Trønderveitja Skrevet 29. september 2003 #1 Skrevet 29. september 2003 To av mine venninner mistet barnet sitt,begge døde i livmoren.Begge de to, med et halvt års mellomrom, måtte føde sitt døde barn.Jeg vet ikke om jeg hadde overlevd noe så forferdelig!Hvorfor må de føde barnet,kan man ikke fjerne det kirurgisk?? Jeg ønsker å bli gravid med mitt andre barn,men når jeg tenker på hva disse to kvinnene og familiene deres opplevde, blir jeg redd.
Angelface Skrevet 29. september 2003 #2 Skrevet 29. september 2003 :cry: Huff...dette var trist å høre.... Vet ikke egenstlig mye om temaet,men kan være det kan bli komplikasjoner e.l hvis de ordner det kirurgisk????
Gjest Anonymous Skrevet 29. september 2003 #3 Skrevet 29. september 2003 Det spørs hvor langt man er kommet tror jeg. Jeg var 15 uker på vei da det skjedde og jeg og måtte "fø". Etterpå fikk jeg utskrapning.. Tror ikke jeg helt fikk med meg hvorfor..
Gjest Poirot Skrevet 29. september 2003 #4 Skrevet 29. september 2003 Uavhengig om man kan fjerne det kirurgisk tror jeg det å føde det kan hjelpe på en sorgprosess, ved at man får kroppen med på en closure. Sikkert en god grunn til at det må fødes. Men ejg misunner ingen...
Gjest Solskinn Skrevet 30. september 2003 #5 Skrevet 30. september 2003 Om et foster kan fjernes ved utskrapning går enkelt og greit på størrelse, for det apparatet de bruker kan ikke ta ting større enn en viss alder, jeg tror det er ca 12-13 uker hvor den kritiske grensen går, men jeg er ikke 100% sikker. Skikkelig trist å høre om venninnene dine, da.
Gjest Hilde K S Skrevet 30. september 2003 #6 Skrevet 30. september 2003 Har selv opplevd å føde et dødt barn. Det blir ikke tatt keisersnitt fordi dette er en stor operasjon og du er dårligere i tiden etterpå enn om du føder på vanlig vis. Når du føder på denne måten får du petidin under hele fødselen for å ikke ha så store smerter. Kroppen heles mye fortere etter en fødsel enne tter et keisersnitt. Sorgprossessen etter en slik opplevelse er idividuell. Jeg husker fortsatt termindato 11 år etter og de første ukene var ufattelig jævlige. Jeg gråt mye og taklet ikke å se barnevogner eller babyer. Etterhvert roet det seg, men jeg ble gravid igjen etter to månder. Svangerskapet var vanskelig pga engstelsen, men jeg fikk mye støtte fra mannen i den tiden. Det er veldig skjelden dette skjer, så jeg tror ikke du trenger å engste deg så mye.
Trønderveitja Skrevet 1. oktober 2003 Forfatter #8 Skrevet 1. oktober 2003 Takk for alle svarene.Jeg vet at det er sjelden at sånne ting skjer,men jeg har ventet lenge på en ny graviditet...og det er noe jeg ønsker meg veldig mye.Tankene er mange og noen ganger er de ikke så lystige.Men jeg skal prøve å ikke ta slike sorger på forskudd.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå