Er jeg en streng, grusom mor?

[Gjest Sobril]

Jeg føler meg slik i dag...

Min beste venninne og jeg dro til byen sammen med hver vår datter som er jevngamle (5-6 år). Jeg hadde sagt på forhånd, slik at også min venninne hørte, at vi KUN skulle kikke men at jenta mi kunne få en is. Vi har akkurat begynt ferien, og jeg skal prøve så godt jeg kan å la de 2500 kronene jeg har holde til ferien er over, samt lære jentungen at hun ikke kan få noe hver gang vi er i byen. Det pleier å gå greit de få gangene vi er der.

Inne i en butikk begynner jentene å sverme over like sko. De prøver og ordner og suser seg i mellom med disse skoene. Jeg sier at, nei, disse kan du ikke få. At du ikke kan få noe hver gang etc (kostet bare 129 kroner - men det var liksom ikke poenget). Tenkte at dersom det kom inn en slant senere i ferien så kunne hun evt få dem da. Hun blir ikke veldig blid for svaret, men før jeg rakk å reagere så ser jeg at venninnen min kjøper skoene til sin datter. Resultatet blir jo at min datter HYLGRINER. Jeg fortsetter å være bestemt, for hun kan ihvertfall ikke få noe fordi hun gråter.

Jeg blir litt irritert og tar det opp med venninna mi da vi kommer ut; at dersom hun ville kjøpe de til sin datter (som forøvrig har et nesten identisk par hjemme), så kanskje hun kunne gjort det litt smidigere og for eksempel tatt en liten "svingom" inn i butikken mens vi var på do f.eks. - og gitt dem til henne når de kom hjem. Hun spør da om det skal være slik at hun aldri kan kjøpe noe til sin når vi er i byen sammen eller om hun må avklare alt med meg på forhånd. Jeg sier at, selvsagt ikke, men dersom hun hadde gitt meg et lite hint på forhånd f.eks. så kan det godt hende jeg hadde kjøpt dem til henne jeg også dersom jeg visste at dette kom til å skje. Å gi etter for gråt gjør jeg aldri. Jeg sier også at slikt blir like sårt begge veier, når de har lyst på samme tingen, er helt på bølgelengde og har sett ut at "DE vil jeg ha". At bare en får da blir da veldig urettferdig synes jeg, og min venninnes datter hadde antakeligvis reagert på nøyaktig samme måte (bortsett fra at hun garantert hadde fått skoene). På lik linje med å ta med ungene i godtebutikken og bare la den ene få. Virket som hun skjønte hva jeg mente, jentungen min sluttet og gråte, vi kjøpte is og snakket ikke mer om det.

Allikevel sitter jeg nå igjen med verdens dårligste samvittighet ovenfor jentungen og føler meg som et hespetre av en mor som klarer å "brumme" til dattera mi at hun ikke kan få mens den andre får.

Jeg elsker jentungen, men er alltid konsekvent med slike ting. Allikevel, når først konfrontasjonen kommer, så er jeg utrolig dårlig på å finne en mindre hjerteskjærende løsning. Jeg står bom fast rett og slett.

Når det gjelder venninna mi, så TROR jeg at hun forstod, men jeg føler allikevel at jeg ikke er helt ferdigsnakket rundt temaet.

Hva synes dere jeg burde gjort?

[Gjest AnonymBruker]

Nei jeg syntes du ikke er en grusom mot.

Det jeg derimot reagerer litt på er at vennina di må snike seg til å kjøpe sko til hennes unge. Ungen din burde lære seg at henne ikke at få alt,selv om andre får en ting

[Gjest Constanze]

Jeg forstår ikke at du tør si noe sånt til venninnen din .. Om hun velger å gi sin datter disse skoene har du absolutt ikke noe med. Det må da være måte på å blande seg oppi andres handlinger.

[fruBeist]

Jeg synes du håndterte situasjonen helt rett. Du hadde fortalt din datter kjørereglene på forhånd, og du holdt deg til dette. Om du hadde gitt etter før din datter begynte å gråte, så hadde hun lært at mas funker, og derfor mast senere og.

[Gjest Sobril]

Nei jeg syntes du ikke er en grusom mot.

Det jeg derimot reagerer litt på er at vennina di må snike seg til å kjøpe sko til hennes unge. Ungen din burde lære seg at henne ikke at få alt,selv om andre får en ting

Ja, det vet hun også - og hun er alltid kjempeflink. Hun får nesten aldri noe når vi drar på slike lørdagsturer, og maser aldri om noe som helst. Jeg pleier å skryte til henne, og til andre også, om hvor flink og lett hun er med å gjøre når vi er i butikken. Et nei er et nei, og det skjønner hun godt. Var bare at i denne situasjonen så ble det litt VEL sårt fordi venninna hennes fikk noe begge ville ha.

[Vera Vinge]

Jeg syns ikke du er en streng mor, men jeg syns i grunnen at venninnen din må få kjøpe hva hun vil til sin datter uten at du skal legge deg opp i det. Som en nevner over, kan det også være en måte for din datter å lære at man ikke alltid får det andre får, uten at det er noen krise av den grunn.

