Norske menn akterutseilt ?

[Gjest Ludovie]

Ikke for å generalisere: Jeg kunne aldri blitt tiltrukket av en typisk araber/afrikaner/tyrker. Dette går på hvordan (jeg personlig) har opplevd at disse mennene har et kvinnesyn som iallefall ikke tiltaler meg (som er en høyt utdannet, ung og norsk kvinne som stiller krav til min mann). Derfor blir det heller ingen seksuell tiltrekning mot disse typene menn.

I mine øyne er norske menn (i allefall av min generasjon (20-30) Absolutt nydelige. De er som regel vokst opp med det samme synet på likeverd mellom kjønnene og vet både frem og bak på en kvinne. De er omtenksomme og prioriterer også at kvinnen skal ha det godt.

Kanskje jeg er godt vant, og disse mennene jeg har møtt ikke er representativt for "markedet" av menn som fins der ute. Jeg har iallefall ikke noe behov for å dra til syden en gang i året for å få meg noe. Men så: kanskje det er jeg som er heldig.

Og jeg er en del eldre enn deg.

[Gjest Vampen]

:slår: :slåss:

Beklager overdreven bruk av smilys, men det illustrerer noen av følelsene jeg har gått gjennom mens jeg har lest denne tråden. Hva er dette for noe fjas? Norske menn er ditt, utenlandske menn er datt. Norske menn er tafatte, utenlandske menn undertrykker. Kiss my ass and call me darling..

Jeg har vært ordentlig, head over heels, sommerfugler i magen, fjollete forelsket to ganger i mitt liv. Den ene var en nordmann, den andre (nåværende) er araber. Jeg har både norske og utenlandske x`er. Noen har vært suverene (både på soverommet og ellers), andre har vært udugelige. Det er ikke noe mønster i forhold til etnisk eller kulturell bakgrunn. Min erfaring er at det er ikke så himla stor forskjell som folk ser ut til å tro. Spesielt ikke på soverommet. Min norske x`er har forøvrig vært langt mer erfarne enn husaraberen min. Ikke så rart, de levde ikke de første noen og tjue åra av sitt liv i et land hvor sex utenfor ekteskap kan føre til fysisk avstraffelse.

Min bedre halvdel er araber, men jeg liker faktisk norske menn også jeg. Jeg forelsket meg ikke i sambo fordi han er araber, eller ikke-norsk. Jeg forelsket meg i han fordi han er han. Hadde samme "pakke" kommet i norsk utgave, så hadde jeg vært like fortapt. Det var jeg også, i min norske x, og joda, de har en del til felles. Til tross for at x er en høy, blond, vestlandsmann, og den nåværende er en araber fra Sahara. Ikke så like utseendemessig, men de har helt klart en del av de samme kvalitetene. Jeg har altså ikke gått aktivt inn for å verken dumpe norske menn, eller hale i land en eksotisk mann. Det bare skjedde, og han har tilfeldigvis den bakgrunnen han har. Skulle forholdet vårt gå adundas, så er det hipp som happ om den neste er norsk eller ikke. Det viktige er at han har noe ved seg som gjør at jeg har lyst til å være sammen med han.

Og når det gjelder undertrykkende og fæle arabere.. Min samboer er ikke perfekt, men hvem er vel det? Det jeg og mine venninner med norske menn har oppdaget er at vi stort sett har de samme problemene i forholdene våre. Det ser ikke ut til å spille så stor rolle om mannen heter Per eller Ali, vi har mange av de samme erfaringene. På godt og vondt. Jeg lever heller ikke på annen måte nå enn jeg gjorde når jeg hadde norsk type. Han respekterer meg, lar meg gjøre hva jeg vil, hjelper til med husarbeid, får meg til å føle meg bra og blir molbo og uduglig sofapotet under VM og andre "viktige" sportsarrangement. Ikke så helt ulik mine norske x`er med andre ord. Jeg skulle ønske folk kunne slutte å sette mennesker i bås, og tillegge de egenskaper og holdninger de kanskje ikke har. Kan man ikke heller forsøke å finne en partner som har de kvalitene verdsetter, fremfor å overanalysere hva man kanskje ikke liker, eller hvem andre liker?

Vampen - som liker bra menn, og driter langt i hvor de kommer fra.

[Gjest mer enn fornøyd]

Ikke for å generalisere: Jeg kunne aldri blitt tiltrukket av en typisk araber/afrikaner/tyrker. Dette går på hvordan (jeg personlig) har opplevd at disse mennene har et kvinnesyn som iallefall ikke tiltaler meg (som er en høyt utdannet, ung og norsk kvinne som stiller krav til min mann). Derfor blir det heller ingen seksuell tiltrekning mot disse typene menn.

