Er jeg en streng, grusom mor?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes du gjorde helt rett TS, som fortsatte å si nei selv om venninnen til datteren din fikk skoene. Og jeg synes også det var feil av din venninne å kjøpe skoene til sin datter.

Til dere som er uenige, se det på denne måten: Du og en venninne, med hvert deres barn, er på butikken. Du vet at den andre mammaen har sagt fra at det ikke blir noe godteri/is nå til sin datter. Men selvfølgelig har ungene funnet ut at de har sååå lyst på is. Hadde du virkelig ikke tatt hensyn til at den andre mammaen sier nei til sin datter, og kjøpt is til din egen?

Jeg ville aldri satt den andre ungen i en sånn situasjon. Alle vet hvor sårt det kan være for små barn, når en får og ikke den andre. Og det virker som at mange her er mer opptatte av at "jeg skal få gjøre som jeg vil" enn å ta hensyn til et lite barn, som tross for en supergod oppdragelse rundt det å "få alt de peker på" vil føle det urettferdig. Det blir litt sånn ædda-bædda både ovenfor venninnen; "se, jeg kjøper sko til min datter, så fæl du er som ikke gjør det samme" og "se så snill mammaen din er som kjøper sko, selv om "Lise" sin mamma ikke kjøper til "Lise"" til ungene..

Når det er sagt så råder jeg TS til å ta opp sånne ting ordentlig på starten av en shoppingrunde, slik at det ikke er noen tvil. Om venninnen din da absolutt må gjøre slik igjen, så er det kun for å hevde seg..

[Piper]

Jeg synes du gjorde helt rett TS, som fortsatte å si nei selv om venninnen til datteren din fikk skoene. Og jeg synes også det var feil av din venninne å kjøpe skoene til sin datter.

Til dere som er uenige, se det på denne måten: Du og en venninne, med hvert deres barn, er på butikken. Du vet at den andre mammaen har sagt fra at det ikke blir noe godteri/is nå til sin datter. Men selvfølgelig har ungene funnet ut at de har sååå lyst på is. Hadde du virkelig ikke tatt hensyn til at den andre mammaen sier nei til sin datter, og kjøpt is til din egen?

Jeg ville aldri satt den andre ungen i en sånn situasjon. Alle vet hvor sårt det kan være for små barn, når en får og ikke den andre. Og det virker som at mange her er mer opptatte av at "jeg skal få gjøre som jeg vil" enn å ta hensyn til et lite barn, som tross for en supergod oppdragelse rundt det å "få alt de peker på" vil føle det urettferdig. Det blir litt sånn ædda-bædda både ovenfor venninnen; "se, jeg kjøper sko til min datter, så fæl du er som ikke gjør det samme" og "se så snill mammaen din er som kjøper sko, selv om "Lise" sin mamma ikke kjøper til "Lise"" til ungene..

Når det er sagt så råder jeg TS til å ta opp sånne ting ordentlig på starten av en shoppingrunde, slik at det ikke er noen tvil. Om venninnen din da absolutt må gjøre slik igjen, så er det kun for å hevde seg..

Nå ville jeg aldri bare kjøpt is til mitt eget barn, men til begge barna, om moren aksepterte det. Men nå syn ikke jeg at man kan sammenligne sko og en is heller, for ejg hadde ikke kjøpt sko til en venninnes barn, men jeg kunne fint ha kjøpt is til det barnet. Derfor blir det en vesentlig forskjell mener nå jeg.

For å si det slik, jeg hadde ikke kjøpt skoene heller, men jeg hadde aldri blitt irritert på en venninne fordi hun valgte å gjøre det. Det får rett og slett bli opp til henne, fordi de er hennes penger, og man bestemmer ikke over andre sine penger.

[Fluffe]

Jeg synes du gjorde helt rett TS, som fortsatte å si nei selv om venninnen til datteren din fikk skoene. Og jeg synes også det var feil av din venninne å kjøpe skoene til sin datter.

Til dere som er uenige, se det på denne måten: Du og en venninne, med hvert deres barn, er på butikken. Du vet at den andre mammaen har sagt fra at det ikke blir noe godteri/is nå til sin datter. Men selvfølgelig har ungene funnet ut at de har sååå lyst på is. Hadde du virkelig ikke tatt hensyn til at den andre mammaen sier nei til sin datter, og kjøpt is til din egen?