[Gjest Sobril]

Jeg forstår ikke at du tør si noe sånt til venninnen din .. Om hun velger å gi sin datter disse skoene har du absolutt ikke noe med. Det må da være måte på å blande seg oppi andres handlinger.

Joda. Jeg var da ikke sur og kjeftet på henne heller - for all del. Det bare litt sånn "ædda bædda ånd" over det hele. Jeg hadde aldri klart å gjøre det samme når jeg så hvor ivrige begge var over disse skoene.

[Gjest brutal_mann]

Du er en fornuftig mor. Dette er bare slik klassesamfunnet i Norge fungerer dessverre.

[lille_lam]

Nei jeg syntes du ikke er en grusom mor.

Det jeg derimot reagerer litt på er at vennina di må snike seg til å kjøpe sko til hennes unge. Ungen din burde lære seg at henne ikke at få alt,selv om andre får en ting

Er enig med dette.

[Gjest AnonymBruker]

Nei, du er ikke en grusom mor.

Jeg har hatt så knapt med penger da ungene var små så jeg kunne ikke bare kjøpe for å kjøpe.

Jeg ga beskjed til ungene at i dag så koser vi oss med en is og det er det.

Det er selvfølgelig sårt at venninnen har økonomi til å kjøpe til sitt barn og du velger å avstå. Det du burde sagt i forkant at det var ikke noe hensikt å prøve sko for det skal vi ikke kjøpe i dag.

Samtidig så var det riktig av deg å snakke med venninnen din. Hun har tydligvis en annen økonomi. Bare si det som det er at det er litt sårt, men du må være bevisst hva du bruker penger på. At neste gang så kan hun vise litt smidighet selv om hennes datter får noe.

[Gjest Sobril]

Og en annen ting... Det er rare greier, men om jeg hadde sagt at venninnens barn fikk is og ikke min - så ville sikkert jeg vært grusom samtidig som at min venninne også hadde vært det som kjøpte slikt til sin unge når ikke min fikk.

Barna kjenner sikkert ikke forskjellen på lystfølelsen over is og et par sko, og jeg regner med at min ble nøyaktig like lei seg som om det var godteri det var snakk om.

Vi var forøvrig på HM - ikke i en skobutikk for å prøve sko.

Endret 19. juli 2010 av Sobril

[Gjest Sobril]

Nei, du er ikke en grusom mor.

Jeg har hatt så knapt med penger da ungene var små så jeg kunne ikke bare kjøpe for å kjøpe.

Jeg ga beskjed til ungene at i dag så koser vi oss med en is og det er det.

Det er selvfølgelig sårt at venninnen har økonomi til å kjøpe til sitt barn og du velger å avstå. Det du burde sagt i forkant at det var ikke noe hensikt å prøve sko for det skal vi ikke kjøpe i dag.

Samtidig så var det riktig av deg å snakke med venninnen din. Hun har tydligvis en annen økonomi. Bare si det som det er at det er litt sårt, men du må være bevisst hva du bruker penger på. At neste gang så kan hun vise litt smidighet selv om hennes datter får noe.

Hun har ikke så veldig god råd hun heller, men prioriterer generelt litt annerledes enn det jeg gjør. Jeg tenker som så at hvis noe plager en rundt sin beste venns valg - hvis ikke man kan si ifra til denne - da er det ingen spesielt god venn heller?

[Vera Vinge]

Hun har ikke så veldig god råd hun heller, men prioriterer generelt litt annerledes enn det jeg gjør. Jeg tenker som så at hvis noe plager en rundt sin beste venns valg - hvis ikke man kan si ifra til denne - da er det ingen spesielt god venn heller?

Tja, jeg syns nå det kommer an på hva det gjelder. For meg er ikke godt vennskap å si absolutt alt man tenker til vedkommende. Det kan godt være dere har en type vennskap der det er greit, men sett utenfra syns jeg det er rart å si fra om noe sånt, da jeg mener det er hennes sak hva hun bruker penger på, og ditt valg å gå med henne på bytur når du vet du ikke vil/skal kjøpe noe. Men som sagt, det er mulig hun taklet det helt greit, og at dere sier alt sånt direkte til hverandre og at det passer for dere.

[Gjest Gjest]

Helt greit å si nei til jentungen. Men ikke legg deg oppi hva venninna di gjør.

[Meridian]

Jeg syns du gjorde rett i overfor din datter at du var bestemt på at hun ikke kunne få og få det hun vil. Hva venninnen din gjør overfor din datter har du derimot ikke noe med.

Skjønner hvordan du tenker angående dette, men datteren din må lære at selv om andre får noe av foreldrene sine, så kan ikke hun alltid få på grunnlag av dette.

En annen gang er det kanskje omvendt?

[Gjest Gjest]

Hei! Synes du virker som en god mor, men jeg ville ikke vært så streng. Du sier selv at jenta di vanligvis er veldig flink, lett å ha med og gjøre og ikke masete, og at dette handler om å være konsekvent, ikke økonomi.