I mine øyne er norske menn (i allefall av min generasjon (20-30) Absolutt nydelige. De er som regel vokst opp med det samme synet på likeverd mellom kjønnene og vet både frem og bak på en kvinne. De er omtenksomme og prioriterer også at kvinnen skal ha det godt.

Kanskje jeg er godt vant, og disse mennene jeg har møtt ikke er representativt for "markedet" av menn som fins der ute. Jeg har iallefall ikke noe behov for å dra til syden en gang i året for å få meg noe. Men så: kanskje det er jeg som er heldig.

Ja, det er ikke noe galt med norske menn, verken i sengen eller ellers. Nå har jeg ikke noe sammenligningsgrunnlag siden jeg ikke har vært sammen med andre enn skandinaviske menn da men våger likevel påstå at norske menn er bra nok.

Jeg har behov for å dra til sydligere strøk minst en gang i året, men ikke for å få meg mannfolk. Syns norske menn har den selvsikkerheten de trenger, men det finnes selvfølgelig unntak her også, noen menn er mer sjenerte og usikre enn andre mens andre igjen har større selvsikkerhet enn de har dekning for. Men generelt sett står nok ikke norske menn tilbake for andre lands menn.

[Gjest mer enn fornøyd]

:slår: :slåss:

Vampen - som liker bra menn, og driter langt i hvor de kommer fra.

Ja, det er jo det som er hovedsaken, at det er bra menn.

[Gjest lalla]

Jada, norske menn er praktfulle omsorgspersoner, gode lyttere og oppofrende fedre, det skal de ha. Men akkurat det alene bidrar vel ikke avgjørende til trivselen på soverommet?

Det skaper heller ikke mistrivsel.. Du, det er ikke noe i veien med disse mennene i senga, til tross for at de er gode omsorgspersoner, lyttere og gode fedre. Norske menn evner å være både gode omsorgspersoner og vill og spennende og trygg på seg selv i senga etter min oppfatning.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror nok endel menn er ganske usikre på dette med sex fordi det er så mange motstridende informasjonskanaler, og fordi vi kvinner forventer så mye erfaring. Menn lærer om kvinners seksualitet gjennom porno, bøker, venninner og tv-programmer, og informasjonen er nok ofte ganske motstridende, så de vet kanskje ikke helt hva som stemmer og ikke. Og siden det kan virke som om kvinner krever verdensmestere i senga, blir de kanskje så usikker at de verken tør å prøve seg frem eller spørre rett ut.

Jeg synes det virker som om kvinner generelt undervurderer menn. Hvor kommer denne ideen om at de lærer å ha sex fra porno fra? Sitat fra en kompis: "Man lærer ikke å bli soldat av å se på krigsfilmer heller." Porno er bare forslag til ting man kan prøve hjemme. De fleste menn jeg har har vært sammen med har lært sex av erfaring, og å prøve seg frem, og har selvfølgelig forstått at alle kvinner er ulike.

Samtidig overvurderer vi kvinnelig seksualitet, for den er ikke så komplisert den heller. Man føler seg frem på strategiske steder, og føles det bra fortsetter man på samme spor. Verre er det ikke.

At norske menn er tafatte kan man fort få inntrykk av fra forum som dette, men det er ikke ett representativt utvalg av menn som henger her. Menn som bruker noe særlig tid på ett nettforum for kvinner er i utgangspunktet ofte menn som sliter med å få til dette med kvinner, og det ser man jo på innleggene også.

Og man kan også få inntrykk av at forhold og menn bare fører til problemer når man leser kvinners innlegg her, men det er jo fordi de som skriver her og ber om råd er de som har problemer. Sånne som meg, som har ett helt supert forhold skriver jo ikke innlegg om det, siden jeg ikke har noe jeg lurer på.

[For the ladies]

Vil tro at resten av verden også sliter med at motpartene ikke alltid er det de ønsker optimalt

[Gjest AnonymBruker]

Jeg blir sikkert oppfattet som tafatt, men jeg har aldri vært så himla interessert i å løpe etter jenter. Første gang jeg i det hele tatt begynte å vurdere å skaffe kjæreste var jeg 20 år. Har egentlig ikke noe problem med at kvinner som TS f. eks. drar rundt på sine seksuelle eventyr, så kan jeg styre livet mitt som jeg vil.

Men da er vel jeg en genetisk underlegen pingle, siden jeg ikke prøver å erobre kvinner.