Jeg ville aldri satt den andre ungen i en sånn situasjon. Alle vet hvor sårt det kan være for små barn, når en får og ikke den andre. Og det virker som at mange her er mer opptatte av at "jeg skal få gjøre som jeg vil" enn å ta hensyn til et lite barn, som tross for en supergod oppdragelse rundt det å "få alt de peker på" vil føle det urettferdig. Det blir litt sånn ædda-bædda både ovenfor venninnen; "se, jeg kjøper sko til min datter, så fæl du er som ikke gjør det samme" og "se så snill mammaen din er som kjøper sko, selv om "Lise" sin mamma ikke kjøper til "Lise"" til ungene..

Når det er sagt så råder jeg TS til å ta opp sånne ting ordentlig på starten av en shoppingrunde, slik at det ikke er noen tvil. Om venninnen din da absolutt må gjøre slik igjen, så er det kun for å hevde seg..

Folk må da få lov å shoppe uten at man skal ta hensyn til alle som ikke har like mye penger...

is kunne man kjøpt til begge. sko er en forbruksvare.

Endret 1. august 2010 av mirandaa

[Gjest AnonymBruker]

Vi er alle forskjellige, og den ene måten å oppdra på trenger ikke å være bedre enn andre, men siden du spør: I mine øyne er du er for prinsippfast og "firkantet". Selv har jeg en helt annen måte å møte barna mine på (og det uten at de har tatt noen skade av det, tvert om så får vi positive tilbakemeldinger fra kjente og ukjente).

Venninna di kunne hatt bedre dømmekraft i situasjonen.

Nå kan være ting vi ikke vet som gjør at venninna di ikke tok nok hensyn. Det kan være at hun er uenig i din måte å oppdra jenta di på.

Det kan være at hun merker at du er negativt innstillt til hennes måte å oppdra jenta hennes på, og at det var hennes måte å demonstrere på.

Det kan være at hun synes du prioriterer feil. Dvs. at du bruker mer penger på deg selv enn barnet.

Eller det kan være at hun mener at hun må få kjøpe ting til sin jente, selv om du ikke har råd. At hun kanskje har en annen mening enn deg på dette området, kan/bør du ikke overstyre.

Personlig stusset jeg litt over denne setningen:

"Inne i en butikk begynner jentene å sverme over like sko. De prøver og ordner og suser seg i mellom med disse skoene. Jeg sier at, nei, disse kan du ikke få. At du ikke kan få noe hver gang etc (kostet bare 129 kroner - men det var liksom ikke poenget)."

For det første forstår jeg ikke hvorfor sette barn i slike fristende situasjoner.

For det andre lurer jeg på om jenta di maste før du sa at hun ikke kunne få skoene, eller om du sa det uten videre? Hvis hun maste kan jeg skjønne at du sa i fra, men det beste hadde nok vært å tatt henne litt vekk fra situasjonen, og sagt dette uten at venninna hennes hørte det. Slippe å la henne "miste ansikt" foran andre. Det gjør det ofte verre, og kan ha påvirket til å gjøre situasjonen sårere for jenta di.

[Gjest AnonymBruker]

Vi er alle forskjellige, og den ene måten å oppdra på trenger ikke å være bedre enn andre, men siden du spør: I mine øyne er du er for prinsippfast og "firkantet". Selv har jeg en helt annen måte å møte barna mine på (og det uten at de har tatt noen skade av det, tvert om så får vi positive tilbakemeldinger fra kjente og ukjente).

En liten utdypelse: Jeg forstod det slik at du etter å ha gitt husarrest angret deg. Både jeg og mannen min har alltid tatt en samtale med barna etter vi har havnet i slike situasjoner (nå har vi aldri gitt barna husarrest, men i forhold til andre ting), og forklart hvorfor vi sa og bestemte som vi gjorde, men at vi i ettertid ser at det var feil. Barna har da lært at det går fint an (også for voksne) å be om unnskyldning og rette på ting. Og det har vært positiv læring for dem.

[AnonymBruker]

Folk må da få lov å shoppe uten at man skal ta hensyn til alle som ikke har like mye penger...

is kunne man kjøpt til begge. sko er en forbruksvare.

