En manns betraktninger

[Anglofil]

er jo klart greit om det er det du ønsker, men likevel vil du dresse deg opp i noe som er totaalt motsatt av personligheten din. Hva om du ser bilder av deg selv og tenker: dette er ikke meg?

Jeg dresser meg opp i det som jeg liker og synes er fint. Før kunne jeg ikke fordra rosa, så plutselig fikk jeg skikkelig sansen for rosa. Mange vil nok si at det ikke er meg, ihvertfall ikke om de sammenligner meg med den jeg var før, men det er jo det jeg ønsker nå, ergo er det også en del av min personlighet.

Poenget mitt er: er ikke våre ønsker en del av vår personlighet? Vet egentlig ts her hvordan hans dame virkelig føler ift dette, og hva om hun virkelig følte seg flott og fin - er da ikke en del av hennes personlighet?

Mvh Yvonne

[Gjest Bianca26]

Jeg dresser meg opp i det som jeg liker og synes er fint. Før kunne jeg ikke fordra rosa, så plutselig fikk jeg skikkelig sansen for rosa. Mange vil nok si at det ikke er meg, ihvertfall ikke om de sammenligner meg med den jeg var før, men det er jo det jeg ønsker nå, ergo er det også en del av min personlighet.

Poenget mitt er: er ikke våre ønsker en del av vår personlighet? Vet egentlig ts her hvordan hans dame virkelig føler ift dette, og hva om hun virkelig følte seg flott og fin - er da ikke en del av hennes personlighet?

Mvh Yvonne

Jojo skjønner hva du mener, men hvorfor ta av med falske øyenvipper og negler og sminke deg til det ugjenkjennelige?

Klart du kan dresse deg opp i det som er fint, det vil jo jeg også gjøre, men ville ikke troppa opp oversminka f.eks. En brud skal jo se naturlig vakker ut.

Om du kler deg i rosa eller ikke spiller vel ikke såå stor rolle, så lenge du ikke ender opp med å se ut som noe heelt annet enn deg selv. En brud skal jo være rett og slett en vakrere variant av seg selv. Det var det jeg mente

[Anglofil]

Jojo skjønner hva du mener, men hvorfor ta av med falske øyenvipper og negler og sminke deg til det ugjenkjennelige?

Klart du kan dresse deg opp i det som er fint, det vil jo jeg også gjøre, men ville ikke troppa opp oversminka f.eks. En brud skal jo se naturlig vakker ut.

Om du kler deg i rosa eller ikke spiller vel ikke såå stor rolle, så lenge du ikke ender opp med å se ut som noe heelt annet enn deg selv. En brud skal jo være rett og slett en vakrere variant av seg selv. Det var det jeg mente

Vel, det er kun opp til enhver å svare på, fordi for noen er drømmen å sminke seg masse, for andre ikke. Om noen ønsker å sminke seg til det ugjenkjennelige så er det tydeligvis noe de ønsker selv, ergo er det vel også en del av personligheten. Hvorfor er ikke opp til oss å svare på. Uansett burde ikke dét forandre på verken bryllupsdagen eller følelsene om kjærligheten er sterk nok.

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2010 av Yvonne

[Gjest Bianca26]

Vel, det er kun opp til enhver å svare på, fordi for noen er drømmen å sminke seg masse, for andre ikke. Om noen ønsker å sminke seg til det ugjenkjennelige så er det tydeligvis noe de ønsker selv, ergo er det vel også en del av personligheten. Hvorfor er ikke opp til oss å svare på. Uansett burde ikke dét forandre på verken bryllupsdagen eller følelsene om kjærligheten er sterk nok.

Mvh Yvonne

Nei men trist for han at han ikke gifter seg med SIN dame men en han ikke kjenner igjen. Det er ikke BARE brudens bryllup.

[Anglofil]

Nei men trist for han at han ikke gifter seg med SIN dame men en han ikke kjenner igjen. Det er ikke BARE brudens bryllup.

Det er da vel ingen som har sagt heller, men han gifter seg vel med mennesket og ikke kjolen hun går i eller håret hun har krøllet opp? Burde man ikke ta hverandre som man er? Så vidt jeg kan lese så har ikke personligheten hennes forandret seg, men hun har kanskje vist en ny side ved seg. Jeg kan ikke skjønne at det er så forferdelig.

Mvh Yvonne

[Gjest Bianca26]

Det er da vel ingen som har sagt heller, men han gifter seg vel med mennesket og ikke kjolen hun går i eller håret hun har krøllet opp? Burde man ikke ta hverandre som man er? Så vidt jeg kan lese så har ikke personligheten hennes forandret seg, men hun har kanskje vist en ny side ved seg. Jeg kan ikke skjønne at det er så forferdelig.

Mvh Yvonne

Er jo ikke forferdelig, men jeg syns det er rart at en brud kan henge seg så mye opp i hvordan andres kjoler skal være, mens mannen har ikke lov å ha en mening om hennes kjole. Når hun overdresser seg tyder det jo på at bryllupet er et sted hvor hun skal vise seg fram, og at dagen overhode ikke handler om hvem hun skal gifte seg med.

[Anglofil]

Er jo ikke forferdelig, men jeg syns det er rart at en brud kan henge seg så mye opp i hvordan andres kjoler skal være, mens mannen har ikke lov å ha en mening om hennes kjole. Når hun overdresser seg tyder det jo på at bryllupet er et sted hvor hun skal vise seg fram, og at dagen overhode ikke handler om hvem hun skal gifte seg med.

Nå har jeg aldri skrevet at en brudgom ikke får si sin mening. Det er ikke dét dette handler om. Jeg hadde ment dette om det var en kvinne som skrev det om sin mann. Hvordan kan du egentlig vite at dette er hennes motiver? Synes i grunn du tillegger henne ganske mange motiver du ikke har belegg for.

Selv ser jeg på bryllupsdagen min som en mulighet til å ta på meg den peneste kjolen jeg har, sminke meg etter kunstens regler og virkelig få utfolde meg - og ikke minst, få lov til å gjøre meg vakker for min kjære. Å virkelig tørre å vise hvem jeg er. Ja, kanskje hun vil vise seg fram, være stolt av seg selv, er det virkelig noe å skjemmes over? Jeg regner med at brudgommen også er stolt av seg selv? Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å føle meg enormt stolt over hvor flotte vi føles oss, at jeg kommer til å føle meg stolt over hvor flotte vi er sammen - og ja, bryllup er jo i seg selv en oppvisning - av kjærligheten til seg selv og hverandre.

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2010 av Yvonne

[Gjest AnonymBruker]

Er jo ikke forferdelig, men jeg syns det er rart at en brud kan henge seg så mye opp i hvordan andres kjoler skal være, mens mannen har ikke lov å ha en mening om hennes kjole. Når hun overdresser seg tyder det jo på at bryllupet er et sted hvor hun skal vise seg fram, og at dagen overhode ikke handler om hvem hun skal gifte seg med.

Enig. Virker helt fjernt for meg at det er viktigere å få vise seg fram til alle andre og å få ha på den kjolen JEG vil ha, den sminken JEG vil ha og se ut som JEG vil, enn å være fin for sin egen kommende ektemann. I valget mellom å vise meg fram for de 100 gjestene, inkludert min nærmeste familie, og å glede mannen min, hadde jeg uten noen som helst tvil valgt det siste.

[Anglofil]

Enig. Virker helt fjernt for meg at det er viktigere å få vise seg fram til alle andre og å få ha på den kjolen JEG vil ha, den sminken JEG vil ha og se ut som JEG vil, enn å være fin for sin egen kommende ektemann. I valget mellom å vise meg fram for de 100 gjestene, inkludert min nærmeste familie, og å glede mannen min, hadde jeg uten noen som helst tvil valgt det siste.

Men hvordan kan du vite at hennes motiv var å vise seg fram? Kanskje hun gjorde dette fordi hun ville gjøre ham stolt? For å vise ham hva han har fått fram i henne? At han får henne til å være seg selv?

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2010 av Yvonne

[Gjest Bianca26]

Nå har jeg aldri skrevet at en brudgom ikke får si sin mening. Det er ikke dét dette handler om. Jeg hadde ment dette om det var en kvinne som skrev det om sin mann. Hvordan kan du egentlig vite at dette er hennes motiver? Synes i grunn du tillegger henne ganske mange motiver du ikke har belegg for.

Selv ser jeg på bryllupsdagen min som en mulighet til å ta på meg den peneste kjolen jeg har, sminke meg etter kunstens regler og virkelig få utfolde meg - og ikke minst, få lov til å gjøre meg vakker for min kjære. Å virkelig tørre å vise hvem jeg er. Ja, kanskje hun vil vise seg fram, være stolt av seg selv, er det virkelig noe å skjemmes over? Jeg regner med at brudgommen også er stolt av seg selv også? Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å føle meg enormt stolt over hvor flotte vi føles oss, at jeg kommer til å føle meg stolt over hvor flotte vi er sammen - og ja, bryllup er jo i seg selv en oppvisning - av kjærligheten til seg selv og hverandre.

Mvh Yvonne

Ja men din kjære vil jo at du skal være vakker. TS snakker ikke om at hun skal troppe opp i jeans og t- skjorte. Klart bruden skal være vakker og pynte seg etter aller kunstens regler, men er faktisk mulig å se naturlig ut likevel. Bruden blir jo ikke fin om hun ikke kler pynten uansett.

Poenget er at du trenger ikke overdrive for å være vakker for hans skyld for menn bryr seg ikke om for mye stæsj.

Og hvis bryllup handler om kjærlighet så TRENGER man ikke overdrive utseendet.

Og bruden handler om at BEGGE skal se flotte ut. Brudh´gommen skal jo ikke forsvinne totalt i mengden.

[Anglofil]

Ja men din kjære vil jo at du skal være vakker. TS snakker ikke om at hun skal troppe opp i jeans og t- skjorte. Klart bruden skal være vakker og pynte seg etter aller kunstens regler, men er faktisk mulig å se naturlig ut likevel. Bruden blir jo ikke fin om hun ikke kler pynten uansett.

Poenget er at du trenger ikke overdrive for å være vakker for hans skyld for menn bryr seg ikke om for mye stæsj.

Og hvis bryllup handler om kjærlighet så TRENGER man ikke overdrive utseendet.

Og bruden handler om at BEGGE skal se flotte ut. Brudh´gommen skal jo ikke forsvinne totalt i mengden.

Men det står jo ingen steder at hun overdrev, ts skriver til og med hun var en vakker brud, bare ikke hans brud. Hva om han fikk dette fram i henne? Er det galt å vise dette? Jeg ville heller sett på det som en hyllest jeg da men, om kjæresten min følte seg så frigjort av meg at han kunne tørre å vise sin virkelig side for omverden. Du skriver at det ikke er bruden som skal bestemme, men er det noe riktigere da at det er brudgommen som skal bestemme hvordan bruden skal se ut?

Og hvem har skrevet at brudgommen skal forsvinne i mengden, det har jo overhodet ikke noe med sakens kjerne å gjøre - og ihvertfall ikke noe ts nevner som et problem.

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2010 av Yvonne

[Gjest Bianca26]

Men det står jo ingen steder at hun overdrev, ts skriver til og med hun var en vakker brud, bare ikke hans brud. Hva om han fikk dette fram i henne? Er det galt å vise dette? Jeg ville heller sett på det som en hyllest jeg da men, om kjæresten min følte seg så frigjort av meg at han kunne tørre å vise sin virkelig side for omverden. Du skriver at det ikke er bruden som skal bestemme, men er det noe riktigere da at det er brudgommen som skal bestemme hvordan bruden skal se ut?

Og hvem har skrevet at brudgommen skal forsvinne i mengden, det har jo overhodet ikke noe med sakens kjerne å gjøre - og ihvertfall ikke noe ts nevner som et problem.

Mvh Yvonne

Jeg mener de kan bli enige. ikke at han skal bestemme, men at han har lov å ha en mening om det er noe han ikke synes er fint.

[Gjest AnonymBruker]

Damer, ro ned. Dere har visst misforstått mitt innlegg begge to. Selv om jeg nok tror at du, Yvonne, er blant den mengden som førte til at jeg opplevde det jeg gjorde på min bryllupsdag.

I brudemagasiner og på forumer som dette, virker det veldig som om det er en satt norm for hvordan man skal se ut. Man skal ha en perfekt kropp, og har man ikke det, skal man jukse det til med korsetter og hold-instrømper og trening for å unngå "grevinnesleng". Magen og slenget og appelsinhuden er en del av kvinnen som gifter seg, og deler som mannen elsker, men akkurat den dagen skal ikke de tingene eksistere. Kvinnen skal ikke lenger være seg selv, hun skal kun være Brud.

Se gjennom en valgfri avis, og se på bryllupsbildene. Se hvor like hver brud ser ut. Den "samme" kjolen, det "samme" håret, den "samme" sminken. Det er få bruder som er den vakreste versjonen av seg selv; mange ender opp med å se ut som modellen på et bryllupsmagasin. De er strålende vakre, javisst. Men kvinnen bak forsvinner. Og man ender opp med å gifte seg med kjolen og det oppsatte håret.

Et eksempel: Jeg satt akkurat og så gjennom bildene av helgas brudepar i min lokalavis. Den som endte opp med å stikke seg ut som den lykkeligste bruden, var en dame i femtiårene. De hadde giftet seg på tinghuset, og hun hadde en mellomblå kjole som var preg av å være godt brukt. Og av å være godt elsket! Det var tydelig at den kjolen er en kjole hun har opplevd mye godt i. Buketten var noen stemorsblomster som jeg liker å tenke at hun har plukket med seg fra sin egen verandakasse.

Nå forstår jeg at det ikke er alles drømmebryllup, og heller ikke mitt eget. Men jeg synes likevel det er noe man bør tenke over.

Når det gjelder vårt bryllup, så ble det feil av mange grunner. Du skriver Yvonne:

"Men hvordan kan du vite at hennes motiv var å vise seg fram? Kanskje hun gjorde dette fordi hun ville gjøre ham stolt? For å vise ham hva han har fått fram i henne? At han får henne til å være seg selv?"

Hun gjorde dette fordi hun følte at det var slik man måtte gjøre. Som jeg sa, hun er ikke en jåle eller dilledame i det hele tatt. Hun lever i jeans (helst mine slitte), t-skjorter og joggesko, og det hun bruker av sminke er litt leppestift om vi skal ut. Jeg tror hun bruker maskara en gang i året, og det er julaften. Hun eier to kjoler, og hennes versjon av å sette opp håret, er å ta en strikk i det. En slik kvinne drømmer ikke om å leke jåledukkeprinsesse for en dag.

Vi har snakket om dette etter at jeg først skrev dette innlegget, og hun har sagt til meg at hun følte seg forferdelig ukomfortabel hele dagen. Hun følte seg presset inn i en boks som ikke passet henne, men som forum og magasiner sa at hun måtte trykke seg inn i, uansett hvor mange harde og usunne slankekurer hun måtte gjennom. Hun hadde fått kritikk fra venninner fordi hun vurderte kjole i en annen farge enn hvit, siden hun ikke følte at hvit var en riktig farge til henne. Men det var jo heeeelt feil av henne å tenke på.

Poenget mitt er, som jeg ser på mange måter kom dårlig frem i originalposten: Å være brud er vanskelig, men å være Brud er umulig og ikke noe noen bør etterstrebe. Ingen bør gjøre noe som føles ukomfortabelt, eller føle at de må passe inn i denne Brud-boksen. For Brud kler svært få. Det er litt som å velge ivory over hvitt; brud er mer flatterende enn Brud.

Hilsen nygift mann

[LindaM]

Det lureste er vel å velge hva man vil framheve/pynte. Har man en veldig enkel kjole, tåler man gjerne en tiara, krøller i håret og litt ekstra make-up.

Har derimot kjolen veldig mye pynt/detaljer, er det nok lurt å kutte ned på smykker, sminke og kanskje velge en enkel håroppsetning.

Så lenge man tenker sånn, skal det veldig mye til før man blir ugjenkjennelig på den store dagen

Selv hadde jeg en kjole med masse flotte detaljer! Den var et smykke i seg selv :rødme: Jeg hadde en stram enkel oppsetning og kun litt bling i ørene! Make upen kunne ikke blitt mer naturlig! Jeg er strålende fornøyd, og så ut som meg selv! Må innrømme at jeg hadde en tiara da... Klarte ikke la være! he he

Flott å høre en manns mening om dette! Absolutt noe å tenke på!

[Karmosin]

Hun gjorde dette fordi hun følte at det var slik man måtte gjøre. (...)

Vi har snakket om dette etter at jeg først skrev dette innlegget, og hun har sagt til meg at hun følte seg forferdelig ukomfortabel hele dagen. Hun følte seg presset inn i en boks som ikke passet henne, men som forum og magasiner sa at hun måtte trykke seg inn i, uansett hvor mange harde og usunne slankekurer hun måtte gjennom. Hun hadde fått kritikk fra venninner fordi hun vurderte kjole i en annen farge enn hvit, siden hun ikke følte at hvit var en riktig farge til henne. Men det var jo heeeelt feil av henne å tenke på.

Å, stakkar

Jeg kunne sagt noen harde ord til venninnene hennes. Hun må komme til oss som gir bengen i hva andre mener, neste gang noe står på som det eksisterer en masse konvensjoner rundt. Jeg melder meg frivillig til å sy dåps-oladress om den anledningen kommer

[Anglofil]

Damer, ro ned. Dere har visst misforstått mitt innlegg begge to. Selv om jeg nok tror at du, Yvonne, er blant den mengden som førte til at jeg opplevde det jeg gjorde på min bryllupsdag.

Dette er altså min feil? Yes da.(..)

I brudemagasiner og på forumer som dette, virker det veldig som om det er en satt norm for hvordan man skal se ut. Man skal ha en perfekt kropp, og har man ikke det, skal man jukse det til med korsetter og hold-instrømper og trening for å unngå "grevinnesleng". Magen og slenget og appelsinhuden er en del av kvinnen som gifter seg, og deler som mannen elsker, men akkurat den dagen skal ikke de tingene eksistere. Kvinnen skal ikke lenger være seg selv, hun skal kun være Brud.

Vel, da vet du ikke mye om meg, fordi jeg skal verken ha korsett eller hold-in-strømper. Jeg er nemlig veldig for at man skal pynte seg og se naturlig ut. Jeg er også veldig for at man elsker hverandre for den man er.

Se gjennom en valgfri avis, og se på bryllupsbildene. Se hvor like hver brud ser ut. Den "samme" kjolen, det "samme" håret, den "samme" sminken. Det er få bruder som er den vakreste versjonen av seg selv; mange ender opp med å se ut som modellen på et bryllupsmagasin. De er strålende vakre, javisst. Men kvinnen bak forsvinner. Og man ender opp med å gifte seg med kjolen og det oppsatte håret.

Vel, hvordan kan du vite at kvinnen bak forsvinner? Som oftest pynter kvinnene seg slik de selv ønsker det selv.

Et eksempel: Jeg satt akkurat og så gjennom bildene av helgas brudepar i min lokalavis. Den som endte opp med å stikke seg ut som den lykkeligste bruden, var en dame i femtiårene. De hadde giftet seg på tinghuset, og hun hadde en mellomblå kjole som var preg av å være godt brukt. Og av å være godt elsket! Det var tydelig at den kjolen er en kjole hun har opplevd mye godt i. Buketten var noen stemorsblomster som jeg liker å tenke at hun har plukket med seg fra sin egen verandakasse.

Så flott for henne, men det er altså ikke alle som vil ha det slik. Så du mener altså at hvis man velger en hvit brudekjole så er man ikke seg selv? Tull og tøys. Man velger det man synes er vakkert selv. Selv om du ikke fant din egen kone blant denne kjolen, så trenger du ikke å "fordumme" de andre brudene og si at man ikke finner personligheten bak hvis de også går i hvit kjole. Det er jo ikke du som skal gifte deg med dem, ergo blir det heller ikke ditt problem, ergo er det ikke din sak.

Nå forstår jeg at det ikke er alles drømmebryllup, og heller ikke mitt eget. Men jeg synes likevel det er noe man bør tenke over.

Når det gjelder vårt bryllup, så ble det feil av mange grunner. Du skriver Yvonne:

"Men hvordan kan du vite at hennes motiv var å vise seg fram? Kanskje hun gjorde dette fordi hun ville gjøre ham stolt? For å vise ham hva han har fått fram i henne? At han får henne til å være seg selv?"

Hun gjorde dette fordi hun følte at det var slik man måtte gjøre. Som jeg sa, hun er ikke en jåle eller dilledame i det hele tatt. Hun lever i jeans (helst mine slitte), t-skjorter og joggesko, og det hun bruker av sminke er litt leppestift om vi skal ut. Jeg tror hun bruker maskara en gang i året, og det er julaften. Hun eier to kjoler, og hennes versjon av å sette opp håret, er å ta en strikk i det. En slik kvinne drømmer ikke om å leke jåledukkeprinsesse for en dag.

Ikke? Jeg er nemlig litt som din kone, og jeg gjør det, merkverdig nok. Gid og gid. Men å skrive det at man ikke kan ha hvit kjole eller gå for det tradisjonelle fordi man "forsvinner" synes jeg er egentlig er tullete. Jeg velger med stolthet en hvit kjole som jeg elsker, og jeg blåser en lang marsj i om du mener min personlighet forsvinner i den, jeg vet nemlig at kjæresten min er smart nok til å finne den.

Vi har snakket om dette etter at jeg først skrev dette innlegget, og hun har sagt til meg at hun følte seg forferdelig ukomfortabel hele dagen. Hun følte seg presset inn i en boks som ikke passet henne, men som forum og magasiner sa at hun måtte trykke seg inn i, uansett hvor mange harde og usunne slankekurer hun måtte gjennom. Hun hadde fått kritikk fra venninner fordi hun vurderte kjole i en annen farge enn hvit, siden hun ikke følte at hvit var en riktig farge til henne. Men det var jo heeeelt feil av henne å tenke på.

Ja, og det er veldig synd. Men skal det gå utover oss som vil pynte oss litt (jeg skal ikke være oversminket eller overpynntet, bare så det er sagt) og bli satt i bås, som at vi ikke er i stand til å tenke selv?

Poenget mitt er, som jeg ser på mange måter kom dårlig frem i originalposten: Å være brud er vanskelig, men å være Brud er umulig og ikke noe noen bør etterstrebe. Ingen bør gjøre noe som føles ukomfortabelt, eller føle at de må passe inn i denne Brud-boksen. For Brud kler svært få. Det er litt som å velge ivory over hvitt; brud er mer flatterende enn Brud.

Hilsen nygift mann

Selvfølgelig skal man ikke gjøre noe man ikke vil eller er komfortabel med selv, men heldigvis kjenner jeg kun bruder som valgte å følge sitt eget hjerte. Og det er derfor jeg reagerer når du begynner å kommentere andre bruder, du mente at ingen av dem utstrålte personlighet eller what-not. Men hva om de har valgt en hvit kjole de er komfortable med og føler seg vel i, som de føler seg flotte i, som de føler passer til dem? Hva da? Men de utstråler kanskje ikke nok personlighet for deg fordi de velger tradisjonelt?

Mvh Yvonne

Endret 26. juli 2010 av Yvonne

[Gjest Bianca26]

Dette er altså min feil? Yes da.(..)

Vel, da vet du ikke mye om meg, fordi jeg skal verken ha korsett eller hold-in-strømper. Jeg er nemlig veldig for at man skal pynte seg og se naturlig ut. Jeg er også veldig for at man elsker hverandre for den man er.

Vel, hvordan kan du vite at kvinnen bak forsvinner? Som oftest pynter kvinnene seg slik de selv ønsker det selv.

Så flott for henne, men det er altså ikke alle som vil ha det slik. Så du mener altså at hvis man velger en hvit brudekjole så er man ikke seg selv? Tull og tøys. Man velger det man synes er vakkert selv.

Ikke? Jeg er nemlig litt som din kone, og jeg gjør det, merkverdig nok. Gid og gid. Men å skrive det at man ikke kan ha hvit kjole eller gå for det tradisjonelle fordi man "forsvinner" synes jeg er egentlig er tullete. Jeg velger med stolthet en hvit kjole som jeg elsker, og jeg blåser en lang marsj i om du mener min personlighet forsvinner i den, jeg vet nemlig at kjæresten min er smart nok til å finne den.

Ja, og det er veldig synd. Men skal det gå utover oss som vil pynte oss litt (jeg skal ikke være oversminket eller overpynntet, bare så det er sagt) og bli satt i bås?

Selvfølgelig skal de ikke, men heldigvis kjenner jeg kun bruder som valgte å følge sitt eget hjerte.

Mvh Yvonne

Tror ikke han mener at man overhode ikke skal være tradisjonell brud dersom man selv ønsker det, men som ts sier så ønsket egentlig ikke hans brud å velge tradisjonelt men hun følte seg presset til det og var ukomfortabel. Hadde hun selv ønsket det slik hadde det sikkert vært en annen sak.

[Gjest Bianca26]

Damer, ro ned. Dere har visst misforstått mitt innlegg begge to. Selv om jeg nok tror at du, Yvonne, er blant den mengden som førte til at jeg opplevde det jeg gjorde på min bryllupsdag.

I brudemagasiner og på forumer som dette, virker det veldig som om det er en satt norm for hvordan man skal se ut. Man skal ha en perfekt kropp, og har man ikke det, skal man jukse det til med korsetter og hold-instrømper og trening for å unngå "grevinnesleng". Magen og slenget og appelsinhuden er en del av kvinnen som gifter seg, og deler som mannen elsker, men akkurat den dagen skal ikke de tingene eksistere. Kvinnen skal ikke lenger være seg selv, hun skal kun være Brud.

Ok jeg er enig i hele innlegget ditt bortsett fra dette. Grevinnesleng og appelsinhud er noe kvinner hater ved seg selv. Spiller ingen rolle om du elsker dama likevel og ikke bryr deg om dette, men det sier jo seg selv at en brud ikke akkurat har lyst å fremheve slike ting. Du heller forsøker jo ikke akkurat å fremheve en ølvom f.eks når du pynter deg. Klart man ønsker å skjule skavanker når man pynter seg, spesielt som brud. Man blir ikke mindre seg selv akkurat av den grunn.

[Anglofil]

Tror ikke han mener at man overhode ikke skal være tradisjonell brud dersom man selv ønsker det, men som ts sier så ønsket egentlig ikke hans brud å velge tradisjonelt men hun følte seg presset til det og var ukomfortabel. Hadde hun selv ønsket det slik hadde det sikkert vært en annen sak.

Vel, dem om det, men han kommenterer da vitterlig andre bruder også, ergo akter jeg å si min mening om det.

Mvh Yvonne

[Gjest Bianca26]

Vel, dem om det, men han kommenterer da vitterlig andre bruder også, ergo akter jeg å si min mening om det.

Mvh Yvonne

jojo