[Gjest Gjest]

Jeg blir sikkert oppfattet som tafatt, men jeg har aldri vært så himla interessert i å løpe etter jenter. Første gang jeg i det hele tatt begynte å vurdere å skaffe kjæreste var jeg 20 år. Har egentlig ikke noe problem med at kvinner som TS f. eks. drar rundt på sine seksuelle eventyr, så kan jeg styre livet mitt som jeg vil.

Men da er vel jeg en genetisk underlegen pingle, siden jeg ikke prøver å erobre kvinner.

Jeg synes det høres greit ut jeg. Problemet med likestillingen er ikke at menn skulle ha blitt mer "tafatte", men at kvinner ikke har fulgt med i utviklingen. Mange kvinner sitter fortsatt med hendene i fanget og venter på at prinsen skal komme ridende forbi på sin hvite hest og plukke henne opp og ta henne med ut i verden på eventyr.

Mange kvinner skjønner ikke at de selv må ut i verden og søke for å finne prinsen. Det er ikke mannens feil. Det er kvinnen som er bakstrebersk og ønsker at mannen skal være så mye rart på en gang. Dominerende - men lytte til hennes behov. Være omsorgsfull med barna - men la henne være dronningmor og bestemme alt. Spørre henne om alle valg i hjemmet - men samtidig vite alt om hjemmet og forutsi valgene hennes på forhånd. Være en gentleman som åpner dører for henne, skyver frem stoler for henne - men samtidig la henne åpne sine egne dører og finne sine egne plasser, fordi han ellers insinuerer at hun er noe mindre enn en dronning.

Kvinnen følger ikke med i utviklingen - DET er problemet.

[Gjest Bernard (44)]

Jeg tror du har rett: norske menn er tapere, da mener jeg de single. Norske kvinner er for vakre og de norske mennene er for klossete...

[Jalp]

Jeg må jo være drømmemannen jeg, ettersom jeg sier imot og erter på meg såpass mange kvinner her inne?

I utganspunktet en fjollete tråd, men den gir jo i det minste litt innsikt i verdensoppfatningen til en del kvinner. Og så er jo også jeg av den oppfatnig at kvinner har fått for fritt spillerom på noen områder i samfunnet. Litt typisk er det jo at noen med den største selvfølgelighet mener at de kan vurdere menns seksualkompetanse uten at de overhode har blikk for om det kan være noe å hente ved å ta tak i seg selv. Man vurderer mannen, men ikke seg selv. Umulig å forbedre?

[Gjest Gjest]

Ja, og norske menn mangler gjennomgående selvtillit og kommunikative evner. Nærvøse og fryktsomme håper de på å få løpe ærend for henne slik at hun kan bli fornøyd og kanskje la ham få sitte ved fotenden og slikke føtter en stund.

Men det er ikke det norske kvinner vil ha.

Det er mange kvinner som vil ha dette + en elsker i tilegg. Kan få i pose og sekk

[Stefan]

Etter mange års erfaring med kvinner, er det bare å gå på kvinneguiden for å få bekreftet det jeg allerede har funnet ut - kvinner forstår ikke menn. Akkurat som menn ikke forstår kvinner. Da er det ikke rart det blir misforståelser og problemer her i verden.

For å generalisere vil kvinner ha en mann som kan forandre totalt personlighet. De vil ha den moderne mann som tilber feminismen til vanlig, mens han i senga skal være hulemannen. Ikke helt enkelt å få til. Men hvordan skal en kvinne bli fornøyd om hun ikke vet hva hun vil ha? Mange kvinner jeg har snakket med har strenge krav til sine menn. Langt strengere enn det mine kompiser har til kvinner. Problemet er at mange av disse kravene ofte ikke er forenelige. Kravene kan både ha tyngde og være overfladiske.

Jeg skulle likt å se den av kompisene mine som kunne prestere å si: Hun må være over 175 cm høy, ha blondt langt hår, veltrent, store pupper, en fitte som klemmer knallhardt rundt en finger og som ikke er dypere enn så og så, men hun må ikke være innbilsk og overfladisk selv, hun må tjene godt med penger, men ha god tid til familien, være familiekjær og ta sin del av jobben med både husarbeid og unga, hun må være beintøff på soverommet, men myk og kosete i sofaen når jeg føler for det, ellers skal han absolutt ikke være en sofagris. Denne kunne jeg selvsagt dratt ut i det uendelige, men regner med dere tar poenget.