Men det er ikke hensynet til moren og penger som er greia her, men at denne venninna ikke så at hun satte den andre ungen i en vanskelig situasjon. Uansett hvor flink, godt oppdratt og realistisk du er som 5-6-åring, så er det vondt å se at venninnen får og du ikke - om det gjelder sko eller is. Det kunne fint vært andre grunner til at ungen ikke fikk sko/is/klær/whatever enn at moren ikke hadde penger, f.eks så kunne ungen ha fått nye sko like før, spist is dagen før og ikke skulle få igjen før lørdag.

Hadde saken dreid seg om at min venninne kjøpte sko til sitt barn, og jeg ikke, uten at barna var med, eller uten at det satte andre barn i en sår situasjon, så er jeg helt enig. Du har ikke noe med hva andre kjøper. MEN jeg syns fortsatt at venninna gjorde feil når hun kjøpte skoene på den måten.

- Anonym, 1. august, 23:02 -

[Piper]

Men det er ikke hensynet til moren og penger som er greia her, men at denne venninna ikke så at hun satte den andre ungen i en vanskelig situasjon. Uansett hvor flink, godt oppdratt og realistisk du er som 5-6-åring, så er det vondt å se at venninnen får og du ikke - om det gjelder sko eller is. Det kunne fint vært andre grunner til at ungen ikke fikk sko/is/klær/whatever enn at moren ikke hadde penger, f.eks så kunne ungen ha fått nye sko like før, spist is dagen før og ikke skulle få igjen før lørdag.

Hadde saken dreid seg om at min venninne kjøpte sko til sitt barn, og jeg ikke, uten at barna var med, eller uten at det satte andre barn i en sår situasjon, så er jeg helt enig. Du har ikke noe med hva andre kjøper. MEN jeg syns fortsatt at venninna gjorde feil når hun kjøpte skoene på den måten.

- Anonym, 1. august, 23:02 -

Gjelder det ikke penger, og barnet ikke behøver nye sko, er det faktisk helt greit å forklare til barnet at barnet ikke behøver nye sko. Det går også fint å forklare til barnet at man ikke kan få alt det andre får, uansett hvor mye man ahr lyst på akkurat det alle andre får.

Jeg syns ikke venninnen gjorde feil, selv om jeg selv ikke hadde gjort noe slikt. Jeg hadde forklart mitt eget barn, at av og til får andre noe og andre går får de noe, og man kan ikke få alt man ønsker seg.

[Gjest Professor]

Vi er alle forskjellige, og den ene måten å oppdra på trenger ikke å være bedre enn andre,

Åjoda, enkelte metoder er himla mye bedre enn andre. Dette "trenger ikke å være" en typisk og klassisk norsk middelhavsfarermentalitet hvor man i det lengeste forsøker å unngå å forplikte seg og forsøker å holde flest muligeter åpne lengst mulig, for tenk om man gikk glipp av noe. Dette "trenger ikke være..." leder rett inn i både erkjennelsesteoretisk og moralsk relativisme, hvor alt holdes for å være like sant, riktig, godt, skjønt osv.

Kvinner synes mer plaget av usikkerhet angående sine beslutninger enn menn. Bare å poste dette spm. i dette formumet mer enn antyder at trådstarter ikke er sikker på sine beslutninger, men ber om sine venninners og andres aksept. Blås nå i hva dine venninner og andre måtte mene! Du skal gjøre hva du mener er rett og med mindre du skjærer hodet av jenta, gjør du det meste rett.

Mvh

Professor (og far til 12, MINST, hvor de siste 4 er blitt av vet ingen)

[Leanne]

Synes ikke du er en streng, grusom mor jeg. Men synes ikke du har noe med hva venninnen din kjøper til sin datter. Du og din datter hadde en avtale som du overholdt - at din venninnes datter fikk nye sko var en helt annen sak.

Og ja jeg skjønner at barn synes det er urettferdig, men thats life!

Hva slags mor er vel ikke jeg som kan ta med begge mine barn i butikkene og en gang bare kjøpe sko til det ene barnet og ikke det andre?

Kjøper ikke nye sko til begge bare fordi den ene trenger nye, en annen gang er det det andre barnet som trenger.

Og det godtar de - men nå vil de jo sjelden ha samme sko da..

[MarianneE]

Jeg synes du handlet helt riktig.

Tror jeg.

Litt vanskelig med forhold til din venninne og at du ønsket at hun hadde gjort tingene litt anderledes, men sånn er det.

Man kan ikke bestemme slikt, desverre noen ganger.