Er jeg en streng, grusom mor?

[Gjest Sobril]

Nei, riktig - du har ingenting med det. Og husk at det er mye lettere å oppdra naboens unger enn sine egne.

Og om hun og datteren valgte å gå hjem var da bare positivt.

Det er ikke meningen å starte noen krangel her, men ser du ikke hva jeg sier? Hun spør datteren hva hun vil til enhver tid. Min venninne, som ikke har lappen, ville svært gjerne kjøre bil, ble oppgitt over datterens valg - men gjorde som hun sa. Hun blir styrt av sitt barn til de grader at jeg nesten får vondt og jeg synes ikke det er rart at hun er konstant sliten og dårlig.

Endret 20. juli 2010 av Sobril

[Gjest AnonymBruker]

Det er ikke meningen å starte noen krangel her, men ser du ikke hva jeg sier? Hun spør datteren hva hun vil til enhver tid. Min venninne, som ikke har lappen, ville svært gjerne kjøre bil, ble oppgitt over datterens valg - men gjorde som hun sa. Hun blir styrt av sitt barn til de grader at jeg nesten får vondt og jeg synes ikke det er rart at hun er konstant sliten og dårlig.

Du må nok bare akseptere at venninnen din oppdrar barnet sitt på sin måte.

Du sa nei til nye sko, og det er helt greit. Det må datteren din tåle. Hun må også tåle å ikke få noe hver gang andre får noe. Sånn er det resten av livet også. Kollegaen din får forfremmelse og ikke du. Den kjekke gutten du møter sjekker opp venninnen din og ikke deg, Venner har råde til dyre biler, mens du må klare deg med en billig enn. Alle vil rett og slett oppleve slike urettferdige situasjonen opp igjennom hele livet, og det kan man like gjerne lære seg å takle først som sist.

[Gjest Sobril]

Du må nok bare akseptere at venninnen din oppdrar barnet sitt på sin måte.

Du sa nei til nye sko, og det er helt greit. Det må datteren din tåle. Hun må også tåle å ikke få noe hver gang andre får noe. Sånn er det resten av livet også. Kollegaen din får forfremmelse og ikke du. Den kjekke gutten du møter sjekker opp venninnen din og ikke deg, Venner har råde til dyre biler, mens du må klare deg med en billig enn. Alle vil rett og slett oppleve slike urettferdige situasjonen opp igjennom hele livet, og det kan man like gjerne lære seg å takle først som sist.

Og det er jeg er veldig klar over også. Jeg er aldri sjalu eller misunnelig på noen og det er veldig deilig. Vi har det slik vi har det, ganske dårlig råd men klarer oss greit. Jeg er ikke ute etter noe stort og prangende og er fornøyd med svært lite. Min venninne har blitt oppdratt på lik linje som sin datter, og har like dårlig råd som jeg. Resultatet er at hun er misunnelig på alle og blir deprimert på grunn av dårlig råd.

Min datter vet klart at et nei er et nei, og jeg tror ikke hun gråt spesielt fordi hun ikke fikk, men fordi det hele føltes svært urettferdig.

Endret 20. juli 2010 av Sobril

[lillemia]

Jeg er fullstendig enig om at det var riktig av deg å være konsekvent i denne situasjonen, du trenger ikke tvile på om du er en god mor! Selv hadde jeg en mor som også var veldig streng, og jeg følte ofte at jeg ble urettferdig behandlet (jeg hadde en venninne som fikk de hun ønsket seg, og som fikk lov til mye mer enn jeg), men i ettertid seg jeg at hun gjorde det riktige for meg.

Jeg visste at dersom hun hadde sagt nei til noe, var det ikke vits å mase mer, og det gjorde at jeg ble enklere å ha med å gjøre (som din datter). I tillegg lærte jeg meg å sette stor pris på de gangene jeg fikk "viljen" min. I motsetning til barna til en venninne av meg, som ofte får det som de vil, uten at de blir mer fornøyd av den grunn.

Siden du er opptatt av å lære datteren din at man ikke alltid kan få det man vil ha, syns jeg at du heller burde kjøpe skoene som en belønning når hun har vært flink, feks hjelpe til med husvask eller noe lignende. Da vil hun kanskje bli litt stolt, fordi hun vet at hun har fortjent skoene, i motsetning til venninnen som fikk dem uten videre

[Gjest Sobril]

Siden du er opptatt av å lære datteren din at man ikke alltid kan få det man vil ha, syns jeg at du heller burde kjøpe skoene som en belønning når hun har vært flink, feks hjelpe til med husvask eller noe lignende. Da vil hun kanskje bli litt stolt, fordi hun vet at hun har fortjent skoene, i motsetning til venninnen som fikk dem uten videre

Jepp. Har noe slikt i planene Kjøper dem og har dem i bakhånd til det passer seg slik. Hun har forsåvidt ikke snakket om skoene siden vi var i byen i går.

