Jeg er så redd

[Gjest Carrie]

Vet jeg ikke burde spekulere i hva som er årsaken til at jeg har blitt syk.Men for meg virker det som om legene har kjørt seg blindt inn på en teori,og jeg er usikker på om det er grunnen.Skal legges til at jeg overhodet ikke er noen hypokonder(uten å snakke negativt om mennesker som sliter med dette),men at jeg har flere somatiske diagnoser fra tidligere.Jeg tenker litt worst case scenario nå fordi jeg er bekymret,og trenger sårt noen beroligende ord.Er det kanskje noen som kjenner seg igjen?

[¤Linda¤]

Beklager,det gjør jeg ikke... Men jeg ville bare stikke innom å gi deg en klem!

God bedring!

[Gjest Gjest]

Joda... kjenner meg godt igjen i at legene "henger seg opp i " teorier

Har også det legene kaller somatiske diagnoser. På meg har det virket som -disse- diagnosene har jeg legengitt meg forde de ikke kunne sette fingeren på -hva- det var.

Men feilen de da gjør er å ikke undersøke grundig eller sende videre for å finne ut av det.

Har en fått påheng av somalisk eller psykisk "stempel" virker det som legene ikke kan se forbi det og nekter undersøke om det faktisk kan ha andre årsaker.

Somalisk blir det gjerne når en har plager, spesielt smerter som utvikler seg. Kanskje bare en liten betennelse i starten som over tid sprer seg over et større område. Når en føler usikkerhet og har det vondt strammer en musklene så og si i hele kroppen og får dermed smerter også helt andre steder en det som var opprinnelige plagen.

Og ikke så uvanlig når en går med stor usikkerhet på hva det -kan- være og har en total likegyldighet fra legen, møter veggen.

I mange tilfeller kan lege påvirker mye i henvisningen om legen omsider sender en videre til spesialist, så en ikke får den undersøkelsen en burde hatt. Da er det rimelig håpløst.

En føler en stanger hodet i veggen uansett hvor en snur seg. En HAR plager og smerter fremdeles som de ikke finner ut av.

Over tid begynner en å tro på legen. Men hvorfor har en plagene fremdeles. Jo da får en høre av legen at det "bare er i hodet" smertene og plagene er.

Det -skaper- psykiske problemer. En begynner å miste troen på seg selv og sin egen dømmekraft.

Er et merkelig system vi lever i i dag. I enkelte tilfeller kan legen lage store problemer for en passient, gi den psykiske plager forde -legen- ikke gidder bry seg. En går jo til legen for å finne ut av ting, ikke bli avvist, oversett og få et "stempel" i pannen på grunn av legens manglende kompetanse.

Jeg gikk til slutt til private undersøkelser hvor jeg kun tok med meg de papirene som var av viktighet for selve undersøkelsen. DA fikk jeg omsider fokus på plagene og fikk gjort noe med det.

Er merkelig og engentlig unødvendig at en må gå til et slikt skritt, men av og til må en bare skal en finne en løsning.

Det tok desverre altfor mange år før jeg fikk riktige diagnoser. Flere ting var engentlig veldig enkle å finne ut av og gjort noe med veldig tidlig. I stedenfor har -de- utviklet seg og vil ta lang tid og laget større problemer.

En kan bli rimelig forbanna på slikt når en tenker på det i ettertid hvor mye en kunne blidt spart for hadde bare legen brydd seg.

Har du forsøkt bytte lege ?

Hjelper ikke det kan du prøve privat. For min del var det å gå privat redningen. Det koster en del ja, men for min del var det værd vert eneste øre. Det eneste jeg angrer på i dag er at jeg ikke gjorde det mye mye tidligere.