Hadde min jente blitt så lei seg, så hadde jeg kjøpt skoene. Eller, jeg ville sagt ok før vi kom så langt. Etter mitt syn griner hun seg ikke til noe, men blir oppriktig lei seg fordi venninna får noe som hun også ønsker seg. Husker selv hvor stas det var med noe likt i den alderen.

Av og til kan man bryte sine egne prinsipper, uten at det får større følger.

Men det er min mening :-)

[Gjest Sobril]

Jeg syns du gjorde rett i overfor din datter at du var bestemt på at hun ikke kunne få og få det hun vil. Hva venninnen din gjør overfor din datter har du derimot ikke noe med.

Skjønner hvordan du tenker angående dette, men datteren din må lære at selv om andre får noe av foreldrene sine, så kan ikke hun alltid få på grunnlag av dette.

En annen gang er det kanskje omvendt?

Ja, jeg kjøper hva jeg måtte ønske til jenta mi, men jeg ville aldri satt min beste venninne i et slikt dilemma.

[Gjest Coarvi]

Husker en episode fra da jeg var liten. En venninne var med meg og mamma til byen (et par timer unna der vi bodde), og venninna mi hadde fått penger fra sin mor for å kjøpe seg en leke. Inne på lekebutikken fant venninna mi en kjempefin barbiedukke som hun kjøpte. Jeg ble råsjalu fordi jeg ikke kunne kjøpe noe. Mamma var "grei" og kjøpte meg noe dill til rundt 50 kroner. Der og da var jeg ikke særlig takknemlig, jeg var fortsatt kjempesjalu og skuffet over at jeg ikke kunne kjøpe meg noe fint.

Noen dager etterpå kom jeg derimot over skuffelsen, og satte stor pris på "dillet" mamma kjøpte til meg, fordi jeg visste hun hadde kjøpt det bare for å være grei, for hun hadde advart meg på forhånd hun også, om at jeg ikke skulle få noe. I kampens hete var det ikke så enkelt å sette pris på mammas lille gavmildhet fordi jeg helt glemte avtalen vår, men i ettertid var jeg glad for det. Fikk meg nok en liten lærepenge av episoden også. Jeg hadde altså IKKE vondt av dette, og jeg tror nok ikke datteren din, TS, synes du er en grusom mor heller... Kanskje hun en vakker dag tenker tilbake på episoden som en av de bitre lærepengene vi bare må få oss gjennom livet, nemlig at livet ikke alltid er rettferdig og at all urettferdighet ikke kan skjules for barna heller. Det er bare sunt, det!

[Gjest Sobril]

Hei! Synes du virker som en god mor, men jeg ville ikke vært så streng. Du sier selv at jenta di vanligvis er veldig flink, lett å ha med og gjøre og ikke masete, og at dette handler om å være konsekvent, ikke økonomi.

Hadde min jente blitt så lei seg, så hadde jeg kjøpt skoene. Eller, jeg ville sagt ok før vi kom så langt. Etter mitt syn griner hun seg ikke til noe, men blir oppriktig lei seg fordi venninna får noe som hun også ønsker seg. Husker selv hvor stas det var med noe likt i den alderen.

Av og til kan man bryte sine egne prinsipper, uten at det får større følger.

Men det er min mening :-)

Jo, akkurat på slike ting synes jeg det uansett er viktig å være konsekvent. Synes det var kjipt å få det dilemmaet, for jentungen min hadde aldri begynt å gråte om det ikke foregikk på den måten. Jeg har imidlertid sagt at det er lov å ønske seg ting, og du skal vel ikke se bort ifra at jeg kjøper skoene en annen dag.

Nå har min venninne og jeg også ganske forskjellig syn på barneoppdragelse, og jeg synes ofte at venninna mi lar seg styre av barnet sitt. Hvordan det utarter seg videre i oppveksten hennes får man jo bare se...

Videre har jeg også snakket pr sms med min venninne om episoden og at jeg har dårlig samvittighet. At jeg vurderer å kjøpe dem senere i uka (bare for å sjekke at vi har "luftet ut" alt).

Svaret jeg fikk er at jenta mi sikkert blir veldig glad, at jeg får god samvittighet og at jentungen hennes syntes jeg var "veldig streng".

Det sier litt om hvor forskjellig tankegang vi har

Endret 19. juli 2010 av Sobril

[Capricorn]

Neida, du er ikke en grusom mor. Snarere tvert imot. Å lære barna at ting ikke bare kommer av seg selv mener jeg er veldig viktig.

Jeg er enig med de andre her at du ikke kan henge deg opp i hva andre gjør. Datteren din tar ikke skade av at andre barn får ting og ikke hun.

Jeg skal også være litt enig med deg at hun kunne tatt litt hensyn. Det kan nok virke litt hoverende for deg. Jeg hadde tatt hensyn til slike ting overfor mine venninner og deres barn, men det er helt opp til hver enkelt.

Da jeg var liten fant jeg på noe tull sammen med noen andre barn. Jeg og en til fikk husarrest mens de andre lekte rundt i gata. Jeg husker at det var fryktelig urettferdig og at de andre var litt bortskjemte. Vi ble alle tatt på fersken og hadde like mye skyld i det. Tror nok jeg er glad i dag for at jeg haddde visse grenser. Barn forstår det en vakker dag