkelig grove tilfeller, som når vedkommende ruser seg, er psykopat osv, ikke at hun bruker kjøkkenet ditt og maser litt på at dere burde husket bursdagen hennes... Dere får heller konfrontere henne mer direkte når hun gjør ting som plager dere.

[Gjest AnonymBruker]

TS Jeg vil bare si at jeg forstår deg veldig godt, og jeg tror det ligger mye mere under overflaten enn det du har rukket å fortelle om her. Grunnen til at svigermor er vanskelig å leve med er nok at hun har psykiske problemer. Jeg forstår deg godt TS..

[Furstina]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Furstina, mod

[Gjest AnonymBruker]

TS. kommunikasjon!!!!!