Heldigvis er det nok en del som ikke kjenner seg igjen her, men ikke fortell meg at dere ikke har opplevd at kravene til menn er blitt større og større. Jeg tror ikke veien å gå mellom kjønnene er å bli mer og mer overfladiske. Og hva skjer når mannen føler at nok er nok? Det er ikke så rart at det er mange single mennesker her i Norge. Og flere vil det bli .

[Gjest Max]

Dette er den mest idiotiske tråden jeg har lest noen gang, flere millioner menn settes i samme bås. Latterlig generalisering.

Dette er like dumt som å si at alle italienere er lommetyver.

[Jalp]

Og hva skjer når mannen føler at nok er nok?

Jeg synes du har gode poeng, Stefan.

Vi har lagt bak oss 4 tiår som har vært kvinners 4 tiår. Kvinner oppfattet en ubalanse og at deres rolle i samfunnet var blitt en tvangstrøye de ville ut av. De endringene som har skjedd i kjølvannet av dette har hatt betydning for begge kjønn, men de er definert og gjennomført av kvinner. En bieffekt av dette er at ubalansen fortsatt er der, men den er flyttet over på vår banehalvdel.

Dette vil medføre at menn etterhvert vil ta tak i dette på samme måte som kvinner gjorde for sin del. Men det vanskelige er å ikke gå i samme fella som etter kvinnekampen. Vi må unngå å opprette en ny ubalanse som bare vil føre til ny kjønnskamp. Derfor kan vi ikke gjøre dette alene. Vi må gjøre dette i samarbeid med kvinner, så det gjelder bare å få kvinner til å innse at de har mye å tjene på å samarbeide med oss istedenfor bare å fortelle oss hva de forventer av oss.

Kort og godt: Vi menn er IKKE tilfreds med den rollen kvinner har definert for oss. Like lite som kvinner var tilfreds med den rollen de hadde for 40 år siden.

[Gjest Vitaminbjørn]

Jeg er takknemlig jeg ikke er født som mann.

Alt de må prestere for å ikke bli oppfattet som en total drittsekk er jo helt sykt.

[gbnj]

Jeg synes du har gode poeng, Stefan.

Vi har lagt bak oss 4 tiår som har vært kvinners 4 tiår. Kvinner oppfattet en ubalanse og at deres rolle i samfunnet var blitt en tvangstrøye de ville ut av. De endringene som har skjedd i kjølvannet av dette har hatt betydning for begge kjønn, men de er definert og gjennomført av kvinner. En bieffekt av dette er at ubalansen fortsatt er der, men den er flyttet over på vår banehalvdel.

Dette vil medføre at menn etterhvert vil ta tak i dette på samme måte som kvinner gjorde for sin del. Men det vanskelige er å ikke gå i samme fella som etter kvinnekampen. Vi må unngå å opprette en ny ubalanse som bare vil føre til ny kjønnskamp. Derfor kan vi ikke gjøre dette alene. Vi må gjøre dette i samarbeid med kvinner, så det gjelder bare å få kvinner til å innse at de har mye å tjene på å samarbeide med oss istedenfor bare å fortelle oss hva de forventer av oss.

Kort og godt: Vi menn er IKKE tilfreds med den rollen kvinner har definert for oss. Like lite som kvinner var tilfreds med den rollen de hadde for 40 år siden.

Man må la være å bruke voldsmonopolet(staten; vold/ generelt, som fører til en voldsspiral) til å gjennomføre endringene, da vil det oppstå balanse av seg selv.

[Gjest donsjuangen]

Jeg synes du har gode poeng, Stefan.

Vi har lagt bak oss 4 tiår som har vært kvinners 4 tiår. Kvinner oppfattet en ubalanse og at deres rolle i samfunnet var blitt en tvangstrøye de ville ut av. De endringene som har skjedd i kjølvannet av dette har hatt betydning for begge kjønn, men de er definert og gjennomført av kvinner. En bieffekt av dette er at ubalansen fortsatt er der, men den er flyttet over på vår banehalvdel.

Dette vil medføre at menn etterhvert vil ta tak i dette på samme måte som kvinner gjorde for sin del. Men det vanskelige er å ikke gå i samme fella som etter kvinnekampen. Vi må unngå å opprette en ny ubalanse som bare vil føre til ny kjønnskamp. Derfor kan vi ikke gjøre dette alene. Vi må gjøre dette i samarbeid med kvinner, så det gjelder bare å få kvinner til å innse at de har mye å tjene på å samarbeide med oss istedenfor bare å fortelle oss hva de forventer av oss.

Kort og godt: Vi menn er IKKE tilfreds med den rollen kvinner har definert for oss. Like lite som kvinner var tilfreds med den rollen de hadde for 40 år siden.

4-tiår, det er kun snakk om 4-tiår, hvor mange århundrer tok det ikke før kvinnene følte at de også ville ha en bit av kaka? Dere har tydeligvis ikke like stor tålmodighet som kvinnene hadde.

Ubalanse, er det en ubalanse at kjønnene nå kan dele på godene? At kvinner har like rett til utdanning og arbeid som mennene? At en kvinne kan eie et hus på lik linje som en mann. Nå har seksualiteten variert en del med århundrene, variert i den forstand at det til tider var like viktig å ha det bra seksuelt for kvinner som for menn mens til andre tider så skulle kvinnene være sømmelige og dydige.

Hvorfor skal man ikke fortelle hverandre hva man forventer av hverandre, hvordan skal vi få vite hva som blir forventet hvis det ikke kan snakkes om. Nå er det forskjell på krav og forventninger.

Akkurat som at det er viktig å ikke skjære alle menn over samme fjøla så er det viktig å ikke skjære alle kvinner over samme ottarfjøla.

Folk har dumpet hverandre pga det seksuelle i århundrer, sikkert årtusener også og jeg ser ikke problemet om det er kvinne eller mann som dumper eller har forventninger til både det ene og det andre. Alt handler jo om måten man behandler hverandre på, og der har nok både enkelte kvinner og enkelte menn en del å lære.

De nye tidene har i hvert fall gjort at jeg har fått muligheten til å ha omsorg for mine barn, og at jeg har fått lov til å ha permisjon for å være sammen med dem. Og at jeg slipper å ha hovedforsørgeransvaret for familien.

[Stefan]

Kort og godt: Vi menn er IKKE tilfreds med den rollen kvinner har definert for oss. Like lite som kvinner var tilfreds med den rollen de hadde for 40 år siden.

Der har du ferdig arbeid, Jalp. Spot on. I tillegg er jeg ganske sikker på at kvinnen heller ikke vet hva hun egentlig vil med den rollen hun har gitt oss. Det blir en så hårfin balensegang for å glede kvinnen, at kvinnen har mistet oss for lenge siden. Og der sitter hun og venter på Herr Perfekt. Denne mannen som er beskrevet i såpeoperaer, jentefilmer, jentemagasiner og lignende.

Jeg er meg selv på godt og vondt, og det er sikkert en god del av grunnen til at jeg er singel nå. Jeg blir ikke med på denne utviklingen. Jeg er en mann, og skal forbli en mann uansett hva kvinnen vil forsøke å definere meg som. Da er jeg heller lykkelig singel.

[gbnj]

4-tiår, det er kun snakk om 4-tiår, hvor mange århundrer tok det ikke før kvinnene følte at de også ville ha en bit av kaka? Dere har tydeligvis ikke like stor tålmodighet som kvinnene hadde.

Kaka var ikke særlig stor før den industrielle revolusjonen tok til og fossile brensler ble tatt i bruk(takket være....).

Ubalanse, er det en ubalanse at kjønnene nå kan dele på godene?

Det er en ubalanse når fordelingen kommer som et resultat av ran.

At kvinner har like rett til utdanning og arbeid som mennene?

De som legger til rette for at det er mulig å ta utdanning, har krav på det de har lagt til rette.

At en kvinne kan eie et hus på lik linje som en mann.

Har hun bygd huset, eller skapt noe tilsvarende?

Nå har seksualiteten variert en del med århundrene, variert i den forstand at det til tider var like viktig å ha det bra seksuelt for kvinner som for menn mens til andre tider så skulle kvinnene være sømmelige og dydige.

Hvorfor skal man ikke fortelle hverandre hva man forventer av hverandre, hvordan skal vi få vite hva som blir forventet hvis det ikke kan snakkes om. Nå er det forskjell på krav og forventninger.

Akkurat som at det er viktig å ikke skjære alle menn over samme fjøla så er det viktig å ikke skjære alle kvinner over samme ottarfjøla.

Folk har dumpet hverandre pga det seksuelle i århundrer, sikkert årtusener også og jeg ser ikke problemet om det er kvinne eller mann som dumper eller har forventninger til både det ene og det andre. Alt handler jo om måten man behandler hverandre på, og der har nok både enkelte kvinner og enkelte menn en del å lære.

De nye tidene har i hvert fall gjort at jeg har fått muligheten til å ha omsorg for mine barn, og at jeg har fått lov til å ha permisjon for å være sammen med dem. Og at jeg slipper å ha hovedforsørgeransvaret for familien.

Hva hindret deg å ha omsorg for dine barn/permisjon/ikke ha hovedforsørgeransvaret tidligere?