[Gjest AnonymBruker]

Ikke alt barn sier de ønsker seg, ønsker de seg virkelig. Ofte er det innfall og noe som ikke er så viktig for dem. At dattera di ikke har snakket mer om skoene, synes jeg tyder på det.

Jeg passet dattera til ei venninne en gang, og måtte innom et byggmarked for å kjøpe noen småting (vi holdt på å pusse opp). Der og da forelsket hun seg visst fullstendig i en slik dings som man bruker for å fikse tette sluk og det ble hylskriking og sutring da hun ikke fikk den. Den var glemt da vi satt i bilen igjen.

[Gjest imli]

Eg syns det er bra å lære ungane at dei ikkje kan få alt dei peikar på. Syns kanskje det var litt dumt av deg å legge deg oppi kva veninna di kjøper, eg hadde nok ikkje gjort det. Men eg syns det var veldig dumt av ho å kjøpe skoa til dattera si, når du hadde sagt på førehand at du ikkje skulle kjøpe noko. Det går an å ha litt "antenner"! Dette var vel ikkje den einaste gongen ho kom seg til byen i år, så ho kunne vel ha venta til ein anna gong med å kjøpe noko.

[Gjest AnonymBruker]

Og det er jeg er veldig klar over også. Jeg er aldri sjalu eller misunnelig på noen og det er veldig deilig. Vi har det slik vi har det, ganske dårlig råd men klarer oss greit. Jeg er ikke ute etter noe stort og prangende og er fornøyd med svært lite. Min venninne har blitt oppdratt på lik linje som sin datter, og har like dårlig råd som jeg. Resultatet er at hun er misunnelig på alle og blir deprimert på grunn av dårlig råd.

Min datter vet klart at et nei er et nei, og jeg tror ikke hun gråt spesielt fordi hun ikke fikk, men fordi det hele føltes svært urettferdig.

Hun har nok ikke vondt av det uansett, livet er jo urettferdig og etterhvert lærer man seg å slutte å sippe hver gang ting er urettferdig. Siden datteren din tydeligvis har glemt skoene er det jo egentlig ikke noe vits å kjøpe dem til henne heller.

Når jeg var liten fikk jeg nesten alltid det jeg pekte på, men jeg var likevel ikke spesiellt bortskjemt, for da jeg fikk et nei, aksepterte jeg det helt uten protester. En venninne av meg derimot var enebarn og fikk også det meste av det hun penkte på. Ved et tilfelle hadde hun spurt om å få en ting men fikk det. Denne gangen aksepterte hun avslaget uten å begynne å grine, noe som var svært uvanlig for henne å være. Det førte til at moren reiste rett til samme butikken dagen etter og kjøpte denne tingen til henne. Sikkert en grei måte å lære på, men blir jo også litt feil at man skal belønnes fordi man aksepterer et nei.

[Gjest Gjest]

Constanze: i denne tråden har du oppført deg ganske merkelig!

Du sitter der på din høye hest og "fatter ikke hvordan hun kan grine hvis hun vet at nei er et nei"! Du har tydelig ikke oppfattet at barn til tider også kan glemme seg, og få slike anfall selv om de egentlig vet at et nei er et nei!

Forskjellen på de som vanligvis for nei og de som bare får nei innimellom er at de som ofte får nei, sjelden (men noen ganger) får grineanfall, mens de som sjelden får nei, griner så og si hver gang de får nei!

Har som regel sansen for deg, men i dette temaet har du nesten vært litt usmakelig...

[Gjest annemor30]

Jeg syns du handlet rett jeg! Bortsett fra at venninne må få kjøpe hva hun vil når hun vil:-) Du får lære barnet ditt att ikke hun alltid får når andre får..

[Gjest Constanze]

Constanze: i denne tråden har du oppført deg ganske merkelig!

Du sitter der på din høye hest og "fatter ikke hvordan hun kan grine hvis hun vet at nei er et nei"! Du har tydelig ikke oppfattet at barn til tider også kan glemme seg, og få slike anfall selv om de egentlig vet at et nei er et nei!

Forskjellen på de som vanligvis for nei og de som bare får nei innimellom er at de som ofte får nei, sjelden (men noen ganger) får grineanfall, mens de som sjelden får nei, griner så og si hver gang de får nei!

Har som regel sansen for deg, men i dette temaet har du nesten vært litt usmakelig...

La meg si det sånn. Mine unger har langt ifra vært noen prakteksemplarer i oppveksten. MEN - jeg har aldri noensinne opplevd at de har skapt seg galne og grått i butikker. De spurte aldri om å få noe ..

Og en annen ting. Jeg synes TS er direkte usmakelig i sin beskrivelse av det hun kaller sin venninne. Jeg hadde overhodet ikke sett på det som min venninne lenger om vedkommende la ut på et forum om hvor dårlig oppdrager jeg var for mine barn. TS er neppe perfekt i sin oppdragelsesrolle selv - ingen er det - og da synes jeg faktisk at man skal feie for egen dør og ikke legge seg oppi og kritisere hvordan venninner oppdrar barna sine.

Som sagt så prøver mange foreldre å gjøre feriene litt mer spesielle enn hverdagen. Ungene mine elsket feriene i oppveksten, fordi feriene alltid betydde et massivt avbrekk fra hverdagen. Selvom vi omtrent kun reiste på hytta og Danmark, så gjorde vi turene spesielle og minnerike. Det betydde at ungene fikk ting de ikke fikk til daglig. Vi kjøpte mer god mat, noen nye spill, klær og leker til dem ...

Kanskje venninnen hennes også ville at datteren skulle få kose seg litt ekstra siden det var ferien deres?

[Gjest Sobril]

La meg si det sånn. Mine unger har langt ifra vært noen prakteksemplarer i oppveksten. MEN - jeg har aldri noensinne opplevd at de har skapt seg galne og grått i butikker. De spurte aldri om å få noe ..

Og en annen ting. Jeg synes TS er direkte usmakelig i sin beskrivelse av det hun kaller sin venninne. Jeg hadde overhodet ikke sett på det som min venninne lenger om vedkommende la ut på et forum om hvor dårlig oppdrager jeg var for mine barn. TS er neppe perfekt i sin oppdragelsesrolle selv - ingen er det - og da synes jeg faktisk at man skal feie for egen dør og ikke legge seg oppi og kritisere hvordan venninner oppdrar barna sine.

Som sagt så prøver mange foreldre å gjøre feriene litt mer spesielle enn hverdagen. Ungene mine elsket feriene i oppveksten, fordi feriene alltid betydde et massivt avbrekk fra hverdagen. Selvom vi omtrent kun reiste på hytta og Danmark, så gjorde vi turene spesielle og minnerike. Det betydde at ungene fikk ting de ikke fikk til daglig. Vi kjøpte mer god mat, noen nye spill, klær og leker til dem ...

Kanskje venninnen hennes også ville at datteren skulle få kose seg litt ekstra siden det var ferien deres?

Altså jeg VET at det ikke er snakk om bare i ferier. Hvorfor snakker du som om ikke jeg har peiling på dét?

Jeg bruker forumet til ting jeg ikke snakker med andre om. Trodde det var meningen, jeg. Jeg har et nick som ingen kjenner til, og ingen av mine nærmeste venner er "forumfreaker" som jeg. Kunne selvsagt startet tråden som anonym, men jeg tenkte som så at jeg skulle bli "flinkere" til å bruke mitt eget nick.

Skal se om jeg kan få moderator til å fjerne tråden min, siden det er feil å snakke om andre her inne.

Endret 20. juli 2010 av Sobril

[Gjest Constanze]

Altså jeg VET at det ikke er snakk om bare i ferier. Hvorfor snakker du som om ikke jeg har peiling på dét?

Jeg bruker forumet til ting jeg ikke snakker med andre om. Trodde det var meningen, jeg. Jeg har et nick som ingen kjenner til, og ingen av mine nærmeste venner er "forumfreaker" som jeg. Kunne selvsagt startet tråden som anonym, men jeg tenkte som så at jeg skulle bli "flinkere" til å bruke mitt eget nick.

Skal se om jeg kan få moderator til å fjerne tråden min, siden det er feil å snakke om andre her inne.

Det har ingenting med om noen kjenner deg igjen eller ei - det har rett og slett med at det er usmakelig å snakke nedlatende om andre for å fremheve seg selv.

Og når det gjelder barneoppdragelse så er det spesielt irriterende å høre kritikk av andres oppdragelsesmetoder. Det finnes ingen perfekte barneoppdragere .. ikke du, TS, ikke jeg - og ikke noen andre .. Derfor høres det veldig kleint ut når du kritiserer henne for å gjøre det verre for at du skal få kjøre din linje når det gjelder din datter. Hold deg for god til det så blir diskusjonen litt mer interessant.

[Gjest Gjest]

Hei! Synes du virker som en god mor, men jeg ville ikke vært så streng. Du sier selv at jenta di vanligvis er veldig flink, lett å ha med og gjøre og ikke masete, og at dette handler om å være konsekvent, ikke økonomi.

Hadde min jente blitt så lei seg, så hadde jeg kjøpt skoene. Eller, jeg ville sagt ok før vi kom så langt. Etter mitt syn griner hun seg ikke til noe, men blir oppriktig lei seg fordi venninna får noe som hun også ønsker seg. Husker selv hvor stas det var med noe likt i den alderen.

Av og til kan man bryte sine egne prinsipper, uten at det får større følger.

Men det er min mening :-)

Er evig enig i denne

[Gjest Sobril]

Det har ingenting med om noen kjenner deg igjen eller ei - det har rett og slett med at det er usmakelig å snakke nedlatende om andre for å fremheve seg selv.

Og når det gjelder barneoppdragelse så er det spesielt irriterende å høre kritikk av andres oppdragelsesmetoder. Det finnes ingen perfekte barneoppdragere .. ikke du, TS, ikke jeg - og ikke noen andre .. Derfor høres det veldig kleint ut når du kritiserer henne for å gjøre det verre for at du skal få kjøre din linje når det gjelder din datter. Hold deg for god til det så blir diskusjonen litt mer interessant.

Hvis du har lest alle svarene mine så tror jeg du hoppet over at jeg skrev jeg er dårlig til å finne en annen løsning når jeg først har bestemt meg for noe. At det låser seg totalt. Som at det var for strengt å gi ungen min 5 dager husarrest. Jeg kan nevne i fleng mye annet jeg er dårlig på, men her var det denne saken som først og fremst var hovedtema.

Du har tydeligvis valgt å sette meg i en bås over mor som tror jeg er perfekt, noe som er laaaangt fra sannheten.

Jeg er bl.a. annet en LAT mor og synes IKKE det er morsomt å leke for eksempel - en egenskap jeg skulle ønske jeg hadde men nok aldri kommer til å få. Jeg er mer "snakke-lese-synge-mamma".

Jeg er heller ikke spesielt ryddig og har problemer med å holde styr på alle beskjeder som kommer fra barnehagen etc.

Er det noe mer du vil vite som kan tilfredsstille din urokkelige trang til å synes jeg er en ordentlig drittkjerring?

Videre burde du kanskje ikke svare på tråder under "Barn og familie" dersom det irriterer deg at noen mener at de i enkelte tilfeller handlet riktig - og andre feil? Nå var jeg ikke skråsikker heller - synes muligens jeg var litt streng. Var nettopp derfor jeg startet tråden. De fleste svarer hva de mener, mens du bruker alt du kan for å "bitche" om temaet. Greit nok dét. Jeg blir ikke såret. Bruker bare min rett til å svare for meg.

Endret 20. juli 2010 av Sobril

[Gjest AnonymBruker]

Jeg får sterkt inntrykk av at Conztanse føler seg truffet av kritikken din av din venninnes oppdragelsesmetoder, Mira 369, derfor forsvarer hun seg ved å angripe deg med janteloven - kom ikke her og antyd at du er bedre enn "oss".

At det plutselig ikke skulle være på sin plass å diskutere ulike metoder for barneoppdragelse på Barn og familie er jo det rene sprøyt.

[Myrthel]

[quote name='AnonymBruker' date='20 juli 2010 - 20:24' timestamp='1279650289' post='8247993'

Jeg får sterkt inntrykk av at Conztanse føler seg truffet av kritikken din av din venninnes oppdragelsesmetoder, Mira 369, derfor forsvarer hun seg ved å angripe deg med janteloven - kom ikke her og antyd at du er bedre enn "oss".

At det plutselig ikke skulle være på sin plass å diskutere ulike metoder for barneoppdragelse på Barn og familie er jo det rene sprøyt.

Endret 20. juli 2010 av Myrthel

[Gjest Sobril]

Jeg oppfatter at TS skriver om venninnen sin - for å BELYSE situasjonen skikkelig. Absolutt ikke for å henge ut sin venninne. For som veldig mange av oss her inne tenker, så hadde det vært ønskelig om "slike" venninner hadde hatt litt mer antenner - og ikke såret små barn. (vi som opplever sike situasjoner, blir såre for våre barn - selvom vi oftest ikke sier noe...)

Dersom jeg visste at min venninne frekventerte forumet her, så hadde jeg sannsynligvis ikke startet tråden - ivhertfall ikke så detaljert. Nå er jeg imidlertid ikke redd for at hun leser heller, fordi vi har hatt våre diskusjoner og hun vet hva jeg synes. At JEG synes noe betyr ikke at jeg allikevel tror jeg har rett bestandig. Jeg anser faktisk meg selv som relativ åpen for å høre andres meninger og også ta dem til meg.

Allikevel er jeg overrasket over at så mange ikke hadde latt seg affisere av problemstillingen og at ikke så mange heller syntes det var mangel på "antenner" her. Skal vi til byen og hun har et ærend i å kjøpe f.eks. klær til skolestart så hadde det ikke vært noe tema i det hele tatt. Min datter hadde også fått beskjed om at "i dag er det hennes tur - en annen gang din", og jeg regner med det hadde gått helt greit. Men i denne spesifikke situasjonen hvor begge svermet for samme ting, så hadde jeg kanskje ønsket meg litt mer "list". En litt "annerledes situasjon" enn at noen andre får noe som ikke hun får.

Og, ja, jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet da jeg la meg i går fordi jeg så hvor lei seg hun ble fordi hun ikke fikk disse skoene. Men jeg kan ikke gi meg ens ærend for å gi meg selv god samvittighet heller, tenker jeg. Har lært at man ikke kan grine seg til ting. Her hadde jeg ingen mulighet til å foreslå noe billigere alternativ heller fordi skoene var veldig rimelige i utgangspunktet.

Jeg er ikke redd for at hun skal slippe motgang heller. Regner med at det kommer plenty av "slag i trynet" opp gjennom, og jeg skal være der og støtte så godt jeg kan. Jeg har også forklart at mamma og andre voksne også ønsker seg en hel masse med ting, men ikke alltid kan kjøpe det. Det virker som om det har gått rett hjem.

Så får man heller håpe at hun tar seg en flott utdannelse og tjener disse pengene som gjør at hun kan kjøpe seg alt hun ønsker seg - om det blir målet. Allikevel er MITT mål at jeg etterhvert klarer å lære henne at ting ikke betyr noen verdens ting i det store løp, og at hun klarer å finne lykke på andre måter

Hilsen den perfekte mamma'n

Endret 20. juli 2010 av Sobril

[Gjest AnonymBruker]

Allikevel er jeg overrasket over at så mange ikke hadde latt seg affisere av problemstillingen og at ikke så mange heller syntes det var mangel på "antenner" her. Skal vi til byen og hun har et ærend i å kjøpe f.eks. klær til skolestart så hadde det ikke vært noe tema i det hele tatt. Min datter hadde også fått beskjed om at "i dag er det hennes tur - en annen gang din", og jeg regner med det hadde gått helt greit. Men i denne spesifikke situasjonen hvor begge svermet for samme ting, så hadde jeg kanskje ønsket meg litt mer "list". En litt "annerledes situasjon" enn at noen andre får noe som ikke hun får.

Jeg er helt enig med deg i analysen din - venninnen din kunne absolutt vist bedre forståelse for situasjonen din og manglet antenner da hun kjøpte skoene til sin datter.

Jeg synes også det var dårlig gjort av henne å gjemme seg bak datterens uttalelse om at du var for streng da dere snakket sammen senere på dagen - litt ryggradsløst på flere måter, og en måte å indirekte kritisere deg på uten å stå inne for det selv.

[LetThemEatCake]

Nej, du gjorde helt rätt i att hålla fast vid dina principer - visa att det inte hjälper att gråta. Men däremot tycker jag att det är fel att bestämma vad någon annan ska få ge till sina barn, bara för att du råkar vara i närheten. Men jag förstår ju vad du menar - hade jag varit väninnan hade jag fattat att det nog var klokast att vänta med skorna.. Men det kan man ju inte förvänta sig av alla, och att ställa sådana krav på sina väninnor blir lite fel. Annars tycker jag att du gjorde helt rätt!